Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

Guest *Kat84*
42 minutter siden, Pixie skrev:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Det er jo mulig å være sosial på tur uten hund. Det er masse turforeninger som har arrangementer for medlemmer, og for alle som ønsker å være med. Her arrangeres det mye slike ting man kan være med på både med og uten hund. 

Ellers er det vel mulig å bli med på quiz og liknende, men hvor godt kjent man blir med folk i de settingene vet jeg ikke. 

Finn de interessene som ikke er knyttet til hund, og spinn videre på det. Og siden du er fotointeressert så kan du jo alltids være med i en fotoklubb eller liknende bare for å lære og få tips. Mulig det til og med er noen som kan låne deg et kamera, eller du kan få kjøpt et bra og billig et brukt. :) 

35 minutter siden, Line skrev:

Det er jo tall for 200 hunder. Jeg antar derfor at det er langt mer representativt på beaucheron enn på DS, antallet tatt i betraktning. 200 beaucheron er jo en langt høyere andel av hundene enn 370 sorte DS er - førstnevnte har ca 70 avkom registrert i Finland i 2017, DS har 200 :P 

Ja, antallsmessig så er det nok mer korrekt der ja :P 
Men det er så mye forskjellig som skrives, og så legger jeg merke til ting som ikke helt samsvarer i ene eller andre retningen, og så blir jeg skeptisk til det meste jeg ser i forhold til om det er realistisk :P 


Sjef er sliten og sulten i dag. Han sover, går og kikker på maten som ligger til tining på kjøkkenbenken, og så sover han litt igjen. Og så repeterer han. :aww: 
Han er tydelig i kommunikasjonen i hvert fall. Ingen tvil om det! :lol: 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Mud said:

Håper du mener 9 år :blink:

Nei, måneder :rolleyes: Selvsagt mente jeg år :P 

1 hour ago, Symra&Pippin said:

Det som er så trist med kreft og gammel hund er at man ikke vil/kan la dem gjennomgå smertefull og slitsom behandling, man blir bare nødt til å innse at det er best å la dem gå. Jeg tror jeg traff bra med tidspunktet når det gjelder Pippin, han var fortsatt i relativ bra form, men det ville gått fort nedover. Det er en slags trøst i at man har sørget for at de slapp å lide.

Jeg hadde ikke ville behandla en ung hund for kreft heller, så sant det ikke var en superenkel operasjon med omtrent null fare for spredning/tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke gjennomsnittsalderen på whippet, men jeg tenker også at mye etter 10 år er bonustid. Det kan skje så mye så fort. 2 av søsknene til Felix døde nylig, en fikk nakkeprolaps og ble lam, den andre akutt hjerneblødning.. Jeg håper jeg har han lenge ennå, men samtidig ser jeg at han har blitt en del eldre de siste 4-5 mnd og han vil jo nesten ikke være med ut lenger. Håper og tror jeg ser en bedring når temperaturene blir bedre, hvis ikke er det begrenset for hvor gammel han kan bli tror jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pixie said:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

Joda, men det hadde vært fint å ha noen å prate med en gang imellom eller ha noe å finne på i helgene... og siden jeg prøver å komme ned i normalvekt igjen vil jeg bruke minst mulig tid på å spise.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

For folk flest, vil jeg tro. Iblandet litt puslerier man kan holde på med i ledige stunder som strikking, tegning e.l. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Joda, men det hadde vært fint å ha noen å prate med en gang imellom eller ha noe å finne på i helgene... og siden jeg prøver å komme ned i normalvekt igjen vil jeg bruke minst mulig tid på å spise.

Så spør en kollega om å ta en tur, en kopp kaffe. Eller reis på ting som skjer i lokalmiljøet. Her kan det være et arrangement på museet, et foredrag på biblioteket, og diverse annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Er det ikke sånn hverdagslivet er da; jobb, spise, sove? :) 

For meg er det det, sånn bortsett fra at jeg skviser inn 1,5-2 timer tur med hundene også. Etter middag og dusj så er det ikke så mye igjen av dagen da faktisk, i hvertfall ikke i mørketida. MEN; jeg savner å ha mer action og skjønner veldig godt at folk trenger mer input via aktiviteter og gjerne med andre mennesker. De fleste av oss vil jo ikke trives med å være mye alene uten noe som gir oss glede i livet. Det er hovedgrunnen til at jeg har tatt valget om å droppe "karriere" å heller vil bo i hjembyen hvor jeg har mye mer som gir meg glede. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

Jeg forstår at det er litt kjedelig og tungt, og spesielt når du nettopp har gått igjennom et brudd. Da er det sikkert litt sorg i både dét og å ha mistet hunden sin. 
Kanskje stedet du bor har noen facebookgruppe der du kan spørre om noen vil være med å gå en tur eller noe hvis det er det du har mest lyst til? Eller så er det mange gode forslag med å melde seg som frivillig hos en organisasjon som du føler du passer til. Det er ikke så enkelt alltid å få nye venner når man ikke studerer. Du kan jo også melde deg som hundepasser kanskje, eventuelt dra på treninger på en hundeklubb i nærheten og bli kjent med folk der? Begynn med en hobby du kan holde på med hjemme kanskje sånn at du kan kose deg hjemme og? 
Jeg tilbringer veldig mye tid hjemme. Jeg har mange venner jeg kunne møtt, det er bare det at jeg ikke alltid klarer/orker det. Bruker mye av tiden min på å strikke. Enten så strikker jeg på bestilling eller til datteren min eller i gaver. Det er helt utrolig hvor fort tiden går når man strikker :P Ikke at det er løsningen på alt, men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt håndarbeidet å kose meg med de dagene jeg er hjemme. Det er fint at du vil gjøre noe med det og ikke bare "murer" deg inn hjemme, da har det lett for å bli mye tyngre. Håper du finner noe som kan gi deg et sosialt nettverk og fritiden din mening :) 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, måneder :rolleyes: Selvsagt mente jeg år :P 

Jeg hadde ikke ville behandla en ung hund for kreft heller, så sant det ikke var en superenkel operasjon med omtrent null fare for spredning/tilbakefall.


Uff, det er så vanskelig det der. Når jeg oppdaget den første svulsten på Midas, så ble den fjernet og vi visste ikke at den var ondartet før den var sendt inn. Så poppet det bare frem fler og fler spredt over hele han. Alle de vi fjernet lå i huden. Når han hadde fjernet fem kuler i tre ulike operasjoner på litt over et år så sa jeg til veterinæren at nå vil jeg ikke mer. Det tok lenger tid for han å komme seg etter operasjonene, og han ble "gamlere" etter hver runde. Veterinæren derimot mente at det bare var å kjøre på med operasjoner så lenge de bare lå i hud/muskulatur. Jeg ble også anbefalt å operere hjertet hans når han var blitt så redusert at han bare lå og sov døgnet rundt, og da satte jeg ned foten. Cellegift ble også anbefalt. Det valgte jeg også bort, men jeg spør meg hvorfor veterinærer gjør dette? Er det pengene som bestemmer eller hva er det? 
Skal jeg utsette min allerede veldig reduserte hund, som ikke klarer halvparten av det han klarte før, for cellegift og hjerteoperasjon? Til hvilken pris? Hva er prognosene? Dårlig... Da jeg hadde avslått all behandling utenom kortison sa veterinæren at hun hadde heller ikke ville behandlet sin hund om det var samme situasjon. Hvorfor anbefaler de det da? Man føler seg jo som en bøddel liksom. Nekte hunden sin behandling.. 

Jeg vet om en schäfertispe på 12 år som fikk jursvulster og som ble operert 3 eller 4 ganger på kort tid for disse svulstene. Hun var 12 år! Hun var helt ferdig på slutten, men eier ble anbefalt av veterinær og fortsette å fjerne kuler på henne. Det er jo helt sykt! Kan ikke den stakkars hunden få slippe mer og dø med kulene? Når eierne så tydelig ikke klarer å sette en strek så er det veterinæren sitt ansvar å gjøre det. Men så var de de pengene da... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper er muligens verdens mest bortgjemte hund :aww: han bruker hele plassen i sofaen, så jeg har satt meg i hundesengen på gulvet:icon_redface:

Fant tegnefilmen Atlantis på netflix, og siden jeg elsket den som liten så satt jeg den på nå :ahappy:

Stresser litt med at jeg tror Melvin må på do hele tiden, så går ut titt og ofte uten at han må på do :P do rytmen han har endret seg, men har ikke helt funnet ut av den nye enda... Litt slitsomt :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

... og der hadde jeg sendt en mail til BI med noen dumme spørsmål. Så får jeg se hva de svarer på mandag, og om jeg våger å sette i gang å søke opptak der. :o 
Jeg har nesten traumer etter teoretisk matte og formler og hundreogørten ukjente. Så dette er langt utenfor komfortsonen min kjenner jeg :P 
Det er jo en grunn for at jeg valgte å gå for HR, og fordype meg i personalfagene der det var mulig i utgangspunktet :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, *Kat84* skrev:

Det merket jeg når jeg sjekket ut BI i dag :) 
Og etterpå så jeg at det var akkurat det samme jeg var på utkikk etter som @Krutsi er i gang med. :)  Og allerede nå kjenner jeg på angsten for heftig teoretisk matte :whistle: 

Nå venter jeg på at pølser skal bli nok opptinte til at jeg får delt dem opp som godbiter. Lang tur i fjellet i dag og få ut litt energi hos både meg og Sjef før storm og Sibirkulde kommer. Det var i hvert fall det VG påstod om både søndag og mandag, så da er det om å gjøre å benytte den muligheten som er i dag i tilfellet. 

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
3 timer siden, Mud skrev:

Jeg la merke til at det var et ekstremt høyt antall som døde av ulykke/skade.  Rart.  

På puli var kreft den mest vanlige dødsårsaken utover alder. Men de to tingene henger jo noen ganger/ofte sammen . 

Ulykke/skade trenger ikke være veldig dramatisk, men det kan være skader etter trening som ikke blir bra med behandling/hvile. En aktiv hund som er frisk i hodet, men har en kropp som gjør vondt blir gjerne avlivet. Jeg ser at den posten med skade/ulykke er relativt stor på alle brukshundene.

Jeg har en terv på 9,5 år som har flytta til foreldrene mine i fjor og lever pensjonisttilværelsens glade dager med å bli fullstendig bortskjemt. Han er sprek og i god form, men ikke type løpe mange mil sprek lenger (nå blir han jo ikke trent hos dem heller da, mulig det hadde vært annerledes om han hadde vært i trening helt til nå - han har endra seg i kroppen etter at han flytta fra meg og fikk mindre trening). Han tror jeg kommer til å bli hauggammel. Slekta hans har blitt det, og han er typen til å leve evig. Den andre terven min på 5 år tror jeg ikke blir så gammel. Han er så brutal med kroppen sin at han kommer til å bli gammel tidligere. Og så har jeg en alaska husky på 8,5 år. Hun er supersprek og man merker ikke at hun er godt voksen i det hele tatt i trening. I dag brøyta vi opp ny løype i dypsnøen og hun gikk i led og brøyta i over 4 timer (bare 3 mil, så det gikk ikke fort, men var tungt). Selv om hun ikke virker gammel i det hele tatt nå, så har hun jo brukt kroppen sin hardt hele livet. Hun har gått mange finnmarksløp (vunnet det to ganger) og gått iditarod to ganger pluss mange andre løp og tusenvis av mil med trening. Så det blir spennende å se hvor lenge hun holder seg så frisk og sprek. Resten av gjengen er fra 5 år og yngre, så de skal leve evig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Raksha said:

Nei sorry, ble butikkbrød. Impulsmiddagshandling etter barnehagetid så da er det liksom ikke "tid" til å styre med hjemmebakt.  Hadde nok vært enda bedre med grove hjemmebakte pitabrød :aww: 

 

Vi sovna på sofaen her, så nå har jeg skrekkelig vondt i hodet og barnet må få være oppe lengre. 

 

 

:fish: De pitabrødene fra butikken smaker jo nesten pyton, i forhold til de man lager selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
25 minutter siden, Krutsi skrev:

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

Bra! :P

Når det i tillegg kun  var deltidsstudier som var nettbasert ut fra info på hjemmesiden bør det jo gå relativt greit uansett :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg går heltid på nett :P 

Og da har jeg fått svar på ett av de dumme spm jeg sendte på mail :lol:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Og da har jeg fått svar på ett av de dumme spm jeg sendte på mail :lol:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

 

:lol:  jeg kjenner følelsen! Jeg er snart 30 og er enda ikke ferdig med utdannelsen min.. heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg driver med bachelor nr 2, men likevel ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Krutsi skrev:

Matten ekke så stress, synes jeg :P det ekke noe superheftig altså :P 

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

6 minutter siden, *Kat84* skrev:

Bruke 5-6 år er liksom ikke så fristende egentlig :P I hvert fall ikke om jeg bestemmer meg for å bygge videre og ta master. Det er greit å få brukt kompetansen før pensjonsalderen kommer :aww:

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

Joda, jeg skjønner den. Men matten er ikke sånn superheftig og ikke uoverkommelig. Men selvfølgelig krever det en innsats og det er et modningsfag som en del andre tallfag, men igjen; man begynner jo ikke med økonomiutdannelse hvis man hater tall :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg ble ferdig nå, 30,5 år.

Det går så fint atte!

Mange år igjen å jobbe :P

Og eg blir 34 i år og vil ikke være ferdig før jeg er minst 37 :P

Men så er det jo heller ikke noen lov mot å jobbe lengre om man har hodet med seg heller da. Hvis det er valuta for pengene det står på :P

Akkurat nå, Siri skrev:

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. 

Sist jeg hadde teoretisk matte hadde jeg nyfødt baby, babyens sjalu storebror, og opphavet som egentlig bare var i veien. 

Ting ligger an til å bli lettere denne gangen for å si det mildt :P Dessuten så har jeg en tendens til å klare å knekke koden for det meste bare jeg får tenke selv, og så lenge jeg ikke får ti tvinge forklaringer på ting. Keep ut simple :P

 

Akkurat nå, Siri skrev:

Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem :) 

Det er jo ikke uvanlig så det går vel helst bra. Men jeg har kjent på det at jeg har bomma kraftig på flere valg jeg har tatt så jeg får faktisk noia av å risikere å gjøre enda et feil valg. 

Men jeg har bestemt meg for å u verste fall ta det som selvutvikling. Og ingen kan komme her og si at jeg ikke har prøvd samme søren :)

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds... :aww: 

Screen-Shot-2018-01-12-at-8.50.27-AM.png

*rekker opp handa og er stolt av det* :aww:

Netflix, litt vin, og bare avslapping nå. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Joda, jeg skjønner den. Men matten er ikke sånn superheftig og ikke uoverkommelig. Men selvfølgelig krever det en innsats og det er et modningsfag som en del andre tallfag, men igjen; man begynner jo ikke med økonomiutdannelse hvis man hater tall :P 

Hehhee, nei, man gjør jo helst ikke det :P 

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Sist jeg hadde teoretisk matte hadde jeg nyfødt baby, babyens sjalu storebror, og opphavet som egentlig bare var i veien. 

Ting ligger an til å bli lettere denne gangen for å si det mildt :P Dessuten så har jeg en tendens til å klare å knekke koden for det meste bare jeg får tenke selv, og så lenge jeg ikke får ti tvinge forklaringer på ting. Keep ut simple :P

Ja, keep it simple er et godt utgangspunkt... men noen ganger er det himla vanskelig altså :lol: 

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

*rekker opp handa og er stolt av det* :aww:

Så spørs det hva definisjonen av "usual or proper time to get up" er da :P 

Det småyrer utenfor - håper det ikke blir ekle kjøreforhold i morgen for da skal jeg på Budor og gå på ski. SKAL!!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Siri skrev:

Ja, keep it simple er et godt utgangspunkt... men noen ganger er det himla vanskelig altså :lol:

 

Akkurat nå, Siri skrev:

Så spørs det hva definisjonen av "usual or proper time to get up" er da :P 

Og akkurat som proper time to get up er et definisjonsspørsmål, så er "simple" det. Dette kan bli spennende :lol:

 

Akkurat nå, Siri skrev:

Det småyrer utenfor - håper det ikke blir ekle kjøreforhold i morgen for da skal jeg på Budor og gå på ski. SKAL!!! 

Og jeg har bestemt at jeg skal gå samme turen som i dag i morgen. Selv om det blåste en del på toppen bare i dag, og det er meldt vind opp mot 18 m/sek i morgen. 

Mandag blir det høljregn i tillegg, så jeg foretrekker helt klart å gå i litt ekstra friskt vær :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vasket Melvin, men tror det får vente til mandag eller tirsdag.. syntes pelsen hans blir så guffen hvis det går mer enn en uke uten vask. Og den blir vanskelig å gre, ser at det ligger godt i huden. Så tror jeg må få kjøpt ny shampo til han... Håper ihvertfall det vil hjelpe litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...