Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du tenkt deg å bo ett sted det var evig vinter?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har nettopp kommet inn fra tur. Vinteren viser seg fra sin beste side, minusgrader, oppholdsvær og strålende sol :) Snøen er kritthvit, tørr og fin. 

Jeg kom til å tenke på at hvis været var slik hver eneste dag, da kunne jeg nesten tenkt meg å bo ett slikt sted, der det var evig vinter. Eneste ulempen jeg ser, er at man  ikke kommer seg ut i terrenget( utenfor løypa) uten ski eller truger. 

Så..hvis været var slik jeg skisserte over her, kunne du bodd et sted med evig vinter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke ****

Nei! Kunne tenkt meg å bo et sted hvor det ALDRI var vinter

Aldri i livet!! Hadde det blitt dommedag ala "The day after tomorrow" så hadde jeg stilt meg ute i kun underøy for å bli drept fortest mulig  

Guest *Kat84*

Jeg tror man må være ekstremt glad i vintersport, ha polarhunder, eller være født et slikt sted for å ha et genuint ønske om det, så et klart nei her :P 

Men jeg kunne godt tenkt meg å ha bedre vintre enn hva vi har her, og det er derfor vi har booket juleferie på høyfjellshotell i år allerede :P 

Og så kunne jeg veldig gjerne tenkt meg bedre sommer enn hva vi har her også. Og varmere vår. Og en mer stabil høst med mindre stormer og mindre pøsregn. 
Egentlig kunne jeg tenkt meg å bo hvor som helst, bare ikke midt i evig vinter og åpenbart vestlandet :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje den dagen det snør i hel***e :D Før det kommer det ikke på frågan!

Jeg er ikke glad i verken kulde eller varme, jeg liker høst best, jeg. Eller for å beskrive perfekt vær for meg: Varmt nok til at jeg kan gå med lite klær, men ikke så varmt at jeg føler meg stekt eller kokt. Så 18-20 grader og overskya er flott, eller litt kjøligere med sol. Det verste med kulde er alle de fordømte klærne jeg må kave på meg, og det blir sånt et forbanna tiltak bare å gå til postkassa. Blir det ned på 10 minus eller kaldere, så fryser innholdet i nesa mi, og leppene stikker. Da er det ikke det granne gøy å være ute, og sånn sett er det veldig kjekt med en liten hund som ikke synes det er artig overhodet med så mye klær som er nødvendig for henne når det blir så kaldt, så da kan jeg bli inne med god samvittighet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dager som dette, med sol fra skyfri himmel, nysnø og passe kaldt liker jeg vinteren bedre enn sommeren. Så ja, med forbehold om slike forhold 365 dager i året :P Siden det er heller urealistisk, så er jeg egentlig glad i alle de fire årstidene, og er glad jeg bor sånn at jeg får oppleve alle fire :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært veldig praktisk :D Reine hunder, mange artige måter å få trent dem på, vakre omgivelser, lite skitt i heimen... Men det måtte være en del forutsetninger som var oppfylt ja. Stabilt snøføre og temperaturer på mellom 3-10 minus, sol og vindstille :D 

... men jeg liker jo alle årstider, jeg da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. Nå er jeg drittlei. Lei av å ikke kunne gå på småstiene inni skogen. Lei av skientusiaster som tar over alle turområder hvor man kan gå uten truger. Lei av å kle på meg så sykt mye. Lei av å fryse. Lei av det forbanna mørket som gjør at halve dagen bare føles ut som en lang kveld. Lei av at håret mitt floker seg noe inni ******* pga skjerf og tjukke gensere. Lei av tørr hud og statisk hår. Lei av potesokker. lei av vanskelige parkeringsforhold. lei av å skrape is. Lei av å ikke kunne trene i klubben jeg er medlem i fordi banen er snølagt. Lei av at hundene får vondt i potene sine av veisaltet. Lei av snøklumper.

 

 Ja... Vinteren er vakker, men trenger ikke være så lang! Hadde aldri trodd det, men jeg savner bittelitt å bo på vestlandet hvor man kan gå inni skogen hele året på barmark. Ville heller hatt evig sommer en evig vinter,men likerjo de 4 årstidene godt alle sammen. Men synes vinteren blir for lang altså. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og bikkjene elsker kalde, klare vintre, men vi koser oss jo veldig på fotturer i fjellet også. Liker alle årstider egentlig :) Men en lang, fin vinter er absolutt supert! Men foretrekker å slippe veldig varme sommerdager. Holder med maks 20 grader, helst lavere temperaturer :P

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Aldri. Nå er jeg drittlei. Lei av å ikke kunne gå på småstiene inni skogen. Lei av skientusiaster som tar over alle turområder hvor man kan gå uten truger. Lei av å kle på meg så sykt mye. Lei av å fryse. Lei av det forbanna mørket som gjør at halve dagen bare føles ut som en lang kveld. Lei av at håret mitt floker seg noe inni ******* pga skjerf og tjukke gensere. Lei av tørr hud og statisk hår. Lei av potesokker. lei av vanskelige parkeringsforhold. lei av å skrape is. Lei av å ikke kunne trene i klubben jeg er medlem i fordi banen er snølagt. Lei av at hundene får vondt i potene sine av veisaltet. Lei av snøklumper.

What she^ said!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Lei av potesokker.

Jeg også! Hilsen Ariel

1 minutt siden, Orca skrev:

Vinteren er vakker 

Fin på bilde, som mamma pleier å si :P 

Eneste grunnen til at jeg fortsatt bor der jeg bor er at jeg ikke er overbegeistret for varme somre heller. 12-13 grader holder lenge for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vinteren er som den har vært i år elsker jeg den, men kunne aldri bodd et sted med bare vinter. Både fordi jeg sliter mer med helsen på vinteren og at jeg fryser så mye at jeg alltid må gå med enormt mye klær på noe som faktisk er litt slitsomt i lengden :P liker alle årstider så godt jeg :) hver med sin sjarm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...