Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
8 timer siden, Mirai skrev:

@Red Merle om du vil hilse og utelukke whippet (ehh det var jo kanskje ikke så positiv fremstilling av mine egne hunder, men rasen er jo ikke for alle :lol: ) så bor jeg rett utenfor Horten og har sommerferie til 13. august, så bare si ifra :P . Om ikke annet får vi en tur ut og vært litt sosiale! :) 

Vi hilser gjerne på en dag det passer :).Whippet er ikke avkastet, men er veldig usikker på den. Føler jeg kan for lite om den, og whippet jungelen er svær!

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik..  'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og  liten interesse for fremmede anser jeg so

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, sel

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Red Merle skrev:

Vi hilser gjerne på en dag det passer :).Whippet er ikke avkastet, men er veldig usikker på den. Føler jeg kan for lite om den, og whippet jungelen er svær!

Absolutt greit å møte noen privat og ikke bare på utstilling også, så ser du mer av hverdagshunden. Bare send meg PM så kan vi fikse en dag :) . Mine to er jo helsøstre som har bodd forskjellig sted til de var ca 2,5 år, så det er også interessant å se at kanskje forskjeller innad i kullet og sosialisering har mye å si. 

 

Spoiler

Ulemper:
- røyting som normalt ved korthårsrase
- varierende jaktinstinkt (på mine; lite)
- tåler vær dårlig, alt fra litt sur vind til nedbør og minusgrader (og for aktive folk er dette kanskje det verste? Må ta hensyn med klær, det er noen ganger de bare kikker ut døra og sier nei takk! Det passer MEG godt, men skjønner at det kanskje ikke er drømmen for alle). 
- lite trenbar/interesse (kan såklart trenes, men lykke til med å terpe..)
(- vil helst være sammen med deg, lite selvstendig)

Fordeler:
- fremdeles ikke mye arvelige sykdommer, men en del akutte uhell ved å f. eks løpe inn i ting
- rolig og fin voksenhund
- inntrykk av at de går generelt bra sammen med andre hunder
- lite lyd (selv om noen her skriver om noen som gneldrer?)
- veldig fysisk kontaktsøkende, om man trives med sånt (ligge sammen i sofa f.eks, kroppskontakt og varme!)

 

  • Like 4
Skrevet

Visste ikke at du har to Mirai , så gøy :).

Jeg synes jo den høres passende ut, whippeten. Altså jatzy med sin svære pels liker ikke uvær og bruker gjerne dekken, så det med vær er jo ikke et problem. Greit om hunden blir lydig, vi må ikke terpe. Om trening og terping var en stor lyst hos meg per dags dato, hadde det jo blitt ny Aussie ;). Men selve whippetens væremåte må jeg jo nesten erfare med å hilse på noen individer. Kjenner to greyhounder, de er råkule.. Men det er jo ikke samme rase, men dog mynde da..

  • 4 weeks later...
Skrevet

Dere som har kineser, kan dere fortelle litt mer om de ?

Som nevnt, jeg har kun møtt to, begge mentale vrak, som liksom ikke kan sammenliknes med en hel rase. Har lest RAS forsåvidt...

Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Dere som har kineser, kan dere fortelle litt mer om de ?

Som nevnt, jeg har kun møtt to, begge mentale vrak, som liksom ikke kan sammenliknes med en hel rase. Har lest RAS forsåvidt...

@mushi

Hvis ikke Ponni var det ene vraket du har møtt :lol:

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Red Merle skrev:

Dere som har kineser, kan dere fortelle litt mer om de ?

Som nevnt, jeg har kun møtt to, begge mentale vrak, som liksom ikke kan sammenliknes med en hel rase. Har lest RAS forsåvidt...

Tja... Du vil finne en god mentalt og frisk kineser om du leter. En god kineser er en fantastisk kul hund! Hovedproblemet med rasen som jeg ser det er at den ikke er egnet for norske forhold hvis du går mye tur. De er heller ikke kjent for å være flinke til å være alene hjemme, men du har jo en hund til :)

Nakenvarianten trenger klær nesten uansett vær, jeg er ikke komfortabel eller synes det er god dyrevelferd i at "hunden liker ikke klær" "den fryser ikke i plussgrader". Jeg hører folk sier det, men jeg tror egentlig lite på at hunden har det spesielt kjekt hvis du er ute mer enn 10 minutter med herjing i 5 grader... Jeg synes bare mer og mer synd på hunden min de siste årene pga værforhold og kommer ikke til å kjøpe ny hvis ikke jeg slutter omtrent å gå tur fra oktober til april. Det er ikke gøy for bikkja å fryse eller gå rundt med våte klær. Jeg hadde vel en ikeapose med klær da hun døde og var ganske så proff til å kle etter været - men jeg synes forstatt ikke det var godt nok. Det har lettet hundeholdet med korthåret pels mine har nå. Det er en drøm å kun ta på halsbånd og gå ut.

Mitt inntrykk av puffen er at det tover seg lett under klærne selv om den er klippet kort og den trenger klær fordi de har hår og ikke pels. Puff kan jeg ikke så mye om. 

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Ozzy skrev:

@mushi

Hvis ikke Ponni var det ene vraket du har møtt :lol:

Haha joda jeg har møtt Ponni !  Hun var kul også, skrullete, men kul og sjarmerende. Rar å ta på! Den andre er ei som søstra til mannen min hadde. Puff riktig nok, men så mentalt messed up:teehe:. Likevel har jeg sansen for disse stygg pene bikkjene. Liker det at de virker sunt bygget, alle beina er like lange, ryggen passer til kroppen, ansiktet er ikke smæsja eneste minuset er at de har som nevnt hår og ikke pels.

Jeg har ikke noe i mot å kle på bikkja. Om jeg skal drive på med hund på samme måte som før (mye ute, trening, mosjon), så kjøper jeg en aussie. Men fornuften må seire, jeg har ikke det samme hundeholdet som jeg en gang hadde. At Jatzy  finner seg i det ligger vel i at hun til aussie å være er relativt rolig og ikke minst det at hun begynner å dra på åra... Hun trenger ikke voldsomme mengder for å være glad, men hun krevde sitt i sin ungdom. 

 

Noe som er viktig for meg er helse og at bikkja tåler et vanlig liv. Den trenger ikke nærver av stål, men den må tørre å gå over parketten uten å dø på seg. Ser på kineser RAS at de hat litt av alt, men ikke mye av noe. En ærlig sak det, bedre enn de som hevder at enkelte sykdommer ikke finnes, men så florerer de på "privaten".

 

 

Skrevet

Ikke at et individ definerer rasen, men naboens puff er et vrak. Sterk separasjonsangst, hyler og graver på dørene om den må være alene hjemme. Nervøs som fy og livredd alt av dyr og mennesker, kryper sammen med halen under magen om den kommer nært noen andre enn eier og noen få utvalgte. Jeg prøvde å gjøre den mer vant til meg siden den bjeffer seg hes og stressa hver gang jeg går ned trappa eller forbi inngangen (det gjør jeg jo ganske ofte) og jeg ville prøve å dempe litt stress for den om den ble vant til at jeg ikke var farlig, så jeg satte meg ned på grusen med godbiter og lot den få ta den tiden den trengte til å finne ut av meg. Kom så langt at den kom bort til meg for å få godbit og godtok å bli klødd forsiktig på brystet, den logret såvidt en gang og la seg ned for å slappe av en annen gang. Men om det gikk mer enn et par dager mellom hver gang den turte å hilse på var vi tilbake til start, den bjeffer og stresser like mye fortsatt. Kan ikke skjønne noe annet enn at den bikkja lever med et veldig høyt stressnivå og mye redsel...

Skrevet

Som å høre om den sin syke skapningen til søstra til gubben ... Lurer på om dette er vanlig? Er det kanskje vanlig at pga økende populæritet , har gjerne mannen i gata en hund fra en fishy plass ?

Vi skal iallefall ha en liten hund. Hvaneser ser jeg også litt på, men liker ikke helt det at de ser salrygga ut haha 

Skrevet
3 timer siden, Red Merle skrev:

Som å høre om den sin syke skapningen til søstra til gubben ... Lurer på om dette er vanlig? Er det kanskje vanlig at pga økende populæritet , har gjerne mannen i gata en hund fra en fishy plass ?

Vi skal iallefall ha en liten hund. Hvaneser ser jeg også litt på, men liker ikke helt det at de ser salrygga ut haha 

Kom til Sandefjord, så skal jeg frelse deg. ??

Skrevet

Jeg kjenner noen som drev med oppdrett av kineser. Om man får en mentalt bra kineser så er det utrolig artige, utadvendte, morsomme hunder! 

Bare sånn kort innpå ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...