Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor vanlig er din hunderase der hvor du bor?


Recommended Posts

Skrevet

Er i alle fall to andre av min forrige rase her jeg bor, tror det er en tredje også. Er flere om man øker radiusen litt. At det finnes mange her til tross for at det er en lite populær rase på landsbasis går på jakt.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herfra er det 6 mil til nærmeste borzoi som bor i Kristiansand . Der bor det 2 stk. Derfra må man til Rogaland for å finne neste og Telemark andre veien

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt   Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

Her regner det cavalierer  

Skrevet

Tja, det kommer vel litt an på hvordan jeg definerer hvor jeg bor og hvilken rase jeg har.

På den lille øya hvor jeg bor eller i nabobygda (til sammen 7-800 mennesker) er det ingen Golden Retrievere.

I kommunen, som også inneholder Tromsø by hvor jeg fremdeles føler jeg hører til (jobb, hundemiljø, sosialt, butikker ... det meste egentlig) så er det en god del Golden Retrievere, men jeg har en følelse av at de ikke er riktig så vanlige som de en gang var. Og så ligner de mindre og mindre på det jeg bestandig har tenkt på som Golden Retrievere i det de stort sett er kliss hvite, men det er nå en diskusjon i seg selv. Når det gjelder Jaktgolden så vet jeg om to andre stykker. Broren til min og en til. Så er det garantert noen jeg ikke vet om, men neppe mer enn et par-tre-fire til. Det er i alle fall ingen av alle hundemennesker jeg har truffet på (bortsett fra instruktører og raseklubb) som har skjønt hvilken rase det er snakk om. Inkludert veterinæren! Så veldig vanlig er de ikke her oppe.

Skrevet

Storm er ene og alene i mitt område, men nå har det flyttet en stabijvalp (Storm er onkelen hans :P ) til Haugesund så da er vi hele TO (fire mil mellom oss da).

Skrevet

Vet det er 2 field spaniel utenom Lotta i Oslo. Aner ikke om det er flere. Isåfall er det ikke mange. I allefall ingen i nabolaget mitt :P

Skrevet

Havanais er nok ganske vanlig. Er nok i overkant av 15 havanaiser i kommunen/nabokommunane. I min kommune er mine to finske lapphunder nr 1 og 2 i kommunen. Søstra til mi yngste er nr 3 i kommunen. Elles veit eg det er rundt 20 andre i nabokommunane.

Skrevet

Det fødes mange berner sennenhunder i løpet av et år, og avdeling Hedmark og Oppland er en aktiv avdeling med mange medlemmer.

Det betyr ikke at jeg ser så mange i hverdagen :P 

Men nå går jeg mest tur der ikke så mange andre går. Her i bygda har jeg møtt andre hunder en håndfull ganger. En gang kom noen med en staff, mens jeg satt på knærne og forsøkte å få kjettinger på bilen 400 meter fra huset mitt. De stoppet for å se på, idioter. Den andre gangen hadde jeg spent mine to til sparken og skulle på trekktur i allmenningen, da vi ble tatt igjen av et huskyspann, som lagde fenomenal fart på mine to for en liten stund. Det spannet har jeg møtt et par ganger før, uten spark, men da har jeg sett og hørt dem i tide så vi har trukket unna for å slippe kollisjon på smal vei.

Ellers har naboene hund, men det tells ikke som "møter". Jeg inkluderer heller ikke klubbarrangement, det er jo åpenbart at en treffer hunder da :P 

Ifølge Wikipedia var det i 2005 191 innbyggere i bygda, så det er ikke rart at det tok halvannet år før jeg møtte noen andre mennesker på tur, dog uten hund. Det er riktignok en del hytteturister her, men jeg tror ikke de sliter ut skogen heller.

Skrevet

I nabolaget her hjemme så er det ingen whippeter eller pointere. Men vet det bor en del flere whippeter her i Fredrikstad, pointere er jeg usikker på, men fattern har hvertfall 3 stk, og så har de som har hytta bak han 2 pointere (slekta), men ellers er det ikke ofte man møter på pointere :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...