Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mars


QUEST
 Share

Recommended Posts

Tusen takk dere! :D Ble ikke sett på verken i gruppa eller i BIS veteran, men det går helt fint :whistle: :lol:

Fikk hilst på 2ne idag og (som er savnet her inne!) Kjempekoselig! :)

Nuh driver Tuva med makulering av premien sin mens jeg venter på at middagen skal bli ferdig...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sliiiten.  Men nå har jammen lille Fettergutt blitt godkjent lavinehund, og er nå godkjent redningshund både sommer og vinter. Fineste lillegutt.   Ellers så må jeg innrømme at jeg gleder meg lit

Fineste snilleste Casper er 10 år i dag! ? ??

Vi klarte det:) Herregud det er vilt hvor sliten man blir av å ikke gjøre noenting.

Posted Images

 

Akkurat nå, Stine skrev:

Tusen takk dere! :D Ble ikke sett på verken i gruppa eller i BIS veteran, men det går helt fint :whistle: :lol:

Fikk hilst på 2ne idag og (som er savnet her inne!) Kjempekoselig! :)

Nuh driver Tuva med makulering av premien sin mens jeg venter på at middagen skal bli ferdig...

Grattis med gamla :D Det er noe eget med veteraner altså :D Selv om ikke alle dommerne setter pris på VÅRE veteraner :lol: 

Vi, dvs Yasmine og jeg, har brukt et par timer på Budor igjen i dag. Spesielt lys, og snøgubbene er i ferd med å bli mindre gubber og mer trær, men det er like vel ganske spesielt der oppe fortsatt :ahappy: Vi var ikke så friske i frasparket i dag, verken Yasmine eller jeg, så vi tusla nå rundt der oppe, skravlet med folk som ville skravle og hilse på Yasmine, Yasmine fikk flirte litt med smågutter hun møtte på sin veg (ikke at det var så mange egentlig), jeg svarte på x antall spørsmål om rase... og vi hadde som vanlig en riktig hyggelig tur :ahappy: Det er i det hele tatt veldig mye trivelige folk på Budor :). Eller - i dag var det ikke så MANGE folk å møte, egentlig. Mon tro om det var litt kuldeskrekk ute og gikk? Det var i hvert fall ingen grunn til å være redd kulda, for det var godt og varmt der i dag, knapt et vindpust og godt oppkjørte løyper. 

Siri Guldseth sitt bilde.

Siri Guldseth sitt bilde.
Her SKULLE jeg egentlig ta bilde av Yasmine FORAN de digre snøgubbene da... 

Siri Guldseth sitt bilde.
Den seriøse trekkhunden min... :whistle: 

  • Like 7
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Stine skrev:

Tusen takk dere! :D Ble ikke sett på verken i gruppa eller i BIS veteran, men det går helt fint :whistle: :lol:

Fikk hilst på 2ne idag og (som er savnet her inne!) Kjempekoselig! :)

Nuh driver Tuva med makulering av premien sin mens jeg venter på at middagen skal bli ferdig...

Hvis du treffer henne igjen, må du si at hun og pudlene er veldig savnet av meg også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennomført første middagsselskap i nyhuset. 12 stykker på hjemmelaget pizza :D

Var visst veldig lurt, vi fikk gjort masse småting som bare lå og ventet, siden det skulle komme folk :lol:

 

Edit; siden det har vært litt diskusjoner rundt reklame her i det siste. Kunne vel ikke vært mer treffende, siden jeg er et par uker unna høygravid :P:lol:

 

00ED7F73-C4C9-40D1-861C-30270C157904.png

Endret av Annik
  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

At ryggen skulle forverre seg utover ettermiddagen og kvelden etter å ha blitt bedre etter tur kom ikke som noen overraskelse. 
Men at kneet skulle bli rødt og hovent igjen ut av det blå var mindre forventet. :pinch:

Det positive er at nå er det snart helt ordentlig lørdag kveld med pizza og kos resten av kvelden. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutes ago, Lillekrapyl said:

Jeg feirer med deg :P

(alltid greit å ha en unnskyldning når en spiser godteri og koser seg) 

Er det ikke lørdag da?  :o   

 

Barnet er i seng, hunder har fått mat, Bonden har kommet hjem fra spilling, og skal ut. Så da er det o' store spørsmålet om jeg skal se the conjuring 2 eller om jeg skal finne noe mindre marerittfremkallende. Kanskje ikke skrekkfilm er det beste å kombinere med feber... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobbehelg her. I grunnen litt deilig å være i gang igjen etter et par uker med sykemelding. Litt hardt for kroppen å starte opp igjen bare. Sov til 16.30 i dag :icon_redface::P

Neste helg er det stevne igjen for Lykke. Veldig spent på hva dommeren finner på av baner, kjenner ikke til henne i det hele tatt. :icon_confused:

Endret av mokken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk tilkjørt ved i dag, burde stable det pent under tak, men det er jo en dag i morgen også.

Litt stolt over at jeg ikke har kjøpt sjokolade eller annet sukkersnop denne helga. Nå er det nøtter og frukt som gjelder. Jeg får rett og slett vondt i leddene når det blir for mye sukkerspising, det har jeg erfart 972 ganger nå, så nå erklærer jeg det for vitenskap, ikke bare mistanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter på hotellrommet i Oslo, godt fornøyd med Jethro Tull-konsert. Sliten og tom for ork bare... Første gangen på Oslo konserthus. Ikke visste vi da vi bestilte billetter at inngang G var opp mange trapper, vi visste heller ikke at det var mulig å gå opp de trappene inne i konsertlokalet, så vi gikk de spiraltrappene der man ser ut og ned hele veien opp mens det bare blir lenger og lenger ned... og jeg starta konserten med at høydeskrekken min slo inn for fullt og sendte meg inn i et panikkangstanfall. Det ga seg etterhvert, letta mye da jeg oppdaga at jeg kunne gå ned en annen vei for å komme ut. Likevel ganske ubehagelig, håper jeg slipper det der igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå lurer jeg på om jeg trenger noe blodtrykksmedisin. Er ikke en person som sitter og er sint og kjefter på alt og alle i trafikken når jeg er ute og kjører, men i dag holdt jeg nesten på å klikke. I rundt 5 mil ble jeg liggende bak en tulling som kjørte i 30-40-50 i 80-sona. Det er 80-sone nesten hele veien, i 50 sona lå bilen forøvrig i 60. Føret var helt greit til å holde fartsgrensa, minus litt i de verste svingene. 75% av tiden lå han (?) helt over i motsatt kjørebane av en eller annen grunn. Det er en relativt smal fylkesvei med få steder å kjøre forbi, men mer enn av nok lommer man kan ta seg 7 sekunder pause i om man er til hinder for annen trafikk. Noe de fleste gjør. Ikke denne karen nei. Etter 10 minutter skjønte tullingen fremdeles ikke tegninga av seg selv, og jeg dristet meg til to kjappe blink med langlysa. Noe jeg aldri har hatt behov for å gjøre før. Ingen reaksjon. To blink 5 minutter senere (etter å ha passert minst 5 lommer). Ingen reaksjon. En serie med 10-12 blink noen minutter senere - reaksjonen var å kjøre enda saktere og å blinke demonstrativt tilbake med bremselysa. De begynte å bli kø bak meg. Et siste forsøk 10 minutter senere, selv om jeg visste det ikke hjalp ... samme resultat.

Hjelpes hvor irritert man kan bli! Jeg har aldri utøvd vold mot noen i hele mitt liv, knapt hevet stemmen til noen, men her løp fantasien løpsk altså! Fantaserte å følge etter bilen og i alle fall spørre hva i herrens navn som foregikk, men jeg fant ut at det var best å la være. Ikke vet man hvem man møter, og jeg lurte vel egentlig på om jeg ville klare å besinne meg selv også.

Nei, får begynne med noe yoga eller mindfulness eller noe slikt tror jeg :D I alle fall hvis den der bilen skal fortsette å kjøre utover hit. Rart hvor forbannet man (vel, jeg her i alle fall) kan bli for småting. Jeg hadde det jo ikke travelt, så det var ikke det - selv om det selvsagt ikke er morsomt å bruke en time på en tur som normalt tar 40 minutter. Det var bare tanken på at noen kunne være så komplett idiot og urimelig. Hva slags mennesker er det som synes slikt er greit liksom??? Som om jeg ikke er misantropisk nok fra før ... :D 

  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, tillien skrev:

Akkurat nå lurer jeg på om jeg trenger noe blodtrykksmedisin. Er ikke en person som sitter og er sint og kjefter på alt og alle i trafikken når jeg er ute og kjører, men i dag holdt jeg nesten på å klikke. I rundt 5 mil ble jeg liggende bak en tulling som kjørte i 30-40-50 i 80-sona. Det er 80-sone nesten hele veien, i 50 sona lå bilen forøvrig i 60. Føret var helt greit til å holde fartsgrensa, minus litt i de verste svingene. 75% av tiden lå han (?) helt over i motsatt kjørebane av en eller annen grunn. Det er en relativt smal fylkesvei med få steder å kjøre forbi, men mer enn av nok lommer man kan ta seg 7 sekunder pause i om man er til hinder for annen trafikk. Noe de fleste gjør. Ikke denne karen nei. Etter 10 minutter skjønte tullingen fremdeles ikke tegninga av seg selv, og jeg dristet meg til to kjappe blink med langlysa. Noe jeg aldri har hatt behov for å gjøre før. Ingen reaksjon. To blink 5 minutter senere (etter å ha passert minst 5 lommer). Ingen reaksjon. En serie med 10-12 blink noen minutter senere - reaksjonen var å kjøre enda saktere og å blinke demonstrativt tilbake med bremselysa. De begynte å bli kø bak meg. Et siste forsøk 10 minutter senere, selv om jeg visste det ikke hjalp ... samme resultat.

Hjelpes hvor irritert man kan bli! Jeg har aldri utøvd vold mot noen i hele mitt liv, knapt hevet stemmen til noen, men her løp fantasien løpsk altså! Fantaserte å følge etter bilen og i alle fall spørre hva i herrens navn som foregikk, men jeg fant ut at det var best å la være. Ikke vet man hvem man møter, og jeg lurte vel egentlig på om jeg ville klare å besinne meg selv også.

Nei, får begynne med noe yoga eller mindfulness eller noe slikt tror jeg :D I alle fall hvis den der bilen skal fortsette å kjøre utover hit. Rart hvor forbannet man (vel, jeg her i alle fall) kan bli for småting. Jeg hadde det jo ikke travelt, så det var ikke det - selv om det selvsagt ikke er morsomt å bruke en time på en tur som normalt tar 40 minutter. Det var bare tanken på at noen kunne være så komplett idiot og urimelig. Hva slags mennesker er det som synes slikt er greit liksom??? Som om jeg ikke er misantropisk nok fra før ... :D 

I feel you!!! :lol: 
Det der må ha vært samme gubbe som lå foran meg for noen år siden da jeg kjørte sørover på E6 fra Lillehammer :lol: Han greide til og med å kjøre slik at de som ville forbi der det var forbikjøringsfelt, IKKE kom fordi, for da gassa han på så han kjørte like fort som dem :lol:. Og da det var en trailer som var på veg inn på E6 fra en sideveg, gassa han opp slik at han greide å komme foran bilen - og bremsa NED slik at traileren nesten måtte stoppe. Jeg var glad jeg gikk på blodtrykksmedisiner akkurat da :lol: 

  • Haha 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, det er mange rare folk bak rattet altså. Jeg lå også bak en sånn sinke en gang, og hver gang jeg heiv meg ut for å kjøre forbi, gjorde han akkurat det samme...jeg skulle rekke ei ferje og begynte å bli ganske rød i toppen. Men jeg kom endelig forbi og viste han fingern for jeg var så sur (har ikke for vane å gjøre det altså...:icon_redface:). Det endte med at han tok igjen med samme mynt i hvertfall...gassa på til han tok meg igjen i et forbikjøringsfelt, kjørte forbi mens han ga meg fingern tilbake og la seg pent og pyntelig foran meg igjen og sakket farten...:blink:

  • Haha 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Akkurat nå lurer jeg på om jeg trenger noe blodtrykksmedisin. Er ikke en person som sitter og er sint og kjefter på alt og alle i trafikken når jeg er ute og kjører, men i dag holdt jeg nesten på å klikke. I rundt 5 mil ble jeg liggende bak en tulling som kjørte i 30-40-50 i 80-sona. Det er 80-sone nesten hele veien, i 50 sona lå bilen forøvrig i 60. Føret var helt greit til å holde fartsgrensa, minus litt i de verste svingene. 75% av tiden lå han (?) helt over i motsatt kjørebane av en eller annen grunn. Det er en relativt smal fylkesvei med få steder å kjøre forbi, men mer enn av nok lommer man kan ta seg 7 sekunder pause i om man er til hinder for annen trafikk. Noe de fleste gjør. Ikke denne karen nei. Etter 10 minutter skjønte tullingen fremdeles ikke tegninga av seg selv, og jeg dristet meg til to kjappe blink med langlysa. Noe jeg aldri har hatt behov for å gjøre før. Ingen reaksjon. To blink 5 minutter senere (etter å ha passert minst 5 lommer). Ingen reaksjon. En serie med 10-12 blink noen minutter senere - reaksjonen var å kjøre enda saktere og å blinke demonstrativt tilbake med bremselysa. De begynte å bli kø bak meg. Et siste forsøk 10 minutter senere, selv om jeg visste det ikke hjalp ... samme resultat.

Hjelpes hvor irritert man kan bli! Jeg har aldri utøvd vold mot noen i hele mitt liv, knapt hevet stemmen til noen, men her løp fantasien løpsk altså! Fantaserte å følge etter bilen og i alle fall spørre hva i herrens navn som foregikk, men jeg fant ut at det var best å la være. Ikke vet man hvem man møter, og jeg lurte vel egentlig på om jeg ville klare å besinne meg selv også.

Nei, får begynne med noe yoga eller mindfulness eller noe slikt tror jeg :D I alle fall hvis den der bilen skal fortsette å kjøre utover hit. Rart hvor forbannet man (vel, jeg her i alle fall) kan bli for småting. Jeg hadde det jo ikke travelt, så det var ikke det - selv om det selvsagt ikke er morsomt å bruke en time på en tur som normalt tar 40 minutter. Det var bare tanken på at noen kunne være så komplett idiot og urimelig. Hva slags mennesker er det som synes slikt er greit liksom??? Som om jeg ikke er misantropisk nok fra før ... :D 

Jøsses..du må åpenbart være pasifist! :D Glad det ikke var meg, for det er stor fare for at jeg hadde havnet på forsiden av VG og da ikke som 'ukens gladsak'...:P

  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man pendler ~900km hver uke så venner man seg til sinkene i trafikken. Velger heller å sette på en hyggelig podcast og tenke at de 10 minuttene senere jeg kommer på jobb er bedre enn at jeg skal ligge og trøkke bak sinkene med høyt blodtrykk. Når man irriterer seg slik, senkes grensa for å skape farlige forbikjøringssituasjoner fordi adrenalinet ruser gjennom blodårene og at man "bare må" forbi. Har sett veldig mange stygge forbikjøringer rett før uoversiktlige svinger eller i kryss, sogar forbi skolebusser i 80sone. Det er mye jordbruk og dermed mye saktegående traktor på smal landeveg hver dag, folk ser ut til å bli rasende forbanna av det, og mange skaper farlige forbikjøringer :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...