Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mars


QUEST
 Share

Recommended Posts

Tusen takk dere! :D Ble ikke sett på verken i gruppa eller i BIS veteran, men det går helt fint :whistle: :lol:

Fikk hilst på 2ne idag og (som er savnet her inne!) Kjempekoselig! :)

Nuh driver Tuva med makulering av premien sin mens jeg venter på at middagen skal bli ferdig...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sliiiten.  Men nå har jammen lille Fettergutt blitt godkjent lavinehund, og er nå godkjent redningshund både sommer og vinter. Fineste lillegutt.   Ellers så må jeg innrømme at jeg gleder meg lit

Fineste snilleste Casper er 10 år i dag! ? ??

Vi klarte det:) Herregud det er vilt hvor sliten man blir av å ikke gjøre noenting.

Posted Images

 

Akkurat nå, Stine skrev:

Tusen takk dere! :D Ble ikke sett på verken i gruppa eller i BIS veteran, men det går helt fint :whistle: :lol:

Fikk hilst på 2ne idag og (som er savnet her inne!) Kjempekoselig! :)

Nuh driver Tuva med makulering av premien sin mens jeg venter på at middagen skal bli ferdig...

Grattis med gamla :D Det er noe eget med veteraner altså :D Selv om ikke alle dommerne setter pris på VÅRE veteraner :lol: 

Vi, dvs Yasmine og jeg, har brukt et par timer på Budor igjen i dag. Spesielt lys, og snøgubbene er i ferd med å bli mindre gubber og mer trær, men det er like vel ganske spesielt der oppe fortsatt :ahappy: Vi var ikke så friske i frasparket i dag, verken Yasmine eller jeg, så vi tusla nå rundt der oppe, skravlet med folk som ville skravle og hilse på Yasmine, Yasmine fikk flirte litt med smågutter hun møtte på sin veg (ikke at det var så mange egentlig), jeg svarte på x antall spørsmål om rase... og vi hadde som vanlig en riktig hyggelig tur :ahappy: Det er i det hele tatt veldig mye trivelige folk på Budor :). Eller - i dag var det ikke så MANGE folk å møte, egentlig. Mon tro om det var litt kuldeskrekk ute og gikk? Det var i hvert fall ingen grunn til å være redd kulda, for det var godt og varmt der i dag, knapt et vindpust og godt oppkjørte løyper. 

Siri Guldseth sitt bilde.

Siri Guldseth sitt bilde.
Her SKULLE jeg egentlig ta bilde av Yasmine FORAN de digre snøgubbene da... 

Siri Guldseth sitt bilde.
Den seriøse trekkhunden min... :whistle: 

  • Like 7
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Stine skrev:

Tusen takk dere! :D Ble ikke sett på verken i gruppa eller i BIS veteran, men det går helt fint :whistle: :lol:

Fikk hilst på 2ne idag og (som er savnet her inne!) Kjempekoselig! :)

Nuh driver Tuva med makulering av premien sin mens jeg venter på at middagen skal bli ferdig...

Hvis du treffer henne igjen, må du si at hun og pudlene er veldig savnet av meg også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennomført første middagsselskap i nyhuset. 12 stykker på hjemmelaget pizza :D

Var visst veldig lurt, vi fikk gjort masse småting som bare lå og ventet, siden det skulle komme folk :lol:

 

Edit; siden det har vært litt diskusjoner rundt reklame her i det siste. Kunne vel ikke vært mer treffende, siden jeg er et par uker unna høygravid :P:lol:

 

00ED7F73-C4C9-40D1-861C-30270C157904.png

Endret av Annik
  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

At ryggen skulle forverre seg utover ettermiddagen og kvelden etter å ha blitt bedre etter tur kom ikke som noen overraskelse. 
Men at kneet skulle bli rødt og hovent igjen ut av det blå var mindre forventet. :pinch:

Det positive er at nå er det snart helt ordentlig lørdag kveld med pizza og kos resten av kvelden. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutes ago, Lillekrapyl said:

Jeg feirer med deg :P

(alltid greit å ha en unnskyldning når en spiser godteri og koser seg) 

Er det ikke lørdag da?  :o   

 

Barnet er i seng, hunder har fått mat, Bonden har kommet hjem fra spilling, og skal ut. Så da er det o' store spørsmålet om jeg skal se the conjuring 2 eller om jeg skal finne noe mindre marerittfremkallende. Kanskje ikke skrekkfilm er det beste å kombinere med feber... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobbehelg her. I grunnen litt deilig å være i gang igjen etter et par uker med sykemelding. Litt hardt for kroppen å starte opp igjen bare. Sov til 16.30 i dag :icon_redface::P

Neste helg er det stevne igjen for Lykke. Veldig spent på hva dommeren finner på av baner, kjenner ikke til henne i det hele tatt. :icon_confused:

Endret av mokken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk tilkjørt ved i dag, burde stable det pent under tak, men det er jo en dag i morgen også.

Litt stolt over at jeg ikke har kjøpt sjokolade eller annet sukkersnop denne helga. Nå er det nøtter og frukt som gjelder. Jeg får rett og slett vondt i leddene når det blir for mye sukkerspising, det har jeg erfart 972 ganger nå, så nå erklærer jeg det for vitenskap, ikke bare mistanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter på hotellrommet i Oslo, godt fornøyd med Jethro Tull-konsert. Sliten og tom for ork bare... Første gangen på Oslo konserthus. Ikke visste vi da vi bestilte billetter at inngang G var opp mange trapper, vi visste heller ikke at det var mulig å gå opp de trappene inne i konsertlokalet, så vi gikk de spiraltrappene der man ser ut og ned hele veien opp mens det bare blir lenger og lenger ned... og jeg starta konserten med at høydeskrekken min slo inn for fullt og sendte meg inn i et panikkangstanfall. Det ga seg etterhvert, letta mye da jeg oppdaga at jeg kunne gå ned en annen vei for å komme ut. Likevel ganske ubehagelig, håper jeg slipper det der igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå lurer jeg på om jeg trenger noe blodtrykksmedisin. Er ikke en person som sitter og er sint og kjefter på alt og alle i trafikken når jeg er ute og kjører, men i dag holdt jeg nesten på å klikke. I rundt 5 mil ble jeg liggende bak en tulling som kjørte i 30-40-50 i 80-sona. Det er 80-sone nesten hele veien, i 50 sona lå bilen forøvrig i 60. Føret var helt greit til å holde fartsgrensa, minus litt i de verste svingene. 75% av tiden lå han (?) helt over i motsatt kjørebane av en eller annen grunn. Det er en relativt smal fylkesvei med få steder å kjøre forbi, men mer enn av nok lommer man kan ta seg 7 sekunder pause i om man er til hinder for annen trafikk. Noe de fleste gjør. Ikke denne karen nei. Etter 10 minutter skjønte tullingen fremdeles ikke tegninga av seg selv, og jeg dristet meg til to kjappe blink med langlysa. Noe jeg aldri har hatt behov for å gjøre før. Ingen reaksjon. To blink 5 minutter senere (etter å ha passert minst 5 lommer). Ingen reaksjon. En serie med 10-12 blink noen minutter senere - reaksjonen var å kjøre enda saktere og å blinke demonstrativt tilbake med bremselysa. De begynte å bli kø bak meg. Et siste forsøk 10 minutter senere, selv om jeg visste det ikke hjalp ... samme resultat.

Hjelpes hvor irritert man kan bli! Jeg har aldri utøvd vold mot noen i hele mitt liv, knapt hevet stemmen til noen, men her løp fantasien løpsk altså! Fantaserte å følge etter bilen og i alle fall spørre hva i herrens navn som foregikk, men jeg fant ut at det var best å la være. Ikke vet man hvem man møter, og jeg lurte vel egentlig på om jeg ville klare å besinne meg selv også.

Nei, får begynne med noe yoga eller mindfulness eller noe slikt tror jeg :D I alle fall hvis den der bilen skal fortsette å kjøre utover hit. Rart hvor forbannet man (vel, jeg her i alle fall) kan bli for småting. Jeg hadde det jo ikke travelt, så det var ikke det - selv om det selvsagt ikke er morsomt å bruke en time på en tur som normalt tar 40 minutter. Det var bare tanken på at noen kunne være så komplett idiot og urimelig. Hva slags mennesker er det som synes slikt er greit liksom??? Som om jeg ikke er misantropisk nok fra før ... :D 

  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, tillien skrev:

Akkurat nå lurer jeg på om jeg trenger noe blodtrykksmedisin. Er ikke en person som sitter og er sint og kjefter på alt og alle i trafikken når jeg er ute og kjører, men i dag holdt jeg nesten på å klikke. I rundt 5 mil ble jeg liggende bak en tulling som kjørte i 30-40-50 i 80-sona. Det er 80-sone nesten hele veien, i 50 sona lå bilen forøvrig i 60. Føret var helt greit til å holde fartsgrensa, minus litt i de verste svingene. 75% av tiden lå han (?) helt over i motsatt kjørebane av en eller annen grunn. Det er en relativt smal fylkesvei med få steder å kjøre forbi, men mer enn av nok lommer man kan ta seg 7 sekunder pause i om man er til hinder for annen trafikk. Noe de fleste gjør. Ikke denne karen nei. Etter 10 minutter skjønte tullingen fremdeles ikke tegninga av seg selv, og jeg dristet meg til to kjappe blink med langlysa. Noe jeg aldri har hatt behov for å gjøre før. Ingen reaksjon. To blink 5 minutter senere (etter å ha passert minst 5 lommer). Ingen reaksjon. En serie med 10-12 blink noen minutter senere - reaksjonen var å kjøre enda saktere og å blinke demonstrativt tilbake med bremselysa. De begynte å bli kø bak meg. Et siste forsøk 10 minutter senere, selv om jeg visste det ikke hjalp ... samme resultat.

Hjelpes hvor irritert man kan bli! Jeg har aldri utøvd vold mot noen i hele mitt liv, knapt hevet stemmen til noen, men her løp fantasien løpsk altså! Fantaserte å følge etter bilen og i alle fall spørre hva i herrens navn som foregikk, men jeg fant ut at det var best å la være. Ikke vet man hvem man møter, og jeg lurte vel egentlig på om jeg ville klare å besinne meg selv også.

Nei, får begynne med noe yoga eller mindfulness eller noe slikt tror jeg :D I alle fall hvis den der bilen skal fortsette å kjøre utover hit. Rart hvor forbannet man (vel, jeg her i alle fall) kan bli for småting. Jeg hadde det jo ikke travelt, så det var ikke det - selv om det selvsagt ikke er morsomt å bruke en time på en tur som normalt tar 40 minutter. Det var bare tanken på at noen kunne være så komplett idiot og urimelig. Hva slags mennesker er det som synes slikt er greit liksom??? Som om jeg ikke er misantropisk nok fra før ... :D 

I feel you!!! :lol: 
Det der må ha vært samme gubbe som lå foran meg for noen år siden da jeg kjørte sørover på E6 fra Lillehammer :lol: Han greide til og med å kjøre slik at de som ville forbi der det var forbikjøringsfelt, IKKE kom fordi, for da gassa han på så han kjørte like fort som dem :lol:. Og da det var en trailer som var på veg inn på E6 fra en sideveg, gassa han opp slik at han greide å komme foran bilen - og bremsa NED slik at traileren nesten måtte stoppe. Jeg var glad jeg gikk på blodtrykksmedisiner akkurat da :lol: 

  • Haha 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, det er mange rare folk bak rattet altså. Jeg lå også bak en sånn sinke en gang, og hver gang jeg heiv meg ut for å kjøre forbi, gjorde han akkurat det samme...jeg skulle rekke ei ferje og begynte å bli ganske rød i toppen. Men jeg kom endelig forbi og viste han fingern for jeg var så sur (har ikke for vane å gjøre det altså...:icon_redface:). Det endte med at han tok igjen med samme mynt i hvertfall...gassa på til han tok meg igjen i et forbikjøringsfelt, kjørte forbi mens han ga meg fingern tilbake og la seg pent og pyntelig foran meg igjen og sakket farten...:blink:

  • Haha 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Akkurat nå lurer jeg på om jeg trenger noe blodtrykksmedisin. Er ikke en person som sitter og er sint og kjefter på alt og alle i trafikken når jeg er ute og kjører, men i dag holdt jeg nesten på å klikke. I rundt 5 mil ble jeg liggende bak en tulling som kjørte i 30-40-50 i 80-sona. Det er 80-sone nesten hele veien, i 50 sona lå bilen forøvrig i 60. Føret var helt greit til å holde fartsgrensa, minus litt i de verste svingene. 75% av tiden lå han (?) helt over i motsatt kjørebane av en eller annen grunn. Det er en relativt smal fylkesvei med få steder å kjøre forbi, men mer enn av nok lommer man kan ta seg 7 sekunder pause i om man er til hinder for annen trafikk. Noe de fleste gjør. Ikke denne karen nei. Etter 10 minutter skjønte tullingen fremdeles ikke tegninga av seg selv, og jeg dristet meg til to kjappe blink med langlysa. Noe jeg aldri har hatt behov for å gjøre før. Ingen reaksjon. To blink 5 minutter senere (etter å ha passert minst 5 lommer). Ingen reaksjon. En serie med 10-12 blink noen minutter senere - reaksjonen var å kjøre enda saktere og å blinke demonstrativt tilbake med bremselysa. De begynte å bli kø bak meg. Et siste forsøk 10 minutter senere, selv om jeg visste det ikke hjalp ... samme resultat.

Hjelpes hvor irritert man kan bli! Jeg har aldri utøvd vold mot noen i hele mitt liv, knapt hevet stemmen til noen, men her løp fantasien løpsk altså! Fantaserte å følge etter bilen og i alle fall spørre hva i herrens navn som foregikk, men jeg fant ut at det var best å la være. Ikke vet man hvem man møter, og jeg lurte vel egentlig på om jeg ville klare å besinne meg selv også.

Nei, får begynne med noe yoga eller mindfulness eller noe slikt tror jeg :D I alle fall hvis den der bilen skal fortsette å kjøre utover hit. Rart hvor forbannet man (vel, jeg her i alle fall) kan bli for småting. Jeg hadde det jo ikke travelt, så det var ikke det - selv om det selvsagt ikke er morsomt å bruke en time på en tur som normalt tar 40 minutter. Det var bare tanken på at noen kunne være så komplett idiot og urimelig. Hva slags mennesker er det som synes slikt er greit liksom??? Som om jeg ikke er misantropisk nok fra før ... :D 

Jøsses..du må åpenbart være pasifist! :D Glad det ikke var meg, for det er stor fare for at jeg hadde havnet på forsiden av VG og da ikke som 'ukens gladsak'...:P

  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man pendler ~900km hver uke så venner man seg til sinkene i trafikken. Velger heller å sette på en hyggelig podcast og tenke at de 10 minuttene senere jeg kommer på jobb er bedre enn at jeg skal ligge og trøkke bak sinkene med høyt blodtrykk. Når man irriterer seg slik, senkes grensa for å skape farlige forbikjøringssituasjoner fordi adrenalinet ruser gjennom blodårene og at man "bare må" forbi. Har sett veldig mange stygge forbikjøringer rett før uoversiktlige svinger eller i kryss, sogar forbi skolebusser i 80sone. Det er mye jordbruk og dermed mye saktegående traktor på smal landeveg hver dag, folk ser ut til å bli rasende forbanna av det, og mange skaper farlige forbikjøringer :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...