Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor vanlig er din hunderase der hvor du bor?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

I din by/tettsted/bygd evt nabolag?

Jeg har bodd her jeg bor nå i 3 år snart, og har sett/møtt nøyaktig 0 eurasiere og 1 sett en aussie stå utenfor et hus :P

Er litt nysgjerrig på om andre her også blir supernyskjerrig og oppgiret om de ser noen gå rundt med den rasen som dere selv har en gang i skuddåret, eller om dere møter dem "hele tiden"?

Regner med å få en del sprikende svar, siden vi har så mange både sjeldne og mer vanlige raser her inne :wub:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herfra er det 6 mil til nærmeste borzoi som bor i Kristiansand . Der bor det 2 stk. Derfra må man til Rogaland for å finne neste og Telemark andre veien

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt   Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

Her regner det cavalierer  

Bor en bordertispe like oppi feltet her, men kun sett dem på tur en gang iblant.

Så hadde jeg en kamerat med 2 hannhunder, men han har flyttet. Moren hans bor her fortsatt, og har også en hannhund som er litt yngre enn eldste min. De bor vel ca 5 min kjøretur unna.

Så har jeg sett 2-3 langs veien mens jeg har kjørt på andre siden av byen.

Og så vet jeg jo at det bor en og annen i området, pluss sauebøndene som har noen hver.

Det er jo en veldig vanlig rase, så det er naturlig at det er mange av dem rundtom, men jeg syntes egentlig jeg møter på dem relativt sjeldent tatt i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der bor en beauceron hannhund i nabolaget mitt som vi til stadighet treffer på tur, og utenfor nær-butikken (!). I tillegg vet jeg om tre andre beauceroner i byen her, har kun "dumpa borti" ene EN gang.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I trondheimsområdet er det mye belger, men det er Tervueren som dominerer, Groenendael er det langt færre av. :) Vi treffer aldri groen på tur, for å si det sånn :P ikke det at vi treffer terv heller, for akkurat i området hvor jeg bor er det vel Twist og en svær politi-malle som representerer belgerne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bygda vi bor det totalt 13 malamuter faktisk. En som driver med kjøring, også er det vi og huseier som har 4 malamuter totalt, pluss en til som jeg veit om. Av shiba et det 2 stykker i bygda. Min og ei venninne sin. 

I kommunen er malamute ikke uvanlig. Det er mange tur- og friluftsfolk som bor her, så malamute er rimelig utbredt faktisk. Der vi bodde før, var det heller ikke uvanlig å møte på en malamute. I tettstedet vi bodde visste jeg om 7 stykker inkl. mine.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
18 minutter siden, MarieR skrev:

I trondheimsområdet er det mye belger, men det er Tervueren som dominerer, Groenendael er det langt færre av. :) Vi treffer aldri groen på tur, for å si det sånn :P ikke det at vi treffer terv heller, for akkurat i området hvor jeg bor er det vel Twist og en svær politi-malle som representerer belgerne. 

Kanskje fordi det er to oppdrettere i området? :P Jeg har aldri bodd noe sted med så mye terver som i Trondheim hehe. 

Her jeg bor nå er det veldig få terver. To til såvidt jeg vet. Alaska husky derimot... det tror jeg er nesten mer vanlig enn golden retriever her :lol: Og hvis vi teller antall huskyer og ikke bare hvor mange som eier husky...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mange boxere her. Har møtt en hvit noen få ganger, men tror jeg er et par år siden nå. Så er det en som trener i hundeklubben, også vet jeg om en til utenom det. Men ingen i de områdene vi vanligvis går tur, så jeg møter så og si aldri boxer på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Aiko for snart åtte år siden og da Imouto fulgte et år etterpå, lagde vi furore hvor enn vi gikk, mens nå er det et helt vanvittig antall shibaer (rundt 10, helt vanvittig :P ) bare i umiddelbar nærhet fra der vi bor. Jeg veit stort sett hvem alle er, eller de veit hvem vi er. Jeg synes ikke at "alle" skal ha seg shiba, men jeg liker at vi tar vare på hverandre når valget nå er tatt. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, MarieR said:

I trondheimsområdet er det mye belger, men det er Tervueren som dominerer, Groenendael er det langt færre av. :) Vi treffer aldri groen på tur, for å si det sånn :P ikke det at vi treffer terv heller, for akkurat i området hvor jeg bor er det vel Twist og en svær politi-malle som representerer belgerne. 

I Bergen er det motsatt :D Men har møtt en del. Har en groenendal i borettslaget vedsiden av, fra samme oppdretter som Twist. Har også møtt en terv og en malle et par ganger i borettslaget :P De bare bor ikke her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hedmarken er på en måte Norges navle når det gjelder briard, men det er ikke så ofte jeg møter på noen om det ikke er avtalte møter da. Det kan jo skyldes at jeg går på steder der jeg møter få folk med hund generelt :aww:. Men jeg kjenner veldig mange med briard rundt om her i området ja - og det er jo en god grunn til det, siden de to største oppdretterne på rasen har bodd her med få kilometers avstand i mange år :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperker er jo uvanlige i Norge generelt og de fleste bor på motsatt side av landet fra oss. Vet om 4 stk her i Bergen, men de bor på andre siden av byn så ser de bare på utstilling. Har hørt rykter om at det skal være en rett i nærheten her jeg bor, men jeg har ikke sett den selv om jeg har gått med øynene på stilk :P Om vi møter en Schipperke må jeg ta kontakt og hilse på og vite hvem det er og hvor de kommer fra  :teehe: Akkurat som de som kjenner rasen bare MÅ stoppe oss og spørre "ER det en Schipperke!?", om de ser oss. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bor ikke så mange her jeg bor, så jeg har ikke møtt noen med Siberian. Sett en som har gått med malamute noen ganger, men da er vi allerede 20minutters kjøretid unna og ikke i et område jeg går med mine noen sinne. Nærmeste jeg kommer. Vet det er noen med AH ikke så altfor langt unna, men har ikke møtt de heller.  Så er det en med flere SH og flere med 1-3 SH i Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan, men det er da andre kommuner. 
Sjelden jeg møter hunder overhodet, eneste jeg møter jevnlig er en med norsk elghund grå, og en med 3 stk. En stor sak jeg er litt usikker på hva er (doodle sak?) og 2 små. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle nabolag jeg har vært i, har det aldri vært noen Labradorer :( Jeg kjenner så mange rare raser, og vi har 4 goldens i gata (!!). Men ingen labbiser :cry:  Ikke engang i "turomkrets" er det labbiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I "nabolaget" møter vi på 7 sheltier og vet om 5 kooikere (to av dem er valpene til min hannhund, begge hentet fra oppdretter i Midt-Norge:P). Om jeg utvider nabolaget mitt finnes det så mange flere.. Men så bor vi i Oslo :) 

Men her vi bor kryr det av hunder av omtrent alle mulige raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I byen bor en svensk lapphund vi har møtt på tur et par ganger og jeg vet at det bor finske der også men har ikke møtt på noen utover en i dyrebutikken en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...