Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2020, 2021, 2022, 2023, 2024?


Katharina
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Sona skrev:

Hvis du søker på forumet finner du nok flere spørretråder om å kombinere hundehold med studentlivet, med mange argumenter for og imot. Det handler vel til syvende og sist om hva akkurat du er villig til å prioritere å bruke tid og penger på :ahappy:

Jeg har lest og lest, og er fullt klar over at det går:D Men jeg vet ikke hvordan livet mitt ser ut om to år. Om jeg sitter på pikerommet mitt som jeg gjør for øyeblikket, eller om jeg sitter i en leilighet i Finnmark. Og det var mer ment som en spøk:ahappy:

Endret av Mrs.Fisken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Jeg har lest og lest, og er full klar over at det går:D Men jeg vet ikke hvordan livet mitt ser ut om to år. Om jeg sitter på pikerommet mitt som jeg gjør for øyeblikket, eller om jeg sitter i en leilighet i Finnmark. Og det var mer ment som en spøk:ahappy:

Så bra:ahappy: Tenkte bare at all input er nyttig når man sitter og drømmer:D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen er valp til neste år, eventuelt 2020. Har nå studert i snart 1 år og bodd uten hund, og livet uten hund blir rett og slett ikke det samme. Går på et studium som har lagt opp til mye selv studie og mindre forelesninger, så jeg har en hel del fritid. Når økonomien er på plass og jeg har funnet meg en ekstrajobb er planen å få meg hund igjen, og jeg gleder meg! :D Vingler veeldig mellom to raser, helt forskjellige i grunn, så blir spennende og se hva jeg ender opp med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sona skrev:

Hvis du søker på forumet finner du nok flere spørretråder om å kombinere hundehold med studentlivet, med mange argumenter for og imot. Det handler vel til syvende og sist om hva akkurat du er villig til å prioritere å bruke tid og penger på :ahappy:

Ja, og så handler det litt om rase man tenker seg og hvilket studie man går. Jeg går på høgskole nå, og hadde aldri hatt tid til de hunderasene som er aktuelle for meg. Det går så mye tid til skole og trening at jeg ikke kunne hatt en ordentlig sofagris en gang. Det vil si at jeg kunne sikkert ha hatt en lett rase, men for min del risikerer jeg ikke å sitte med valget mellom dårlig samvittighet eller å omplassere. For min del er det sikreste å vente. 

Når det er sagt, så blir det sannsynligvis hollender eller malle på meg (kommer an på tilgjengelige kull) i 2020! Jeg gleder meg helt vilt, og det er en stor, saftig gulerot å se fram til nå i eksamenstida med 10 eksamener (!!) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser jeg for meg hund i 2023/2024. Klarer ikke å bestemme meg for rase, heldigvis god tid. Idag drømmer jeg om border collie, engelsk springer spaniel, finsk lapphund og lh belger. Fornuften sier ESS eller noe mindre. Vi får seee. Spennende å følge denne tråden frem over, de neste årene:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenker jeg skal ha en til etter endt studie, tidligst om to år :) Blir Eurasier eller en ny mittelspitz på meg. Kanskje en tispe men da må vi finne ordning under løpetiden mtp hannhunden :) Ellers kunne jeg godt tenkt meg å låne ut min nåværende hund til kull til en oppdretter jeg liker så godt, og gjerne beholde en liten sønn der :D Vi får se, kjekt å drømme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, soelvd said:

2024? Det er så lenge til at jeg nesten kan være med selv om jeg venter på valp nå :P 

Haha, jeg kan potensielt også melde meg inn her, men jeg venter ikke valp nå da :lol: 

Jeg har to hunder nå og gleder meg egentlig litt til å bare ha 1 hund en periode. De er straks 13 og 5 år gamle, så i 2024 har jeg nok bare en hund på 11 år. Da er det kanskje på tide med en ny hund, ja :ahappy: 

Hva det blir får tiden vise, aner ikke hvilken livssituasjon jeg er i akkurat da. Men jeg har et dokument med pros og cons for et par ulike raser jeg vurderer. Enten ny kelpie :wub: Jeg er frelst, de er fantastiske! Men det er jo også gøy å prøve noe nytt. Jeg vurderer fremdeles pyreneisk gjeterhund poil long, men de har et par cons som jeg må veie for og mot på. Jeg har også vært innom tanken på jaktspringer eller jaktcocker, de er skikkelig kule! Men er det hunder jeg ville trivdes med? Også drømmer jeg stadig vekk om å eie en Aussie :wub: Men jeg kommer nesten alltid tilbake til at de egentlig ikke passer meg, det får bare bli med drømmen. 

Endret av MegaMarie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

2021 tror jeg det er rom for en ny apporteringsmaskin, kanskje litt før hvis jeg bytter jobb. Er så avhengig av hundepass i perioder nå, så vil ikke ha to som må passes på ujevn og "plutselig" basis som det er med jobben nå. Har periodevis endel overtid, og noen ganger vet man ikke om det før et par dager før, eller samme dagen. Også skal jeg jo ha tid til å trene valpen, så da må vi ha kommet lengre. Jeg ønsker meg egentlig en klone av hun jeg har nå, selv om hun (og hele kullet) er noen kruttønner når det kommer til arbeid. Skal nok ha fra samme oppdretter uansett tipper jeg, så selv om det ikke blir blåkopi av kullet så får jeg nok greit tak i samme linjer :) Dette fordrer selvsagt at jeg fortsatt er like aktiv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhey, her kan jo jeg også melde meg inn! :D Blir en terv, forhåpentligvis innen 2021. Er bare rase som er bestemt, aner ikke hvilken oppdretter, eller hvilket kjønn. Veier litt for/mot på hann eller tispe. Før var jeg helt bestemt på at det måtte bli en hann, men nå er jeg usikker.

Nå har jeg jo tatt litt initiativ i belgermiljøet i Trondheim, for å hilse på hunder å høre om ulike oppdrett- har møtt bare to individer av rasen, ennå. 

Har jo vært hundeentusiast siden barndommen, og planen om egen hund, da en tervueren, har stått fast i hodet siden 2011. Valpefebern er høy, for å si det sånn! 

Endret av Tins
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det tredje skal det skje, håper jeg... Så i 2020 evt i 2021 blir det forhåpentligvis hjemmelaget valp(er) ? veldig godt utgangspunkt mentalt iallefall, kan ikke se for meg at bruksegenskaper skal mangle noe heller og en eller annen gang må det vell gå an å få en hund som både er mentalt og fysisk frisk? Satser på at det er denne gangen.. Alt er iallefall planlagt for lenge siden. Mange generasjoner frem ? og blir det ikke denne gangen så vet jeg neimen ikke om det blir noe mer ass. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å melde meg inn her, men det spørs hvor lenge frøkna vi har nå lever? orker ikke å ha 2 stk, spesielt siden hun vi har nå har sine problemer med usikkerhet osv. Vi har bestemt oss for finsk lapphund for lenge siden, og det er SÅÅ vanskelig når jeg ser på farmen og ser det lille nurket som er der. når følelsene tar overhånd blir jeg litt sånn: skal vi bare kjøre å hente en valp NU?? ?

kanskje i 2024? Hvem vet. Men håper selfølgelig at hun vi har nå lever mye lenger enn det! (Selvom jeg av og til har lyst til å gi henne bort fordi hun er dust??‍♀️)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg faktisk summet meg til å sende en mail til en aktuell rase. Veldig rart, etter så mange år! Føles egentlig litt feil å gjøre det enda, mtp at det kun er 1mnd siden vi måtte la Armani slippe. Men nå er jo dette noe som var ment å bli gjort  når han var i livet også. Hadde jo planer om å ha han i mange år til..

Men nå er det altså gjort! Litt godt å være "i gang", selv om det sikkert ikke blir valp i hus før om 4-6år:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper på å være med her om ting går som tenkt fremover med boplass og unghunden som nå er 14 mnd. Jeg har alltid hatt lyst på flere hunder, og om unghunden fortsetter å være omgjengelig og sosial da han lander litt som voksen, så vil vi nok se på å skaffe en hund nr. 2 om 3-4 års tid. Tenker på rase, men syns det er vanskelig å bestemme seg. Mange flotte raser som jeg tror passer godt til det jeg vil bruke den til, så da handler det om å finne ut hvilken vi vil trives best med. God unnskyldning for å komme seg ut og hilse på masse hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...