Gå til innhold
Hundesonen.no

Turid Rugaas' anbefalinger til aktivitet


simira
 Share

Recommended Posts

Folk flest er enige om at Turid Rugaas har gjort mye bra med å fremme et annet syn og en forståelse for hunders språk og adferd. Samtidig så har hun noen anbefalinger rundt aktivitet hos hund som virker veldig feil. Noe er anbefalinger og med tanke på familiehunder som ikke skal brukes til noe spesielt, men likevel er det åpenbart at det vil være helt feil for mange.

Informasjon om trening og mosjon av valper og voksne hunder ligger her: http://www.turid-rugaas.no/valpen.html

Er det noen som kjenner mer til bakgrunnen for dette, hvorfor de anbefalingene er som de er?Hvorfor hun mener dette?  Det er vel noen inne her som har tatt trenerutdanningen der, er det noen som kan si noe mer om hva som blir sagt rundt dette med aktivitet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker prinsippet at man ikke trenger å "stresse hunder opp", så in a way forstår jeg i hvilken himmelretning hun ønsker å gå. Men jeg forstår heller ikke helt hvorfor det tas til en så ekstrem grad at det minner meg om "flat earthers"... Blir interessant å høre hva det kommer av :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at når man har jobbet såpass mye med problemhunder og problematferd at man kanskje mister litt synet av hva en normal hund faktisk tåler og krever. At hunder som er redd for sin egen skygge og som blir stressa av å være en del av samfunnet kan ha godt av mindre stimuli(av det som er skremmende) tror jeg er riktig. 

Jeg kan jo ta blandingshunden jeg hadde som et eksempel. Hun var redd for mye og fryktene ble bare verre for henne. Ett skritt fram, to tilbake. Hun slet en del med miljø og det gjorde henne stressa. Det viste seg blant annet i høyt stressnivå generelt i hverdagen. For eksempel at hun var veldig reaktiv og bjeffet på alt og ingenting. Hun hørte og så spøkelser mange ganger om dagen. Slitsomt for både henne og oss. Så jeg bestemte meg for å prøve å se hvordan det ble om jeg droppa tur i en uke. Kun ut å tisse, ellers bare være inne med oss. Og guess what? Hun ble mye roligere. Hun slutta å bjeffe på alt og ingenting og ble en helt annen hund. En kort tur ut i nabolaget, så var vi tilbake på scratch. Det var riktig nok da jeg bestemte meg for at hun burde avlives, for en hund som ikke takler å gå tur, den har det ikke noe godt. 

Jeg kan jo derfor tenke meg at om man har jobbet med den typen hunder i en mannsalder og er dedikert til det arbeidet, så kan man nok ende opp med et noe skjevt syn på hvordan mer normale hunder faktisk fungerer. For jeg vil ikke påstå at det er normalt for en hund å være så miljøpåvirket at den lider under langvarig stress. Som kjent kan den typen negativt stress sitte i kroppen i opp til 72 timer, mener jeg å ha lest. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Jeg tror at når man har jobbet såpass mye med problemhunder og problematferd at man kanskje mister litt synet av hva en normal hund faktisk tåler og krever. At hunder som er redd for sin egen skygge og som blir stressa av å være en del av samfunnet kan ha godt av mindre stimuli(av det som er skremmende) tror jeg er riktig. 

Jeg kan jo ta blandingshunden jeg hadde som et eksempel. Hun var redd for mye og fryktene ble bare verre for henne. Ett skritt fram, to tilbake. Hun slet en del med miljø og det gjorde henne stressa. Det viste seg blant annet i høyt stressnivå generelt i hverdagen. For eksempel at hun var veldig reaktiv og bjeffet på alt og ingenting. Hun hørte og så spøkelser mange ganger om dagen. Slitsomt for både henne og oss. Så jeg bestemte meg for å prøve å se hvordan det ble om jeg droppa tur i en uke. Kun ut å tisse, ellers bare være inne med oss. Og guess what? Hun ble mye roligere. Hun slutta å bjeffe på alt og ingenting og ble en helt annen hund. En kort tur ut i nabolaget, så var vi tilbake på scratch. Det var riktig nok da jeg bestemte meg for at hun burde avlives, for en hund som ikke takler å gå tur, den har det ikke noe godt. 

Jeg kan jo derfor tenke meg at om man har jobbet med den typen hunder i en mannsalder og er dedikert til det arbeidet, så kan man nok ende opp med et noe skjevt syn på hvordan mer normale hunder faktisk fungerer. For jeg vil ikke påstå at det er normalt for en hund å være så miljøpåvirket at den lider under langvarig stress. Som kjent kan den typen negativt stress sitte i kroppen i opp til 72 timer, mener jeg å ha lest. 

Jeg er veldig enig i mye av det du sier. Likevel er mine betrakninger at, om du jobber med en del av en art som har store utfordringer, så vil det være ganske essensielt å ha et klart syn på hvordan den arten normalt skal fungere. Både fysisk og mentalt. Jeg tror mange hunder ,som lider av stress og miljøberørthet i den grad at de ikke klarer å lande etter en tur på mange timer, har godt av å få innskrenket inntrykkene og i en periode bare forholde seg til det trygge og vante i omgivelsene. 

Det hadde imidlertid vært interessant å lese forskning som ligger bak anbefalingene om det finnes. Jeg kjenner at jeg himler med øynene til veldig mye i den artikkelen det er linket til her. Jeg tror at mange uerfarne hundeeiere kan ende opp med å bli livredd for å gjøre noe som helst med valpen sin etter å ha lest dette. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert en mulig forklaring, men jeg synes overhodet ikke den taler til hennes fordel.. A) fordi hun som profesjonell burde da vurdere helt andre tiltak enn å isolere hunden fra omverden. En hund som er så redd/stressa over tid/resten av livet? og det må jo være det der er snakk om da om man mister gangsynet  på hvordan normale hunder fungerer(om ikke målet og resultatet er å finne tilbake til noe tilnærmet normalt), og hva de tåler, eller skal man heller si trenger og har godt av, eller? Så burde man vell heller anbefale avliving

Og B) viss tilfellet over er i nærheten av sannheten så kan man vell også i aller høyeste grad diskutere hennes metoder og i så måte også hennes bidrag til hundeverdenen? Mye av det iallefall. 

Nå vet jeg garantert ikke alt Turid rugaas har gjort opp igjennom, men jeg må jo ærlig innrømme at mine assosiasjoner stort sett er utelukkende negative. Uten at det trenger å stemme med virkeligheten forsåvidt. Selv om det virker å ha roet seg litt igjen de siste åra, så henger det i det der med å ikke trimme bikkja, folk er jo livredd for stress først og fremst og litt for å ødelegge hunden fysisk. Da fortrinnsvis valper og unghunder, men også i stor grad voksne hunder. Hvorav jeg ihvertfall vil tro at mange, både eiere og hunder, hadde hatt det langt bedre og enklere om de hadde gjort motsatt. Egentlig vil jeg kanskje bevege meg litt i retning å si at jeg tror hun er en del av årsaken til at det så utrolig mye tulleproblemer folk sliter med nå, for de er jo livredd for at alt de kan finne på skal ødelegge den der stakkars lille skrøpelige pelsklingen de har fått i hus på alle mulige måter. 
 

Jeg tror også at hennes ekstreme vinkling på ting er mye av grunnen til at det er så mye negative syn på feks positiv hundetrening og hensyn til hunden. 

Nå skal jeg på ingen måte si at alt var bedre før, men om jeg skulle velge en av to som jeg synes er bedre, helhetlig, så hadde jeg nok heller gått for et litt mer rett frem hundehold, med mosjon og utfoldelse selv om det kom med litt PS på kjøpet. Jeg tror helt ærlig at det er bedre dyrevellferd enn det mange opplever i dag på grunn av slike ekstreme syn som dette. 

Edit: Må ellers si som midas at jeg gjerne skulle sett noe forskning e.l. Valp på 16 uker og oppover har konsentrasjon på 2-5 sekunder, altså :lol: Forøvrig kjenner jeg meg ikke igjen i det hun beskriver, av 4 valper, alle forsåvidt kjent for å være aktive og krevende, og kanskje da spesielt de to siste ifht dette eksempelet. Hollendere fra brukslinjer, lett å stresse, veldig mye hund osv. Masse aktivitet. Både fysisk og mentalt. Begynt tidlig med trekk med alle 4 osv. Ingen av de har hatt problemer med stress. De slapper av inne, de tar rolige dager/perioder på strak labb, også unghundene til tross for at de er vant med høyt aktivitetsnivå. Trenger ikke å stues i bur for å ikke spise opp huset når de er alene osv osv.

Nå er det ikke det at jeg aldri har sett en stressa hund altså, og jeg har for all del sett overtrøtte valper. Dog ser jeg det som uproblematisk, normalt, og forbigående. Hos voksne hunder tror jeg ikke jeg kan si at jeg har møtt en som jeg føler har vært overstimulert. Ikke på aktivitet ihvertfall. Noen er kanskje kjørt litt høyt på babystemme osv, men de er stort sett også naturlig "høye" hunder. Av annet generelt stress så har iallefall min løsning, på passhunder eller slikt, vært godt med aktivitet. Konstruktiv aktivitet i så måte. Også noen enkle rammer inne, som å styre litt ifht at de må legge seg, de får ikke gå rundt å stresse. Stort sett er det snakk om timer, i ille tilfeller, så slapper de av greit, og med å fortsette med trim og disse rutinene så holder de gjerne det nivået resten av oppholdet. Nå er det selvsagt ikke snakk om hunder med seriøse adferdsproblemer og redsler her altså, selv om det har vært hunder med betydelig stressnivå som har fått lov å utvikle seg, men nå deler hun jo sin teori som allmennpraksis så da bør det vell være relevant likevel.

Endret av Malamuten
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger en internasjonal rasegruppe på fb der mange følger 5-minuttersregelen for valper samtidig som burbruk er mer utbredt og mange holder valpen inne til den har fått siste vaksinen. Det man ser går igjen om og om igjen er tråder av typen "Hjelp, valpen/unghunden min er helt ustyrlig og raserer huset/buret sitt!" Når man da spør hva man gjør med valpen på en vanlig dag så viser det seg ofte at de ikke gjør noe som helst, er ut og tisser og ellers er de livredde for å stresse valpen eller overanstrenge den fysisk. Dermed får de en valp som omtrent sitrer av ubrukt energi... 

Så jeg tror dessverre den 5-minuttersregelen gjør like mye skade når den brukes på normale hunder som den kan være til gagn når det kommer til å senke stressnivå for hunder med utfordringer.

Jeg tror jeg ville vurdert hva slags livskvalitet hunden min egentlig har om en liten tur i nabolaget gjør den så stresset, føler ikke det hadde vært riktig å holde på en hund som må være innehund.

  • Like 4
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusset litt over hennes uttalelse ang hunders naturlige forhold til løping;

"Høy fart er unaturlig for hundedyr, og holdes naturlig på et minimum. De tilbringer mye tid i ro og begrenser løping til så lite som mulig. Det vil dere kunne se i en flokk, når noen begynner å løpe rundt. En av de andre vil gå inn og stoppe det.
Se på hvordan hunder gjør dette naturlig, så kanskje dere forstår hvor lite glad hunden er i fart og rushing."

Utenom min egen hund (som har forkalkninger), så liker alle hunder jeg kjenner å løpe. Det gjelder både frallen, huskyen, pudlene, labradoren og greyhoundene jeg kjenner. Alle løper av lykke fordi det er tydelig de synes det er GØY på tur. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Th3a said:

Jeg stusset litt over hennes uttalelse ang hunders naturlige forhold til løping;

"Høy fart er unaturlig for hundedyr, og holdes naturlig på et minimum. De tilbringer mye tid i ro og begrenser løping til så lite som mulig. Det vil dere kunne se i en flokk, når noen begynner å løpe rundt. En av de andre vil gå inn og stoppe det.
Se på hvordan hunder gjør dette naturlig, så kanskje dere forstår hvor lite glad hunden er i fart og rushing."

Utenom min egen hund (som har forkalkninger), så liker alle hunder jeg kjenner å løpe. Det gjelder både frallen, huskyen, pudlene, labradoren og greyhoundene jeg kjenner. Alle løper av lykke fordi det er tydelig de synes det er GØY på tur. 

Min løper som om enhver tur er NM i hundreoghelvete og kjefter på meg når det går for sakte :lol: Jeg har egentlig alltid likt Rugaas, men jammen kommer det mye rart fra den kanten og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas skrev:

Jeg er veldig enig i mye av det du sier. Likevel er mine betrakninger at, om du jobber med en del av en art som har store utfordringer, så vil det være ganske essensielt å ha et klart syn på hvordan den arten normalt skal fungere. Både fysisk og mentalt. Jeg tror mange hunder ,som lider av stress og miljøberørthet i den grad at de ikke klarer å lande etter en tur på mange timer, har godt av å få innskrenket inntrykkene og i en periode bare forholde seg til det trygge og vante i omgivelsene. 

Det hadde imidlertid vært interessant å lese forskning som ligger bak anbefalingene om det finnes. Jeg kjenner at jeg himler med øynene til veldig mye i den artikkelen det er linket til her. Jeg tror at mange uerfarne hundeeiere kan ende opp med å bli livredd for å gjøre noe som helst med valpen sin etter å ha lest dette. 

Jeg er ikke uenig med deg. Det var bare en mulig forklaring på hvorfor hun er så ekstrem som hun er. Jeg følger på ingen måter 5-minuttersregelen selv. Jeg synes det er helt tullete. 

Når det er sagt, så er jeg i tvil om hvor mye dette har å si for mannen i gata. Jeg holder på å utdanne meg som instruktør og er i den forbindelse med og holder en del valpekurs. Jeg kan ikke huske at i løpet av det siste året har vært spørsmål om man bare kan gå fem minutters tur med valpene. Jeg ser spørsmålet dukker opp en og annen gang i hundefora, enten her eller på FB, men det blir ganske fort frarådt. Så hvor stort problem _det_ er, det er jeg usikker på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Th3a said:

Jeg stusset litt over hennes uttalelse ang hunders naturlige forhold til løping;

"Høy fart er unaturlig for hundedyr, og holdes naturlig på et minimum. De tilbringer mye tid i ro og begrenser løping til så lite som mulig. Det vil dere kunne se i en flokk, når noen begynner å løpe rundt. En av de andre vil gå inn og stoppe det.
Se på hvordan hunder gjør dette naturlig, så kanskje dere forstår hvor lite glad hunden er i fart og rushing."

Utenom min egen hund (som har forkalkninger), så liker alle hunder jeg kjenner å løpe. Det gjelder både frallen, huskyen, pudlene, labradoren og greyhoundene jeg kjenner. Alle løper av lykke fordi det er tydelig de synes det er GØY på tur. 

 

Nå skal jeg ikke gå full Turid Rugaas - men... Labradoren min ELSKER å løpe på tur, helt korrekt. Hun blir også sinnsykt inni helv**** stressa av det og ligger etter en "løping uten kontroll fra matmor, aka 100% frie tøyler" rett ut og peser som et damplokomotiv og er svært urolig inntil hun endelig roer seg. Det er uten tvil en hund som har fyrt seg uhindret opp og blitt ekstremt stresset, og som ikke helt vet hvordan å håndtere dette. Spørsmålet er da: er det egentlig sunt? Er det bra for hundene? Det er jo litt som (igjen labrador, men eksemplet passer bra) hvordan en labrador er EKSTREMT glad for mat. Men det betyr jo ikke at labradoren bør få all den maten. Overhodet ikke. Om jeg lar labradoren få fri flyt ville den spist til den tok livet av seg pga spisingen. Altså må det kontrolleres. Kan man da på en eller annen måte si at også hunder "uten selvkontroll" bør kontrolleres i forbindelse med aktivitet? Men mulig det blir dumt å snakke om det i en tråd hvor Rugaas mener max 5 min aktivitet er ok, noe jeg sliter med å akseptere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Th3a said:

Jeg stusset litt over hennes uttalelse ang hunders naturlige forhold til løping;

"Høy fart er unaturlig for hundedyr, og holdes naturlig på et minimum. De tilbringer mye tid i ro og begrenser løping til så lite som mulig. Det vil dere kunne se i en flokk, når noen begynner å løpe rundt. En av de andre vil gå inn og stoppe det.
Se på hvordan hunder gjør dette naturlig, så kanskje dere forstår hvor lite glad hunden er i fart og rushing."

Utenom min egen hund (som har forkalkninger), så liker alle hunder jeg kjenner å løpe. Det gjelder både frallen, huskyen, pudlene, labradoren og greyhoundene jeg kjenner. Alle løper av lykke fordi det er tydelig de synes det er GØY på tur. 

 

Jeg tolker det slik at hun her henviser til sykling, jogging osv. Og det er jo riktig. En hund i vill tilstand, eller ulv, vil spare energi så mye som mulig, så de har nok energi til jakt, og da har de som oftest korte, raske løpestrekninger for å ta ned dyr. De løper også i lek som jo er en form for "jakttrening", men det er ikke naturlig for dem som sådan å løpe lange strekninger over tid.

Dere som sier 5 minutters tur, mener dere det, eller er "per måned"-regelen implisitt? Hun starter jo på 10-15 minutter på 3 mnd gamle valper og øker derfra. Og der er jeg i utgangspunktet enig, i tillegg til miljøtrening og sosialisering så trenger ikke valper så himla mye mosjon som sådan (og det påpekes at det er veiledende). Men så mener hun jo at 30-60 min er nok for en voksen familiehund, noe vi jo er enige om at blir feil. Nå tenker jeg at for mange hunder, om de blir vant til lavt aktivitetsnivå fra starten, greier seg nok, om ikke trives med det. Mine ligger faktisk der, med unntak av at de får et par lengre turer i løpet av uka, og klubbtreninger i sommerhalvåret. Men det er jo veldig individuelt og åpenbart mange hunder som ikke vil trives med det.

Ingen her som har fått hundetrenerskolen og vet noe mer om hvilken bakgrunn denne anbefalingen har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Nå skal jeg ikke gå full Turid Rugaas - men... Labradoren min ELSKER å løpe på tur, helt korrekt. Hun blir også sinnsykt inni helv**** stressa av det og ligger etter en "løping uten kontroll fra matmor, aka 100% frie tøyler" rett ut og peser som et damplokomotiv og er svært urolig inntil hun endelig roer seg. Det er uten tvil en hund som har fyrt seg uhindret opp og blitt ekstremt stresset, og som ikke helt vet hvordan å håndtere dette. Spørsmålet er da: er det egentlig sunt? Er det bra for hundene? Det er jo litt som (igjen labrador, men eksemplet passer bra) hvordan en labrador er EKSTREMT glad for mat. Men det betyr jo ikke at labradoren bør få all den maten. Overhodet ikke. Om jeg lar labradoren få fri flyt ville den spist til den tok livet av seg pga spisingen. Altså må det kontrolleres. Kan man da på en eller annen måte si at også hunder "uten selvkontroll" bør kontrolleres i forbindelse med aktivitet? Men mulig det blir dumt å snakke om det i en tråd hvor Rugaas mener max 5 min aktivitet er ok, noe jeg sliter med å akseptere.

Ja, man bør /må i noen tilfeller styre hvilken type aktivitet man bedriver, hvor lenge eller man må jobbe med hundens håndtering (eller mangel på sådan) av aktiviteten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Nå skal jeg ikke gå full Turid Rugaas - men... Labradoren min ELSKER å løpe på tur, helt korrekt. Hun blir også sinnsykt inni helv**** stressa av det og ligger etter en "løping uten kontroll fra matmor, aka 100% frie tøyler" rett ut og peser som et damplokomotiv og er svært urolig inntil hun endelig roer seg. Det er uten tvil en hund som har fyrt seg uhindret opp og blitt ekstremt stresset, og som ikke helt vet hvordan å håndtere dette. Spørsmålet er da: er det egentlig sunt? Er det bra for hundene? Det er jo litt som (igjen labrador, men eksemplet passer bra) hvordan en labrador er EKSTREMT glad for mat. Men det betyr jo ikke at labradoren bør få all den maten. Overhodet ikke. Om jeg lar labradoren få fri flyt ville den spist til den tok livet av seg pga spisingen. Altså må det kontrolleres. Kan man da på en eller annen måte si at også hunder "uten selvkontroll" bør kontrolleres i forbindelse med aktivitet? Men mulig det blir dumt å snakke om det i en tråd hvor Rugaas mener max 5 min aktivitet er ok, noe jeg sliter med å akseptere.

Det blir vell litt i samme gata som ball-hunder for eksempel . da jeg overtok jack'en min var ballkasting stort sett den eneste mosjonen hun var vant til og få. og det jeg merket var at hun ble så stressa av bare å se ballen, at hun kunne ligge 3 dager og pese nedefor skuffen der ballen befant seg. ute ble hun så fokusert på ballen at det var umulig og få kontakt. dette er overhodet ikke sunt stress. jeg sluttet derfor og ha med ball når vi var på tur og i dag har hun noenlunde greit forhold til ball. men må fortsatt begrense det til små doser, og til en sjelden gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Malamuten skrev:

Det er sikkert en mulig forklaring, men jeg synes overhodet ikke den taler til hennes fordel.. A) fordi hun som profesjonell burde da vurdere helt andre tiltak enn å isolere hunden fra omverden. En hund som er så redd/stressa over tid/resten av livet? og det må jo være det der er snakk om da om man mister gangsynet  på hvordan normale hunder fungerer(om ikke målet og resultatet er å finne tilbake til noe tilnærmet normalt), og hva de tåler, eller skal man heller si trenger og har godt av, eller? Så burde man vell heller anbefale avliving

Og B) viss tilfellet over er i nærheten av sannheten så kan man vell også i aller høyeste grad diskutere hennes metoder og i så måte også hennes bidrag til hundeverdenen? Mye av det iallefall. 

Nå vet jeg garantert ikke alt Turid rugaas har gjort opp igjennom, men jeg må jo ærlig innrømme at mine assosiasjoner stort sett er utelukkende negative. Uten at det trenger å stemme med virkeligheten forsåvidt. Selv om det virker å ha roet seg litt igjen de siste åra, så henger det i det der med å ikke trimme bikkja, folk er jo livredd for stress først og fremst og litt for å ødelegge hunden fysisk. Da fortrinnsvis valper og unghunder, men også i stor grad voksne hunder. Hvorav jeg ihvertfall vil tro at mange, både eiere og hunder, hadde hatt det langt bedre og enklere om de hadde gjort motsatt. Egentlig vil jeg kanskje bevege meg litt i retning å si at jeg tror hun er en del av årsaken til at det så utrolig mye tulleproblemer folk sliter med nå, for de er jo livredd for at alt de kan finne på skal ødelegge den der stakkars lille skrøpelige pelsklingen de har fått i hus på alle mulige måter. 
 

Jeg tror også at hennes ekstreme vinkling på ting er mye av grunnen til at det er så mye negative syn på feks positiv hundetrening og hensyn til hunden. 

Nå skal jeg på ingen måte si at alt var bedre før, men om jeg skulle velge en av to som jeg synes er bedre, helhetlig, så hadde jeg nok heller gått for et litt mer rett frem hundehold, med mosjon og utfoldelse selv om det kom med litt PS på kjøpet. Jeg tror helt ærlig at det er bedre dyrevellferd enn det mange opplever i dag på grunn av slike ekstreme syn som dette. 

Edit: Må ellers si som midas at jeg gjerne skulle sett noe forskning e.l. Valp på 16 uker og oppover har konsentrasjon på 2-5 sekunder, altså :lol: Forøvrig kjenner jeg meg ikke igjen i det hun beskriver, av 4 valper, alle forsåvidt kjent for å være aktive og krevende, og kanskje da spesielt de to siste ifht dette eksempelet. Hollendere fra brukslinjer, lett å stresse, veldig mye hund osv. Masse aktivitet. Både fysisk og mentalt. Begynt tidlig med trekk med alle 4 osv. Ingen av de har hatt problemer med stress. De slapper av inne, de tar rolige dager/perioder på strak labb, også unghundene til tross for at de er vant med høyt aktivitetsnivå. Trenger ikke å stues i bur for å ikke spise opp huset når de er alene osv osv.

Nå er det ikke det at jeg aldri har sett en stressa hund altså, og jeg har for all del sett overtrøtte valper. Dog ser jeg det som uproblematisk, normalt, og forbigående. Hos voksne hunder tror jeg ikke jeg kan si at jeg har møtt en som jeg føler har vært overstimulert. Ikke på aktivitet ihvertfall. Noen er kanskje kjørt litt høyt på babystemme osv, men de er stort sett også naturlig "høye" hunder. Av annet generelt stress så har iallefall min løsning, på passhunder eller slikt, vært godt med aktivitet. Konstruktiv aktivitet i så måte. Også noen enkle rammer inne, som å styre litt ifht at de må legge seg, de får ikke gå rundt å stresse. Stort sett er det snakk om timer, i ille tilfeller, så slapper de av greit, og med å fortsette med trim og disse rutinene så holder de gjerne det nivået resten av oppholdet. Nå er det selvsagt ikke snakk om hunder med seriøse adferdsproblemer og redsler her altså, selv om det har vært hunder med betydelig stressnivå som har fått lov å utvikle seg, men nå deler hun jo sin teori som allmennpraksis så da bør det vell være relevant likevel.

Så lenge du har en normalt sammenskrudd hund så kan man bruke sunn fornuft. De fleste kan til og med gjøre en bommert eller to uten at hunden blir et vrak resten av livet. De fleste ser også om det har blitt for mye, og trapper et par hakk ned neste gang man prøver. Jeg er veldig enig i det du skriver, det er ren og skjær sunn fornuft i mine øyne. 

3 timer siden, Buffaloes skrev:

Det blir vell litt i samme gata som ball-hunder for eksempel . da jeg overtok jack'en min var ballkasting stort sett den eneste mosjonen hun var vant til og få. og det jeg merket var at hun ble så stressa av bare å se ballen, at hun kunne ligge 3 dager og pese nedefor skuffen der ballen befant seg. ute ble hun så fokusert på ballen at det var umulig og få kontakt. dette er overhodet ikke sunt stress. jeg sluttet derfor og ha med ball når vi var på tur og i dag har hun noenlunde greit forhold til ball. men må fortsatt begrense det til små doser, og til en sjelden gang. 

Jeg synes å stå og kaste ball til en hund på "timesvis" er en helt annen sak. Det fraråder jeg alle som vil høre. Når jeg bodde på Bjølsen så jeg stadig folk stå i Bjølsenparken og kaste ball ned bakkene til hunden så den kunne løpe opp og ned hundretusen ganger. Jeg brukte situasjonen til rotrening med Midas, men at hunder som blir "trent" på det viset blir stressa er jeg ikke i tvil om. Synes det blir noe annet enn å ha hunden løs og la den løpe som den vil. I ballsituasjonen blir hunden oppfordret til å løpe etter noe ustanselig, mens når den er løs kan den selv regulere og da er det ofte sånn at den løper litt, stopper og snuser, går litt o.s.v. Noen hunder blir jo stressa av det og, men det merker man fort og kan regulere det. Ballkasting er belønning i min verden. Jeg inbilder meg at ballkasting fører til mer stress enn sykling og jogging og. Synes hunder som blir kastet jevnlig og MYE til virker til å bli veldig oppkava og stressa og fokusert av det. Så finnes det jo unntak i alle leire da. Ser en terv i området her som blir syklet veldig mye på asfalt med. Den er stressa og oppkava og prøver å komme seg unna sykkelen, men den er festet i en springer. Denne ekvipasjen har jeg sett så mange ganger at det tyder på at denne ubehagelige formen for trening er hovedaktiviteten til denne hunden, og det ser vondt ut. Men det var jo litt OT. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra bok om trening av valp er skrevet at Julia Robertson og heter " Exercising the puppy". Jeg har sett en del eksempler på hva hennes virksomhet kan klare å hjelpe voksne og unge hunder med - noe av det beste jeg noen gang har sett. Hun sier også at det aller, aller meste av turene med hund skal foregå i et tempo der hunden kan gå. Da må vi gå sakte. Dette er for å trene kjernemusklene som er det viktigste å trene. Mye vaskeligere å gå enn å løpe, og hunder med smerter, velger ofte å løpe for det er letter og gjør ikke så vondt. Det krever ikke så mye av balanse og musklaturen å løpe som å gå.

Og så har en Veterinær Amber Batson som bla. har veldig bra undervisning om reaktive hunder. Hun legger aktiviteten på et lavt minimun av den enkle grunn at det er hva hunder gjør i vill tilstand. Bygget bl.a. på et prosjekt gjort på studie på mange hundre gatehunder som lever i sitt eget tempo.

Så kan man ta Prof. Dr. Martin S. Fischer som bl.a. har gjort serien " Dogs i motion".

Alle disse er forøvrig mennesker som jobber tett med Rugaas.

En veldig viktig ting å ta med her, er at mental stimulering er av det aller viktigste i en hunds liv. En hund blir mye fortere og roligere sliten av å løse oppgaver, enn av å holde høy aktivitet. Kan jo tenke med oss selv: For å løpe rundt byen, trenger en ikke mange hjerneceller for å få til, men skal man løse et problem, må man konsentrere seg. Som et eksempel på hva jeg mener.

Endret av Plako
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Plako said:

En bra bok om trening av valp er skrevet at Julia Robertson og heter " Exercising the puppy". Jeg har sett en del eksempler på hva hennes virksomhet kan klare å hjelpe voksne og unge hunder med - noe av det beste jeg noen gang har sett. Hun sier også at det aller, aller meste av turene med hund skal foregå i et tempo der hunden kan gå. Da må vi gå sakte. Dette er for å trene kjernemusklene som er det viktigste å trene. Mye vaskeligere å gå enn å løpe, og hunder med smerter, velger ofte å løpe for det er letter og gjør ikke så vondt. Det krever ikke så mye av balanse og musklaturen å løpe som å gå.

Og så har en Veterinær Amber Batson som bla. har veldig bra undervisning om reaktive hunder og også aggresive hunder. Hun legger aktiviteten på et lavt minimun av den enkle grunn at det er hva hunder gjør i vill tilstand. Bygget bl.a. på et prosjekt gjort på studie på mange hundre gatehunder som lever i sitt eget tempo.

Så kan man ta Prof. Dr. Martin S. Fischer som bl.a. har gjort serien " Dogs i motion".

Alle disse er forøvrig mennesker som jobber tett med Rugaas og som hun bygger mye av sin undervisning om hunders trening på.

Hva er det bra for? Mener du for alle?  Eller problemhunder? Skadde hunder?  Hva med resten av hundens dag? Den er jo mest sannsynlig ganske ulik ulv /gatehunder /villhunder? Er ikke det kanskje like relevant som enkeltelementer fra hundeliv som på ingen måte ligner våre kjæledyrs liv? Å spare energi feks kan jo like gjerne være en nødvendighet for en villhund,  ikke nødvendigvis det beste for hunden.  De får mange store og små inntrykk ila dagen, våre hunder er inne eller i hagen (utenom tur). Hva med evolusjon/selektering på kapasitiet og egenskaper , er det egentlig riktig og kalle hund for hund og si at dette gjelder alle mtp hvor utrolig store forskjeller det er både i aktivitetsbehov,  stressnivå,  str, bygning, pels osv?

og er det egentlig greit å holde hunder på et minimum? Midlertidig,  ja kanskje,  men lang sikt?  Resten av livet? Uavhengig av hvorfor..

om vi skal se til mennesler da så er det vell ganske lett å se at det er forskjeller mellom liv der man har det man trenger lett tilgjengelig og der man ikke har det.  I det ene er det tid, rom og mulighet for mye fritid,  gøy og morro.  Og det er sn ganske nødvendig del av livet vårt.  Av vår glede/velbefinnende. Vi trenger utfordringer både mentalt og fysisk,  vi trenger distraksjoner, vi trenger inntrykk, og vi trenger noe som gjør at vi føler oss bra,  føler oss nyttige, mening med livet og alt sånt der.  Ser man til mer primitive folk så vil det nok på mange måter se slakkere ut,  men alt i alt så lever de nok langt hardere enn oss,  samme hvilket grunnlag man sammenligner på, og har derfor helt andre behov enn vi har. Våre hunder får servert mat,  de har ly,  de har beskyttelse,  de har et for det meste rolig miljø de kjenner godt osv.  De får alt i alt gjort fint lite av det som er naturlig for dem,  på godt og vondt. 

Endret av Malamuten
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Plako skrev:

 

En veldig viktig ting å ta med her, er at mental stimulering er av det aller viktigste i en hunds liv. En hund blir mye fortere og roligere sliten av å løse oppgaver, enn av å holde høy aktivitet. Kan jo tenke med oss selv: For å løpe rundt byen, trenger en ikke mange hjerneceller for å få til, men skal man løse et problem, må man konsentrere seg. Som et eksempel på hva jeg mener.

La oss si du har en krevende jobb som du blir mentalt sliten av.  Hver dag kommer du hjem fra jobb, slenger deg på sofaen og blir der frem til neste dag. Er dette godt for helsa? 

Hva hvis du i stedet for tok deg en times tur på kveldinga i rask gange etter jobb. Eller til og med jogget en gang eller to i uka. Vil du ikke si at det vil være mer helsebringende? Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Plako skrev:

Og så har en Veterinær Amber Batson som bla. har veldig bra undervisning om reaktive hunder. Hun legger aktiviteten på et lavt minimun av den enkle grunn at det er hva hunder gjør i vill tilstand. Bygget bl.a. på et prosjekt gjort på studie på mange hundre gatehunder som lever i sitt eget tempo.

 

Disse gatehundene det referes til, jeg går ut fra at  de alle er sunne og friske, ikke plaget med innvollsorm, parasitter og skader påført dem av mennesker? I tillegg får de nok og næringsrik mat servert i en skål daglig? Blir de syke så tar noen dem med til veterinær, slik at de ikke bruker unødig energi på å bli friske? 

At hunder som lever under langt fra optimale forhold prøver å spare så mye energi som mulig, overrasker meg ikke det minste. Å overføre slike hunders leveforhold/bevegelsesmønster til våre hunders totalt forskjellige liv, synes meg nokså lettvint og lite gjennomtenkt.

Som Malamuten over her sier, sammenligner man naturfolks levevis med vårt, så kommer det nok noe forskjellig ut..Tipper at det ikke er mange av dem som jogger en mil eller så, av ren lyst..Det er nok ikke fordi de er noen late drog men fordi de bruker mye energi på 'enkle' ting som matsanking, 'hus'bygging og å holde seg varme.. De 'mosjonerer' nok adskillig mer enn den gjevne vestlige innbygger som bare behøver å kjøre på butikken for å skaffe mat og skrur på termostaten for å få varme..

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja TR Sier mye rart om generelt hundehold, helt enig - og jeg er dypt uenig med mye, bare for å ha sagt det. Imidlertid er jo dagens hundehold ikke helt ideelt. For vi setter jo av tid til hundene våre og er veldig fokuserte der og da. Nå skal vi gå tur, så setter vi av tid til tur og den turen varer så og så lenge og er så og så lang. Vi setter av tid til trening, treningen er sånn og sånn og så utfører vi den som en aktivitet. Når vi har tatt treningsøkten vår så er hunden trent for den dagen osv Men i et "naturlig" hundeliv og et "naturlig" menneskeliv så hadde jo hunden vært med oss på våre "naturlige" menneskeaktiviteter, den hadde løpt og trimmet når det var nødvendig, vi hadde trent den her og der og litt dann og vann og det hadde ikke vært disse fokuserte hunder-aktivitetene slik vi har nå.

Jeg vet ikke om jeg klarer å formidle tydelig hva jeg mener. Kan ta et eksempel fra bøkene til James Herriot (han dyrlegen i Yorkshire på 1930-tallet) og det han fortalte om gjeterhundene/gårdshundene. De var jo simpelthen med bonden de, hele dagen, han forteller om hvordan de tuslet rundt og så på når han drev og fikset dyr og av og til skulle de hente noen sauer (som var jobben deres) og så gjorde de det. Altså det var aldri spesifikt målrettede hundeaktiviteter, bikkja var simpelthen med på alt og lærte og mosjonerte på den måten. I så måte tenker jeg at TRS syn kanskje ikke er så far off sammenliknet med "nå trimmer jeg hunden i hundreoghelvete en time og så har den fått dagens mosjon".  Og hadde jeg kunnet trimmet og trent mine hunder på den avslappede måten, så skulle jeg gjerne gjort det. Men jobben min er ikke på en gård, den er foran en PC og ikke noe hunden kan være med osv Så moderne tider tilsier at vi har målrettede hende-aktiviteter - og det må vi ha, for hunder skal ha sin trening og sin mosjon i mine øyne.. og er det på en strukturert måte så får det heller være slik, å ikke gjøre noe med den i vår tids livsførsel synes jeg ville grense til dyreplageri.

Når det er sagt, i en fjern fortid fikk jeg (helt gratis) hjelp fra TR vedr min schäferblanding. Den hadde sultet som valp og var helt ekstrem på å spise ting og helt hysterisk med mat. Og det var skummelt. Ute kunne hun finne på å spise sigarettsneiper, papirlommetørklær etc Hun var så sinnsykt gal etter mat så var det det minste biologiske materiale på noe og kunne hun få det forbi drøvelen, så gikk det ned. Jeg hadde en noenlunde god slipp-kommando på henne, men den var langt fra 100 % og jeg måtte ofte ta fra henne ting (feks hun fant tomme leverpostei-bokser..) og bygget dermed opp et matforsvar på bikkja som var ganske heftig fra før av (men som jeg hadde trent bort når det gjaldt matskålen) og det var bare et tidsspørsmål før hun antagelig ville gitt meg en karamell når jeg skulle ta fra henne ting. TR fikset det problemet. Hun fulgte meg tett opp på mail, var interessert i minste detalj, og jeg kunne spørre henne så mye jeg ville. Jeg fulgte hennes råd og forslag til punkt og prikke og endte opp med en hund som ikke kastet seg glupsk over alt hun fant ute,  og jeg slapp å komme i situasjonen å bli bitt når jeg skulle ta fra  hunden farlige ting. Og den siden av TR kommer ikke alltid frem synes jeg, hvor fantastisk hjelpsom hun var, hvor nyttige hennes råd var. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt hvorfor våre kjæledyr skal sammenlignes med villhunder. En villhund må spare på kreftene for den vet jo ikke når neste måltid dukker opp, mens sofasliterne våre får mat 1-2 (kanskje til og med 3) ganger om dagen - hver dag.

Men synes jo ikke dette er så veldig fjernt da.

Quote

Voksne hunder som ikke direkte skal ha KONDISJON på grunn av jakt, trekk, eller annet  krevende arbeid, trenger ikke mer enn ½-1 times mosjon pr. dag.

Dette er mosjon. Mosjon tenker jeg da som turer i større fart som f.eks jogging eller sykling, kanskje til og med kjettingtrekk. Tisseturer kommer i tillegg, tisseturer er ikke mosjonsturer i vårt hus (der får ikke mennesket opp pulsen sin noe særlig i alle fall). Man kan komme seg ganske så langt på en times sykkeltur altså.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Plako said:

Hun sier også at det aller, aller meste av turene med hund skal foregå i et tempo der hunden kan gå. Da må vi gå sakte. Dette er for å trene kjernemusklene som er det viktigste å trene. Mye vaskeligere å gå enn å løpe, og hunder med smerter, velger ofte å løpe for det er letter og gjør ikke så vondt. Det krever ikke så mye av balanse og musklaturen å løpe som å gå.

Dette kjenner jeg ikke igjen i det hele tatt. Min hund har vært mye plaget med både det ene og det andre, og det gikk betydelig saktere på tur da enn nå som hun er smerte- og symptomfri.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, MaritaS skrev:

Skjønner ikke helt hvorfor våre kjæledyr skal sammenlignes med villhunder. En villhund må spare på kreftene for den vet jo ikke når neste måltid dukker opp, mens sofasliterne våre får mat 1-2 (kanskje til og med 3) ganger om dagen - hver dag.

Men synes jo ikke dette er så veldig fjernt da.

Dette er mosjon. Mosjon tenker jeg da som turer i større fart som f.eks jogging eller sykling, kanskje til og med kjettingtrekk. Tisseturer kommer i tillegg, tisseturer er ikke mosjonsturer i vårt hus (der får ikke mennesket opp pulsen sin noe særlig i alle fall). Man kan komme seg ganske så langt på en times sykkeltur altså.

Signerer..Jeg kaller ikke rusleturene våre mosjon. Når Toddy trekker hele veien i en time har han fått en time mosjon..når han rusler og tisser på hver busk i en time har han fått en rusletur.  Mine hunder får ikke 1 time mosjon hver dag. 

Det handler nok mye om hvordan man velger å lese ting. 

 

Når det kommer til den feite schäferen som jeg tror var utgangpunktet for diskusjonen så gikk jeg automatisk ut i fra at det var en eldre hund.. Den ser gammel ut.  

Om den er gammel synes jeg den har rett til å være feit faktisk.. Mine hunder skal få lov til å bli feite når de blir gamle.. jeg synes folk som slanker gamle stive hunder er kjipe for å være ærlig. Eldre hunder legger fortere på seg og jeg vet med meg selv at jeg ikke har samvittighet til å la mine gamliser bare knaske tørt seniorfór i tilmålte mengder. Det kommer til å bli mye friere flyt av godsaker og mer kos.. Så får de bare bli feite . Og kanskje de lever 6 mnd mindre av et kort hundeliv pga det, men jeg tror faktisk ikke det er noe gøy å leve sulten i flere år for å få leve 6 mnd ekstra. 

Jonas fikk ikke hundefór lengre når han bikket 14.. De siste 4 årene levde han på leverpostei og kylling stort sett . Og kaker  :ahappy:

Om den ser gammel ut fordi den er feit er det verre. Men den kan ha en sykdom.

Som eier av 2 hunder som stort sett er litt for tynne, er jeg alltid like imponert over folk som blander seg bort i andres hunders vekt uten å vite en dritt om bakgrunnen..

 

Endret av Mud
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom jobben og gjennom mitt engasjement for polarhunder, har jeg sett endel som sliter veldig med sine hunder. De er energiske, ødelegger hus og hjem, biter og hopper i frustrasjon osv. Ofte er dette eiere som har fått med seg at hunder blir stresset av for mye fysisk aktivitet.. hundene skal ikke trenes, og det holder med 1/2 time tur om dagen. Jeg har hørt folk har fått beskjed av instruktører osv at deres hund må ikke trenes fysisk, men her er det rotrening som gjelder. Er det rart folk sliter?.. Flere av hundetypene vi har i dag er avlet frem til å bli brukt fysisk, og de krever derfor å bli brukt mer fysisk enn å gå 1 time i rolig tempo per dag. 

Endret av Heidihj
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Dette kjenner jeg ikke igjen i det hele tatt. Min hund har vært mye plaget med både det ene og det andre, og det gikk betydelig saktere på tur da enn nå som hun er smerte- og symptomfri.

Nja, det kommer vel an på hvilke dmerter hunden har.. Korsbåndhelveticaet vårt gjorde at hunden halta voldsomt i lavt tempo, men gikk nesten normalt i «løp» (gallopp eller hva det heter :P ). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Dette kjenner jeg ikke igjen i det hele tatt. Min hund har vært mye plaget med både det ene og det andre, og det gikk betydelig saktere på tur da enn nå som hun er smerte- og symptomfri.

enig, som regel er det jo roligere hunder som er varsel på at noe er galt,  eller motsatt,  man har kanskje ikke merket så mye til at det var noe galt,  men merker det når man finner løsningen,  at hunden våkner til igjen  og man ser hvor redusert den var blitt.  At noen plager kanskje gjør at hunden velger trav eller galopp istedet for skritt eller litt mer fart gjør det lettere å unngå å belaste akkurat  den vondten er jo greit,  men det er vell sjeldent disse som gir uttrykk for at de koser seg glugg ihjel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...