Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Nå spurte du jo etter hva jeg mente uavhengig av rase. Og ja jeg mener at 50% over maks høyde burde være utenfor ethvert tilfelle av tvil. Det trenger ikke være noe problem for hunden men for en brukshund som vokser mot 3/4 meter så vil den likevel være komplett totalt ubrukelig til det formål den er avlet for. Heldigvis så kjenner jeg til et dusin oppdrettere som ikke hadde sitti på forum og kverrulert men istedet gitt full kompensasjon for sånne STORE avvik. 

Det ble vel egentlig utenfor trådens tema men jeg ser hva du mener :) Men hvis du har en rase der en viss størrelse er et kriterium for at den skal fungere til en spesiell OPPGAVE , så stiller det seg jo litt anderledes. Da har du antagelig kjøpt hunden for å bruke den til denne spesielle oppgaven og fungerer den overhodet ikke pga størrelse, så ser jeg problemet. Men la meg si at utstilling ikke går under disse tenkte oppgavene for min del.

Men for å gå tilbake til de spørsmålene eg stilte deg tidligere, om eksemplet med collien og puddelen? Og hvor små/store avvik mener du er akseptable/erstatningspliktige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl er ikke 1+1=2, selv om foreldredyr er godt innenfor standard, så vet man aldri hva man får av avkom til syvende og sist. Sålenge oppdretteren gjør sitt beste, med god kunnskap, for å avle innenfor standard, så ser jeg ikke at en skal stilles erstatningspliktig om et avkom skulle være avvikende. Det er ikke noe oppdretter kan styre - uansett årsak for kjøp eller ambisjoner for hunden.

Jeg satte nettopp til livs et valpekull som forhåpentligvis skal bli gjeterhunder, en kombinasjon hvor både foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og øvrig slekt er både meritterte og fungere gjeterhunder. Man har aldri noe garanti for at avkommene følger i samme fotspor, valper etter champions produserer ubrukelige gjeterhunder rett som det er. Mine valpekjøpere er vell vitende om at det ikke er noen garanti for disse egenskapene, men er ikke valpen brukbar, så får de tilbudet om jeg kan kjøpe den tilbake.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Emmy said:

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Line skrev:

Det er jo slik at disse er de tyngste hundene, det er ikke noe hvisomattehvisatte med det. Det er det også innen din rase og andre raser. 

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Godt poeng! :thumbsup: Og en utmerket ide! Heretter kan jo oppdrettere selge valp for *familiehundpris* la oss si 16000,- som et snitt og skulle hunden oppnå premieringer enten på utstilling, lydighet, agility,,bruks o.s.v., så kan oppdretter kreve etterbetaling! :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kåre Lise said:

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Just now, Kristiin said:

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

De registeres i utgangspunktet som den varianten moren er, så kan de omregistreres til den varianten de faktisk er etter at de har fylt 15 mnd, mener jeg det er. 

Småvariantene har vært avlet om hverandre "alltid", det er ikke så lenge siden vi bare hadde stor og liten puddel, det er ikke helt urealistisk at en dverg blir en mellom eller omvendt f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
1 time siden, Line skrev:

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Men nå snakket du om, hvertfall forsto jeg det som at det var hunder som var trent til det ekstreme "blodtrimma og fulle av muskler" utenfor hva som er vanlig for rasen.

Dette burde jo ikke være så veldig vanskelig om man strekker seg litt utenfor barnehagegrinda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor er det helt umulig å diskutere? Og hvis det er helt umulig å diskutere, hvordan skal man da komme frem til en slags standard for hva som gir penger tilbake eller ikke?

Men hvis du kjøper en italiener som TURhund og den blir 10 cm for høy, så har det null å si for bruken av den. Hvorfor skal du ha igjen penger for den da?

Jeg har hatt en hund som var 6 cm over max. Det var ikke det største eksteriøre problemet på den bikkja. Det var et større problem at han ikke hadde vinkler hverken i front eller i bakpart. Det gjør jo noe med funksjon, det er ikke en eksterør bagatell. Skal man refundere for det og, da? Han var forøvrig en generelt stygg terv, det burde nok vært refundert litt for det og.

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg kjøpt en dvergpuddel (som skal ha høyde 28-35cm) og den ble 50% høyere (dvs 42-52cm), hadde jeg faktisk blitt litt "pissed". Greit nok at en dverg kan omregistreres til mellom, men den muligheten opphører ved 45cm, de får ikke omregistreres til stor. Og ønsker man en hund på ca 30cm er en hund på 45cm drøyt mye større. Høres kanskje ikke så ille ut på en så liten hund, men hadde det vært en storpuddel da, la oss si ca 60cm stor (veldig vanlig høyde), som ble 50% høyere...

Avvik som er så ekstreme at hunden slutter å være rasetypisk, selv i vid forstand, synes jeg helt klart bør erstattes. Det er vel i bunn og grunn en årsak til at man valgte nettopp den rasen, den størrelsen, den typen? Selv om hunden ikke skal avles på eller brukes til noe spesifikt er det jo en grunn til at man valgte akkurat den? Hadde man f.eks villet ha en hund i colliestørrelse hadde man ikke valgt en sheltie, og da kan man ikke si at det ikke spiller noen rolle om sheltien man fikk ble som en collie i størrelsen, bare fordi man ikke skal stille den ut. Eller det spiller ingen rolle at whippeten ble stor som en grey, man skal jo ikke stille uansett... Små avvik nei, men slike kjempestore som gjør at hunden ikke er rasetypisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, yurij skrev:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

ok, hvis nå sier at diskvaliserende feil i forhold til rasestandard er erstatningsgrunnlag. Hvor skal vi sette grensa for hva som er godtagbart da? Hvis jeg nå kjøpte hunden som útstillingshund´er det da  tilstrekkelig at den oppnår blått eller må den minimum få flat rød, eller kanskje cert? Her vil jo enormt mye henge på både dommer og utstiller.. En hund kan jo få både BIS og blått, av samme dommer..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 hour ago, yurij said:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Så, som @QUEST lurer jeg og på om grensa settes ved diskfeil? Gjelder det alle diskvalifiserende feil? 

Jeg har hatt en hund som ble diskvalifiserende stor, det var hans minste eksterøre problem. Om han så hadde ligget på idealstørrelsen, ville han aldri vært noe mer enn en gulsløyfehund - men det at han skyldte vinkler og hadde et tubetryne, det får man ikke igjen penger for. Ikke enda i hvert fall. 

Ironisk at tråder om avl på et hundeforum gjør at man egentlig ikke har lyst til å drive oppdrett, og i hvert fall ikke selge til soniser.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sånne saker ser man helt tydelig hvorfor gjeldende lover ikke fungerer. I denne saken valgte jo FTU å gi erstatning på grunnlag at hunden ble for stor, men jeg sliter litt med å se hjemmelen i loven, som pussig nok denne gangen ble referert til å være kjøpsloven, ikke forbrukerkjøpsloven. De bruker setningen ""i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen" fra loven. La oss nå se på den setningen:
Art: Det er en hund, en canis lupus familiaris, ingen tvil om det. Ergo, den utgår.
Mengde: Vel, ingen forventer vel at valpen ikke skal legge på seg et gram, i så fall kan vi alle klage på valpene våre som vokser. Og jeg regner ikke med at det sto noen størrelsesgarantier i kontrakten. Altså, jeg kan ikke se at denne gjelder, heller.

Kvalitet: Voffen er frisk som en fisk, denne utgår åpenbart.
Andre egenskaper: Her er det selvfølgelig vanskelig å si hvilke egenskaper som måtte stå oppført i kontrakten, men den fungerer etter uttrykt formål, som turhund.
Innpakning: Bikkja var pakket inn i akkurat den pelsen den skal ha. Ingen issues her.

Jeg ser altså hvor de finner grunnlaget for erstatning på denne måten. Og jeg synes det er skremmende at FTU ikke tar hensyn til §18 i forbrukerkjøpsloven, spesielt andre avsnitt, andre setning.

Sitat

Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere.

Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, dersom den skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.

Akkurat denne setningen kan anvendes i tilfeller som dette, for det ER uforenelig med varens art å kunne forutsi eller garantere størrelse, og en del andre ting som gjelder dyreungers utvikling til voksenalder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Pixie skrev:

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kåre Lise said:

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

Jeg tror ikke du trenger å bytte bil selv om pommen ble en mittelspitz.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...