Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte har du flytta?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Inspirert av Annik i akkurat nå begynte jeg å tenke på alle gangene jeg har flytta i løpet av livet og det er en del. Etter en opptelling kommer jeg frem til 14 ganger i løpet av mitt 31 år lange liv. Neste gang håpe jeg det blir for siste gang på mange, mange år! Det lengste jeg har bodd på et sted er 6-7 år. Jeg har bodd i tre byer; Trondheim, Førde og nå Elverum. 

Fortell meg din flyttehistorikk :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, jeg har ikke telling engang :lol: Prøve å telle over når hodet er litt mindre slitent :P

Men jeg er oppe i 3 ganger på to år nå. Først fra Trondheim og til Kristiansund, så fra den leiliheten jeg flyttet til da og leiligheten vi bor i nå(fordi det plutselig kom barn som også trengte plass), og nå flytter vi herfra og inn i hus fordi det kommer enda en mini :P

Men der vi flytter nå har vi muligheter for 6 soverom. Så nå har vi sikret oss for å ikke gå i plass-fella igjen :lol:

 

Edit; Fun fact - huset vi flytter inn i nå er det huset jeg vokste opp i. Så denne gangen flytter jeg iallfall ikke til et nytt sted, sånn sett :P

Edit2; kan jo legge til hvor jeg har bodd! Kristiansund, Batnfjorden(tettsted mellom kristiansund og Molde), Jessheim og Trondheim :P

Endret av Annik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 ganger om vi ikke teller med folkehøyskolen og at jeg bodde med eksen sommeren etterpå. :P 11 om vi teller med skolen og den sommeren hos eksen som 1 og samme flytting. 

Har bodd flere forskjellige steder i Rogaland, stort sett i Sandnes eller Klepp kommune. Ellers så er det Ålesund og Nordfjordeid jeg har bodd. :) 

EDIT: Min flyttehistorikk ser slik ut:
Ålesund (Spjelkavik)
Hinna
Kverneland
Sandnes (Hana)
Sandnes (Aspervika ish)
Ålesund (Spjelkavik)
Nordfjordeid
Ålesund (Nørve)
Sandnes (Aspervika ish)
Sandnes (Hana)
Sandnes (Austrått)
Sandnes (Aspervika ish) 

Strengt tatt flytta jeg hjem til mamma i spjelkavik etter skolen i eid, og så til nørve på hybel og så tilbake til mamma før jeg flytta til sandnes igjen, om vi skal pirke. :P 
Og håper å flytte igjen om ikke altfor lenge. :P 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste 18 årene har jeg flyttet 14 ganger :P det leste jeg har bodd på et sted er 7 år. 

Man blir litt vandt med å flytte på en måte :lol: men kan ikke si jeg liker det, er så mye styr :aww:

La til:

Har forøvrig bodd i Trondheim, Bergen, Alta, Ås i Akershus og Os i Hordaland.

 

 

Endret av Snoffe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytta ut hjemmefra for 2 år siden, og er på 3.leiligheten nå. Der vi bodde først var husverten en idiot. Vi sleit med lekkasjer og diverse men han svarte oss aldri på telefon. Vi bodde der i 8 mnd uten både tv og internett. Det måtte blåses fiber og det kunne vi ikke ordne med selv siden vi bare leide. Vi fikk også Lyse på døren en dag. De stengte strømmen fordi han ikke betalte regningene sine. Det ble heller ikke opprettet depositumkonto (vi var uvitende og naive) så når vi flytta ut så forduftet både husvert og hele depositumet vårt på 20 000... leilighet nr 2 skulle selges når vi hadde bodd der i 6 mnd. Så nå håper jeg at vi kan bo her vi bor nå en stund:aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå 30 år, og synes selv ikke jeg har flyttet så ofte.

Flyttet til Oslo i 2007, men bodde der bare i et halvt år i forbindelse med studier. Bodde så i en leilighet i Kristiansand i tre år fra 2007-2010. Kjøpte da enebolig i Grimstad. Bodde i Grimstad i 2 år. Kjøpte så del av tremannsbolig i Kristiansand i 2012, og her bor vi enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 22 år og har flyttet ganger i mitt liv. 2 ganger som barn/ungdom i forbindelse med samlivsbrudd mellom foreldre. Så flyttet vi 1300km hit til Vestfold i 2012, hatt 4 bosteder her nede (anskaffelse av hund #2, huseier brukte det som feriebolig og siste pga. praktiske årsaker, deriblant vannlekkasjer).

Nordpå har vi nå også flyttet ut av barndomshjemmet fra Fauske til Narvik, så 6+1, kan man si :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. 1980 Bodø-Bodø

2. 1993 Bodø-Tromsø

3. 1993 Tromsø-Tromsø

4. 1994 Tromsø-Trondheim

5. 1997 Trondheim-Trondheim

6. 1997 Trondheim-Trondheim

7. 2000 Trondheim-Tromsø

8. 2003 Tromsø-Tromsø

9. 2004 Tromsø-Tromsø

10. 2006 Tromsø-Tromsø

11. 2007 Tromsø-Tromsø

12. 2009 Tromsø-Tromsø

13. 2013 Tromsø-Tromsø

14. 2013 Tromsø-Tromsø

15. 2015 Tromsø-Litt utenfor Tromsø

 

Huff. Flytting er er mareritt. En av gangene over var en mellomstasjon da det var tre måneder til dit jeg virkelig skulle flytte ble klart. Flestparten av flyttingene skyldtes borettigheter som utløp eller meldte seg (Samskipnad, jobb) eller oppgradering innenfor disse systemene (for raskest å få leilighet/hybel må man gjerne ta til takke med det dårligste først). Og så var det vel to ekstra flyttinger grunnet totalrenovering av studentboliger.

Om ikke annet får man oversikt over hva man eier når man flytter, og kanskje kvittet seg med ting man ikke trenger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvor mange ganger jeg har flytta i løpet av mine snart 51 år, men skal vi se... 

18 år på Steinkjer (der jeg vokste opp)
0,5 på Kongsberg for å spille volleyball
0,5 år hjemme igjen
1 år i Mosjøen på forkurs til Ås
1 år i studentbolig på Ås
3 år i privat kollektiv på Ås
4,5 år på Noresund
1 år på Gardermoen
14 år på Holter i Nannestad
5,5 år på Ådalsbruk i Løten

Ja, det var vel mitt liv på flyttefot :lol: 
 

Endret av Siri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet seks ganger på 19 år om man teller med alt. Bodde de første 5 årene på en side av byen, flyttet og bodde videre der i 9 år, flyttet til nytt hus i samme byggefelt, og bodde der i 3 år. Flyttet på internat, hybel og hjem igjen, og bor nå på hybel igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg flyttet hjemmefra, så har jeg flyttet 7 ganger. 

Når jeg først flyttet hjemmefra, flyttet jeg langt ute på landet (uten bil) på Fjæreide på Sotra utenfor Bergen. 

Så må jeg flytte derfra, da huset ble solgt og en storfamilie kjøpte huset og de trengte all plassen selv. 

Da flyttet jeg til Våge(også på Sotra), til et nydelig sted rett ved sjøen. Savner det stedet enda faktisk. Mens jeg bodde der, traff jeg eksen. Han fikk overbevist meg til å flytte til østlandet. Da flyttet jeg inn til han på Gran på Hadeland. Der bodde jeg i ca. 2 1/2 år.

Når det ble slutt mellom oss, flyttet jeg til Jevnaker, også det på Hadeland(for de av dere som ikke er kjent i området). Der bodde jeg i ca. 2 år. Flyttet derfra, når jeg oppdaget at leiligheten var fukt og muggskadet. Flyttet nesten på dagen, så fort jeg fikk en annen leilighet.

Da flyttet jeg til en tomannsbolig, også på Jevnaker. Med kanskje verdens snilleste, koseligste og mest ålreite huseier :heart:Når jeg bodde der, ble jeg sammen med han som nå er min samboer. 

Vi flyttet sammen i oktober/november 2016 og da bodde vi 1 mnd tid sammen i hans leilighet i Hokksund. 

I midten av desember 2016 flyttet vi hit som vi bor nå, på Fiskum i Øvre Eiker :) Så vi har bodd her i litt over et år. 

Jeg hater egentlig flytting, så jeg håper at jeg slipper å flytte igjen på en stund... :D

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet hjemmefra som 16-åring
3 år i Mosjøen (landbruksskole, videregående), flyttet så til Steinkjer og bodde der i 2 år (høyskole), flyttet så til Namsos med kjæresten (nåværende samboer), bodde i samme leilighet i 8/9 år, før vi kjøpte huset vi bor i nå. Her har vi bodd i snart 6 år. 
Så jeg flytter visst ikke så mye:aww: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske lite. Litt avhengig av om man teller by eller hus.

Et år på FHS som 16-åring.

Trondheim som student da jeg ble 19, flyttet tre ganger inad i byen.

Fra Trondheim til Oslo med samboer, to ganger inad i byen.

Et år i England.

Antall flytteprosesser: 11, antall byer: 5, da teller jeg ikke at vi flyttet til nabohuset hjemme i Molde da mamma og pappa tok over etter mammas foreldre.

Det var flere ganger enn jeg trodde, men folkehøgskole er jo litt utenom, man flytter ikke fullstendig, og 3 flyttinger var mellom hybler som jeg heller ikke føler er "ordentlig" flytting.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det tror jeg blir mange ganger...

Flytta visst 5 ganger før vi slo oss ned på Sunnmøre da jeg var fire år, der bodde vi fire forskjellige steder frem til jeg var ferdig med videregående. Etter videregående bodde jeg et år på folkehøyskole, så heim igjen, deretter flytta jeg til Sogn og Fjordane for å studere. Der bodde jeg på 6 forskjellige steder i samme bygd i løpet av ni år, før jeg flytta hjem igjen for en kort periode. Så flytta jeg hit til Toten og inn hos samboer, før vi senere kjøpte bolig og flytta inn der. Så flytta jeg ut nå nylig, bodde sånn halvveis i en leilighet i 1 mnd før jeg flytta inn der jeg bor nå. Jeg er fortsatt på leting etter noe litt mer varig, så jeg ser for meg å flytte en gang til i løpet av det neste halvåret. Jeg vil ha mer privatliv, her har jeg huseiers sikringsskap, loftsluke og modem i min leilighet og en husvert som ikke har skjønt at han ikke bare kan låse seg inn her lenger i tillegg til at det er så lytt at jeg ikke kan gå og legge meg før de er ferdige med å spise kvelds på kjøkkenet for å unngå å overhøre deres samtaler.

Altså, 22 ganger på nesten 40 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 år, flytta litt over 20 ganger, stort sett rundt i Elverum :P Mamma trivdes (eller trives, hun er stadig på flyttefot) noe sted. Enten er det for langt til naboen, for kort, de er for hyggelige, for kjipe etc, og dessuten er gresset grønnere på andre sida :D Flytta litt rundt i Oslo som student også, så mamma skal ikke ha skylda for all nomadevirksomheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bytta hus 3 ganger. Flytta første gang da jeg var 4 til huset jeg vil kalle mitt barndoms hjem. Bodde der i 11,5 år med familien, når jeg var 15, 5 flytter jeg på internatskole i Vestfold. Hjem igjen når skolen var over og ned i et kollektiv (stort hus) . Når jeg var ferdig så flytta mamma og pappa på en hytte i skogen, så på en tidspunkt hadde jeg tre hjem :P Flytta da til skogen. Etter et år hjemme, gikk jeg lei så høsten 2016 flytta jeg til Finnmark for og gå på folkehøyskole. Bodde der i 10 mnd. Så hjem igjen på hytta med foreldre, og en bror hadde flytta hjem igjen. Så nå i våres flytta vi der jeg, mellomste og pappa bor nå. Etter at mamma gikk bort i høst er det litt rart og bo hjemme. selv om hun aldri bodde her. Planen er nå og bo her fram til sommen 19 og så flytte ut med hund og kanin nærmere videre utdanning. Så jeg har levd i koffert i nesten 4 år. Kjenner det er litt godt og ha minst to år hjemme nå, selv om det snart har gått et år alt :) Glad for alle stedene jeg har bod. Regner med at det blir ganske mange fler før jeg finne mann og kan slå meg til ro :)

Endret av Tine Kristine Lindbeck
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde i samme leilighet til jeg var 16 og har flyttet åtte ganger på mine 32 år.  Håper jeg er ferdig for overskuelig fremtid.

Oslo (Romsås)
Oslo (Haugerud)
Oslo (Romsås)
Oslo (Bogerud)
Risør
Tvedestrand
Eidsvoll
Rena
Tretten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

16 år på hjemstedet. 6 mnd i en by.  Tilbake til hjemstedet. 2 mnd på et lite tettsted. Tilbake til hjemstedet.

5.5 år i Oslo hvor jeg flytta rundt 5 ganger.

Flytta til Stavanger.

Etter 2 år der flytta jeg til byen jeg bor i nå og her har jeg flytta 2 ganger de siste 12 årene. Her jeg bor nå har jeg bodd i 11 år.

Endret av Klematis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...