Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte har du flytta?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Jeg er også sånn at jeg ikke trives uansett hvor jeg bor og jeg synes det er så vanskelig å velge hvor jeg vil bo og i hvilket hus.

Siden jeg ikke har så mye penger har jeg ikke råd til å flytte og å kjøpe og selge pluss alt av møbler skal fraktes ol. Derfor må jeg kun bo her selv om jeg egentlig ikke trives i det hele tatt. Vet ikke hvorfor men det er bare sånn.

Vil i hvertfall ikke flytte til den kommunen jeg ble oppvokst i da jeg ble mobba helt fra 1. Klasse og til og med på vidregående. Men så har jeg mye sosialangst og angst siden jeg var liten og turte ikke å si ifra så jeg var nok ett lett bytte. Trivdes aldri på skolen og jeg ble ufør som veldig ung så har omtrent ikke jobbet. Men fikk heldigvis lån og fikk kjøpt meg en liten tomannsbolig og jeg har ikke penger til å flytte så her må jeg bo i mange år antar jeg. Har mye lån også og orker ikke enda mere lån og det var akkurat på nippen til jeg fikk lån til å flytte hit for 7 år siden.

Har hatt ett ganske vanskelig liv i oppveksten og har det ennå så har mye utfordringer i livet sånn generelt både fysisk og psykisk så det er ikke bare bare å flytte heller. I tillegg føler jeg meg rotløs og vet ikke helt hvor jeg skal bo. Også vil jeg bo i nærheten av foreldrene mine som jeg gjør nå siden jeg er så avhengig av dem og er så glad i dem. 

Men har vell flytta fra Oslo til Oslo da jeg var under 3 år til barndomskommunen og flytta 3 steder innen samme kommune. Før jeg da ikke orka mere av den kommunen og rømte noen kommuner vekk der jeg bor nå. Så har flytta 6 ganger i mitt lange liv.

Endret av Katharina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke flyttet så mye, egentlig. Bodde i samme hus frem til jeg var 16. Da bodde jeg et år i kollektiv på Os (Hordaland), og deretter et år med gubben, også det på Os. Bodde hjemme hos foreldrene mine om sommerene da, men regner ikke det som flytting. Men så bodde jeg et år hjemme igjen, før jeg flyttet til Breistein utenfor Bergen. Der bodde vi ca er halvt år, før vi flyttet ut her vi bor nå, Eikangervåg. Jeg er 23år forresten.

Så blir der nok flytting igjen iløpet av året, da jeg etterhvert er ferdigutdannet og vi vil flytte sørover (om vi får oss jobb der).

Så min liste ser slik ut (om man ikke regner med sommerene hjemme)

Flekkefjord-Os

Os-Os

Os-Flekkefjord

Flekkefjord-Breistein

Breistein-Eikanger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 ganger har jeg flyttet på 35 år, og da har jeg ikke tatt med diverse mellomstasjoner hvor jeg har bodd hjemme hos andre i påvente av leilighet. Jeg bodde i barndomshjemmet fra jeg fra 3 til jeg var 18, så noe flyttevirksomhet har det vært etter jeg flyttet hjemmefra. Mest rundt om i Trondheim, men også et par steder i Oslo. Det er mulig vi etterhvert skal flytte fra der vi bor nå, men egentlig synes jeg det er både godt og mer økonomsik å være i ro i tillegg til at jeg trives godt i det lille huset vårt :) 

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet fra barndomshjemmet da jeg var 22. Bodde 2 år på Jæren, deretter hjem igjen for å gå på skole. Så noen år i Stavanger på grunn av jobb. Byttet jobb, bodde hos foreldrene mine en stund for å spare penger. Flyttet hit på bondelandet for 25 år siden. 

Hvis jeg må flytte igjen, blir det vel til gamlehjem:D

Endret av Tricolor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Før jeg flyttet hjemmefra som 17 åring, hadde jeg bodd 24 ulike steder på østlandet. (Skilte foreldre, som liker å flytte :lol:)

Da flyttet jeg til vestlandet, bodde 2 forskjellige steder der før jeg flyttet hjem igjen. 
Etter det har jeg bodd i Drammen, Tofte, Lillehammer og nå i Dagali. 
Jeg har byttet bostedsplass i Dagali 4 ganger. 

Nå har jeg langtidsleie på nye leiligheten, og IKKE tenkt å flytte med det første..! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke flytta mange ganger, og får litt bakoversveis av tall opp mot 20 i denne tråden :o

Jeg bodde på Greåker utenfor Sarpsborg til jeg var 3 1/2, og så brant huset vårt ned. Mamma hadde akkurat fått seg kjæreste i Drøbak, og vi skulle bo der midlertidig. Mamma bor der ennå :P Jeg gikk et år på folkhøyskole, og flytta hjem igjen. Så flytta jeg ut hjemmefra som 22-åring, fortsatt i Drøbak, sammen med det som senere ble kona. Etter halvannet år, måtte vi flytte ut, og så bodde vi 12 år i samme leilighet før vi kjøpte huset her i Hølen. Og her skal vi bli boende til vi blir slept ut på båre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...