Gå til innhold
Hundesonen.no

Når gir du opp og aksepterer at hunden ikke kan gå løs?


Sona
 Share

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpen

Sånn generelt syns jeg det er fryktelig dårlig gjort. Se for deg samkjønnsagressiv hanne i bånd. Fantastisk hund ellers på alle måter men tåler ikke andre hanner, gjerne litt størrelse også. Løs hannh

Posted Images

Jeg har en hund som aldri går løs! Jeg har prøvd et par ganger å slippe henne og hun har stukket av noen ganger selv. Alle gangene har det resultert i at hun får los/så ferten av vilt og stikker. Hun løper langt før hun mister sporet og blir redd fordi hun ikke vet hvor jeg er. Dermed står hun stille og venter på meg til jeg kommer... Jeg må fysisk finne igjen hunden og dette kan ta timesvis med gåing igjennom tykk skog. Knepper jeg av båndet for at hun skal leke med en annen hund tar det ca 10-20 sekunder før hun finner noe mer spennende og stikker. 

Jeg fikk hunden som ett-åring og da var hun knapt sosialisert noenting med mennesker. Hun hadde ingen kontakt med mennesker før hun var 8 uker og begge foreldrene var "ville". Jeg tror dette samt et sterkt jaktinstinkt er det som fører til at hun ikke kan være løs. Om det hadde endret seg hvis oppveksten var annerledes er umulig å si. 

Jeg synes ikke det er noe problem å ha henne i bånd. I skogen er hun alltid festet i magebelte for å garantere at hun ikke stikker. Hun er glad, fornøyd og elsker å gå tur. Vi jogger og går lange turer i skogen. Jeg tror ikke hundens liv er noe dårligere eller tristere fordi hun ikke kan gå løs. Det eneste jeg kunne ønske er at hun kunne ha blitt sluppet på et jorde for å løpe litt fra seg, men det er umulig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kunne gå løs er for meg relativt. Nei, ingen av hundene kan gå løse oppover Karl Johan eller gjennom Frognerparken, de ville hatt fest med all mat innen rekkevidde og laget bråk med de fleste hundene der.

Det avhenger også av dagsform. De aller fleste dager kan jeg ha de løse enkeltvis, så lenge jeg har oversikt i ca 50 meters radius. På en god dag begge. Går jeg bare med Odin kan jeg ha ham løs med en del mindre synsrekkevidde, og han går løs på treninger og i konkurranser, såklart. Men noen dager må jeg bare knipse båndet på ham også.

Jeg ønsker meg veldig en "løs overalt"-hund, samtidig så tenker jeg at det er verre problemer å ha i hundeholdet. De går som oftest i en 5 meters lang line, og selv når de er løse er de sjelden mer enn 10 meter unna meg med mindre de oppdager noe spennende eller har en raptus.

Jeg tror nok aldri jeg vil gi helt opp, men innse at hunden min aldri kommer til å kunne være løs overalt gjorde jeg nok da han var 7-8. Samtidig så har han endret seg gjennom livet og i perioder vært enklere å ha løs enn andre, så aldri godt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene 12 uker... Han hadde flaks og fant et rådyr etter å ha fulgt spor et stykke. Verdens belønning. Hun jeg har nå : 3 år. Jeg har hatt "trygge" steder jeg har kunnet ha henne løs men så stakk hun og hadde flaks, fant en elg etter å ha fulgt ferske spor et stykke. Så nå kan hun ikke være løs . Det går greit. Jeg har et stort friområde med stier, sjø og skogsterreng + en øy jeg vasser til ( hundene må svømme) og stor hage. Kjipt å ikke kunne slippe dem i lek i myrene men sånn er det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lola Pagola said:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase ?

Ja, jeg tenkte på det da jeg var ute og gikk nettopp. Rase spiller helt klart en rolle her. Hadde jeg hatt en husky eller mynde hadde jeg jobbet hardt de første par årene, men nok gitt opp ganske fort om hunden ikke viste tegn til å være pålitelig som voksen. En labrador eller border collie hadde jeg nok jobbet en stund lengre med.

(mine to er for ordens skyld en dsg med ganske god innkalling og en ridgeback med ganske variabel innkalling)

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase ?

Han jeg skrev om er en alaska husky. Men de 5 andre alaska huskyene min kan jeg gå tur med løs på utvalgte steder. De kan jeg heller ikke stole på om jeg møter vilt, så jeg er ikke ukritisk til hvor jeg slipper dem, men de har ikke på noen måte samme grad av jaktinstinkt. De går ikke i total blokkering når de lukter vilt sånn som han ene. Eneste som kan trumfe viltlukt er trekking. Han passerer uten problemer, og med godt fokus på jobben sin, både rein, elg og småvilt langs løypa når han er på jobb. Er han ikke på jobb derimot... da er han et sabla spetakkel å få med seg videre. Jeg er sikker på at jeg kunne slått han med en stokk uten at han hadde snudd hodet bort fra dyret.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Endret av yurij
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av mine ville faktisk ikke stukket av, men jeg har de bånd fordi de har IKKE enn dønn solid innkalling og de har IKKE en stopp som fungerer om det kommer vilt, katt eller sau i nærheten.  De holdes i bånd fra de er selvstendige nok og har jaktinteresse nok, til å stikke på egen hånd. Det varierer når dette er 3 mnd - 1,5 år så langt. 
Kan ha alle løse på tomta når jeg er ute med dem uten problemer. Det er gjerde rundt (ca 122 cm), men ikke et gjerde som de ikke kommer over hvis de absolutt vil. 
Rasen er siberian husky og jeg anbefaler ingen å ha sine løse uansett hvor lydhøre de måtte virke. Unntaket er de som har plasser å slippe dem hvor de VET det ikke er vilt eller beitedyr/rein. F.eks. på en øy eller midt på vidda vinterstid hvor man kan se reinflokker på stor avstand om de er i området. 

Endret av Snøfrost
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får vi nok se hvordan det utvikler seg, det er mye jaktinnstinkt, hun går også etter spor, men da går hun å stoppe. Har jeg med leke og jobber med henne hele turen så stikker hun ikke, men det blir ikke så veldig avslappende eller kos da, og det sitter ikke når den leken ikke er med en gang. Jeg må dog innrømme atjeg slipper henne uansett, men litt mer kritisk på hvor jeg slipper og ikke minst når jeg slipper, altså en hund som alltid går i bånd når vilter har smått, I nærheten av beitedyr eller det er vanskelig pga mye snø eller lignende, men ellers så aksepterer jeg at hun kan jage, men hun er ikke en type som blir borte lenge eller ikke kommer tilbake. Med alderen så kommer det nok til å bli flittig bruk av relativt tung kløv for å gi henne et handicap ifht viltet som hun evt måtte finne. Også jobber jeg selvsagt for å unngå at hun stikker da, og det er vell bare en gang på ett år der har skjedd. Hvor grensen går får vi se, tar hun noe er det slutt, går hun langt eller blir borte så er det slutt. Å jage et lite stykke under normale forhold og utenfor hekkesessong tenker jeg er akseptabelt, selv om jeg ikke er helt komfortabel med det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke gitt opp. Jeg legger et grundig treningsgrunnlag fra de er små. Jeg slipper de ikke hvor som helst selvfølgelig, for jeg kan jo aldri garantere at de ikke stikker, og jeg stoler på langt nær like mye på de som jeg har gjort på tidligere gjeterhunder. Men pr. dags dato har de kommet på innkalling etter både rådyr og katt. Nå er eldste bare i underkant av 3 år, så jaktinstinktet kan enda kicke inn for fullt, da må jeg ta den vurderingen da. Men pr. nå viser de lite interesse for vilt. De sporer ikke opp vilt og de går ikke etter selv om jeg kan se at de har vilt i nesa. Sau er det mer interesse for, litt skrekkblanda fryd virker det som. Så jeg er veldig obs i nærheten av beiteområder. Der får de ikke gå løs.  Eldste har bedre innkalling enn yngste(fordi hun har mer treningserfaring), så eldste får gå mer løs enn yngste. 

Jeg har whippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Det er ganske mange som mener at hunders behov og "rett" til å gå løse er viktigere enn å ha kontroll. Og siden de jo er så snille så er det ikke så farlig. Av og til skulle jeg ønske jeg var der selv...

Mine er nok mindre løse enn de kunne ha vært strengt tatt, fordi jeg nettopp ikke tar noen sjanser på møtesituasjoner der de ikke kommer. Selv om faren for at de lager bråk løse er svært liten.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

enig! Derfor slipper jeg kun på utvalgte plasser. Lupin kan jeg kalle inn fra det aller aller meste så lenge det kun er han (saluki) men basenjien er mye mer selektiv. 

Jeg håper at min neste hund skal ha en bunnsolid inkalling i "alle" situasjoner, men uansett så er jeg selektiv når jeg slipper. Og jeg er langt mer streng på bånd når jeg har to/tre enn en. Flokkmentaliteten skal ikke undervurderes. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg :lol:

Jeg hadde SÅ herpa en harehund... :lol: !!

Basenjien min stod og snusa på en kanin her i går... Slipper begge to løse og de VET det er løse kaniner, og løper likevel dit de skal. :lol: 

 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæferen kunne gå løs hvor som helst, når som helst. Kunne stoppe henne i jakt også. Sankt bernhard nr 1 kan gå løs-ish, har ikke trent nok innkalling til det, siden vi bor et sted hvor det er praktisk talt umulig å trene på sånt. Sankt bernhard nr 2 kan ikke gå løs, ikke har vi trent nok og ikke har jeg anledning til å trene heller. Han stikker ikke av, men han gidder heller ikke å komme når jeg roper, og det må han nesten gjøre for å få den friheten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...