Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bikkja til mamma klarte å lage seg et ordentlig kutt på håndleddet her i slutten av forrige uke. I dag når vi var på besøk så så jeg at han nå har klart å tygge av alle stingene. I tillegg har han (som vanlig) fått en heftig betennelse. Får litt vondt av han fordi han er så medtatt for tiden.. 

Håper de får lappet han sammen igjen, og at han snart blir bra. Men har gitt klar beskjed om at nå må han ha på skjerm når de ikke ser han hele tiden..

  • Svar 2.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen, hils på den nye lille sjokoladepuddingen min 

Da blir det visst ny jobb på meg, lykke-ugla fra @Raksha funker!!! Det har vært en utrolig omstendelig prosess, sånn at jeg etter hvert følte at jeg burde få jobben bare på grunn av oppmøte. Først så

Se på den fine modellen da    

Posted Images

Skrevet
3 hours ago, Mardina said:

Han synes det fungerer bra ja :) Han har alltid vært flink økonomisk og har ikke møtt noen problemer med NAV mtp. økonomi. Eneste JEG synes er litt dumt, er at får litt lite lønn fra arb.giver. Men han er nok litt konfliktsky, så han er nok ikke typen som snakker høyest om det uansett. Men så lenge han er fornøyd, så er vel det viktigst :)

 

1 hour ago, Ganzie said:

Jeg skjønner tankegangen din, men tro meg, det er mye bedre å få økonomi på stell og ta deg tid til å roe ned uten å stresse med meldekort, fikse ideer fra nav, arbeidstiltak og whatnot. 
Jeg har vært 80% ufør (lege og nav mente 100%, men jeg ville bare ha 70%. de snek til en ekstra 10%:lol:) i 10-11 år, og har vært syk og mer eller mindre arbeidsufør siden jeg var 15. 
Var heldig og fikk tiltak på verdens beste sted, og jeg fikk fast jobb der etter kort tid.
Så jeg har 80% uføregrad, og jobber 30%. Lønna er elendig, så jeg kunne nok ha jobbet vesentlig mer mtp inntektsgrense, men jeg har ikke mer kapasitet. 

Man har et visst "fribeløp" man kan tjene ved siden av uførepensjonen, det vil også stå i papirene hvor mye du kan tjene uten avkorting av pensjonen. Husk å få ung ufør-tillegg, det prøvde de å nekte meg, så ble en runde med klaging og trussel om advokat før de bråsnudde i vedtaket.

Med uføretrygd får du jo ta opp lån, og en mer stabil og trygg økonomi. Du får også honnørkort som gir deg honnørrabatt på kollektivtransport som buss, tog, og noen flyruter hos Widerøe.

Bitteliten og veldig søt gutt:wub:

Denne vakre hoppeloppa er 1 år i dag:D


Sååå søt valp:aww::lol:

Og nå:
 

 

Ja jeg har lest på travelt om ufør idag. Jeg har jo litt peiling fra før iom søs er ung ufør, men hun har liksom ikke arbeidskapasitet så arbeidsaspektet er ikke noe vi verken har snakket om eller satt oss særlig inn i. Men av det jeg kan lese så virker det ikke til å gi noen negative aspekter eller muligheter i fremtiden for min del. Jeg "kan" jobbe, men da har jeg ingenting til overs til noe annet akkurat nå og er ikke på et mentalt bra sted, og det varer jo ikke lenge om jeg skal holde på sånn. Så jeg er jo i praksis ufør om jeg skal ha et normalt liv ellers liksom. Enn så lenge. 
Ung ufør tillegg blir jeg definitivt å få søkt på ja, og jeg antar jeg har krav på det, er på mitt 4år med AAP i år, så vil jo få tilbakebetalt for det med all sannsynlighet. 

Dette med økonomi frister definitivt enorm. Å bo på pappas loft i en alder av 24 er liksom ikke toppen av kransekaka, gir lite rom for privatliv og sosialt liv hjemme. Og jeg er jo "heldig" og har en god egenkapital i arven etter mamma om vi bare selger den leiligheten i volda. Så økonomisk så har jeg en god base å gå utifra om jeg bare har litt mer å rutte med til lån når vi ikke har utleieinntekter, da vil vi jo også ha krav til bostøtte begge to. Honnørkort er også genialt for meg som pr.idag er avhengig av kollektivtransport, selvom lappen er påbegynt så er det nok noen måneder igjen til jeg blir ferdig med den. :P 

Gratulerer til hoppeloppa! :D Fin ettåring! :wub: 

46 minutes ago, Midas said:

 

Skjønner godt hvordan du har det.. Sånn var det for meg og. Selv om den økonomiske situasjonen i realiteten ble det samme så ble det mer trygghet for meg, og jeg slapp å levere meldekort hele tiden. Likevel var jeg skikkelig deppa når jeg fikk 100% ufør før jul. Det høres j**** utakknemlig ut, for vi er faktisk sykt heldig som bor i et land der vi ikke blir satt på gata når helsen krangler. Jeg har så lyst til å jobbe, og har prøvd flere ganger, men det går ikke. Uansett så tenker jeg at nå som jeg har fått ufør så kan jeg slappe av og fokusere på å hvile nok og ikke stresse med hva jeg skal gjøre og bli. Etterhvert håper jeg at jeg har blitt så god på å ta det med ro og følge kroppen at jeg kan klare å jobbe om så bare 20 eller 30%. Prøv å se på det som en mulighet til å fokusere på helsen, og til å bli så bra at du kanskje etterhvert kan klare å jobbe. Det er mye mer åpent med uføretrygd nå enn det var før. Det er ikke for alltid, det er bare så lenge du vil måtte trenge det, og det er faktisk å få en gullbillett levert i hånden når situasjonen er som den er :flowers:

Ja, akkurat den økonomiske biten ville vært et enormt stort pust i bakken, bare det å faktisk kunne bo for meg selv hadde vært helt fantastisk! Skal ærlig innrømme jeg har trålet finn litt idag på leting etter noe som kan være billig nok for meg i min kommune. 
Absolutt mer åpenhet rundt det. Alle jeg har snakket med om temaet idag har vært kjempepositive (utenom pappa som synes det er fælt med to psyke døttre, men det er mer i sympati enn noe annet. Om enn noe feilplassert på akkurat dette), og de sier stort sett det samme som dere. Med ro og økonomisk frihet og kunne fokusere på å bli frisk og ikke sitte å stresse som jeg er altfor fær på å gjøre. 
Det er faktisk en gullbillett, når man bare får tenke litt på det. 
 

7 minutes ago, Snoffe said:

Velkommen :ahappy:

Men må helt ærlig si at jeg syntes det er rimelig frekt å lage kake uten å dele med meg :aww::lol:

Hilsen kakemonsteret :aww:

 

Jeg trodde også jeg kom til å bare føle lettelse og hadde planer om å "sprette champagnen", men jeg fikk meg en ordentlig mental breakdown. Tok et år før jeg klarte å mentalt hente meg inn. For selvom jeg ønsket å få stabilitet økonomisk og slutt på maset til nav, så var det også en strek i regningen om at nå var jeg ordentlig syk på den måte.

Men nå er det bare godt. Godt å ha fred og ro, og litt bedre økonomi. Samt at jeg vet at blir jeg bedre så kan jeg jobbe. Det er en god følelse, og samtidig så vet jeg at begynner jeg å jobbe, men blir dårlig igjen etter noen år så har jeg uføren å gå tilbake til. 

 

 

Ja dette er absolutt en risiko, søs fikk også en skikkelig trøkk av hele ufør greia, så jeg er obs på at det kan skje med meg også. Samtidig så har jeg jobbet mot så lite trykk fra nav som mulig de siste månedene sammen med psykologen min. Men hjernen virker på rare måter så mulig jeg uansett får en smule breakdown alikevell. 

Ja det er også en trygghet i seg selv, at om jeg faktisk ikke skulle klare å holde noe særlig jobb så har jeg faktisk uføretrygden å falle tilbake på. Det har jeg jo ikke nå. 


Tusen takk for innspill alle sammen! Sonen er god :wub:  

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Rocket skrev:

 

Ja jeg har lest på travelt om ufør idag. Jeg har jo litt peiling fra før iom søs er ung ufør, men hun har liksom ikke arbeidskapasitet så arbeidsaspektet er ikke noe vi verken har snakket om eller satt oss særlig inn i. Men av det jeg kan lese så virker det ikke til å gi noen negative aspekter eller muligheter i fremtiden for min del. Jeg "kan" jobbe, men da har jeg ingenting til overs til noe annet akkurat nå og er ikke på et mentalt bra sted, og det varer jo ikke lenge om jeg skal holde på sånn. Så jeg er jo i praksis ufør om jeg skal ha et normalt liv ellers liksom. Enn så lenge. 
Ung ufør tillegg blir jeg definitivt å få søkt på ja, og jeg antar jeg har krav på det, er på mitt 4år med AAP i år, så vil jo få tilbakebetalt for det med all sannsynlighet. 

Dette med økonomi frister definitivt enorm. Å bo på pappas loft i en alder av 24 er liksom ikke toppen av kransekaka, gir lite rom for privatliv og sosialt liv hjemme. Og jeg er jo "heldig" og har en god egenkapital i arven etter mamma om vi bare selger den leiligheten i volda. Så økonomisk så har jeg en god base å gå utifra om jeg bare har litt mer å rutte med til lån når vi ikke har utleieinntekter, da vil vi jo også ha krav til bostøtte begge to. Honnørkort er også genialt for meg som pr.idag er avhengig av kollektivtransport, selvom lappen er påbegynt så er det nok noen måneder igjen til jeg blir ferdig med den. :P 

Gratulerer til hoppeloppa! :D Fin ettåring! :wub: 

Ja, akkurat den økonomiske biten ville vært et enormt stort pust i bakken, bare det å faktisk kunne bo for meg selv hadde vært helt fantastisk! Skal ærlig innrømme jeg har trålet finn litt idag på leting etter noe som kan være billig nok for meg i min kommune. 
Absolutt mer åpenhet rundt det. Alle jeg har snakket med om temaet idag har vært kjempepositive (utenom pappa som synes det er fælt med to psyke døttre, men det er mer i sympati enn noe annet. Om enn noe feilplassert på akkurat dette), og de sier stort sett det samme som dere. Med ro og økonomisk frihet og kunne fokusere på å bli frisk og ikke sitte å stresse som jeg er altfor fær på å gjøre. 
Det er faktisk en gullbillett, når man bare får tenke litt på det. 
 

Ja dette er absolutt en risiko, søs fikk også en skikkelig trøkk av hele ufør greia, så jeg er obs på at det kan skje med meg også. Samtidig så har jeg jobbet mot så lite trykk fra nav som mulig de siste månedene sammen med psykologen min. Men hjernen virker på rare måter så mulig jeg uansett får en smule breakdown alikevell. 

Ja det er også en trygghet i seg selv, at om jeg faktisk ikke skulle klare å holde noe særlig jobb så har jeg faktisk uføretrygden å falle tilbake på. Det har jeg jo ikke nå. 


Tusen takk for innspill alle sammen! Sonen er god :wub:  

Vil bare nevne det siden du skriver om bostøtte. Inntekten til uføre og uføre med ung uføretillegg er for høyt for at man får bostøtte. Er noen nye regler som kom for en års tid siden. Hvis jeg ikke husker feil så er det snakk om at man får hundre kroner for mye som uføre og tohundre for mye som unguføre. 

 

 

Skrevet
16 minutes ago, Snoffe said:

Vil bare nevne det siden du skriver om bostøtte. Inntekten til uføre og uføre med ung uføretillegg er for høyt for at man får bostøtte. Er noen nye regler som kom for en års tid siden. Hvis jeg ikke husker feil så er det snakk om at man får hundre kroner for mye som uføre og tohundre for mye som unguføre. 

 

 


Ahh, ja det kan stemme. Jeg har bare regnet på det på AAP. :P 

Skrevet
På 26.2.2018 at 6:06 PM, *Kat84* skrev:

Kjøpte du hos forhandler? Da har du i så fall bruktgaranti, og den ville jeg lett brukt for dette. 

Nei, og det er ikke en så dyr bil. :P Men blir aktuelt å heve kjøpet om det viser seg å ikke være noe så enkelt som kulde og kondens. 

10 timer siden, Artemis skrev:

Hils på lommeschäferen min. ??

26646268988_8d5836a569_b.jpg

 Mon tro om redningschihuahua hadde vært noe neste gang? ?

Han ser ut som han lurer på om det tallet virkelig er riktig. :lol: 

Skrevet

I dag frøys jeg i varmedressen :lol: Vanligvis sliter luna med å drite og kan bruke huuuuundre år på å finne det perfekte stedet. Nå er det ut - gågågå- tisse - bæsje - hjemhjemhjemhjemhjem!!!!!!!!!!! Tellus synes det er fin temp, men dekkenet er litt varmt, viktig å få rulla seg godt i snøen! :blink: Drar seg bortover bakken og får mest mulig snu under dekkenet. 

  • Like 1
Skrevet

Her i dag er det enda kaldere. Og jeg er skikkelig syk, det er dritt.

Jeg har bodd i dette gamle sjarmis trehuset mitt i 18 år, og selv med krypkjeller en kan se tvers igjennom så har jeg aldri hatt frosne vannrør- det har jeg nå...

Akkurat nå bare fyrer jeg som en gal og håper på et mirakel.. det suger å være voksen- det er tidevis skikkelig slitsomt. Heldigvis har jeg fine folk rundt meg som kan hjelpe, og det økonomiske vil nok løse seg. Men det verste er det mentale, og at en blir så sliten av slike ting.

Ang uføre kjenner jeg blir litt opprørt av dere som sier at det er gullbillett- det er det ikke. Det er en god og viktig hjelp, men ingen gullbilett. Jeg skjønner hva dere mener, men ordet er uheldig.

Skrevet

Første jeg gjorde i dag var å begynne å fyre i peisen.

Knapt sovet i natt, fikk akutt vondt i halsen i går kveld.

Det snør og føyker ute, -11 grader og frisk bris 9 m/s. 

Fått satt i gang crock-poten. Pulled pork til middag.

Skrevet

Kaldt her også. I går var det mildere men blåste utrolig surt. I dag blåser det heldigvis ikke og "bare" -13

Kjenner jeg er lei og sliten om dag, februar har vært en tung måned.
Hadde vært deilig med en ukes ferie og bare ladet batterier. Kjenner at jeg er på felgen om dagen.
Men den gang ei, de stakkars 5 ukene man har må spares og fordeles utover. Jeg synes virkelig man burde hatt mer fenn 5 uker. Sukk

 

 

Skrevet

Fikk grini meg til å melde meg på en rallykonkurranse to uker etter fristens utløp i går. I dag gikk det opp for meg at vi skal starte neste helg. Nå angrer jeg. :lol: Var så stressa for å finne noe å melde oss på.

Skrevet

Nå syns jeg det er veldig deilig å bo ny leilighet i tredje etasje. Vannbåren varme i alle gulv og stabil innetemperatur på 22 grader :ahappy:

Nå sitter jeg å lurer på om jeg bør kle på Supra på tur? 10 minus og stiv kuling ute, så da hjelper det ikke med masse pels, innbiller jeg meg. Og hva med potene? Bør hun få på seg potesokker? Hun er jo snart 10 år og har forkalkninger. Eller kanskje vi bare skal droppe turen? 

Gah! Jeg vil ha vår - NÅ :gaah:

Skrevet
Akkurat nå, AnnikenK skrev:

Nå syns jeg det er veldig deilig å bo ny leilighet i tredje etasje. Vannbåren varme i alle gulv og stabil innetemperatur på 22 grader :ahappy:

Nå sitter jeg å lurer på om jeg bør kle på Supra på tur? 10 minus og stiv kuling ute, så da hjelper det ikke med masse pels, innbiller jeg meg. Og hva med potene? Bør hun få på seg potesokker? Hun er jo snart 10 år og har forkalkninger. Eller kanskje vi bare skal droppe turen? 

Gah! Jeg vil ha vår - NÅ :gaah:

Symra får på seg kåpen sin når vi er ute nå for tiden. - 17 her i dag.

Deilig å ha bil som tåler kulde da. Gammelbilen fikk spekte dører som hverken kunne åpnes eller lukkes.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, AnnikenK skrev:

Nå syns jeg det er veldig deilig å bo ny leilighet i tredje etasje. Vannbåren varme i alle gulv og stabil innetemperatur på 22 grader :ahappy:

Nå sitter jeg å lurer på om jeg bør kle på Supra på tur? 10 minus og stiv kuling ute, så da hjelper det ikke med masse pels, innbiller jeg meg. Og hva med potene? Bør hun få på seg potesokker? Hun er jo snart 10 år og har forkalkninger. Eller kanskje vi bare skal droppe turen? 

Gah! Jeg vil ha vår - NÅ :gaah:

Kle på henne det du har av klær. Hun blir neppe for varm! 

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
7 timer siden, Argyr skrev:

Nei, og det er ikke en så dyr bil. :P Men blir aktuelt å heve kjøpet om det viser seg å ikke være noe så enkelt som kulde og kondens. 

 

Det skjønner jeg godt. Får håpe det bare er en liten bagatell :)  
Ikke slik som Renaulten vi kjøpte for 170.000 for noen år siden. Den stoppet hver gang jeg skulle inn i rundkjøringer, svinge ut på en vei, osv. På en skikkelig dårlig dag kunne det skje 3-4 ganger. Og så toppet det seg når jeg stod på biblioteket med ungene, og den ikke ville starte i det hele tatt. 
Vi fikk beskjed om at det bare var motoren som måtte renses av og til, fordi det var noe i designet der som gjorde at det samlet seg smuss i bensininnsuget. Atte høh? :blink: Med andre var den ikke laget for å virke... 
Den hadde vi i 3 måneder før vi byttet den inn med Volvo, grein oss til å få lagt restlånet på Renaulten oppå Volvoen, og siden har vi aldri vurdert å bytte til noe annet. :P 

 

2 timer siden, Kokospaniel skrev:

15 kalde utenfor nå, er det kaldt det på Vestlandet 

Jeg synes det er mer enn kaldt nok med 8,6 minuser jeg. Får håpe sola varmer litt i dag som i går. 

 

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Symra får på seg kåpen sin når vi er ute nå for tiden. - 17 her i dag.

Deilig å ha bil som tåler kulde da. Gammelbilen fikk spekte dører som hverken kunne åpnes eller lukkes.

Jeg er veldig spent på hvordan det går å starte bilen når jeg skal hente ID kort i morgen. Nå har jeg jo nytt batteri, så det bør jo gå. Men det var det der med erfaring da. Den tilsier dessverre noe helt annet :P 


I dag fryser jeg sånn at jeg vurderer å ha en veldig rolig og kjedelig dag hvis det ikke blir god og varm sol sånn som vi hadde i går. 
Det er jo ikke behagelig for verken Sjef eller meg å være ute i så lave temperaturer når det kommer så brått. 


...og der hørte jeg plutselig skikkelig høy dunking i en rytme som hørtes ut som hjerteslag og begynte å lure på hva som var galt med Sjef. :| Den dunkingen gikk over til en annen rytme kjapt, og så hørte jeg husverten si noe på utsiden. :P 

Skrevet

Kaldt her også og jeg kjenner det begynner å bli trasig å sitte inne å se på været ute...Sol og fint, men akk så forbaska kaldt. Jeg har planer om en skitur uansett, men jeg må vente til mamma kommer hjem fra jobb så jeg har valpepass. 

Skrevet
4 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Deilig å ha bil som tåler kulde da. Gammelbilen fikk spekte dører som hverken kunne åpnes eller lukkes.

Enda et ord som har gått i glemmeboka her :ahappy: Jeg har bodd alt for lenge på Østlandet, tror jeg... :aww: 

  • Like 1
Skrevet

Slo på TV'en og der går Hundehviskeren. Dame har i allefall tre hunder og disse skal tydeligvis oppholde seg utendørs på gårdsplassen på dagtid. Ene hunden hadde blitt så kremt av tordenvær/fyrverkri at den faktisk åt seg gjennom vegg og dør for å komme seg inn i huset. Den hadde også 'gnagd' seg gjennom en metallport. Resultat, sår og knekte tenner. 

CM spør om hunden er rolig noen plass innendørs, jada det er den, på badet bl.a. Han spør da om det ikke er mulig å la hunden være inne, alternativt å lage en dør kan gå inn gjennom ( relativt stor hund presset seg gjennom en FILTERåpning, for å komme seg innomhus..!) Joda...er svaret men dama ville jo at den skulle trives ute..:blink: Mosjon? Eh..nei ikke så mye ..men hun skulle se om hun ikke fikk tid til et ordentlig tur på et par kilometer...:blink: For de var så slitsomme innendørs,når hun slapp dem inn.. Bostonteerieren prøver å komme inn ved å skrape på glassdøra, eier reiser seg, dunker im vinduet og ber den fjerne seg.. Hvorfor i alle dager skaffer slike folk seg hunder?? 

  • Confused 1
  • Sad 4
Skrevet

Fleecedekkenet ligger i båten, så da fikk hun på reflexdekken, som hvertfall beskytter mot vind - og potesokker på tosselossene - og så kjørte jeg opp til skogen så vi slapp å gå over de forblåste jordene her. Så da ble det en god runde i skogen helt for oss selv og det var deilig. 

Den følelsen når du er i le og kjenner solstrålene varme. Ikke mye som slår det :wub:

Guest *Kat84*
Skrevet
34 minutter siden, QUEST skrev:

Slo på TV'en og der går Hundehviskeren. Dame har i allefall tre hunder og disse skal tydeligvis oppholde seg utendørs på gårdsplassen på dagtid. Ene hunden hadde blitt så kremt av tordenvær/fyrverkri at den faktisk åt seg gjennom vegg og dør for å komme seg inn i huset. Den hadde også 'gnagd' seg gjennom en metallport. Resultat, sår og knekte tenner. 

CM spør om hunden er rolig noen plass innendørs, jada det er den, på badet bl.a. Han spør da om det ikke er mulig å la hunden være inne, alternativt å lage en dør kan gå inn gjennom ( relativt stor hund presset seg gjennom en FILTERåpning, for å komme seg innomhus..!) Joda...er svaret men dama ville jo at den skulle trives ute..:blink: Mosjon? Eh..nei ikke så mye ..men hun skulle se om hun ikke fikk tid til et ordentlig tur på et par kilometer...:blink: For de var så slitsomme innendørs,når hun slapp dem inn.. Bostonteerieren prøver å komme inn ved å skrape på glassdøra, eier reiser seg, dunker im vinduet og ber den fjerne seg.. Hvorfor i alle dager skaffer slike folk seg hunder?? 

Det er dessverre ikke uvanlig i det programmet. 
Det de kaller for atferdsproblemer som er umulig å få bukt med er kun mangel på sosialisering og fysisk og mental stimuli. Det verste i programmet er ikke måten hunder som skal til å fly på noen eller blokker helt ut håndteres som en brannslukker etter min mening. For det er langt mindre av de hendelsene enn historier hvor eiere ikke går tur, men heller lar hunden stå og pistre i hagen eller har som mål å lære dem å gå tur på tredemølle. 

En gang så jeg en bok med 10 tips til et lykkelig liv med hund av CM. Gå tur, bruk tid med hunde, tren den, og sett grenser. Helt normale ting altså, som alt for mange amerikanere tydeligvis trenger å lese en bok for å forstå. :blink: 
Utrolig trist at det trengs å få slikt inn med teskje. Og det er det største problemet med hele serien. For uten tafatte eiere ville ikke noe av det som skjer der vært nødvendig. På verken godt eller vondt. :hmm: 


Nei, det er vel på tide å komme seg ut. Sola har kommet frem i hvert fall, så da føles det nok litt mildere enn hva det er. 
Tenkte å ta på kløven og ha oppi et par tomflasker så blir det litt jobb samtidig med turen. Så slipper noen av oss å fryse oss fordervet lengre enn strengt tatt nødvendig. :P 

Skrevet

Juhu jeg har vann igjen... og rørleggeren var ikke imponert over det gamle huset mitt og rør opplegget.

Men nå er jeg så sliten at jeg skal sove litt.. må bare finne en god sittestilling.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...