Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har gåsehud absolutt over hele kroppen.  Gloria er drektig! 

Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje j

Jeg var jo skråsikker på når termin ville være, siden hun var fulgt opp med progesteronprøver og inseminert av fertilitetsekspert på tidspunkt som ville gi optimal timing i forhold til eggløsning. Det

Posted Images

Skrevet

Artig lesing, du skriver så bra :)

Ang. størrelse: jeg har hatt en del tisper som gir små valper (små er da nede i 160 - 190g, de valpene du fikk nå er som middels dachsvalper :P ) Men de har alltid fått helt normal voksenstørrelse.

Men så, skulle en av mine nåværende tisper i avl... I første kull var det tre foster. En normal/liten hanne (kanskje 180g) Og så to mikroskopiske, underutviklede saker. En død, på kanskje 50g (veide ikke) og så en levende på kanskje 100g, som døde raskt. Enebarnet ble en fin fyr, men jeg var jo litt skeptisk til nytt kull på denne tispa. Håpet på at det kunne være tilfeldigheter, og prøvde igjen. Denne gangen var det fire foster. En død mini, en mini som døde raskt, og to små, men spreke valper. De to har aldri blitt store hunder (men du verden så fin størrelse for en rase hvor de fleste er for store)  Etter disse kullene har jeg lest mye om dårlig fungerende morkaker, som fører til begrenset næringstilgang i livmoren. Det forekommer både hos folk og dyr. Min konklusjon er i hvertfall at tispa her har fryktelig dårlige forhold for fosterene sine (noe hun har tatt igjen til gangs når de kommer ut) 

Skrevet
4 timer siden, Snøfrost skrev:

Gratulerer med de tre små, men friske, valpene!
Eventyrkullet mitt hadde jo også valper som var godt under normalen, og minste levende var på 199g ved fødselen. I dag er de 18 mnd gamle litt små (innenfor standard), men sunne friske og sterke på alle mulig andre måter. Mistemann har vært på lange fjellturer sommer og vinter uten at det har bydd på noen som helst problem.
Jeg har en hypotese om at mine var små fordi mor spiste lite under hele drektigheten, men det trenger jo ikke være tilfellet for dine. 

Tipper de blir flotte voksne Bernere om 2-3 år :) (og flotte valper og unghunder frem til da).

Gloria har hatt normal appetitt gjennom drektigheten, og var i fin form da hun kom hit - og selv om hun spiste mindre enn jeg likte de første dagene så har hun aldri vært i nærheten av å være mager. Men det er en interessant teori Pringlen kommer med lenger ned.

I farta kommer jeg på to bernere som var veldig, veldig små ved fødsel og som jeg har fulgt utviklingen til. Den ene var relativt normalstor ved levering, vokste opp til å bli middels stor, sunn og frisk, og fri fram og bak. Den andre hadde cirka halv vekt ved levering - den veide 240 gram ved fødsel (altså 20 gram mindre enn min minste), og da mine var tre uker var de mye tyngre enn denne var ved fem uker. Den levde et normal liv med normal størrelse - fikk E på albuene, men det kan jo være tilfeldig, vi har jo noen som får det i rasen.

Så jeg er ikke så bekymret, og uansett så får jeg ikke gjort så mye mer - de spiser godt, og er fornøyde. Gloria er som sagt ikke så stor, og kullets far er også middels stor, så det er ikke sjokkerende om disse ikke blir 70 cm og 70 kg. 

Mamma minnet meg også på at de hadde et bernerkull med ei skikkelig dundre av ei tispevalp, hun var schvææær - men som voksen var hun bare såvidt over minstemålet. Ikke at det stoppet henne fra å bli internasjonal champion eller produsere digre valper :D

3 timer siden, Pringlen skrev:

Artig lesing, du skriver så bra :)

Tusen takk!

3 timer siden, Pringlen skrev:

Ang. størrelse: jeg har hatt en del tisper som gir små valper (små er da nede i 160 - 190g, de valpene du fikk nå er som middels dachsvalper :P ) Men de har alltid fått helt normal voksenstørrelse.

Men så, skulle en av mine nåværende tisper i avl... I første kull var det tre foster. En normal/liten hanne (kanskje 180g) Og så to mikroskopiske, underutviklede saker. En død, på kanskje 50g (veide ikke) og så en levende på kanskje 100g, som døde raskt. Enebarnet ble en fin fyr, men jeg var jo litt skeptisk til nytt kull på denne tispa. Håpet på at det kunne være tilfeldigheter, og prøvde igjen. Denne gangen var det fire foster. En død mini, en mini som døde raskt, og to små, men spreke valper. De to har aldri blitt store hunder (men du verden så fin størrelse for en rase hvor de fleste er for store)  Etter disse kullene har jeg lest mye om dårlig fungerende morkaker, som fører til begrenset næringstilgang i livmoren. Det forekommer både hos folk og dyr. Min konklusjon er i hvertfall at tispa her har fryktelig dårlige forhold for fosterene sine (noe hun har tatt igjen til gangs når de kommer ut) 

Veldig interessant lesing, jeg hadde ikke tenkt på dette. Jeg har jo hørt om problematikken hos mennesker - min lillesøster var døden nær fordi navlestrengen hadde kveilet seg rundt halsen hennes, så jeg vet jo at navlestrenger kan være vanskelige. 

Gloria er på halvfôr og kontrakten er innfridd med dette kullet, så jeg får jo ikke noe å sammenligne med. Rett etter at Gloria ble inseminert så leste jeg noen påstander om at det å bruke en gammel hannhund kunne lettere føre til utviklingsdefekter og senere sykdommer. Jeg vet ikke hvor mye det har for seg, for det sies i grunnen VELDIG mye rart på det forumet. Og jeg klarer ikke helt å se hvordan gammel sæd skal føre til små valper. Da har jeg større tro på at det har vært for lite næring fra tispa under drektigheten.

Jeg leste en artikkel skrevet av en suksessrik oppdretter, og h*n mente at en aldri måtte beholde svake tisper som avlsdyr; en ville ha sunne og friske valper som aldri hadde hatt problem å bygge videre på i sitt avlsarbeid. I følge den teorien burde jeg vel ikke beholde noe fra dette kullet. Men om det nå får noen "følgefeil" at de var så små, så regner jeg med at jeg oppdager det før jeg eventuelt parer tispa jeg beholder. Det er jo ikke slik at tispevalper som er født under enkle forhold og spiser godt hele valpetiden automatisk lever lange og sunne liv heller. Det er altfor mye å ta hensyn til, og om en skal følge alle råd vil ingen hunder bli brukt i avl. 

Skrevet (endret)
41 minutter siden, SFX skrev:

Gloria har hatt normal appetitt gjennom drektigheten, og var i fin form da hun kom hit - og selv om hun spiste mindre enn jeg likte de første dagene så har hun aldri vært i nærheten av å være mager. Men det er en interessant teori Pringlen kommer med lenger ned.

I farta kommer jeg på to bernere som var veldig, veldig små ved fødsel og som jeg har fulgt utviklingen til. Den ene var relativt normalstor ved levering, vokste opp til å bli middels stor, sunn og frisk, og fri fram og bak. Den andre hadde cirka halv vekt ved levering - den veide 240 gram ved fødsel (altså 20 gram mindre enn min minste), og da mine var tre uker var de mye tyngre enn denne var ved fem uker. Den levde et normal liv med normal størrelse - fikk E på albuene, men det kan jo være tilfeldig, vi har jo noen som får det i rasen.

Så jeg er ikke så bekymret, og uansett så får jeg ikke gjort så mye mer - de spiser godt, og er fornøyde. Gloria er som sagt ikke så stor, og kullets far er også middels stor, så det er ikke sjokkerende om disse ikke blir 70 cm og 70 kg. 

Mamma minnet meg også på at de hadde et bernerkull med ei skikkelig dundre av ei tispevalp, hun var schvææær - men som voksen var hun bare såvidt over minstemålet. Ikke at det stoppet henne fra å bli internasjonal champion eller produsere digre valper :D

Tusen takk!

Veldig interessant lesing, jeg hadde ikke tenkt på dette. Jeg har jo hørt om problematikken hos mennesker - min lillesøster var døden nær fordi navlestrengen hadde kveilet seg rundt halsen hennes, så jeg vet jo at navlestrenger kan være vanskelige. 

Gloria er på halvfôr og kontrakten er innfridd med dette kullet, så jeg får jo ikke noe å sammenligne med. Rett etter at Gloria ble inseminert så leste jeg noen påstander om at det å bruke en gammel hannhund kunne lettere føre til utviklingsdefekter og senere sykdommer. Jeg vet ikke hvor mye det har for seg, for det sies i grunnen VELDIG mye rart på det forumet. Og jeg klarer ikke helt å se hvordan gammel sæd skal føre til små valper. Da har jeg større tro på at det har vært for lite næring fra tispa under drektigheten.

Jeg leste en artikkel skrevet av en suksessrik oppdretter, og h*n mente at en aldri måtte beholde svake tisper som avlsdyr; en ville ha sunne og friske valper som aldri hadde hatt problem å bygge videre på i sitt avlsarbeid. I følge den teorien burde jeg vel ikke beholde noe fra dette kullet. Men om det nå får noen "følgefeil" at de var så små, så regner jeg med at jeg oppdager det før jeg eventuelt parer tispa jeg beholder. Det er jo ikke slik at tispevalper som er født under enkle forhold og spiser godt hele valpetiden automatisk lever lange og sunne liv heller. Det er altfor mye å ta hensyn til, og om en skal følge alle råd vil ingen hunder bli brukt i avl. 

Med første "kullet" i bakhodet, tok jeg ekstra forhåndsregler med fôring av tispa i kull 2. Men, nei, valpene var små og radmagre(!) og tispa var feit... Under den fødselen innså jeg jo at det var tispas siste kull, og da det kom ut en sprellende frisk (men liten og syltynn) tispe, som var fantastisk fin, så ble det en kjapp avgjørelse på at det var en keeper. Jeg har trua på at vi avler på gener, og ikke (manglende) vekstvilkår i livmora. Så vil jo fremtiden vise om det med dårlig næring til fosterene nedarves. Det kan det jo sikkert, men dette er vel såpass uvanlig, at den sjangsen tar jeg. Surviverene fra disse kullene er i hvertfall knallhunder så langt. Tispa er muligens så nære en innertier jeg kommer. Liten, men med alt på plass. (2 år nå)

red: har forresten brukt "eldre" hanner flere ganger. Ingen puslete valper som resultat av det. Begge fedrene til kullene nevnt over, var yngre, og gir normalstore valper på andre tisper. Her skylder jeg alt på tispas livmor :)

Endret av Pringlen
Skrevet
9 hours ago, SFX said:

Jeg leste en artikkel skrevet av en suksessrik oppdretter, og h*n mente at en aldri måtte beholde svake tisper som avlsdyr; en ville ha sunne og friske valper som aldri hadde hatt problem å bygge videre på i sitt avlsarbeid. I følge den teorien burde jeg vel ikke beholde noe fra dette kullet. Men om det nå får noen "følgefeil" at de var så små, så regner jeg med at jeg oppdager det før jeg eventuelt parer tispa jeg beholder. Det er jo ikke slik at tispevalper som er født under enkle forhold og spiser godt hele valpetiden automatisk lever lange og sunne liv heller. Det er altfor mye å ta hensyn til, og om en skal følge alle råd vil ingen hunder bli brukt i avl. 

Jeg er til dels enig med denne oppdretteren, og tenkte det samme når jeg holdt på med katt. MEN født liten er ikke det same som svak! Min minste i ovenfor nevnte kull var jo knallsterk! Han fikk jo ingen assistanse og ble en fin og flott, dog noe liten, hannhund. Absolutt ikke en "svak" valp og jeg hadde overhodet ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke noen av valpene i avl basert på fødselsvekt. 
Svake valper for meg er valper som må ha ekstra tilrettelegging og støttemating (når det ikke er manglende melk fra tispa som er årsaken), de som utvikler seg seint og som kan se litt puslete ut i forhold til normalen osv. (Ikke str, men andre ting).

  • Like 2
Skrevet
På 2.3.2018 at 9:24 AM, Snøfrost skrev:

Jeg er til dels enig med denne oppdretteren, og tenkte det samme når jeg holdt på med katt. MEN født liten er ikke det same som svak! Min minste i ovenfor nevnte kull var jo knallsterk! Han fikk jo ingen assistanse og ble en fin og flott, dog noe liten, hannhund. Absolutt ikke en "svak" valp og jeg hadde overhodet ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke noen av valpene i avl basert på fødselsvekt. 
Svake valper for meg er valper som må ha ekstra tilrettelegging og støttemating (når det ikke er manglende melk fra tispa som er årsaken), de som utvikler seg seint og som kan se litt puslete ut i forhold til normalen osv. (Ikke str, men andre ting).

Jeg ser helt klart forskjellen, selv om en oftere hører om "liten og svak" enn "stor og svak" - og i dette tilfellet var de bare små, de har aldri vært i noen fare selv om jeg var stresset de første 48 timene. Men så er jo ikke ting sort-hvitt heller, og av og til er det gode grunner til at en valp er svak ved fødsel, og noen ganger har en valp kvaliteter som er viktige å ta med seg selv om den var svak ved fødsel. Det er så veldig mye en skal ta hensyn til, og jeg har enda ikke hatt ei avlstispe eller funnet en hannhund som har alt.

De er fem uker i dag, og tiden går styggfort. Jeg fatter ikke hvorfor de åtte ukene utenfor livmora skal gå så veldig mye fortere enn de ni ukene mens de enda er i livmora... På den annen side så har jeg plottet noen potensielle juniordebut-utstillinger, så jeg bør i hvert fall være forberedt om tiden framover skal fortsette å gå så fort. 

  • Like 6
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da ville jeg jo ha byttet madrass, men kanskje ventet til du har fått litt mer kontroll på problemet. Det er veldig mange ting som spiller inn her. Aktivitetsnivå og hverdagslydighet generelt, får hundene det de trenger av aktivisering og trening, har de grunnleggende hverdagslydighet inne, osv.  Når de har lært seg at det hjelper å begynne å bjeffe midt på natten er det nok en større jobb å snu det, men ikke umulig. En mulig måte å trene de til å sove et annet sted er å legge en madrass i nærheten der og sove i samme rommet, men adskilt med grinder. Det forutsetter først at de er trygge og slapper av i sengene sine i utgangspunktet. Dette krever masse trening av hundene både sammen og hver for seg. Det er vanskelig å gi veldig spesifikk hjelp uten å ha sett hundene. Det kan være du har nytte av å få hjelp av en hundetrener/adferdskonsulent for å legge en plan. Hvis du ikke vet om noen du kjenner og stoler på kan du lete her: https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund
    • Det er ikke kun dynene som lukter men også hele madrassen stinker.
    • Har sett alle de episodene til Maren i mange år. De går opp av sengene sine mens jeg sover og står utenfor rommet å bjeffer høyt. Helt til jeg lukker opp siden jeg ikke får sove.
    • Det første og viktigste er å ta valpen ofte nok ut, så det ikke er behov for å å gjøre fra seg inne. Også om natta. Jeg ville sendt dynene til rens for å få de rengjort skikkelig. Er hundene vante til å sove på soverommet? Isåfall må dere lære dem å slappe av og sove et annet sted. Her er det mye inspirasjon å hente fra Maren og Bølle til Bestevenn. Gi de faste liggeplasser i stua eller annet rom og lær de å ligge der og slappe av. Det kan hjelpe med å bruke kompostgrinder eller barnegrinder til å begynne med, for å begrense dem litt, og evt. i soveromsdøren.
    • Etter jeg fikk valpen som har tissa flere ganger i senga og på dynene så begynte de andre to også å gjøre det samme. Vi har sprayet på Urin Off og andre spray noe som ikke har funka. Vi har også gjort sånn at hundene ikke kommer inn på soverommet vårt men da står de utenfor å bjeffer sammenhengende i flere timer og det går ikke siden de ikke kan vekke nabolaget her. Nå stinker det tiss og bæsj i hele senga og på dynene og de fortsetter å markere. Må vi kjøpe en ny seng og nye dyner og alt? Men bjeffinga slutter de ikke med når de vet at vi er inne på soverommet. Har dere noen tips? Vi er helt desperate her.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...