Hvor går grensen for å holde liv i en hund?

[QUEST]

Når man er på nett eller TV for den skyld, så kommer man jo over tilfeller av hunder med enten medfødte misdannelser eller store skader. En del går svært langt for å holde disse hundene i live, enten med store operasjoner/lang og usikker rekonvalsens eller f.eks rullestoler til hund med lammelser. 

I flere tilfeller jeg har sett, kjenner jeg at det føles veldig feil og at disse 'reddede' hundene høyst sannsynlig har laber livskvalitet.. 

Hvor langt skal man gå, av hensyn til dyret selv? Nå snakker vi ikke om økonomiske kostnader, det  er kun hva som kan tenkes å være best for dyret? 

 

[Shokata]

Jeg vet med meg selv hvor MIN grense går. 
Jeg har vært der flere ganger, og har lært noe av hver hund.
Jeg har forståelse for at det er steintøft å ta avgjørelsen om avliving, for det er det, men jeg har liten forståelse for å la dyr lide av egoistiske årsaker. 

Det er ikke nødvendigvis sånn at ALT må være prøvd før man lar hunden slippe, selv om det neppe er korrekt av meg å si det.
Man drar det ofte for langt uansett, fordi hunder er så fantastisk gode på å kamuflere smerter...

[Guest Mira2.0]

Jeg har gjort det veldig klart for meg selv hvor grensen går. Jeg tror ikke på å måtte prøve alt, man får ikke forklart et dyr om smerte, begrensninger osv. Sjelden man møter noen som mener de tok avgjørelse om avliving for tidlig, de fleste kjenner på at det kanskje kunne bli gjort tidligere. 

Som kroniker har jeg et litt anstrengt forhold til å måtte leve med smerte, det preger nok mitt syn. 

[Gjest]

Jeg vet hvor min grense går der, dels etter å ha hatt min andel av syke hunder (og jeg lot det går for langt en gang og jeg kjenner ennå på at jeg lot den hunden lide...), og fordi jeg jobber med syke mennesker, mange av dem med tilstander som gir kroniske og sterke smerter. Og de kan fortelle meg om hvordan de har det, jeg kan dermed sjekke effekten av det jeg gir dem av medisiner mot smerter. Noe som er vanskelig med hund. 

Den siste hunden jeg avlivet (setteren), kunne jeg nok ha holdt i live et par måneder til, rent medisinsk. Men da jeg hørte smertehylene og jamringa hennes en dag jeg kom hjem fra jobb;  hun jamret seg og krøp inn i et hjørne på stua pga smerter til tross for sterke smertestillende, Da kjørte jeg rett til veterinær mens jeg storgrein hele tida. For mine hunder skal slippe å leve med smerter. Det skylder jeg dem. 

[mushi]

Jeg tror nok grensa mi er under snittet lav. Det er dyr og det skal ikke være nødvendig for dem å leve med smerter.

Jeg tok den forrige hunden sikkert tre mnd før jeg måtte, men det var det beste tidspunktet for henne. Midt i sommerferien. Da slapp hun å være mer alene hjemme (sleit mer og mer med det), hun trengte ikke å fryse (hadde ikke pels) og hun fikk noen fine uker med minimalt med stress før hun sovnet inn. Hun ble bare mer og mer miljø- og lydberørt pga katarakt. Når du tenker tanken om avliving  flere ganger er det som regel det rette. Jeg kunne ha operert og forsikringen dekket det, men jeg synes ikke det var forsvarlig pga det mentale samt opptrening i etterkant. 

[QUEST]

Hva tenker man om hunder som er lamme i bakparten ( permanent) og som således ikke kan leve engang tilnærmet normalt. Hva med amputasjoner? Tenker bl.a på den tobente hunden som har vært endel på nett. Den mangler begge forbena. Nå husker jeg ikke om dette var medfødt eller skyldes amputasjon men uansett, hva tenker man om slikt? 

Husker også en hund som manglet omtrent alt av kjever/snuteparti, den hadde blitt skutt på , om jeg ikke husker feil. Er det forsvarlig å redde noe slikt? 

Endret 24. November 2017 av QUEST

[LØJ]

Hvor ufin går det an å være tro?

[Shokata]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hva tenker man om hunder som er lamme i bakparten ( permanent) og som således ikke kan leve engang tilnærmet normalt. Hva med amputasjoner? Tenker bl.a på den tobente hunden som har vært endel på nett. Den mangler begge forbena. Nå husker jeg ikke om dette var medfødt eller skyldes amputasjon men uansett, hva tenker man om slikt? 

Husker også en hund som manglet omtrent alt av kjever/snuteparti, den hadde blitt skutt på , om jeg ikke husker feil. Er det forsvarlig å redde noe slikt? 

Jeg personlig hadde ikke latt hunden min slepe seg rundt med en halv kropp. Hadde kanskje vurdert amputasjon av ETT bein. 
Håper jeg aldri trenger å ta stilling til det (uansett ikke alle hunder man i det hele tatt BØR vurdere sånne inngrep på).

Hadde en av mine fått skutt vekk deler av fjeset, så hadde jeg latt den få sove inn... 

Jeg synes det er i overkant mange sånne saker i USA. 
Det virker som de samler på glorier og vinger der, eller noe i den gata.

[QUEST]

Akkurat nå, LØJ skrev:

Hvor ufin går det an å være tro?

? 

[LØJ]

Akkurat nå, QUEST skrev:

? 

Hvis du går litt i deg selv så finner du nok utav det!

[QUEST]

Akkurat nå, LØJ skrev:

Hvis du går litt i deg selv så finner du nok utav det!

Nei, det gjør jeg faktisk ikke..istedenfor halvkvedede viser, så syns jeg du kan forklare hva du mener. 

[Midas]

Dette har jeg og tenkt så mye på. Jeg støtter endel dyrevernorganisasjoner som jobber for å redde dyr og spesielt hunder som har gått igjennom ufattelige traumatiske hendelser og mishandling. 
En gang så jeg video av en hund som ble kjørt til veterinær. Den var kokt levende. Den hadde mistet all pels og hud og satt der som et digert kjøttstykke. Den skulle reddes, i utgangspunktet, men veterinæren som tok imot dem nektet. 
Den hunden ville sakte men sikkert fått tilbake både hud og pels, men til hvilken pris? Hvilket smertehelvete ville den gått igjennom og hadde allerede gått igjennom før den kom så langt?

Jeg leste en gang et innlegg hvor en person skrev at det beste i slike situasjoner er å ha med seg en boltepistol eller avlivningsvæske. Det er jeg enig i. 

Det er helt grusomt, og mange ganger tenker jeg at forsøkene på å redde dyr ikke er bedre enn de som har skadet de i første omgang. 
Dette er selvsagt påførte skader jeg snakker om her. Det samme gjelder for medfødte skader. Hvis en hund er lam i to av beina og må gå med hjul eller proteser som gnager er ubehagelig er det ikke et optimalt liv. Jeg tenker også at man bør se an hunden. Jeg kjenner en hund som har amputert et bein, og som funker superbra. Han er lykkelig, får fysikalsk oppfølging og et tilrettelagt liv. Han bør få leve fordi han elsker livet sitt som det er (i den grad man kan lese lykke i atferden til en hund). Jeg er positiv til at døve og blinde hunder får leve om eiere har mulighet til å tilrettelegge. 
Men om en hund er så sterkt skadet at den i overskuelig fremtid kun vil pines og i tillegg har store skader mentalt etter mishandling bør den få slippe mer lidelse. Man skal ikke på død og liv redde absolutt alt. Noen ganger kan redningen være å få takke for seg i dette livet.

[LØJ]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei, det gjør jeg faktisk ikke..istedenfor halvkvedede viser, så syns jeg du kan forklare hva du mener. 

Jeg tenker jeg ikke lar meg bli diktert av deg jeg...I hvertfall ikke denne uka...

[Tuvane]

Tja, hvor grensen går varierer nok fra hund til hund, tenker jeg. For min del kommer det an på hundens livskvalitet - er livskvaliteten god, så kan jeg la den gå gjennom ganske mye. I tillegg er det selvfølgelig viktig at evt smerter kan bli godt smertelindret.

Er livskvaliteten derimot dårlig, så trenger det vel ikke være store greiene før man drar til veterinæren, rett og slett fordi dyr skal slippe å lide i utrengsmål. Å ha en hund som ikke har det bra, bare fordi JEG har behov for å ha hunden, det fungerer ikke for min del.

[Symra&Pippin]

Jeg vet hvor min grense går jeg også, det ble jeg nødt til å finne ut av i slutten av september. Det jeg tenkte var rett og slett at det hadde ingen hensikt å dra det ut lenger når jeg visste at ting bare kom til å bli verre, og det kom til å bli verre fort. Han var nesten 14, hadde kreft som utviklet seg og hadde for dårlige nyrer til operasjon. Jeg bestemte meg uten å nøle til at det var tid for å sette punktum, for Pippin sin skyld. Han fikk forlate denne verden uten å bli veldig redusert først, uten å måtte gå gjennom smerter og tung medisinering for min skyld. Det var ingen grunn til å vente.

[Arthursen]

Jeg synes det er kjempevanskelig å vite hvor grensa går jeg. Den ene hunden her i huset ble alvorlig syk, og da var avgjørelsen lett. Men de to andre har bare blitt gamle, uten å ha en sykdomsdiagnose. Da synes jeg det har vært veldig vanskelig å vite når de er så gamle at livskvaliteten ikke er god nok lenger. 

[Guest Belgerpia]

3 hours ago, QUEST said:

Nei, det gjør jeg faktisk ikke..istedenfor halvkvedede viser, så syns jeg du kan forklare hva du mener. 

Det var ett ****** dårlig tima spørsmål, og ja - jeg heller mot å tro at det ble ansporet av at noen her på forumet har valgt å la det gå over helgen før hun må ta farvel med en herlig, morsom og UNG humørspreder......
Denne var stygg!!!

[Debbie]

Og den sammenligninga dro jeg ikke i det hele tatt før du nevnte det faktisk. Jeg tenkte han  hadde sett noe på Animal Planet eller Supervetrinæren- for der er det mange som drar ting alt for langt.

Så det var vel et helt unødvendig innlegg!

[Shokata]

Jeg aner ikke hva det er snakk om her, og beklager om noe av det jeg har ytret har støtt noen på noe vis. 
Jeg diskuterer ikke enkeltpersoner eller spesifikke dyr. 

[Guest lijenta]

Det er alltid vanskelig å sette grenser for når  nok er nok. Det fordi det er så vondt å miste en kjær hund også er jo hunden innstilt på å skjule skaden smerten så mye som mulig. Derfor må jeg finne ut av hva feiler hunden og hvordan går den skaden/sykdommen, når det har gått en tid så prater jeg gjerne med vetrinæren også for å finne rett tidspunkt.  

Jeg har måtte avlive hunder og de aller fleste har jeg sett og avlivet i rett tid. Men en gikk det for langt med. Den burde slippe før en det jeg gjorde. Det var ei som var sterkt plaget av allergi men hadde livsgnist og visdom til siste bivirkning av medisinen. 

[Wilhelmina]

Jeg har heldigvis fornuftige mennesker rundt meg som jeg stoler på vil snakke meg til vett når tiden er inne, for en sånn avgjørelse kommer jeg aldri til å klare å ta selv.

[QUEST]

2 timer siden, Belgerpia skrev:

Det var ett ****** dårlig tima spørsmål, og ja - jeg heller mot å tro at det ble ansporet av at noen her på forumet har valgt å la det gå over helgen før hun må ta farvel med en herlig, morsom og UNG humørspreder..
Denne var stygg!!!

Nå har jeg moderert mitt svar flere ganger allerede i hue og nå spør jeg deg og dine likesinnede; Hva i huleste er det som feiler dere?? Er dere så inn i hampen selvsentrerte at dere innbiller dere at alt som blir tatt opp, uansett emne, gjelder dere?!  Voks opp, verden går ikke i bane rundt dere..! 

Til orientering; jeg får ikke all min input fra Sonen, jeg ser TV, leser aviser og tidskrifter og jeg surfer mye på nett. I tillegg har jeg erfaring med dette og hint, selv om jeg ikke bretter alt ut på nett. Det har ikke streifet dere at jeg kanskje snakker av egen erfaring?? 

Og når vi nå snakker om emner som folk tar seg nær av..nå er det jul snart, er dere klar over hvor mange som opplever julen som den verste årstiden i året? Av erfaring fra barndommen. Jeg anbefaler at man straks kutter ut all snakk om julen, av hensyn til disse.. 

Hvis man skal ta hensyn til alle som har opplevd noe trist i en eller annen sammenheng, så kan man like godt legge ned Sonen og andre diskusjonsfora, for garantert har noen dårlige erfaringer/minner fra angjeldene tema, uansett hva det vil være snakk om. 

 

Sånn for ettertiden, du og dine kumpaner kan kanskje komme opp med en liste over hvilke emner man får lov å ta opp her, slik at vi 'slemme' ikke uforvarende tråkker i baret.. 

 

Så selv takk, ditt innlegg oppfattet jeg som intet mindre enn stygt! 

[Guest Belgerpia]

Just now, QUEST said:

Nå har jeg moderert mitt svar flere ganger allerede i hue og nå spør jeg deg og dine likesinnede; Hva i huleste er det som feiler dere?? Er dere så inn i hampen selvsentrerte at dere innbiller dere at alt som blir tatt opp, uansett emne, gjelder dere?!  Voks opp, verden går ikke i bane rundt dere..! 

Til orientering; jeg får ikke all min input fra Sonen, jeg ser TV, leser aviser og tidskrifter og jeg surfer mye på nett. I tillegg har jeg erfaring med dette og hint, selv om jeg ikke bretter alt ut på nett. Det har ikke streifet dere at jeg kanskje snakker av egen erfaring?? 

Og når vi nå snakker om emner som folk tar seg nær av..nå er det jul snart, er dere klar over hvor mange som opplever julen som den verste årstiden i året? Av erfaring fra barndommen. Jeg anbefaler at man straks kutter ut all snakk om julen, av hensyn til disse.. 

Hvis man skal ta hensyn til alle som har opplevd noe trist i en eller annen sammenheng, så kan man like godt legge ned Sonen og andre diskusjonsfora, for garantert har noen dårlige erfaringer/minner fra angjeldene tema, uansett hva det vil være snakk om. 

 

Sånn for ettertiden, du og dine kumpaner kan kanskje komme opp med en liste over hvilke emner man får lov å ta opp her, slik at vi 'slemme' ikke uforvarende tråkker i baret.. 

 

Så selv takk, ditt innlegg oppfattet jeg som intet mindre enn stygt! 

Vel, det er litt for tilfeldig at denne tråden starter umiddelbart etter at @LØJ har fortalt at hun har valgt å la det går over helgen før hun avliver hunden sin, til tross for at han har vondt. Klarer du virkelig ikke å se at det kan virke pittelitt spesielt?

Forøvrig har jeg vel ikke kommentert dine noe odde tråder siste tiden - de fleste har jo greie temaer. Alternativt så ignorerer jeg fordi jeg ikke gidder - men denne synes jeg var usedvanlig dårlig timet.

[QUEST]

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Vel, det er litt for tilfeldig at denne tråden starter umiddelbart etter at @LØJ har fortalt at hun har valgt å la det går over helgen før hun avliver hunden sin, til tross for at han har vondt. Klarer du virkelig ikke å se at det kan virke pittelitt spesielt?

Forøvrig har jeg vel ikke kommentert dine noe odde tråder siste tiden - de fleste har jo greie temaer. Alternativt så ignorerer jeg fordi jeg ikke gidder - men denne synes jeg var usedvanlig dårlig timet.

Si meg, leste du hva jeg skrev?? I så fall, forsto du det?  Jeg har fått med meg at hunden må avlives ja og hvor mange hunder tror du må avlives denne uka bare, pga ulike sykdommer og lidelser? Også unge hunder. At det er trist for eier har jeg overhodet ikke noe problem med å forstå, jeg har også måttet avlive en ung hund, riktignok etter påkjørsel . Hunden brakk ryggen og det ble et spørsmål hvorvidt man skulle gjøre noe med det eller ei. Så ja, jeg har faktisk bakgrunn for emnet.. Men for all del, du og andre må gjerne innbille dere og stå fast på at jeg er så ondskapsfull at jeg tar opp emnet for å skvise eieren.. Shit..og jeg trodde jeg var misantrop..  Å innbille seg at alt dreier seg om en selv og sitt, er enten en smule paranoid eller så er man sykelig selvsentrert..

Så nei, jeg klarer faktisk ikke å se at det var spesiellt at jeg tok opp emnet nå, i det hele tatt. Som jeg allerede sa, hvis man skal tenke på alle som står i en kjip situasjon eller har vært i en, så får vi bare slutte å diskutere, for det vil garantert støte noen, uansett tema. 

Så må jeg jo bare takke for at mine tråder stort sett har gått igjennom sensuren din, selv om de er 'odde' etter din mening.. Heretter bør jeg kanskje spørre deg først,om  hvilke emner som er greit å ta opp? 

 

[Midas]

Jeg forstår godt at man er ekstra sårbar når man er i en sånn situasjon som @LØJ er. Det er en helt ****** situasjon 

Etter å ha lest på akkurat nå, og ser objektivt på denne tråden så kan jeg ikke se en sammenheng mellom spørsmålet som blir stilt her og den situasjonen h*n er i. 
Føler det er mer snakk om hunder som blir reddet og holdt lenge i live med store skader/medfødte feil som gjør livet dems vanskelig, og ikke en hund som får et par dager for å ta farvel... 
Dette er et viktig og interessant tema og diskutere, og da er det synd hvis det skal bli droppet fordi noen er i den situasjonen som er omtalt her. 

Jeg er selv i samme situasjon egentlig med min hund. Han har kreft og vurderes daglig opp mot livskvalitet og avliving. Jeg har fortalt om dette på sonen, men jeg føler meg ikke truffet fordi. Jeg vet at jeg selv er i stand til å vurdere det beste for min hund, og at ingen som sitter bak en skjerm kan vite noe som helst bedre enn meg hva som er best for han. 

Jeg har full forståelse for hvor tragisk det er å være i en situasjon å måtte ta farvel med en bestevenn som er så ung, men som jeg kan se så er ikke dét grunnlaget for denne diskusjonen?
Det er alltid noen som er i den situasjonen her inne. Skal man være så redd for å tråkke på noens tær at man ikke tør å spørre om noe?