Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September!


Recommended Posts

Skrevet

Gratulerer med dagen @LØJ !


Jeg er i litt "leseboble" for tiden. Eksamen på fredag. Skal bli alright å være ferdig med den. Siste vanlige eksamen i studiet. Etter denne er det praksis og praksiseksamen + bacheloroppgave. :)



 

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

SÅH letta nå! Det var far og yngste sønn som var her, de likte Uno kjempegodt! Uno oppførte seg fint, selv om han stjal en sko... De var inne og kosa litt, så gikk vi ute en liten runde og kasta litt

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! [emoji3][emoji3][emoji3] Hadde egentlig mistet håpe

Hjemme fra jobbintervju - kryss fingrene for at de andre 5 som var til intervju har driti seg ut...

Posted Images

Skrevet
1 time siden, MarieR skrev:

@SFX Har du mulighet til å endre når du jobber for å se om det øker arbeidsevnen din? Vet ikke hvordan du jobber nå da, men jeg merker veldig godt at egen arbeidsevne avhenger veldig av om jeg jobber tre dager på rappen eller om jeg har en eller to fridager mellom. Om jeg jobber mandag,onsdag og fredag har jeg for eksempel mer å gi enn om jeg jobber onsdag, torsdag og fredag. Ikke la det gå innpå deg de kommentarene om å være lat i alle fall, det er jo ikke det som er tilfellet. :console: Enklere sagt enn gjort, but still :) 

Jeg jobber i utgangspunktet mandag, tirsdag og torsdag - nettopp for å få en hviledag mellom. Jeg synes egentlig det er greit med to dager på rad for å få litt kontinuitet, og det gir flere ulike oppgaver til meg. Stort sett er den arbeidsmengden innenfor min kapasitet nå, men jeg sliter med å få gjort så mye mer de dagene - tur med hundene og litt husarbeid bør det være greit å forvente at en orker etter jobb. Nå fungerer fridagene som oppsamlingsheat, hvor jeg får unna noe av det folk flest gjør med sine hjem. 

34 minutter siden, 2ne skrev:

Det er kanskje ingen trøst, men jeg får også hint om at jeg bare må ta meg sammen og være mindre lat. Jeg løste det ved å ikke snakke mer enn absolutt nødvendig med vedkommende, og det er overraskende og befriende lite som er absolutt nødvendig, heldigvis. Vi trenger ikke sånn negativ shit i livene våre! :aww: 

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

Sitat

Fredag er jo flere dager til, da har du god tid :aww: 

Uka flyr fort, særlig når de kommer på formiddagen. Men nå er det meste av oppvasken borte. Det kom en kommentar om hundehår, men jeg har røyteberner og det er mitt hus. Jeg støvsuger fredag morgen, det får duge. Da er det bare vaske badet igjen, og all oppussingen de forventer å se fullført. Fordi de ikke forstår at jeg ikke bare kan pusse, grunne og male et par skapdører når jeg er tom.

Sitat

Trenger du egentlig å bevise noe som helst? :) Forøvrig, du kan jo si du lider av fatigue i stedet for å si sliten. Det høres mer alvorlig ut :aww: 

Jeg trenger kanskje ikke rent rasjonelt, men jeg føler veldig på det.

Fatigue minner om en lærer på barneskolen som ble langtidssykemeldt på grunn av franske nerver. Det var i hvert fall det vi fikk høre. Det høres antagelig mer fancy ut enn stress, angst, overarbeidet eller hva hun egentlig feilte.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Et lite middagstips; Chili con carne er lett å lage mye av og det er sunt, godt og nokså billig :)

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Jeg fikk nokså øm korsrygg i går og tenkte at å sette systemet i bevegelse ville hjelpe så jeg prøvde meg på joggetur. Det hjalp ikke for å si det sånn og nå er det vondt både i korsrygg og nedover beina. 

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

  • Like 1
Skrevet

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

 

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

Jeg synes det er kjempegodt i hvert fall og man kan endre på oppskrifta etter egne ønsker, feks hvilken type kjøtt/kjøttdeig eller vegetar, hvilke bønner, løk osv. 

Takk for det :) Det går nok over så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. 

Også glemte jeg nesten; Gratulerer med dagen, @LØJ :flowers:

  • Like 1
Skrevet
Just now, Turb said:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin.

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Skrevet
Just now, Pixie said:

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger. 

 

Skrevet
2 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk! :hug: Jeg vil jo selvfølgelig aller helst være i fast jobb med egen inntekt, og ikke være avhengig av NAV. Det tar bare lengre tid å komme dit enn forventet. Det er så vanskelig å forklare andre hvordan jeg har det, for mange virker det som om det å være sliten er noe som kan ristes av seg om en bare tar seg sammen, eller går over med en kopp kaffe. Jeg hadde trodd at enkelte snart forsto at jeg trenger mer enn som så. Men jeg må vel bare passe på meg selv først, og heller såre noen i prosessen.

Folk som aldri har slitt på noe som helst vis kommer aldri til å forstå. Fordi de ser ikke problemet. For dem så er det faktisk veldig enkelt å bare ta seg sammen. Det bare er sånn i følge dem, og det er de av oss som sliter til tider som må skjerpe oss og slutte å synes synd på oss selv :rolleyes: 

Mannen var også litt der at han ikke forstod hva jeg var så sliten for og hva som var så vanskelig med å bare gjøre ting. Helt til jeg fikk nok av dumme kommentarer som kom av manglende kunnskap og bombarderte ham med linker, brosjyrer, blogger, og diverse :lol: 
Nå skjønner han forskjellen, og er faktisk kommet dit at han er i stand til å være med og hente meg inn til og med før jeg selv skjønner hva som er på gang. Kunnskap er viktig. Det, og viljen til å faktisk tilegne seg den. De fleste som uttaler seg om den slags uten å vite hva de snakker om er ikke helt der. :aww: 

 

1 time siden, mokken skrev:

Det er rett og slett ikke alt jeg vil vite...:lol:

Edit: så dukker denne opp på fb, hva galt har jeg gjort egentlig?! Screenshot_2017-09-27-19-14-27-1.thumb.png.6b42046e04628632be03fd7617183e1b.png

 

:lol: 

Basert på det bildet der så kan man jo begynne å lure :P 
 

37 minutter siden, SFX skrev:

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

 

Mental helse er jo noe som bare sitter i hodet i følge folk som ikke kan noe om det. 
Men at folk ikke skjønner hvor kraftig redusert man kan bli av alvorlig sykdom og ettervirkninger av det... Herregud altså. Slike folk burde få seg sko med borrelås. Og medfølgende instruksjoner! 

De er hva man kan kalle huer type brød :aww: 

31 minutter siden, Turb skrev:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Keppler er farlige greier! 
Jeg gir dem skylden for at jeg har vært våken til 2-3 på natta når jeg faktisk har funnet senga allerede før midnatt. 
Dumme bøker... :lol: 

7 minutter siden, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Å joda. Det er bare å ta seg sammen. Slutte å synes synd på seg selv. Man er bare bortskjemte. Man har jo ingenting å klage på, og er bare lat. 
Hilsen min bror jeg brått kuttet helt ut etter jeg fikk både dette og diverse andre karakteristikker slengt etter meg fordi jeg var lei av å bli gjort til den store stygge ulven. At jeg så meg lei på løgner fra opphavet som ble spredd rundt og bestemte meg for å gi klar og tydelig beskjed om hvor angst, PTSD, og depresjoner kommer i fra falt ikke i god jord akkurat. 
Og det lever jeg helt greit med, så ble jeg kvitt enda flere negative elementer jeg strengt tatt ikke hadde bruk for :) 


Det ble over 2 timer tur i dag. 11 km la vi bak oss, og Sjef er sliten. Jeg begynner å bli trøtt også nå. Jeg skal bare se de siste to episodene av Zoo, og så blir det leggetid. 
Eller rettere sagt skal jeg finne senga etterpå, finne fram boka og lese en times tid før jeg sovner. Hvis jeg klarer å lese en time da. Engelsk er langt tyngre å lese når man er trøtt enn norsk merkelig nok :P 

Skrevet

Vi skal også ha pannekaker i dag! Veldig snart, må bare slappe av bittelitt til først :P

Edit; her er det ikke sonen sin feil da. Med mindre samboer snikleser her inne, det var nemlig han som bestemte middagen i dag :lol:

  • Like 1
Skrevet
7 minutes ago, Raksha said:

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger.

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Skrevet
3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg vurderte også pannekaker i dag. Noen må ha nevnt pannekaker på sonen i går! Hvem er skyldig?

Hvis du var innom middagstråden i går, er kanskje jeg den skyldige:icon_redface::lol:

GLEDER meg til neste uke er over. I morgen begynner en ganske heavy periode hvor jeg skal jobbe 9 dager i strekk, hvor 2 av dagene er 13 timersvakter. Så blir det 9 timer i morgen istedet for 5... så med de 13 timersene tilsvarer det vel nesten 11 arb.dager. trøster meg med at jeg trenger pengene:sleep:

  • Like 1
Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

Just now, Kaisen said:

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Har vurdert, og kommer nok til å prøve, men jeg tenker at jeg skal ta en ting om gangen. :) Nevrologen har ingen tro på at jeg blir anfallsfri av medisiner, men vi kan nok kaaanskje halvere frekvensen. Så kommer vi dit, så kan jeg prøve piercing og se om det kan ta noe mer. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

 

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Lobotomering :aww:  :lol: 

 

Skrevet

Det høres helt forjævlig ut @Raksha :hug:men man prøver jo alt om det kan tenkes å hjelpe... Håper virkelig du finner noe som funker snart! 

Jeg finner det også smått absurd at selvmordstanker er en ganske vanlig bivirkning under oppstart av antidepressiva, spesielt hos unge. Det er jo gjerne i oppstartsfasen at man har det verst uansett, så skal man enda et hakk ned før det kan bli bedre?  

  • Like 1
Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

:lol: 

Jeg skrev et par ekstreme forslag her, men fant t at det ble litt for usmakelig. :lol:

 

 

:lol: Ikke for meg - kom med dem! 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...