Gå til innhold
Hundesonen.no

Det perfekte hundeholdet for deg - Drømmen


pippin
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, tillien skrev:

Det første som slo meg var at, nei jeg har da ikke vært i Trondheim med hunden min! Etter studietid i Trondheim i forrige årtusen så er liksom Charlottenlund Trondheim i mitt hode :) Men så kom jeg på at vi har jo Charlottenlund her også, det er hundepark der, jeg er der innimellom, jeg traff en med en jaktlabbe der i høst/vinter og vi diskuterte litt ståa i den lokale retrieverjaktgruppa. Og var vel ganske enige. Så det kan nok stemme veldig bra ja :) 

Ja, eller Grønnåsen! Jeg husker aldri hva det faktisk heter her i byen der hvor hoppbakken er, fordi det ligner for mye på Grønnåsen i Trondheim! Jeg har også studert der :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Ja, eller Grønnåsen! Jeg husker aldri hva det faktisk heter her i byen der hvor hoppbakken er, fordi det ligner for mye på Grønnåsen i Trondheim! Jeg har også studert der :) 

Granåsen. Ikke Grønnåsen.  Hoppbakken i Trondheim. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Jankaa skrev:

Sånn, da gjenstår det bare å vinne i Lotto :sweat:

Trenger ikke å koste så himla mye... Jeg betalte 1,5 mill for småbruket mitt - helt overkommelig og ikke så himla langt fra allfarvei heller... sånn egentlig :aww: 

28 minutter siden, vivere skrev:

Men du har da gris @Siri?

Men de lever LITT risikofylt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutes ago, Poter said:

Ja, eller Grønnåsen! Jeg husker aldri hva det faktisk heter her i byen der hvor hoppbakken er, fordi det ligner for mye på Grønnåsen i Trondheim! Jeg har også studert der :) 

 

43 minutes ago, enna said:

Granåsen. Ikke Grønnåsen.  Hoppbakken i Trondheim. 

Grønnåsen er rett ved hoppbakken i Tromsø, ja :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Granåsen. Ikke Grønnåsen.  Hoppbakken i Trondheim. 

Haha, ja, jeg sa jo at jeg blander det :lol: Jeg vet ærlig talt ikke om det heter Granåsen eller Grønnåsen her :rofl:

43 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

 

Grønnåsen er rett ved hoppbakken i Tromsø, ja :lol:

*ler* nettopp, jeg synes det blir så likt. For å gjøre det enda værre, så er det grantrær der, altså her, og vi har jo knapt grantrær så langt nord, så alt bare blander seg i hodet mitt :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite småbruk litt for seg selv uten å ligge helt i gokk. Stor inngjerdet hage med direkte tilgang fra huset, slik at døren kan stå åpen og hundene gå ut og inn som de vil sommertid.
Skog tett inntil huset med fine turstier. Et vann i nærheten hadde vært magisk.
Ekstra låve/hall med kunstgress slik at jeg kan trene agility hele året.
Noen border collier og en liten flokk med sau slik at vi kan trene gjeting akkurat når og hvor mye vi vil. Og gjerne et par hester, hvor hundene kan være med på ridetur.

Dette er min aller største drøm for både meg og hundene. Det hadde vært perfekt. Men når man er kronisk syk og ikke greier å jobbe får man aldri råd til noe slikt... Og når man er kronisk syk, hvordan skal man da ha energi til alt sammen? Er nok bare en helt fjern drøm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småbruk på landet, stor inngjerdet hage, praktisk lite hus - check. Bra hunder - check. De er kanskje noen for mange, men ok. Den store failen er min egen fysiske brukbarhet. Den er dritt. Jeg får ikke lenger stilt hund, startet dachser på prøver, mm. Jeg får dog mosjonert dem, trent og startet støvere, og til en viss grad trent dachser. Nå skal vi bare få satt inn en ekstra verandadør, og lage valpegård utenfor. Så blir det i hvertfall litt mer overkommelig å administrere framtidige valpekull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eget hus/småbruk med stor inngjerda tomt og egen treningshall hadde vært toppen! Sånn bortsett fra det har jeg et fint hundehold nå også, men håper det blir enda bedre når jeg får en hund til for jeg savner å ha mer hund. Det hadde jo også vært fint om hundene blir sånne som leker sammen, jeg synes det ser så trivelig ut for hundene å dele hjem med noen de faktisk kan leke med.

Også savner jeg flere hundervenner som har samme interesse for gode, lange turer, spesielt her i Elverum. Jeg har et par i Trondheim som jeg savner veldig :heart:og håper på enda flere sosiale turer når jeg kommer meg hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lever vel egentlig litt drømmelivet med hund. Bor på nedlagt småbruk, med delvis inngjerdet stor hage, ute på landet. Eneste som er litt dumt, er at det går en delvis traffikert bilvei forbi. Men så lenge porten er lukket, er det ikke noe problem å ha Teo ute. Han stikker ikke av. På sommeren står gjerne ytterdøren mye oppe og han går ut og inn som han selv vil. Da elsker han å ligge ute å sole seg i timesvis :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, pippin skrev:

For meg er "maskot"hund en attåthund som kanskje ikke er lik alle de andre, som man kanskje ikke har spesielle planer med. Som ikke krever enormt mye eller som er en del av flokken pga det sosiale med det å ha hund? Alle legger vel litt forskjellig i det begrepet vil jeg tro. Jeg har lenge vurdert Shiba engang, men jeg tror den da blir litt som en maskothund. Mest fordi jeg liker hunder med litt størrelse og fordi jeg liker trekk osv og da blir de litt for små. Men jeg tiltrekkes ekstremt mot shiba og om jeg får en så blir det en attpåklatt som er med oss på turer, enkelt trening og som kos/moro i heimen :)

Sånn vi har det med vår shiba :) Med på alt, trekker fint meg på sykkel og ski, men størrelsen gir jo naturlig nok en begrensning på hvor effektiv han er som en trekk- og arbeidshund. Ihvertfall sammenliknet med malamutene.

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Må bare spørre, hva legger dere i begrepet "maskot"? Det jeg ser for meg er ikke veldig positivt :fear:

Jeg tenker som pippin over her. Vi har malamuter som hovedfokus, men har en shiba i tillegg. Shibaen er ikke en hund jeg fokuserer på mtp trening, og jeg har ikke store tanker om resultater osv. Han stilles riktignok litt på utstilling, men hans jobb er å være med oss og malamutene på alt vi gjør. Han kløver, er med å trekker pulk, med på løpeturer med ski/sykkel og bor stort sett inne med oss (muttene bor for det meste ute). Men likevel ser jeg på han som en "maskot" fordi det ikke er shiba som er fokuset i mitt hundehold - det er det malamutene som er. Det er malamute som er den rasen jeg ønsker å drive aktivt med :) Shibaen er likevel like høyt elsket og han et like aktivt liv som de andre. Jeg tror rasen shiba er kommet for å bli hos oss :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ha tenkt meg å kommet litt mer i orden med fasilitetene her. Fått på plass en inngjerding og sauer. Muligens fått en utstillingshund også.. 

det jeg egentlig skulle ha ønsket, er mer tid til å trene hund.. hva jeg trener er ikke så farlig kjenner jeg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite småbruk eller hus med litt stor tomt landlig til er vel drømmen. Litt unna hovedvei så hundene kan være løse utfor døra, men likevel nær nok fellestreningene til at det ikke blir så langt å kjøre dit at vi blir eremitter:D har bare et halvt år igjen på leieavtalen her vi bor nå, så hvem vet hva vi finner, er lov å håpe:thumbs: Vil gjerne også ha muligheten til å ha hest, og kanskje et par sauer, en geit og noen høner kanskje.. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå så er hundeholdet nesten perfekt. Vi har hus med stor inngjerdet hage, hunder og katter som lever i god harmoni :)

Hvis jeg skulle hatt i pose og sekk ville jeg bodd litt mer usentralt (ikke så nærme naboene), hatt skogen rett utenfor døren og kunne vært aktiv med hundetrening :)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enebolig med inngjerdet hage ikke så altfor langt fra turterreng, innenfor kjøreavstand til hundeklubb med treningslokaler. To TT-er høres fint ut, da har de selskap av hverandre når de må være alene. Skal jeg dele hundeholdet med noen må det være en person med tålmodighet og humor, som bryr seg mer om hundene enn møblene og gjerne vil være med på ting sammen (pluss i boka for interesse for hundesport/trening).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Heidihj said:

Sånn vi har det med vår shiba :) Med på alt, trekker fint meg på sykkel og ski, men størrelsen gir jo naturlig nok en begrensning på hvor effektiv han er som en trekk- og arbeidshund. Ihvertfall sammenliknet med malamutene.

Jeg tenker som pippin over her. Vi har malamuter som hovedfokus, men har en shiba i tillegg. Shibaen er ikke en hund jeg fokuserer på mtp trening, og jeg har ikke store tanker om resultater osv. Han stilles riktignok litt på utstilling, men hans jobb er å være med oss og malamutene på alt vi gjør. Han kløver, er med å trekker pulk, med på løpeturer med ski/sykkel og bor stort sett inne med oss (muttene bor for det meste ute). Men likevel ser jeg på han som en "maskot" fordi det ikke er shiba som er fokuset i mitt hundehold - det er det malamutene som er. Det er malamute som er den rasen jeg ønsker å drive aktivt med :) Shibaen er likevel like høyt elsket og han et like aktivt liv som de andre. Jeg tror rasen shiba er kommet for å bli hos oss :heart:

Ja jeg tenkte ltt på deg og dere da jeg skrev haha. For han du har er litt som jeg forestiller meg at min (om jeg ender opp med en) kommer til å være :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmen er å ha et hode, helse og økonomi som tillater er lite småbruk med 50 vf sau av litt ymse raser, gjerne med tilgjengelig hundegårdsanlegg for den sjeldne gangen jeg ikke vil ha alle firbeinte i senga :lol: 

Av hunder skulle jeg gjerne hatt 2-4 friske og velfungerende border collies som gjeterhunder, litt sportslig med 1-2 av dem og en maskot som kunne stilles ut og litt annen morro. Sistnevnte kunne gjerne vært en puddel eller portis, hadde det ikke vært for den biten med småbruk og sauemøkk i norsk vær.

Tid og ork til å drive med hund og dyr på alle hold. Kunne veldig gjerne tenkt meg å ta bedre fatt i instruktørbiten, i tillegg til å selvsagt fortsatt ha faste, gode, treningskompiser. Et og annet valpekull innimellom hadde ikke vært å forakte.

Jeg er kanskje ikke så langt unna drømmen i dag, sett bort fra helse- og orkbiten, samt egne sau og småbruk. Dagene og den energien jeg har går med til hundene, noe annet hadde i grunnen vært utenkelig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på mange måter fornøyd med hundeholdet mitt nå. Twist passer meg stort sett veldig bra, minus seperasjonsangst og litt lite mot. Drømmen er valp om en stund, men jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal gå for "maskot" eller brukshund da. Hundeholdet hadde også mye vært lettere og mer givende om jeg hadde hatt bil så jeg kunne deltatt på kurs, treninger og konkurranser. Ellers bor jeg fint til nå syns jeg, store skogområder rett ved huset og jeg kan slippe han rett ut så han kan lufte seg selv etc. Den muligheten har gjort at jeg er blitt skikkelig lat da, og det skjer vel aldri lenger at jeg knepper på han et bånd og tar en liten runde for å la han lufte seg :P Setter opp døra og så kommer han inn når han føler for det. 

Ideelt sett ville jeg bodd på et småbruk, evt enebolig langt ute på landet, og brukt all min tid på hund og hundetrening, men det er så urealistisk at jeg ikke bruker til på å drømme om det en gang :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor egentlig veldig fint til for å få ha det hundeholdet jeg ønsker. Jeg bare har ikke hund :hmm: Inngjerdet hage, og fem minutter til marka som har uendelige muligheter. 
På grunn av helse kan jeg ikke ha akkurat det hundeholdet jeg vil ha. Jeg kunne tenkt meg å ha flere hunder som funket både til trekk på ski og sykkel og til trening og konkurranser. 

Det som er innenfor rekkevidde og som også er en drøm er å ha én velfungerende hund som kan være med på alt vi gjør og ikke gjør. En ukomplisert hund som kan gå løs og som går overens med andre dyr og mennesker og som i tillegg er brukende til trening og konkurranser, men som ikke går bananas i roligere perioder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...