Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer du størrelse på hund?


Woola
 Share

Recommended Posts

Dette er en slags spin off fra en rasevalgtråd, hvor det ble diskutert størrelse på hund.

Det var så spennende at jeg må starte egen tråd!

Hvordan definerer du størrelse på hund? Jeg har en Bedlis (i absolutt øverste sjiktet mtp størrelse, 43cm/12kilo). Han defineres av mange som en liten hund, men staffer defineres som mellomstore av de samme folkene. Staffen er mye mer kompakt, men som regel lavere enn min. Likevel oppfattes de som større.

Mange definerer også Schäfere som større enn f.eks Greyhound, og synes en Whippet er mye mindre enn enn collie, selv om de kan være like høye.

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så hvis en semi trailer parkerer ved siden av en flaggstang, så er flaggstangen større en kjøretøyet?   

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hvera

For min del er snakker jeg om helhetsinntrykket når jeg sier større, altså er en rottweiler større enn en greyhound, selv om greyhounden er høyest. Men jeg vil nok likevel si at en borzoi er større en

Både høyde og vekt. En hund på 50 cm og 25 kg og en hund på 50 cm og 13 kg er ikke like store, selv om de er like høye. Det handler mye om opplevelsen av hundens størrelse, ikke bare cm i høyden. Den på 25 kg vil oppleves relativt stor, mens den på 13 kg tar jeg lett under armen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger masse i begrepet størrelse. En fox terrier på 8 kg er en mindre hund enn en norfolk. Foxen er riktignok litt høyere, men har mye mindre masse. En normal labradortispe og ei normal vorstehtispe er kanskje ca. like store. Labradoren er lavere og mer kompakt mens vorstehren er høyere, altså har de omtrent samme masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor person kan være høy eller brei, og begge deler - motsatt for liten. Det samme gjelder hunder. Størrelse er innmari vagt, og kan bety så mangt. For meg har masse og omfang mye å si. Jeg ville vel ikke beskrevet en staff som stor, men medium kanskje? Den er brei, kompakt og veier vel som oftest en del - sett i forhold til høyde. De fleste labradorene jeg møter ville jeg beskrevet som store. Mastiffer? Megasvære - høye, tunge og breie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt: størrelse er cm.

Vekt er vekt.

Mentalt krevende hund er krevende.

Chihuahua, Pomeranian : veldig liten

Staff, sheltie: liten.

Retrievere, spaniels: middels

Mastiff, Schäfer: stor

Deutsche Dogge: gigant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til vekt og mankehøyde, så ser jeg nok litt på hunderasens opprinnelige formål når jeg gjør meg opp noen tanker om den er stor eller liten i mitt hode :)

Jeg har jo en forkjærlighet for mange av rasene i gruppe 9, og ville f.eks opplevd en Norwich Terrier fra gruppe 3 som "større" enn en tilsvarende størrelse fra gruppe 9.

(Gruppe 10, mynder, tells ikke. Mynder er ikke hunder, de er grasiøse utenomjordiske skapninger fra en annen planet :wub:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker nok først på mankehøyden til hunden, men massen vil også påvirke.  F.eks. synes jeg Grand Basset Griffon Vendéen er en stor hund, fordi om den er relativt lav (39-44 cm og kortbeint). Den er for meg langt større enn en whippet f.eks. 
Mens jeg oppfatter både de fleste labradorer og de fleste whippets som middels store hunder, selv om det kan være ganske stor forskjell i massen på de to rasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Men i tråden spørres det:

Altså er det revnende likegyldig for meg hva ordboka sier :) 

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Det var en referanse tilbake til den originale tråden hvor jeg gjorde rede for hva jeg la i det. Altså var mitt innlegg ment som en repetisjon, herunder: "som sagt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går vel mest etter opplevelse. Et godt eksempel er basset. Det er jo en stor hund på alle måter bortsett fra beinlengde. Naboens er ikke særlig mye høyere enn min chi, men å kalle den for en liten hund, eller veldig liten, som @Kangerlussuaq altså definerer den som, blir helt gæli i mitt hode. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er 40 cm mankehøyden i nedre skala av en mellomstor hund uavhengig av vekt, og en labrador absolutt en stor hund f.eks. Over 65 cm er for meg gigant/ekstra stor. Jeg kategoriserer hunder som miniatyr, liten, mellom, stor og gigant, mens enkelte andre bare tenker liten, mellom og stor. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker høyde. Hvor høy hunden er. At en hund er massiv/bred og tung trenger ikke å bety at det er en stor rase av den grunn.  Men man kan nok uttrykke seg med at : se den hunden var litt stor ja, med tanke på vekta og mer sånn type overvektig.   Blir litt feil for meg å si at to raser med lik mankehøyde ,men ulik vekt skulle ha blitt kategorisert ulikt i størrelse. Men kroppsfasong er jo ulikt.   

En malamute kan se større ut enn min hannhund, men det skiller kanskje 10 cm på dem, men bygning og pelsen gjør at inntrykket blir større. 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg  fremstår det som helt logisk at det er massen som avgjør hvorvidt en hund skal klassifiseres som stor eller liten. Høyden spiller selvsagt inn men den er langt fra så avgjørende som massen. Det kan være SVÆRT store forskjeller i vekt på to like høye hunder og da er det vel rimelig selvsagt at det er massen som er avgjørende. Endel IM er rimelig høye nå og kan ha en mankehøyde som overskrider en EB's , men vekten vil være svært forskjellig. 

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Hunder med unormal bygning som f.eks basset og EB, vil jo også fremstå som relativt store hunder, med tanke på kroppsmasse/vekt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...