Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en slags spin off fra en rasevalgtråd, hvor det ble diskutert størrelse på hund.

Det var så spennende at jeg må starte egen tråd!

Hvordan definerer du størrelse på hund? Jeg har en Bedlis (i absolutt øverste sjiktet mtp størrelse, 43cm/12kilo). Han defineres av mange som en liten hund, men staffer defineres som mellomstore av de samme folkene. Staffen er mye mer kompakt, men som regel lavere enn min. Likevel oppfattes de som større.

Mange definerer også Schäfere som større enn f.eks Greyhound, og synes en Whippet er mye mindre enn enn collie, selv om de kan være like høye.

Noen tanker?

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så hvis en semi trailer parkerer ved siden av en flaggstang, så er flaggstangen større en kjøretøyet?   

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hvera

Staff større enn Whippet? Wow, trodde ikke man kunne tenke så forskjellig!

Skrevet

Både høyde og vekt. En hund på 50 cm og 25 kg og en hund på 50 cm og 13 kg er ikke like store, selv om de er like høye. Det handler mye om opplevelsen av hundens størrelse, ikke bare cm i høyden. Den på 25 kg vil oppleves relativt stor, mens den på 13 kg tar jeg lett under armen.

  • Like 1
Skrevet
48 minutter siden, Th3a skrev:

Kombinasjon av høyde og vekt. Jeg synes en staff virker større enn en whippet. 

Staff større enn Whippet? Wow, trodde ikke man kunne tenke så forskjellig!

  • Like 3
Skrevet

Jeg legger masse i begrepet størrelse. En fox terrier på 8 kg er en mindre hund enn en norfolk. Foxen er riktignok litt høyere, men har mye mindre masse. En normal labradortispe og ei normal vorstehtispe er kanskje ca. like store. Labradoren er lavere og mer kompakt mens vorstehren er høyere, altså har de omtrent samme masse.

Skrevet

En stor person kan være høy eller brei, og begge deler - motsatt for liten. Det samme gjelder hunder. Størrelse er innmari vagt, og kan bety så mangt. For meg har masse og omfang mye å si. Jeg ville vel ikke beskrevet en staff som stor, men medium kanskje? Den er brei, kompakt og veier vel som oftest en del - sett i forhold til høyde. De fleste labradorene jeg møter ville jeg beskrevet som store. Mastiffer? Megasvære - høye, tunge og breie. 

Skrevet

Som sagt: størrelse er cm.

Vekt er vekt.

Mentalt krevende hund er krevende.

Chihuahua, Pomeranian : veldig liten

Staff, sheltie: liten.

Retrievere, spaniels: middels

Mastiff, Schäfer: stor

Deutsche Dogge: gigant

Skrevet

I tillegg til vekt og mankehøyde, så ser jeg nok litt på hunderasens opprinnelige formål når jeg gjør meg opp noen tanker om den er stor eller liten i mitt hode :)

Jeg har jo en forkjærlighet for mange av rasene i gruppe 9, og ville f.eks opplevd en Norwich Terrier fra gruppe 3 som "større" enn en tilsvarende størrelse fra gruppe 9.

(Gruppe 10, mynder, tells ikke. Mynder er ikke hunder, de er grasiøse utenomjordiske skapninger fra en annen planet :wub:)

Skrevet

Jeg tenker nok først på mankehøyden til hunden, men massen vil også påvirke.  F.eks. synes jeg Grand Basset Griffon Vendéen er en stor hund, fordi om den er relativt lav (39-44 cm og kortbeint). Den er for meg langt større enn en whippet f.eks. 
Mens jeg oppfatter både de fleste labradorer og de fleste whippets som middels store hunder, selv om det kan være ganske stor forskjell i massen på de to rasene. 

Skrevet
Just now, Nimbus said:

Men vekt er jo en størrelse, på samme måte som høyde. Begge kan måles og uttrykkes med tall.

Men i tråden spørres det:

7 hours ago, Woola said:

Hvordan definerer du størrelse på hund?

Altså er det revnende likegyldig for meg hva ordboka sier :) 

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Men i tråden spørres det:

Altså er det revnende likegyldig for meg hva ordboka sier :) 

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Skrevet
Just now, Nimbus said:

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Det var en referanse tilbake til den originale tråden hvor jeg gjorde rede for hva jeg la i det. Altså var mitt innlegg ment som en repetisjon, herunder: "som sagt".

Skrevet

Jeg går vel mest etter opplevelse. Et godt eksempel er basset. Det er jo en stor hund på alle måter bortsett fra beinlengde. Naboens er ikke særlig mye høyere enn min chi, men å kalle den for en liten hund, eller veldig liten, som @Kangerlussuaq altså definerer den som, blir helt gæli i mitt hode. 

  • Like 1
Skrevet

For meg er 40 cm mankehøyden i nedre skala av en mellomstor hund uavhengig av vekt, og en labrador absolutt en stor hund f.eks. Over 65 cm er for meg gigant/ekstra stor. Jeg kategoriserer hunder som miniatyr, liten, mellom, stor og gigant, mens enkelte andre bare tenker liten, mellom og stor. 

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Jeg tenker høyde. Hvor høy hunden er. At en hund er massiv/bred og tung trenger ikke å bety at det er en stor rase av den grunn.  Men man kan nok uttrykke seg med at : se den hunden var litt stor ja, med tanke på vekta og mer sånn type overvektig.   Blir litt feil for meg å si at to raser med lik mankehøyde ,men ulik vekt skulle ha blitt kategorisert ulikt i størrelse. Men kroppsfasong er jo ulikt.   

En malamute kan se større ut enn min hannhund, men det skiller kanskje 10 cm på dem, men bygning og pelsen gjør at inntrykket blir større. 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 2
Skrevet

For meg  fremstår det som helt logisk at det er massen som avgjør hvorvidt en hund skal klassifiseres som stor eller liten. Høyden spiller selvsagt inn men den er langt fra så avgjørende som massen. Det kan være SVÆRT store forskjeller i vekt på to like høye hunder og da er det vel rimelig selvsagt at det er massen som er avgjørende. Endel IM er rimelig høye nå og kan ha en mankehøyde som overskrider en EB's , men vekten vil være svært forskjellig. 

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Hunder med unormal bygning som f.eks basset og EB, vil jo også fremstå som relativt store hunder, med tanke på kroppsmasse/vekt. 

Skrevet
Just now, QUEST said:

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...