Kan alle raser 'frifores'?

[MarieR]

Den første retrieveren min friforet jeg til dels, han var ikke spesielt sugen på mat. Han jeg har nå (belger) kunne jeg friforet på vom også tror jeg  Han har tørrfor stående hele tiden, og får vom en gang om dagen. Ganske ofte må jeg kaste det også, fordi han ikke spiser det. Som flere her skriver, så går heller ikke han å småspiser, men spiser som regel av tørrforet en gang om dagen (nattestid, som regel). Har også prøvd faste måltider hvor maten blir fjernet om han ikke spiser, men hos han hjalp ikke det på appetitten. Han kunne lett gå 2-3 dager uten mat på det viset, og da syns jeg faktisk det er bedre at han kan regulere det selv, og spise når han selv føler for det. 

[jma]

Jeg kunne definitivt ikke gjort det med noen av bikkjene mine. De hadde blitt feite   De sluker alltid all maten de får med en gang. 

[Siljus]

Min blir så å si frifôret. Han har nesten alltid tørrfôr i skåla, men spiser som regel på kvelden. Når han blir skikkelig glad, f.eks ved besøk eller noen av oss kommer hjem, løper han bort til skåla og tar med seg en munnfull mens han kosebrummer.  Fyller på ved behov rett og slett, som regel før vi legger oss.

Prøver å sette unna skåla ei stund før aktivitet, selv om en eventuell liten munnfull ikke utgjør så mye..  

Vi har jo fordelen med at vi har bare en hund, så det som blir spist blir spist av han. Og som sagt så spiser han mest om kvelden, når vi sitter i sofaen, så vi har god oversikt over inntaket hans likevell.  
Han bytter forøvrig på fullfôring på tørrfôr og V&H. Sistnevnte får han servert to ganger for dag. Han er litt sær i matveien, så vi har funnet ut at å bytte sånn funker best for han.

[Malamuten]

On 3.12.2017 at 8:15 AM, QUEST said:

Jeg 'friforer' mine hunder og har alltid gjort det. Friforing betyr at hundene alltid har tilgang til  tørrfor. Når skåla er tom, fylles den på nytt. Dette fungerer helt fint med mine hunder av varierende raser/blandinger. Det er bare vom og andre saker som fordeles mellom hundene av meg.

Ingen  av mine hiver innpå tørrfor, de spiser nå og da, når de er sultne. Jeg tror mange hunder hadde fungert fint på denne måten, hadde de bare vært vant til at det bestandig var tørrfor tilgjengelig alltid, så det er ingen grunn til å tømme skåla på en gang. 

Men..nå har hverken jeg eller familien noen gang hatt 'matvrakraser' som f.eks labrador eller andre retrievere, så jeg har ingen personlig kjennskap til rasen(e) i så måte. 

Så nå ble jeg nysgjerrig.. Er det noen som har friforet sin(e) retrievere ( eller andre matvrakraser)  eller kjenner til noen som gjør/har gjort det?  

Jeg kom nemlig til å tenke på at skulle jeg en gang i fremtiden bli spurt om å overta f.eks en golden, ville det være mulig å frifore en slik hund? ( selvfølgelig ville det også henge på individet , ikke bare rasen men.. ) 

Individ er nok viktigst, men ja, noen raser er vell generelt kjent for å være mer matglad enn andre. Her har det stort sett vært matglade hunder fra første dag i hus, og skulle jeg fylt opp skåla og latt de spist til de gikk lei i håp om at de etterhvert ville roe seg så hadde vi nok bodd hos dyrlegen. Hund nr 2 greide å komme seg ned i tørrforsekken som unghund og spiste nok en plass mellom 3-5 kg på det kvarteret før jeg fikk stoppet han. Han lå å hylte etter en liten stund når alt hadde sunket ned i magen og kastet heldigvis opp en del av det etter en stund. Ikke hjalp det nå på matgleden heller  Den første jeg hadde var ikke glad i mat og hun kunne ikke hatt mat fremme hele tiden fordi da spiste hun for lite. Måtte ha hardt regime på når mat var tilgjengelig for at hun skulle spise greit nok. Siste  tilskudd hadde maten fremme i starten og styrte det selv, men etter et par mnd så økte matinteressen og nå er hun og en sluker som må få porsjoner. 

Personlig så vil jeg nok alltid foretrekke hunder som spiser måltider når de får dem servert selv om de er i stand til å regulere selv, dette fordi vi er mye ute med ski og sykkel hvor hundene løper og trekker og jobber hardt og da vil jeg vite at vi ikke drar ut på tom mage så de har noe å jobbe på. Også greit ifht å kunne fore så det ikke blir for tett innpå trening, hverken før eller etter. 

[Mud]

Mine frifôres.  Når huskyen kom kastet han seg over maten, men da bare fylte jeg opp skåla hans på nytt og etter et par dager var han ikke så interessert lengre. 

Ulempen er jo at de begge i perioder spiser så lite at de blir litt tynne, fordelen er at jeg slipper å huske å mate bikkjene

Vil de ikke spise så velger de det selv. Ingen av mine brukes veldig hardt til vanlig og skal de på turer som er lengre en dagsturer feites de opp med v&h blandet i tørrfôr i forkant. 

Lenge leve latskapen 

[Lemen]

Jeg er på tredje hund som kan frifôres. Alle mine har regulert fôring når maten har stått fremme selv, og av en eller annen har samtlige syntes at tørrfôr er best på natten. Men siden jeg hovedsaklig fôrer med V&H blir det ikke noe frifôring, kjøttet får ikke stå fremme og bli surt. De ytterst få gangene tørrfôr er på menyen står det fremme til det er tomt, uten problem og overspising.

De hundene jeg passer jevnlig frifôres også, de er hovedsaklig vant til tørrfôr. Jeg synes frifôring er helt supert jeg, har ikke hatt noen dårlig erfaring med det.  Hundene jeg har erfaring med er alle pudler (i alle 4 str) om det har noe å si.

[Nemi1]

Mine hunder har alltid hatt tørrfor stående fremme, men har fått to måltider om dagen med vom og hundemat.  Det sier seg selv at de ikke har pelmet i seg med tørrfor. Derfor er jeg  ikke sikker på om det kan kalles friforing

Minien, som er en omplasseringshund, hadde blitt håndforet frem til han kom til meg. Han hadde sikkert sultet ihjel foran matskålen full av tørrfor, men viser mer entusiasme for vom og hundemat. Han er jo litt sær da, syns matskåler er skikkelig ekkelt, men en skjærefjøl derimot er helt ok. Jaja, vi prøver oss frem...

Nå er jeg på min femte hund, og jeg syns jeg har hatt mer problemer med at hundene spiser for lite enn for mye. Men jeg innser at det er raseavhengig og avhengig av hvor mye krefter hundene bruker ( selv om vi alltid er på over 20 k på skrittmåleren)

[Nemi1]

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

 

[Sprettballen]

29 minutter siden, Nemi1 skrev:

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

 

Tvilsomt. Jeg tror genetikk har mest å si, i tillegg til at flere hunder i samme husholdning kan ha en påvirkning. Jeg er skikkelig dårlig til å spise, men det hindret ikke schäferen i å sluke alt hun kom over for det om  Whipsene spiser tørrfôr om jeg f.eks. har glemt å ta opp V&H, men det er ikke med allverdens begeistring. V&H derimot, går ned på høykant. Så hvor godt hundene liker maten og hvor matglade de er i utgangspunktet spiller nok den største rollen vil jeg tro.

[Guest 2ne]

33 minutes ago, Nemi1 said:

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

 

Det tviler jeg på, de fleste av mine hunder har vært matvrak, mens jeg er passelig uinteressert i mat  

[Gjest]

35 minutes ago, Nemi1 said:

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

 

Lite sannsynlig. Noen raser sliter med spisevegring. Hos labrador har man påvist genet og kromosomet som gir den ekstreme mathungeren. Så dette er genetikk.

At hunden har høy matdrive er en fordel når man skal trene opp hunder til ett eller annet. Og god matlyst er et must om man er arbeidsdyr med fysisk krevende arbeidsdag.

[Tuvane]

8 hours ago, Nemi1 said:

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

Det tror jeg nok ikke stemmer. Hvor godt hunden spiser kommer nok an på genetiske forhold, samt miljøforhold. Da tenker jeg ikke på eierens appetitt, men på mattilgang, konkurranse om maten ol.

Erfaringsmessig sett får en hund med litt laber matlyst bedre matlyst dersom det er en risiko for at hund nr to spiser opp maten dens.

Jeg er forøvrig matvrak, mens bikkja har litt varierende matlyst. I perioder spiser han som en utsultet ulv, mens i andre perioder så er ikke mat så utrolig fristende. Ofte ser jeg at jeg kan trigge matlysten endel ved å la ham jobbe for maten, dvs at han må gå litt lydighet på kjøkkenet før han får mat. Mat smaker bedre når man jobber for den?

[Betty]

Samtlige av de fire hundene jeg har hatt har kommet til å bli feite dersom de fikk styre mattilgangen sjøl. De er bunnløse, spesielt de to jeg har nå. Å eksperimentere med å se om det går seg til tror jeg vil være rimelig helsefarlig for dem. Ut fra hvordan jeg kjenner dem så hadde de spist til det hadde kommet i retur, så spist enda mer. Dette har vært tre tollere og en blanding mellom flat og dobermann. Tollere har jeg skjønt kan være litt begge deler, finnes noen småspiste der også. Mine er vel ikke helt der.

Blandingshunden vi hadde da jeg vokste opp (der mor var lundehund og far blanding av schæfer og labrador) derimot kunne frifores. Han syns mat var sånn passe oppskrytt, og spiste bare akkurat nok. Ikke rørte han kattematen heller, selv om den stod rett ved siden av hundeforet hans. Han stjal heller ikke mat fra bord etc heller. De jeg har nå er veldig opptatt av at finneren er vinneren, så ikke lurt å snu ryggen til mat her i huset.  

[frk-franzen]

Jeg kan frifore Penny (har også gjort det). Hun har ikke særlig god matlyst, har aldri hatt det. Men Sunny (kinesisk nakenhund) kunne jeg aldri gjort det med, hun hadde spist til hun sprakk, det er jeg sikker på!

[tutle]

Jeg har jo egentlig friforet, men sluttet med det fordi hun ble lubben  

[Guest Snusmumrikk]

På 6.12.2017 at 11:18 PM, Nemi1 skrev:

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

 

Neppe. Jeg har hatt begge ytterkanter, og så mye har ikke jeg forandret meg i matlyst. Det handler i stor grad om genetikk, og noe om hva de vennes til, hvor mye de trenes og om de har konkurranse om maten.

[Lene_S]

Vi bare fortelle litt om hvor dårlig idé frifôring kan være. Riktignok gjelder dette katt, men tviler på at hunder er særlig annerledes i så måte. 

Vi har jo, som noen sikkert har fått med seg, flere fosterkattunger hjemme. For halvannen uke siden fanget jeg inn en hunnkatt og hennes ca. 5 mnd gamle datter, som vi kalte Milka. Milka bodde først sammen med moren i et digert hundebur, og dagen etter at de om inn til oss, etter en helsesjekk, ble Milka flyttet til kattungerommet. Der sto maten alltid fremme. 
Etter et par dager merket vi at Milka, som hadde fått markekur med en gang hun kom, var veldig stinn i magen, og hun virket å ha vondt. Vi tok henne med til dyrlegen, som etter ultralyd mente hun var forstoppa. Med hjelp av flytende parafin, fikk vi løsnet opp i proppen, men jentungen fortsatte å ha stor mage, så hun fikk en ny markekur, da en kanskje ikke klarer å ta alt dersom det er mye parasitter. På torsdag var magen fortsatt stor og stinn, i tillegg til at avføringen var løs og stinky, så jeg snakket igjen med vet'n, som ba oss om å sette frøkna på Zoolac og I/D-fôr. Dagen etter var magen enda større, og Milka hadde veldig vondt, så da ble det røntgen. Og det som dukket opp da sjokkerte både oss og dyrlegen. Den lille kattungen, som da veide over 2,3 kg mot de 1,7 kg hun veide 9 dager tidligere, hadde en magesekk på størrelse med en grapefrukt, stappfull av mat. Hun var faktisk på vei til å spise seg selv til døde. Vi har aldri opplevd noe lignende, men vi har lært. Det er ikke lurt å se om matinntaket regulerer seg etter en tid, for det kan bli livsfarlig i mellomtiden. 

For de som måtte være interesserte: Det går mye bedre med Milka. Hun fikk minimalt med mat på fredag, for å få tømt magesekken. Og hun får nå posjonert i/d blandet med vann, pluss Zoolac, for å stabilisere systemet. Så må vi i gang med å lære jenta å spise fornuftig. Og hvis noen har noen gode råd på veien, så mottas de med stor takk. 

[Kaja]

On 7.12.2017 at 4:03 AM, Nemi1 said:

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

 

Neppe, jeg spiser for å overleve og alle hundene jeg har hatt minus en hadde spist seg i hjel om de fikk lov:lol:

 

[Heidihj]

Frifore en malamute?  Neh. Tror jeg er en dårlig idé. De aller fleste eksemplarer av rasen jeg kjenner til, er gale etter mat. De spiser det de får tak i, og kan spise alt for mye om de får muligheten. Det henger nok sammen med at de er fra harde miljøer som krevde at de tok til deg den maten de kunne. Nå er det selvfølgelig individer av rasen som spiser dårlig og som sikkert kunne frifores, men det kommer aldri til å skje her. Jeg skal ha kontroll på hva hundene mine  får i seg av mat, og jeg skal ha hunder som spiser med det samme de får tilbudet.

Shibaen kunne nok frifores. Da vi overtok han var han en særlig som gikk å plukka litt i skåla i løpet av dagen. Etterhvert har han fått lære at maten blir borte om han ikke spiser (enten fjerner jeg etterhvert eller så spiser malamutene det opp), så nå spiser han det han får

Alle de 5 hundene jeg har hatt, har spist med god appetitt, og det har vært helt uaktuelt å frifore hos meg.