Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvor gammel var hunden da du innså realitetene, at denne hunden "aldri" vil bli til å stole på løs? :P Og hva skyldes det? Lever dere fint med det? :) 

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpen

Sånn generelt syns jeg det er fryktelig dårlig gjort. Se for deg samkjønnsagressiv hanne i bånd. Fantastisk hund ellers på alle måter men tåler ikke andre hanner, gjerne litt størrelse også. Løs hannh

Posted Images

Guest Mira2.0
Skrevet

Det lurer jeg også på. Jeg har med alle andre hunder hatt en dønn solid innkalling, men med denne jeg har nå er jeg usikker altså. 

Skrevet

Jeg har en hund som aldri går løs! Jeg har prøvd et par ganger å slippe henne og hun har stukket av noen ganger selv. Alle gangene har det resultert i at hun får los/så ferten av vilt og stikker. Hun løper langt før hun mister sporet og blir redd fordi hun ikke vet hvor jeg er. Dermed står hun stille og venter på meg til jeg kommer... Jeg må fysisk finne igjen hunden og dette kan ta timesvis med gåing igjennom tykk skog. Knepper jeg av båndet for at hun skal leke med en annen hund tar det ca 10-20 sekunder før hun finner noe mer spennende og stikker. 

Jeg fikk hunden som ett-åring og da var hun knapt sosialisert noenting med mennesker. Hun hadde ingen kontakt med mennesker før hun var 8 uker og begge foreldrene var "ville". Jeg tror dette samt et sterkt jaktinstinkt er det som fører til at hun ikke kan være løs. Om det hadde endret seg hvis oppveksten var annerledes er umulig å si. 

Jeg synes ikke det er noe problem å ha henne i bånd. I skogen er hun alltid festet i magebelte for å garantere at hun ikke stikker. Hun er glad, fornøyd og elsker å gå tur. Vi jogger og går lange turer i skogen. Jeg tror ikke hundens liv er noe dårligere eller tristere fordi hun ikke kan gå løs. Det eneste jeg kunne ønske er at hun kunne ha blitt sluppet på et jorde for å løpe litt fra seg, men det er umulig. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

Skrevet

Å kunne gå løs er for meg relativt. Nei, ingen av hundene kan gå løse oppover Karl Johan eller gjennom Frognerparken, de ville hatt fest med all mat innen rekkevidde og laget bråk med de fleste hundene der.

Det avhenger også av dagsform. De aller fleste dager kan jeg ha de løse enkeltvis, så lenge jeg har oversikt i ca 50 meters radius. På en god dag begge. Går jeg bare med Odin kan jeg ha ham løs med en del mindre synsrekkevidde, og han går løs på treninger og i konkurranser, såklart. Men noen dager må jeg bare knipse båndet på ham også.

Jeg ønsker meg veldig en "løs overalt"-hund, samtidig så tenker jeg at det er verre problemer å ha i hundeholdet. De går som oftest i en 5 meters lang line, og selv når de er løse er de sjelden mer enn 10 meter unna meg med mindre de oppdager noe spennende eller har en raptus.

Jeg tror nok aldri jeg vil gi helt opp, men innse at hunden min aldri kommer til å kunne være løs overalt gjorde jeg nok da han var 7-8. Samtidig så har han endret seg gjennom livet og i perioder vært enklere å ha løs enn andre, så aldri godt å vite.

Skrevet

Min kunne gå løs og kom på innkalling 99,99% av gangene, null interesse for dyr og var stort sett veldig grei. Så ble hun hva, 3-4 år kanskje? Og fikk opp øynene for både sau og rein og andre godsaker. Så da var det totalt slutt på den moroa.

Skrevet

Den ene 12 uker... Han hadde flaks og fant et rådyr etter å ha fulgt spor et stykke. Verdens belønning. Hun jeg har nå : 3 år. Jeg har hatt "trygge" steder jeg har kunnet ha henne løs men så stakk hun og hadde flaks, fant en elg etter å ha fulgt ferske spor et stykke. Så nå kan hun ikke være løs . Det går greit. Jeg har et stort friområde med stier, sjø og skogsterreng + en øy jeg vasser til ( hundene må svømme) og stor hage. Kjipt å ikke kunne slippe dem i lek i myrene men sånn er det. 

 

Skrevet (endret)
Just now, Lola Pagola said:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase ?

Ja, jeg tenkte på det da jeg var ute og gikk nettopp. Rase spiller helt klart en rolle her. Hadde jeg hatt en husky eller mynde hadde jeg jobbet hardt de første par årene, men nok gitt opp ganske fort om hunden ikke viste tegn til å være pålitelig som voksen. En labrador eller border collie hadde jeg nok jobbet en stund lengre med.

(mine to er for ordens skyld en dsg med ganske god innkalling og en ridgeback med ganske variabel innkalling)

Endret av simira
  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase ?

Han jeg skrev om er en alaska husky. Men de 5 andre alaska huskyene min kan jeg gå tur med løs på utvalgte steder. De kan jeg heller ikke stole på om jeg møter vilt, så jeg er ikke ukritisk til hvor jeg slipper dem, men de har ikke på noen måte samme grad av jaktinstinkt. De går ikke i total blokkering når de lukter vilt sånn som han ene. Eneste som kan trumfe viltlukt er trekking. Han passerer uten problemer, og med godt fokus på jobben sin, både rein, elg og småvilt langs løypa når han er på jobb. Er han ikke på jobb derimot... da er han et sabla spetakkel å få med seg videre. Jeg er sikker på at jeg kunne slått han med en stokk uten at han hadde snudd hodet bort fra dyret.  

Skrevet (endret)

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Endret av yurij
  • Like 1
Skrevet (endret)

De fleste av mine ville faktisk ikke stukket av, men jeg har de bånd fordi de har IKKE enn dønn solid innkalling og de har IKKE en stopp som fungerer om det kommer vilt, katt eller sau i nærheten.  De holdes i bånd fra de er selvstendige nok og har jaktinteresse nok, til å stikke på egen hånd. Det varierer når dette er 3 mnd - 1,5 år så langt. 
Kan ha alle løse på tomta når jeg er ute med dem uten problemer. Det er gjerde rundt (ca 122 cm), men ikke et gjerde som de ikke kommer over hvis de absolutt vil. 
Rasen er siberian husky og jeg anbefaler ingen å ha sine løse uansett hvor lydhøre de måtte virke. Unntaket er de som har plasser å slippe dem hvor de VET det ikke er vilt eller beitedyr/rein. F.eks. på en øy eller midt på vidda vinterstid hvor man kan se reinflokker på stor avstand om de er i området. 

Endret av Snøfrost
  • Like 1
Skrevet

Her får vi nok se hvordan det utvikler seg, det er mye jaktinnstinkt, hun går også etter spor, men da går hun å stoppe. Har jeg med leke og jobber med henne hele turen så stikker hun ikke, men det blir ikke så veldig avslappende eller kos da, og det sitter ikke når den leken ikke er med en gang. Jeg må dog innrømme atjeg slipper henne uansett, men litt mer kritisk på hvor jeg slipper og ikke minst når jeg slipper, altså en hund som alltid går i bånd når vilter har smått, I nærheten av beitedyr eller det er vanskelig pga mye snø eller lignende, men ellers så aksepterer jeg at hun kan jage, men hun er ikke en type som blir borte lenge eller ikke kommer tilbake. Med alderen så kommer det nok til å bli flittig bruk av relativt tung kløv for å gi henne et handicap ifht viltet som hun evt måtte finne. Også jobber jeg selvsagt for å unngå at hun stikker da, og det er vell bare en gang på ett år der har skjedd. Hvor grensen går får vi se, tar hun noe er det slutt, går hun langt eller blir borte så er det slutt. Å jage et lite stykke under normale forhold og utenfor hekkesessong tenker jeg er akseptabelt, selv om jeg ikke er helt komfortabel med det. 

 

Skrevet

Jeg har ikke gitt opp. Jeg legger et grundig treningsgrunnlag fra de er små. Jeg slipper de ikke hvor som helst selvfølgelig, for jeg kan jo aldri garantere at de ikke stikker, og jeg stoler på langt nær like mye på de som jeg har gjort på tidligere gjeterhunder. Men pr. dags dato har de kommet på innkalling etter både rådyr og katt. Nå er eldste bare i underkant av 3 år, så jaktinstinktet kan enda kicke inn for fullt, da må jeg ta den vurderingen da. Men pr. nå viser de lite interesse for vilt. De sporer ikke opp vilt og de går ikke etter selv om jeg kan se at de har vilt i nesa. Sau er det mer interesse for, litt skrekkblanda fryd virker det som. Så jeg er veldig obs i nærheten av beiteområder. Der får de ikke gå løs.  Eldste har bedre innkalling enn yngste(fordi hun har mer treningserfaring), så eldste får gå mer løs enn yngste. 

Jeg har whippet.

Skrevet (endret)
4 minutes ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Det er ganske mange som mener at hunders behov og "rett" til å gå løse er viktigere enn å ha kontroll. Og siden de jo er så snille så er det ikke så farlig. Av og til skulle jeg ønske jeg var der selv...

Mine er nok mindre løse enn de kunne ha vært strengt tatt, fordi jeg nettopp ikke tar noen sjanser på møtesituasjoner der de ikke kommer. Selv om faren for at de lager bråk løse er svært liten.

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

enig! Derfor slipper jeg kun på utvalgte plasser. Lupin kan jeg kalle inn fra det aller aller meste så lenge det kun er han (saluki) men basenjien er mye mer selektiv. 

Jeg håper at min neste hund skal ha en bunnsolid inkalling i "alle" situasjoner, men uansett så er jeg selektiv når jeg slipper. Og jeg er langt mer streng på bånd når jeg har to/tre enn en. Flokkmentaliteten skal ikke undervurderes. 

 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg :lol:

Jeg hadde SÅ herpa en harehund... :lol: !!

Basenjien min stod og snusa på en kanin her i går... Slipper begge to løse og de VET det er løse kaniner, og løper likevel dit de skal. :lol: 

 

  • Haha 2
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg :lol:

Jeg også.... slitsomt å snuble i hundene på tur :P 

Skrevet
17 minutter siden, Debbie skrev:

Synes min er blitt verre med åra.. og jeg nekter å ikke ha løs hund. Så blir ho sånn så ryker ho rett og slett.

Ryker, hva mener du med det? At hun blir avlivet? Omplassert? Om hun ikke kan gå løs?

Skrevet

Schæferen kunne gå løs hvor som helst, når som helst. Kunne stoppe henne i jakt også. Sankt bernhard nr 1 kan gå løs-ish, har ikke trent nok innkalling til det, siden vi bor et sted hvor det er praktisk talt umulig å trene på sånt. Sankt bernhard nr 2 kan ikke gå løs, ikke har vi trent nok og ikke har jeg anledning til å trene heller. Han stikker ikke av, men han gidder heller ikke å komme når jeg roper, og det må han nesten gjøre for å få den friheten. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...