Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva veier tyngst, forbrukerkjøpslov eller kontrakt ved valpekjøp?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Vi står som tidligere nevnt i en situasjon der vi kanskje må omplassere hunden vår. I den forbindelse lurer jeg på hva som veier tyngst, kjøpskontrakten vi skrev under på eller forbrukerkjøpsloven?

Ifølge forbrukerkjøpsloven kan vi jo gjøre det vi mener er best, han er kjøpt og betalt og dermed vår "eiendom".

Men i kjøpskontrakten vi jo har signert har oppdretter skrevet følgende:

20170424_172511.thumb.jpg.b9fa636e471880470176b990a257f8af.jpg

Hva de nevnte "bestemte årsaker" er, er ikke spesifisert noe sted i kontrakten.

Oppdretter har ikke hatt kontakt med hunden siden den var 8 uker og vet ingenting om den, hun har to tisper (hundens mor og søster) hjemme som bare er hjemmehunder, og hun gjorde en mildt sagt dårlig jobb med valpen før levering (ingen sosialisering, ingen miljøtrening, valpene var ute av huset kun for obl. vetbesøk, valpene var passive og lite kontaksøkende, og valpene var ikke tilvant pelsstell/kloklipp). Jeg kan ikke se hvordan hun i det hele tatt skal kunne finne riktig hjem til ham når hun ikke har sett ham på 1 1/5 år... Vi vurderer at hunden trenger mer enn vi kan gi ham, både av mental aktivisering og fysisk siden dette er en aktiv unghund som trenger jogge-/sykkelturer og trening for å være tilfredsstilt, og ser ikke at hun kan tilby ham noe av dette. Hennes egne hunder er stort sett sofahunder med svært begrenset kontakt med andre hunder.

Hvordan skal vi gå frem her?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke sikkert oppdretter faktisk ønsker ham tilbake? 
Selv om det står i kontrakten. 

Hadde noen av mine valpekjøpere selv funnet et godt nytt hjem, så hadde jeg sagt det var greit med at jeg ønsket kontakt med de nye eierne (jeg har også i kontrakten at jeg ønsker første retten for tilbakekjøp om de ikke kan beholde hunden av en eller annen årsak). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Oppdretteren kan ha forkjøpsrett hvis dette er skrevet, men ikke vederlagsfritt :) 

men hvis dere ikke har kontakt med henne, så hvorfor ikke bare omplasser og hold kjeft? Hvis dere har et nytt hjem liksom.. 

Vi vil helst omplassere via raseklubben (en fordel at ny eier kjenner rasen), og da vil hun sikkert finne ut av det uansett... så vi må nesten si fra til henne før vi legger ut annonse. Ellers blir hun garantert sur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det punktet i kontrakten er neppe noe dere trenger å ta hensyn til i det hele tatt, dere har betalt for hunden, han er registrert på dere, dere eier ham. Oppdretter har ingen medbestemmelsesrett i det hele tatt, solgt vare er solgt vare. Også vederlagsfritt? Djiiiz, hvis hun vil ha igjen bikkja får hun betale for den som en hvilken som helst annen kjøper, HVIS dere er villig til å selge han tilbake. 

I og med at kontrakten er så vag som den er, med så lite konkret - jeg mener, hvem bestemmer hva "vanskjøtte" er? Eller hva "saklig grunn" til å avlive er? I bunn og grunn står det i kontrakten at oppdretter kan få igjen valpen av en hel rekke usaklige grunner, vederlagsfritt, og det er jeg ganske sikker på at ikke er juridisk bindene, dere skal ikke komme dårligere ut av det om dere f.eks kjøper et kjøleskap - det er ingen som ville kjøpt et kjøleskap der f.eks Expert bare kunne komme og hente det igjen vederlagsfritt fordi den opprinnelige kjøperen ville selge det, liksom. 

Det står så mye bullshit i sånne kontrakter at jeg fatter det ikke engang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Da får hun bevise det, anmelde dere for dyremishandling og la politiet ta seg av det. Det ville jeg svart. OM det punktet var juridisk bindene, er det neppe hun, som er part i saken, som får avgjøre hva som er vanskjøtsel/dyremishandling. 

Akkurat nå, MarieR skrev:

Men hva er det du mener oppdretter skal måtte betale? Kan ikke se at h*n er økonomisk ansvarlig på noe vis her? 

For valpen? Det står i kontrakten at hun skal ha han igjen vederlagsfritt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi omplasserer vil vi ta en symbolsk sum (si et par tusen) bare for å luke ut noen av de useriøse henvendelsene. Selvsagt vil vi kunne droppe dette om vi finner riktig hjem, men jeg vil ihvertfall at det skal stå i annonsen. Om så ikke for annet enn å fjerne noen av dem som bare er på utkikk etter gratis hund. Selv om han noen utfordringer er han fortsatt renraset, NKK-registert med stamtavle, fullvaksinert og fysisk frisk, og har HD A og AD 0. Og han vil bli levert med utstyr nok til at bare det tilsvarer kjøpesummen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Pixie skrev:

Vi vil helst omplassere via raseklubben (en fordel at ny eier kjenner rasen), og da vil hun sikkert finne ut av det uansett... så vi må nesten si fra til henne før vi legger ut annonse. Ellers blir hun garantert sur!

Det er ikke nødvenigvis sånn at det bare er folk som har erfaring med rasen som får omplasseringshunder via raseklubben altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Siri skrev:

Det er ikke nødvenigvis sånn at det bare er folk som har erfaring med rasen som får omplasseringshunder via raseklubben altså. 

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pixie skrev:

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

Da kan du bare henvise til Norsk Tibetansk Terrier Klubb der de skriver vedr terrierbiten :ahappy: :

Sitat

 

Historie

Tibetansk Terrier kommer, som navnet sier, opprinnelig fra Tibet. Den er derimot ingen terrier og ikke i slekt med terrierrasene. Tibetanerne kalte rasen for Dhoki-apso og rasen antas å være over to tusen år gammel.

 

Men søren at jeg ikke skal ha to og ikke bor sånn til at jeg kan ta sjansen på at to stk. evt skulle begynne å jazze hverandre opp og starte å bjeffe.  :no: Jeg kunne godt tenke meg å overta den der, jeg blir jo varm om hjertet når jeg leser om den for den minner meg så inderlig om min tidligere lille tass. :wub:  Lykke til altså!! 

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
4 timer siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Trist at det er den veien det går for dere og Uno :hmm:  
Men dere har jo hatt kontakt med hele 2 atferdskonsulenter som kan uttale seg om hvordan Uno er og sikkert også noe om hvordan de opplever kontakten dere har. De kan vel også si noe om det er noe som ligger i gener eller traumer fra dere. 
 

3 timer siden, Pixie skrev:

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

Det høres ut som en fornuftig måte å gjøre det på, og det viser tydelig at dere vil det beste for ham. 


Angående kontrakten s var det så mye som var uklart der at jeg kan ikke fatte at oppdretter skal ha noe å stille opp med. Ingen med vettet i behold leverer en stressa angstbiter (slik jeg tolker det) tilbake til en slik person. 

Lykke til i jakten på den perfekte familien til ham :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oih, jeg så deg ene punktet at hvis hunden utvikler sterk HD eller kryptorkisme, kan man bare få tilbake halve kjøpesummen, men man må levere hunden tilbake også for å få det.

Og nederst står det at kontrakten skal gjelde forbrukerloven så langt som mulig, men det er et levende vesen og alt det der. Jeg håper jeg misforstod de setningene, for de var så langt fra ekvivalente i mitt hode. :blink:

... men tilbake til spørsmålet - en kontrakt er en kontrakt. Og om hun finner det ut og du har brutt kontrakten uten å ta kontakt med oppdretter, så er det oppdretter som har retten på sin side. Så jeg ville i alle fall tatt kontakt med oppdretter og sagt at du ønsker selv å ta deg av omplasseringen så langt det er mulig fordi du kjenner hunden best. Så har du i alle fall ditt på det tørre. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først ha kontaktet oppdretter å fortalt at dere vurderer å omplassere og om de fremdeles vil ha tilbake hunden. Videre ville jeg fortalt at dere gjerne vil finne et egnet nytt hjem til hunden selv. 

Det er flere oppdrettere som har slike vilkår, men likevel ikke har noen interesse i å ta tilbake hunden. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle :hug:

Det er helt forjævlig å i det hele tatt vurdere det. Men mannen i huset er ikke innstilt på å lære eller forandre på noe, og status quo fungerer ikke for noen av oss. Når da hele jobben hviler på meg vet jeg ikke om jeg har det som trengs, depresjon og alt... Jeg får heller ikke mannen til å se at hunden trenger mer aktivisering enn gåturer på asfalt, at han graver eller biter på dørkarmer fordi han kjeder seg, og at ingenting blir bedre av at mannen sitter i sofaen og brøler "nei"... og jeg orker ikke være den eneste som aktiviserer, som løfter rompa for å gå bort og distrahere, eller går bort og beroliger/fjerner ham fra situasjonen når han bjeffer foran vinduet mens mannen stresser opp oss begge ved å banne og brøle "hold kjeft"... Nei, mannen er ikke slik hele tiden, og jeg har definitivt gjort feil selv, men jeg får ham ikke til å se at det gjør ting verre.

Vel, i det minste har jeg fått mannen til å gå med på å omplassere selv og bruke tid på det istedenfor å bare dumpe ham på fod-gården slik han ville :hmm:

Og nei, jeg kan ikke omplassere mannen istedenfor :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
7 timer siden, Bananen skrev:

Og nederst står det at kontrakten skal gjelde forbrukerloven så langt som mulig, men det er et levende vesen og alt det der. Jeg håper jeg misforstod de setningene, for de var så langt fra ekvivalente i mitt hode. :blink:

Nei. Det står tydelig kjøpsloven, og det er forskjellen her. Oppdretter unngår ikke forbrukerkjøpsloven ved å skrive at kjøpsloven gjelder i en kontrakt. Det er heldigvis ikke sånn norges lover fungerer.  

7 timer siden, Bananen skrev:

... men tilbake til spørsmålet - en kontrakt er en kontrakt. 

Nei. i beste fall en tillitserklæring. ref. se over og forbrukerkjøpsloven.

7 timer siden, Bananen skrev:

Og om hun finner det ut og du har brutt kontrakten uten å ta kontakt med oppdretter, så er det oppdretter som har retten på sin side. 

Nei. Som over, i beste fall en tillitserklæring og ikke noe juridisk bindene. Bare det at selger kaller seg oppdretter og har en sånn kontrakt peker langt på vei i retning av å "opptre i næringsvirksomhet" av et visst omfang og med visse intensjoner. Ingen som selger en tilfeldig valp eller et enkelt uplanlagt kull lager en avhandling av en salgskontrakt skrevet i psykose.

Skal TS gjøre noe er det bare å gi beskjed om at hunden skal omplasseres. Ferdig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Smartingen said:

Nå er det kanskje litt off topic dette, men sier dere at kontrakten fra oppdretter ikke gjelder fordi kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven står "over" ? Hvorfor skriver man kontrakt da? (dette er ren undring altså, ble nysgjerrig)

Fordi det er vanlig å skrive kjøpskontrakt ved salg av hund, og kontraktene er lovlige stort sett. Det er bare enkelte som legger til klausuler som ikke er lovlige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Beklager at jeg heller malurt i begeret her, men er det nå sikkert at oppdretter er dårligere egnet til å finne et nytt hjem til hunden enn det dere er? 

Årsaken til at oppdrettere har diverse klausuler i kjøpsavtalen når valp selges er fordi de bryr seg om valpen. Personlig forundres jeg alltid over dem som mener det er automatikk i at en ny (for det er jo som regel dem som bråker om sånt, ikke sant?) hundeeier som av en eller annen grunn vil kvitte seg med hunden sin vet mer/kan mer/vil bedre enn en oppdretter som har hatt kullet i utgangspunktet. 

Nok om det - jeg mener det er uetisk, useriøst og uredelig å overse en avtale man med viten og vilje, åpne øyne og fullt overlegg har signert på for å få seg en hund man på død og liv skulle ha på et gitt tidspunkt (hadde man nektet å akseptere avtalen hadde man jo trolig ikke fått overta hunden i utgangspunktet heller....) - i Norge er det avtalefrihet, selv om loven også beskytter kjøper mot klausuler som er til åpenbar "disadvantage" for ham. 
Man blir neppe saksøkt eller rettsforfulgt selv om man bryter en slik avtale og selger/avhender/avliver hunden, men i min bok er det en skammelig ting å gjøre. 

Nuff said. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

En kontrakt er vel aldri bindende med mindre den er tinglyst? Og dersom den gir kjøper dårligere vilkår enn kjøpsloven er den i hvert fall ikke bindende. Så den kontrakten kan dere bare skylle ned i dass.

Tinglysing har kun relevans dersom en tredjepart kommer inn i bildet. Dvs at tredjepart (f eks ny eier) skal kunne sjekke om det er heftelser ved et kjøp. Det vil jo være tilfellet for tredjepart her. Like fullt så har man avtalefrihet i Norge, men avtaler som er veldig urimelige vil likevel være diskuterbare i forhold til loven. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Rampoline skrev:

Beklager at jeg heller malurt i begeret her, men er det nå sikkert at oppdretter er dårligere egnet til å finne et nytt hjem til hunden enn det dere er? 

Årsaken til at oppdrettere har diverse klausuler i kjøpsavtalen når valp selges er fordi de bryr seg om valpen. Personlig forundres jeg alltid over dem som mener det er automatikk i at en ny (for det er jo som regel dem som bråker om sånt, ikke sant?) hundeeier som av en eller annen grunn vil kvitte seg med hunden sin vet mer/kan mer/vil bedre enn en oppdretter som har hatt kullet i utgangspunktet. 

Nok om det - jeg mener det er uetisk, useriøst og uredelig å overse en avtale man med viten og vilje, åpne øyne og fullt overlegg har signert på for å få seg en hund man på død og liv skulle ha på et gitt tidspunkt (hadde man nektet å akseptere avtalen hadde man jo trolig ikke fått overta hunden i utgangspunktet heller....) - i Norge er det avtalefrihet, selv om loven også beskytter kjøper mot klausuler som er til åpenbar "disadvantage" for ham. 
Man blir neppe saksøkt eller rettsforfulgt selv om man bryter en slik avtale og selger/avhender/avliver hunden, men i min bok er det en skammelig ting å gjøre. 

Nuff said. 

Det som er skammelig her er vel heller å lage en slik idiotisk kontrakt. Endel oppdrettere vet å sko seg på at valpekjøpere ikke vet bedre, så om en slik kontrakt er skrevet fordi oppdretter bryr seg om valpen, eller fordi de kan få tilbake valper gratis for så å selge de videre og tjene enda mer penger spørs vel. 

Det er bare helt utrolig hva oppdrettere får seg til å skrive i kontraktene, og det er ikke barebare å vite som fersk valpekjøper hva som er normalt/greit i en kontrakt eller ei, herre, endel oppdrettere tror jo fullt og helt på at de faktisk har retten på sin side i slike saker, så hvordan forventer man at valpekjøpere skal vite fra eller til? Og når oppdretter i utgangspunktet er en drittsekk som er useriøs, hvorfor skal da valpekjøper følge denne useriøse avtalen?

Mange oppdrettere nevner jo heller ikke et kløyva ord om alle sine klausuler før du står der og skal hente valpen, gjerne etter en lang/kostbar reise, hvor enkelt er det da for valpekjøper å snu i døra og reise hjem uten valpen?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...