Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiehund


Skeptisk pappa
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie med tre barn (12-17 år) der alle i familien unntatt meg selv gjennom en årrekke har ønsket hund. Jeg har vært den som har holdt igjen og brukt alle mulige fornuftsargumenter om at det først og fremst er artig til å begynne med, at det er mye arbeid, begrensnininger ved ferier osv. Både jeg og kona kommer fra familier som hadde hund da vi var barn, men vi har ingen erfaring etter det. 

Den senere tid har jeg begynt å tenke at kanskje det kan være aktuelt likevel. Det meste ligger jo til rette. Jeg er helt sikker på at hele familien kommer til å ta del i arbeidet. Ungene har bevist at de har utholdenhet når det gjelder plikter med dyr gjennom at de nå har stelt svært godt med en kanin i flere år. Vi reiser relativt sjeldent til utlandet og bruker helst familiehytter ved sjøen og på fjellet i feriene. Vi bor også i et villastrøk med turterreng tilgjengelig.

Det som satte meg litt på tanken om hund her om dagen, var at jeg var på et foredrag om psykisk helse gjennom jobben. Foredragsholderen sa en del om livsglede gjennom å ha et familiemedlem som alltid blir lykkelig når du kommer hjem. Samtidig vet jeg at det vil bli stor lykke i huset dersom jeg snur i dette spørsmålet og anskaffer hund.

Jeg jobber dagtid, kona turnus og barna er på skole på dagtid, så vi vil trenge en hund som kan være noen timer alene.

Hva slags hund burde vi eventuelt gå for? Ingen av oss går på jakt eller trener spesielt mye, men vi går turer skog og mark av og til, og vi er flere til å dele på lufteturer. Vi er godt kjent med både Golden retriver (svigerforeldrene mine hadde en slik) og Labrador retriver (fra min barndom), men det er kanskje andre raser som kunne vært aktuelle også? Welsh eller engelsk springe spaniel? Andre? 

Hva slags kunnskap bør vi tilegne oss før anskaffelse? Anbefalt literatur.

Er det noen tid på året som egner seg best? Krever dette så mye at vi bør ha en periode hjemme etter anskaffelse (sommerferie)?

 

Jeg er takknemlig for alle mulige tips og råd!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund må ha tur hver dag. :) (de klarer jo også fint rolige dager om man feks er syk)

Hva kan dere tilby en hund? Hvor mye er dere ute? Er det ren familiehund dere ønsker, eller skal dere prøve noen hundesporter?

Hvilken størrelse tenker dere? Hva tenker dere om jaktinstinkt? Må det være en hund som kan gå løs, eller er der greit med en hund som må gå i bånd? Hva synes dere om lyd, og bjeffing? Pels? Er pelsstell greit? 

Anbefalt "litteratur": Møt individer av rasen dere bestemmer dere for, snakk med eiere og oppdrettere. Les masse om rasen.

En valp kan ikke være hjemme alene i starten, det må trenes på. Derfor må dere koordinere slik at en av dere har fri, eller muligheten til å ta med valpen på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint å ha mulighet til å ta ut ferie når valpen er fersk, enten få valp før sommerferien eller ha mulighet til å ta ut ferie senere. Det er helt individuelt hvor lang tid det tar før valpen er klar for å være alene hjemme, uansett bør de få bli såpass gamle at de er fysisk i stand til å holde seg lenge nok. Et annet alternativ er selvsagt å overta en voksen omplasseringshund som da er eldre og i stand til å være hjemme alene, som da også gjerne er roligere. Det er ikke til å legge skjul på at perioden med valp og unghund kan være en utfordring, spesielt når man ikke er vant til å ha hund i hus selv!

Jeg var helt fersk som hundeeier da vi fikk vår valp, min samboer har vokst opp med hund og alltid hatt hund i hus som barn. Men han har aldri egentlig hatt ansvaret for hunden, det var det hans far som sto for. Det ble en veldig overgang for ham, fra å ha hund som "bare var der" til kos og lek og turer når det passet ham til å ha hund som krevde tur når han kom hjem sliten fra jobb, som krevde tissetur om natta og mat til faste tider. Det ble fort til at jeg fikk alt ansvaret og han fortsatte å ha hund på den måten han var vant til. Det er mye jobb, du må sette noe annet foran dine egne ønske på samme måte som du må med små barn. Heldigvis er det verdt det :)

Tenk litt gjennom hva dere vil bruke hunden til og hva dere vil ha i en hund. Størrelse, pelsstell, lyd, jaktinstinkt (om den kan gå løs eller la kaninburet være), og om det er viktig for dere at den går godt overens med andre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Vi skal ikke ha noe problem med å tilby hunden luftetur både morgen, ettermiddag og kveld. Vi har ingen interesse i hundesport ( i alle fall foreløpig), så vi ser for oss hunden først og fremst som et familiemedlem.

Når det gjelder størrelse, er det vel egentlig bare bilen som setter begrensning. Må kunne plassere bur baki en Outlander. Vil ikke ha den så liten at vi kan tråkke på den eller at den ikke egner seg på fjelltur, men det er ikke om å gjøre at den er så veldig stor heller. En medium hund kanskje.

Det er sikkert fint å ha en hund som man kan slippe litt på tur, men mange steder er det vel slik at hund bør være i bånd uansett. Vi bor i enebolig, så vi trenger ikke være hysterisk redd for bjeffing. Vi trenger imidlertid ikke en vakthund som bjeffer ved den minste bevegelse, men ønsker en hund som er trygg på folk. 

Jeg har ingen erfaring med pelsstell og hvor mye arbeid det kan innebære. Vi er som sagt flere som kommer til å dele på dette, så en del kan vi nok tåle. Kan vi velge mellom lettstelt eller en som krever mye stell, så velger vi jo lettstelt dersom det ikke er andre ulemper med hunden.

En omplasseringshund som nevnes her, kan jo også være et alternativ. I alle fall hvis den ikke er alt for utrygg.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fornuftige spørsmål og tanker her synes jeg.

Labrador og springer spaniel er jo raser som er enkle å få til og greie hunder dersom man vil ha en lærevillig hund som ikke krever veldig mye jobb for å få hverdagslydige. De tåler en del mentalt, og skal mer til for å bli "ødelagt" enn enkelte andre raser. Begge er dessuten fine hunder dersom noen i familien finner ut at de vil prøve seg innen en eller annen hundesport.

Uansett om dere har tenkt å prøve dere på hundesport eller ikke vil jeg anbefale et valpekurs, eller grunnkurs, når hunden kommer i hus, med hele familien. Da vil dere lære et system for trening, og har noen å henvende dere til med alle spørsmålene som garantert vil komme.

Det er litt stille nå vinterstid, men på NKK.no kan dere finne oversikt over utstillinger rundt om i hele landet. Jeg anbefaler dere å dra dit og se hva slags hunder dere liker. Snakk med utstillere og oppdrettere av rasen (bare ikke akkurat når de skal inn i ringen og stille ut) og sjekk raseklubbsidene for om rasen kan være noe som passer dere. Raseklubbene bør ha god informasjon om rasen, også om hvilke svakheter og arvelige sykdommer som finnes. De fleste raseklubber har mimumskrav for å godkjenne kull, og dere bør være nøye på at disse er fulgt, da det er viktig for å opprettholde en sunn og frisk rase både fysisk og mentalt. Om en oppdretter eller rase ikke ser ut til å ha noen ulemper eller svakheter bør dere lete videre - alle har det, selv om det som kan være en ulempe for noenikke er et problem for andre.

Hvis du søker etter bestemte rasenavn på forumet her, eller også under delen "Raseleksikon" vil du finne en del informasjon og forummedlemmenes egne erfaringer med de ulike rasene.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Skeptisk pappa skrev:

Når det gjelder størrelse, er det vel egentlig bare bilen som setter begrensning. Må kunne plassere bur baki en Outlander. Vil ikke ha den så liten at vi kan tråkke på den eller at den ikke egner seg på fjelltur, men det er ikke om å gjøre at den er så veldig stor heller. En medium hund kanskje.

Bare for å ha det sagt, så kan alle hunder med et noenlunde funksjonelt eksteriør og som er i god form gå fjelltur ;) Mer eller mindre uavhengig av størrelse. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere sånn helt tilfeldigvis befinner dere på østlandet så er det Dogs4All 17.-19. november. Der skal det være rasetorg hvor man kan møte mange forskjellige raser. Bruker å få innom familier som har laget seg en liste med aktuelle raser som de kommer innom for å se på, det synes jeg er kjempelurt.

Ta en titt på siden som NKK har laget, der har de en liten test som kan være en fin pekepinn for dere: Kjopehund.

Det dere burde sjekke opp i tillegg (eller bare spørre om her) er helsa, for det er ikke alle raseklubber som helt klarer å se sin egen rases problemer :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for gode tips og råd!  Vi holder til i Trøndelag, så vi må i så fall kjøre et stykke om vi skal på arrangementet som nevnes 17.-19. november. Ser jo ikke helt bort fra at vi kan bruke ei helg på dette. Hvis jeg tar med ungene for å se på hunder, så er det i alle fall ingen vei tilbake. Jeg ser kanskje for meg å anskaffe hunden til sommeren, da vi har tid til å være hjemme en periode. Valpekurs/ grunnkurs høres også lurt ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du belager deg på at barna skal hjelpe til, vil jeg bare minne om at en hund som regel lever 12-15 år. Du og kona kan fort bli alene om hunden halve levetiden dens etter at barna har flyttet ut. Det bør med i beregningen ved valg av rase og om dere i det hele tatt skal kjøpe hund.

For øvrig trenger en hund mer enn "lufteturer" (som jeg forbinder med korte turer for at hunden skal få gjøre fra seg). Tommelfingelregelen er en hovedtur på minst en time i tillegg til korte lufteturer. Unntaksvis klarer de seg med mindre, men dette bør dere i utgangspunktet ha tid og lyst(!) til å gi den hver dag. Ellers anbefaler jeg boka 100 % positiv hverdagslydighet :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Skeptisk pappa skrev:

Takk igjen for gode tips og råd!  Vi holder til i Trøndelag, så vi må i så fall kjøre et stykke om vi skal på arrangementet som nevnes 17.-19. november. Ser jo ikke helt bort fra at vi kan bruke ei helg på dette. Hvis jeg tar med ungene for å se på hunder, så er det i alle fall ingen vei tilbake. Jeg ser kanskje for meg å anskaffe hunden til sommeren, da vi har tid til å være hjemme en periode. Valpekurs/ grunnkurs høres også lurt ut.

Hvor i Trøndelag holder du til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan også titte på andre steder enn store utstillinger, såklart. Om dere ikke vil reise så langt så er det et stort stevne i rallylydighet i Trondheim siste helgen i november, der er det en god del raser representert, men ikke så mange av hver rase som det vil være på en utstilling. På nettsidene til NKK så finner du terminlister for alle typer arrangement. Utstilling, agility og rallylydighet er vel de tre som har mest deltakelse.

Det går også an å kontakte klubbene i området og ta turen innom dem for å se et utvalg hunder der, men nå vet jeg ikke hvor mye aktivitet det er i trønderklubbene vinterstid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Emmy skrev:

Siden du belager deg på at barna skal hjelpe til, vil jeg bare minne om at en hund som regel lever 12-15 år. Du og kona kan fort bli alene om hunden halve levetiden dens etter at barna har flyttet ut. Det bør med i beregningen ved valg av rase og om dere i det hele tatt skal kjøpe hund.

For øvrig trenger en hund mer enn "lufteturer" (som jeg forbinder med korte turer for at hunden skal få gjøre fra seg). Tommelfingelregelen er en hovedtur på minst en time i tillegg til korte lufteturer. Unntaksvis klarer de seg med mindre, men dette bør dere i utgangspunktet ha tid og lyst(!) til å gi den hver dag. Ellers anbefaler jeg boka 100 % positiv hverdagslydighet :) 

Hei! Ja, ungene kan komme til å flytte i løpet av hundens levetid. Samtidig, kan det være en fordel at ungene begynner å bli store. Skal vi f.eks. på en weekendtur eller liknende, vil det da være mulig å dele oss. Men vi må nok være beredt på å ta hovedansvaret selv.

Jeg ser at dette med hundens behov for turer er noe som forplikter, men det er jo kanskje ikke så dumt for min egen helse heller. Takk for boktips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Dere kan også titte på andre steder enn store utstillinger, såklart. Om dere ikke vil reise så langt så er det et stort stevne i rallylydighet i Trondheim siste helgen i november, der er det en god del raser representert, men ikke så mange av hver rase som det vil være på en utstilling. På nettsidene til NKK så finner du terminlister for alle typer arrangement. Utstilling, agility og rallylydighet er vel de tre som har mest deltakelse.

Det går også an å kontakte klubbene i området og ta turen innom dem for å se et utvalg hunder der, men nå vet jeg ikke hvor mye aktivitet det er i trønderklubbene vinterstid.

Takk for tipset. Jeg tenker at vi har vinteren og våren på oss til å bestemme oss, så vi får bruke de anledningene som dukker opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Marie skrev:

Syntes både labrador og springer spaniel var gode forslag.  Hvis barna dine blir gira på hundetrening er dette raser man kan få til litt med, samtidig som de egner seg som rene familiehunder også.

Ja, jeg er mest opptatt av å finne en hund med en personlighet som gjør den egnet til å være et midtpunkt i familien og er ikke så opptatt av hvordan den ser ut. Jeg tenker derfor det er mer nyttig å treffe noen hunder enn å se på masse bilder.

Så langt er det labrador og springer spaniel som peker seg ut (selv om vi ikke har erfaring med sistnevnte).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et fint og reflektert innlegg, med mange fornuftige tanker! :)

Minner meg veldig om min egen pappa, som var den som holdt igjen i mange år, helt til jeg og søsteren min klarte å mase oss til hund da jeg var 13 og søsteren min 11. :P  Mamma og pappa hadde hatt hund før vi ble født, og pappa var den som var skeptisk lenge pga all jobben og ansvaret.

Litt morsomt, jeg og søsteren min var fast bestemt på å vise hvor ansvarsfulle vi var, så vi sto opp tidlig før skolen for å gå tur og tok alt ansvaret. Men etterhvert begynte pappa å komme inn på rommene våre og hente hunden før vi hadde stått opp, for å gå morgentur. Han påtok seg også etterhvert helt av seg selv å ta de faste kveldsturene, det ble en rutine han likte godt. Han ble nok veldig glad i hunden, som er så koselig!

Som andre nevner, barna kommer etterhvert til å flytte ut og det er ikke sikkert i det hele tatt at noen av dem ønsker  eller får muligheten til å ta med seg hunden når studier osv begynner. For meg var dette en utfordring selvom jeg ville, mtp å finne hybel hvor det er lov med hund osv. Og for noen faller interessen noe.

Noe som gjorde at jeg holdt på hundeinteressen og at den bare vokste istedenfor å dabbe av, er at jeg ble kjent med andre på min alder som også hadde hund, vi dro på sommerleir sammen og gikk agilitykurs og andre kurs. Dette var det Norsk Kennel Klubb Ungdom som arrangerte, så det anbefaler jeg absolutt å melde barna inn i, hvertfall de yngste :) Jeg har kontakt med mange av dem jeg ble kjent med på leiren som 15-åring og er idag 27 :)

Jeg tenker at det er fint å se på gruppe 8-hundene. Dette er retrievere, spaniels og vannhunder. Felles for alle synes jeg virker som at alle er gode familiehunder. Selv har jeg spaniel, og tenker at det gjerne kan passe dere. Welsh høres ut som et fint forslag! Eneste jeg hadde vært obs på er at det tilsynelatende virker som om mange av denne rasen er plaget med separasjonsangst. Ellers har du engelsk springer spaniel og field spaniel, disse vil kreve litt mer pelsstell iom at de har større ører. Cocker er og er godt alternativ, fantastisk herlige hunder. Men de har enormt mye pels - den MÅ stelles! Man KAN skrelle dem ned, men det ødelegger pelsstrukturen og en skrelt cocker er ikke noe pent. Råd om pelsstell får man som regel hos oppdretter, og om man lærer valpen å oppføre seg under stell, kan pelsstell være riktig så koselig. Spaniels må klippes på ører og poter. mengde pelsstell vil variere med pelskvalitet. Noen har ganske lettstelt pels, mens andre har mer dunete pels som drar med seg kvister og annet og floker seg lett. Men ellers er spaniels myke og snille hunder, har inntrykk av at de er gode førstegangsraser. Labrador og golden tror jeg og er gode alternativ, hvertfall hvis dere velger tispe.

Se i et raseleksikon, les beskrivelsene, lag en liste på hunder dere liker og oppsøk dem for å møte dem i person og prate med eierne :) Dette er utstillinger og andre hundearrangementer fine til.

Og det er kjempefint at du har funnet veien inn hit til Hundesonen, her er det mange dyktige hundefolk! Alt kan spørres om :)

Ellers vil jeg og som flere sier, nbevne at valpekurs virkelig er GULL verdt. Det kommer til å dukke opp mange spørsmål og utfordringer, og det beste er å gå et kurs med oppdaterte treningsmetoder så dere kan ledes inn på riktig vei og ikke ødelegger noe ved å gjøre feil :) Kjempegøy er det og!

Lykke til! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg blir å glad når jeg ser hvor reflektert du virker, og ikke bare kaster deg over første og beste valp. Det er mye å tenke på når det gjelder kjøp av hund. Det er også mange etiske overveielser en må ta i forbindelse med oppdretter, noen oppdrettere er feks desverre ikke så opptatt av helse, og slike oppdrettere ønsker ikke jeg å støtte. Men finn ut hvilke raser du står i mellom, kontakt raseklubb og få hjelp til å finne oppdrettere som oppfyller NKK og raseklubbens minimumskrav. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å lese et så reflektert innlegg fra en som skal kjøpe hund! :D Å ha hund er mye jobb, men det er også mye glede og det gir mye "gratis aktivitet". :) At hund er bra for den psykiske helsen er et helt klart korrekt, og det finnes egentlig ikke så mye hyggeligere enn å komme hjem til en lykkelig hund som løper rundt med en tøffel/kosedyr i munnen mens den uler/lager godlyder og halen går som en trommestikke - bare fordi JEG har kommet hjem. :) Hund kan også gi ekstra trygghet i hverdagen, og er godt selskap uansett om man er innendørs eller utendørs. :)

Det høres ut som dere har det meste lagt til rette for et godt hundehold. :) Det er dog viktig å tenke på at barn under 16 år ikke skal ha selvstendig ansvar for hund, og at det derfor er dere voksne som må ta primæransvaret for hunden, og må være motivert til å gå tur flere ganger om dagen, uansett vær og føre. Å gå tur med hund er dog mye hyggeligere enn å gå tur alene, og man kommer lettere i kontakt med andre mennesker, som igjen kan føre til nye bekjentskaper.

En av retrieverne eller en spaniel høres ikke ut som et dumt valg. :) Det er relativt "enkle" hunder som er sosiale og relativt enkle å få en grei hverdagslydighet på. Vær obs på å kjøpe valp etter røntgede foreldredyr, og sjekk at de oppfyller raseklubbens krav/anbefalinger til avl. Om de ikke gjør det - så er det ofte noe som skurrer! Spør også oppdretter om allergi, kløe, ørebetennelser, mageproblemer etc, spesielt om dere går for golden retriever.

Når man skal få seg valp er det greit å ha endel fri, slik at man får brukt god tid på å få valpen komfortabel i sitt nye hjem, før man begynner med hjemme-alene-trening. Personlig synes jeg det er greiest å få valp på våren/sommeren, da er det lange, lyse dager og det er litt enklere å få valpen stueren (man må som regel ut minst en gang i timen mens valpen er våken, og etter mat og lek). :) Midt på svarteste, kalde vinteren er det liksom ikke så trivelig å stå ute mens man venter på at valpen skal gjøre fra seg.

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker labrador tispe (hannhundene kan være en håndfull frem til de er ca 3 år gamle), ev springer spaniel fra litt roligere linjer når jeg leser startinnlegget. Om du vil treffe springer spaniel, send meg pm, jeg holder nok til ikke så langt fra deg. 
Ift finsk lapphund: jeg har siste året møtt en del av disse på kurs og de er langt fra bare enkle hunder som de fremstilles som. En del av dem krever en del jobb fra fører for å holde fokus på fører, og de er ganske selvstendige hunder. Så jeg har etter hvert gått bort fra å anbefale finsk lapphund som førstegangshund med mindre den som ser etter hund er interessert og har vilje til å jobbe ekstra for å holde på hundens oppmerksomhet og fokus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Orca skrev:

For et fint og reflektert innlegg, med mange fornuftige tanker! :)

Minner meg veldig om min egen pappa, som var den som holdt igjen i mange år, helt til jeg og søsteren min klarte å mase oss til hund da jeg var 13 og søsteren min 11. :P  Mamma og pappa hadde hatt hund før vi ble født, og pappa var den som var skeptisk lenge pga all jobben og ansvaret.

Litt morsomt, jeg og søsteren min var fast bestemt på å vise hvor ansvarsfulle vi var, så vi sto opp tidlig før skolen for å gå tur og tok alt ansvaret. Men etterhvert begynte pappa å komme inn på rommene våre og hente hunden før vi hadde stått opp, for å gå morgentur. Han påtok seg også etterhvert helt av seg selv å ta de faste kveldsturene, det ble en rutine han likte godt. Han ble nok veldig glad i hunden, som er så koselig!

 

Hei, og takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg tror ikke det er bare dumt at ungene har hatt ønske om hund i mange år før de får det. Får man hund mens man er liten, kan det jo fort bli slik at en tar det for gitt. Ungene mine har vel egentlig gitt opp å få hund nå. Hvis vi forteller dem at vi har ombestemt oss, tror jeg det blir en dag de aldri glemmer. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å bli flere til å ta del i jobben.

 

Jeg ser flere anbefaler tispe på labrador og golden. Kan det være at hannene er mer egenrådige/ dominante? Jeg husker at svigerfar hadde en Golden hann, og han var ikke i nærheten av like lydig som labrador-tispa jeg vokste opp med. Ulempen med tispe er kanskje dette med løpetid og det som det fører med seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Jeg må bare si at jeg blir å glad når jeg ser hvor reflektert du virker, og ikke bare kaster deg over første og beste valp. Det er mye å tenke på når det gjelder kjøp av hund. Det er også mange etiske overveielser en må ta i forbindelse med oppdretter, noen oppdrettere er feks desverre ikke så opptatt av helse, og slike oppdrettere ønsker ikke jeg å støtte. Men finn ut hvilke raser du står i mellom, kontakt raseklubb og få hjelp til å finne oppdrettere som oppfyller NKK og raseklubbens minimumskrav. 

 

Takk for hyggelig tilbakemelding og tips. Jeg tenker kanskje vi skal bruke vinteren på å lukte på hva slags rase (og kjønn) vi vil ha. Hvis vi har hele våren på oss til å rådføre oss etter hvilke oppdrettere vi bør ta kontakt med, bør vi kanskje ha en god mulighet til at dette bli bra. Jeg har ikke helt utelukket muligheten for omplasseringshund heller, men tenker jeg må ta med familien på råd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...