Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor vanlig er din hunderase der hvor du bor?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herfra er det 6 mil til nærmeste borzoi som bor i Kristiansand . Der bor det 2 stk. Derfra må man til Rogaland for å finne neste og Telemark andre veien

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt   Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

Her regner det cavalierer  

Tja, det kommer vel litt an på hvordan jeg definerer hvor jeg bor og hvilken rase jeg har.

På den lille øya hvor jeg bor eller i nabobygda (til sammen 7-800 mennesker) er det ingen Golden Retrievere.

I kommunen, som også inneholder Tromsø by hvor jeg fremdeles føler jeg hører til (jobb, hundemiljø, sosialt, butikker ... det meste egentlig) så er det en god del Golden Retrievere, men jeg har en følelse av at de ikke er riktig så vanlige som de en gang var. Og så ligner de mindre og mindre på det jeg bestandig har tenkt på som Golden Retrievere i det de stort sett er kliss hvite, men det er nå en diskusjon i seg selv. Når det gjelder Jaktgolden så vet jeg om to andre stykker. Broren til min og en til. Så er det garantert noen jeg ikke vet om, men neppe mer enn et par-tre-fire til. Det er i alle fall ingen av alle hundemennesker jeg har truffet på (bortsett fra instruktører og raseklubb) som har skjønt hvilken rase det er snakk om. Inkludert veterinæren! Så veldig vanlig er de ikke her oppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanais er nok ganske vanlig. Er nok i overkant av 15 havanaiser i kommunen/nabokommunane. I min kommune er mine to finske lapphunder nr 1 og 2 i kommunen. Søstra til mi yngste er nr 3 i kommunen. Elles veit eg det er rundt 20 andre i nabokommunane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fødes mange berner sennenhunder i løpet av et år, og avdeling Hedmark og Oppland er en aktiv avdeling med mange medlemmer.

Det betyr ikke at jeg ser så mange i hverdagen :P 

Men nå går jeg mest tur der ikke så mange andre går. Her i bygda har jeg møtt andre hunder en håndfull ganger. En gang kom noen med en staff, mens jeg satt på knærne og forsøkte å få kjettinger på bilen 400 meter fra huset mitt. De stoppet for å se på, idioter. Den andre gangen hadde jeg spent mine to til sparken og skulle på trekktur i allmenningen, da vi ble tatt igjen av et huskyspann, som lagde fenomenal fart på mine to for en liten stund. Det spannet har jeg møtt et par ganger før, uten spark, men da har jeg sett og hørt dem i tide så vi har trukket unna for å slippe kollisjon på smal vei.

Ellers har naboene hund, men det tells ikke som "møter". Jeg inkluderer heller ikke klubbarrangement, det er jo åpenbart at en treffer hunder da :P 

Ifølge Wikipedia var det i 2005 191 innbyggere i bygda, så det er ikke rart at det tok halvannet år før jeg møtte noen andre mennesker på tur, dog uten hund. Det er riktignok en del hytteturister her, men jeg tror ikke de sliter ut skogen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget her hjemme så er det ingen whippeter eller pointere. Men vet det bor en del flere whippeter her i Fredrikstad, pointere er jeg usikker på, men fattern har hvertfall 3 stk, og så har de som har hytta bak han 2 pointere (slekta), men ellers er det ikke ofte man møter på pointere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...