Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte har du flytta?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Jeg er også sånn at jeg ikke trives uansett hvor jeg bor og jeg synes det er så vanskelig å velge hvor jeg vil bo og i hvilket hus.

Siden jeg ikke har så mye penger har jeg ikke råd til å flytte og å kjøpe og selge pluss alt av møbler skal fraktes ol. Derfor må jeg kun bo her selv om jeg egentlig ikke trives i det hele tatt. Vet ikke hvorfor men det er bare sånn.

Vil i hvertfall ikke flytte til den kommunen jeg ble oppvokst i da jeg ble mobba helt fra 1. Klasse og til og med på vidregående. Men så har jeg mye sosialangst og angst siden jeg var liten og turte ikke å si ifra så jeg var nok ett lett bytte. Trivdes aldri på skolen og jeg ble ufør som veldig ung så har omtrent ikke jobbet. Men fikk heldigvis lån og fikk kjøpt meg en liten tomannsbolig og jeg har ikke penger til å flytte så her må jeg bo i mange år antar jeg. Har mye lån også og orker ikke enda mere lån og det var akkurat på nippen til jeg fikk lån til å flytte hit for 7 år siden.

Har hatt ett ganske vanskelig liv i oppveksten og har det ennå så har mye utfordringer i livet sånn generelt både fysisk og psykisk så det er ikke bare bare å flytte heller. I tillegg føler jeg meg rotløs og vet ikke helt hvor jeg skal bo. Også vil jeg bo i nærheten av foreldrene mine som jeg gjør nå siden jeg er så avhengig av dem og er så glad i dem. 

Men har vell flytta fra Oslo til Oslo da jeg var under 3 år til barndomskommunen og flytta 3 steder innen samme kommune. Før jeg da ikke orka mere av den kommunen og rømte noen kommuner vekk der jeg bor nå. Så har flytta 6 ganger i mitt lange liv.

Endret av Katharina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke flyttet så mye, egentlig. Bodde i samme hus frem til jeg var 16. Da bodde jeg et år i kollektiv på Os (Hordaland), og deretter et år med gubben, også det på Os. Bodde hjemme hos foreldrene mine om sommerene da, men regner ikke det som flytting. Men så bodde jeg et år hjemme igjen, før jeg flyttet til Breistein utenfor Bergen. Der bodde vi ca er halvt år, før vi flyttet ut her vi bor nå, Eikangervåg. Jeg er 23år forresten.

Så blir der nok flytting igjen iløpet av året, da jeg etterhvert er ferdigutdannet og vi vil flytte sørover (om vi får oss jobb der).

Så min liste ser slik ut (om man ikke regner med sommerene hjemme)

Flekkefjord-Os

Os-Os

Os-Flekkefjord

Flekkefjord-Breistein

Breistein-Eikanger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 ganger har jeg flyttet på 35 år, og da har jeg ikke tatt med diverse mellomstasjoner hvor jeg har bodd hjemme hos andre i påvente av leilighet. Jeg bodde i barndomshjemmet fra jeg fra 3 til jeg var 18, så noe flyttevirksomhet har det vært etter jeg flyttet hjemmefra. Mest rundt om i Trondheim, men også et par steder i Oslo. Det er mulig vi etterhvert skal flytte fra der vi bor nå, men egentlig synes jeg det er både godt og mer økonomsik å være i ro i tillegg til at jeg trives godt i det lille huset vårt :) 

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet fra barndomshjemmet da jeg var 22. Bodde 2 år på Jæren, deretter hjem igjen for å gå på skole. Så noen år i Stavanger på grunn av jobb. Byttet jobb, bodde hos foreldrene mine en stund for å spare penger. Flyttet hit på bondelandet for 25 år siden. 

Hvis jeg må flytte igjen, blir det vel til gamlehjem:D

Endret av Tricolor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Før jeg flyttet hjemmefra som 17 åring, hadde jeg bodd 24 ulike steder på østlandet. (Skilte foreldre, som liker å flytte :lol:)

Da flyttet jeg til vestlandet, bodde 2 forskjellige steder der før jeg flyttet hjem igjen. 
Etter det har jeg bodd i Drammen, Tofte, Lillehammer og nå i Dagali. 
Jeg har byttet bostedsplass i Dagali 4 ganger. 

Nå har jeg langtidsleie på nye leiligheten, og IKKE tenkt å flytte med det første..! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke flytta mange ganger, og får litt bakoversveis av tall opp mot 20 i denne tråden :o

Jeg bodde på Greåker utenfor Sarpsborg til jeg var 3 1/2, og så brant huset vårt ned. Mamma hadde akkurat fått seg kjæreste i Drøbak, og vi skulle bo der midlertidig. Mamma bor der ennå :P Jeg gikk et år på folkhøyskole, og flytta hjem igjen. Så flytta jeg ut hjemmefra som 22-åring, fortsatt i Drøbak, sammen med det som senere ble kona. Etter halvannet år, måtte vi flytte ut, og så bodde vi 12 år i samme leilighet før vi kjøpte huset her i Hølen. Og her skal vi bli boende til vi blir slept ut på båre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...