Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva veier tyngst, forbrukerkjøpslov eller kontrakt ved valpekjøp?


Recommended Posts

Skrevet

Vi står som tidligere nevnt i en situasjon der vi kanskje må omplassere hunden vår. I den forbindelse lurer jeg på hva som veier tyngst, kjøpskontrakten vi skrev under på eller forbrukerkjøpsloven?

Ifølge forbrukerkjøpsloven kan vi jo gjøre det vi mener er best, han er kjøpt og betalt og dermed vår "eiendom".

Men i kjøpskontrakten vi jo har signert har oppdretter skrevet følgende:

20170424_172511.thumb.jpg.b9fa636e471880470176b990a257f8af.jpg

Hva de nevnte "bestemte årsaker" er, er ikke spesifisert noe sted i kontrakten.

Oppdretter har ikke hatt kontakt med hunden siden den var 8 uker og vet ingenting om den, hun har to tisper (hundens mor og søster) hjemme som bare er hjemmehunder, og hun gjorde en mildt sagt dårlig jobb med valpen før levering (ingen sosialisering, ingen miljøtrening, valpene var ute av huset kun for obl. vetbesøk, valpene var passive og lite kontaksøkende, og valpene var ikke tilvant pelsstell/kloklipp). Jeg kan ikke se hvordan hun i det hele tatt skal kunne finne riktig hjem til ham når hun ikke har sett ham på 1 1/5 år... Vi vurderer at hunden trenger mer enn vi kan gi ham, både av mental aktivisering og fysisk siden dette er en aktiv unghund som trenger jogge-/sykkelturer og trening for å være tilfredsstilt, og ser ikke at hun kan tilby ham noe av dette. Hennes egne hunder er stort sett sofahunder med svært begrenset kontakt med andre hunder.

Hvordan skal vi gå frem her?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ikke sikkert oppdretter faktisk ønsker ham tilbake? 
Selv om det står i kontrakten. 

Hadde noen av mine valpekjøpere selv funnet et godt nytt hjem, så hadde jeg sagt det var greit med at jeg ønsket kontakt med de nye eierne (jeg har også i kontrakten at jeg ønsker første retten for tilbakekjøp om de ikke kan beholde hunden av en eller annen årsak). 

  • Like 1
Skrevet

Oppdretteren kan ha forkjøpsrett hvis dette er skrevet, men ikke vederlagsfritt :) 

men hvis dere ikke har kontakt med henne, så hvorfor ikke bare omplasser og hold kjeft? Hvis dere har et nytt hjem liksom.. 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Oppdretteren kan ha forkjøpsrett hvis dette er skrevet, men ikke vederlagsfritt :) 

men hvis dere ikke har kontakt med henne, så hvorfor ikke bare omplasser og hold kjeft? Hvis dere har et nytt hjem liksom.. 

Vi vil helst omplassere via raseklubben (en fordel at ny eier kjenner rasen), og da vil hun sikkert finne ut av det uansett... så vi må nesten si fra til henne før vi legger ut annonse. Ellers blir hun garantert sur!

Guest Kåre Lise
Skrevet

Sur blir hun nok uansett, lever jo tross alt i en illusjon hvor hun er hevet over lovverket. 

Skrevet

Det punktet i kontrakten er neppe noe dere trenger å ta hensyn til i det hele tatt, dere har betalt for hunden, han er registrert på dere, dere eier ham. Oppdretter har ingen medbestemmelsesrett i det hele tatt, solgt vare er solgt vare. Også vederlagsfritt? Djiiiz, hvis hun vil ha igjen bikkja får hun betale for den som en hvilken som helst annen kjøper, HVIS dere er villig til å selge han tilbake. 

I og med at kontrakten er så vag som den er, med så lite konkret - jeg mener, hvem bestemmer hva "vanskjøtte" er? Eller hva "saklig grunn" til å avlive er? I bunn og grunn står det i kontrakten at oppdretter kan få igjen valpen av en hel rekke usaklige grunner, vederlagsfritt, og det er jeg ganske sikker på at ikke er juridisk bindene, dere skal ikke komme dårligere ut av det om dere f.eks kjøper et kjøleskap - det er ingen som ville kjøpt et kjøleskap der f.eks Expert bare kunne komme og hente det igjen vederlagsfritt fordi den opprinnelige kjøperen ville selge det, liksom. 

Det står så mye bullshit i sånne kontrakter at jeg fatter det ikke engang. 

Skrevet

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Skrevet
1 minutt siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Da får hun bevise det, anmelde dere for dyremishandling og la politiet ta seg av det. Det ville jeg svart. OM det punktet var juridisk bindene, er det neppe hun, som er part i saken, som får avgjøre hva som er vanskjøtsel/dyremishandling. 

Akkurat nå, MarieR skrev:

Men hva er det du mener oppdretter skal måtte betale? Kan ikke se at h*n er økonomisk ansvarlig på noe vis her? 

For valpen? Det står i kontrakten at hun skal ha han igjen vederlagsfritt.. 

Skrevet

Om vi omplasserer vil vi ta en symbolsk sum (si et par tusen) bare for å luke ut noen av de useriøse henvendelsene. Selvsagt vil vi kunne droppe dette om vi finner riktig hjem, men jeg vil ihvertfall at det skal stå i annonsen. Om så ikke for annet enn å fjerne noen av dem som bare er på utkikk etter gratis hund. Selv om han noen utfordringer er han fortsatt renraset, NKK-registert med stamtavle, fullvaksinert og fysisk frisk, og har HD A og AD 0. Og han vil bli levert med utstyr nok til at bare det tilsvarer kjøpesummen...

Skrevet
24 minutter siden, Pixie skrev:

Vi vil helst omplassere via raseklubben (en fordel at ny eier kjenner rasen), og da vil hun sikkert finne ut av det uansett... så vi må nesten si fra til henne før vi legger ut annonse. Ellers blir hun garantert sur!

Det er ikke nødvenigvis sånn at det bare er folk som har erfaring med rasen som får omplasseringshunder via raseklubben altså. 

Skrevet
12 minutter siden, Siri skrev:

Det er ikke nødvenigvis sånn at det bare er folk som har erfaring med rasen som får omplasseringshunder via raseklubben altså. 

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Pixie skrev:

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

Da kan du bare henvise til Norsk Tibetansk Terrier Klubb der de skriver vedr terrierbiten :ahappy: :

Sitat

 

Historie

Tibetansk Terrier kommer, som navnet sier, opprinnelig fra Tibet. Den er derimot ingen terrier og ikke i slekt med terrierrasene. Tibetanerne kalte rasen for Dhoki-apso og rasen antas å være over to tusen år gammel.

 

Men søren at jeg ikke skal ha to og ikke bor sånn til at jeg kan ta sjansen på at to stk. evt skulle begynne å jazze hverandre opp og starte å bjeffe.  :no: Jeg kunne godt tenke meg å overta den der, jeg blir jo varm om hjertet når jeg leser om den for den minner meg så inderlig om min tidligere lille tass. :wub:  Lykke til altså!! 

 

 

 

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
4 timer siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Trist at det er den veien det går for dere og Uno :hmm:  
Men dere har jo hatt kontakt med hele 2 atferdskonsulenter som kan uttale seg om hvordan Uno er og sikkert også noe om hvordan de opplever kontakten dere har. De kan vel også si noe om det er noe som ligger i gener eller traumer fra dere. 
 

3 timer siden, Pixie skrev:

Neida, selvsagt ikke. Men sjansene er litt større der enn via finn eller fod-gården... og vi vil jo selvsagt ta med i annonseteksten at vi ønsker erfaring med rasen slik at ikke ny eier tror de får en stri terrier når de får en myk, usikker og engstelig gjeterhund.

Det høres ut som en fornuftig måte å gjøre det på, og det viser tydelig at dere vil det beste for ham. 


Angående kontrakten s var det så mye som var uklart der at jeg kan ikke fatte at oppdretter skal ha noe å stille opp med. Ingen med vettet i behold leverer en stressa angstbiter (slik jeg tolker det) tilbake til en slik person. 

Lykke til i jakten på den perfekte familien til ham :hug: 

Skrevet

Oih, jeg så deg ene punktet at hvis hunden utvikler sterk HD eller kryptorkisme, kan man bare få tilbake halve kjøpesummen, men man må levere hunden tilbake også for å få det.

Og nederst står det at kontrakten skal gjelde forbrukerloven så langt som mulig, men det er et levende vesen og alt det der. Jeg håper jeg misforstod de setningene, for de var så langt fra ekvivalente i mitt hode. :blink:

... men tilbake til spørsmålet - en kontrakt er en kontrakt. Og om hun finner det ut og du har brutt kontrakten uten å ta kontakt med oppdretter, så er det oppdretter som har retten på sin side. Så jeg ville i alle fall tatt kontakt med oppdretter og sagt at du ønsker selv å ta deg av omplasseringen så langt det er mulig fordi du kjenner hunden best. Så har du i alle fall ditt på det tørre. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville først ha kontaktet oppdretter å fortalt at dere vurderer å omplassere og om de fremdeles vil ha tilbake hunden. Videre ville jeg fortalt at dere gjerne vil finne et egnet nytt hjem til hunden selv. 

Det er flere oppdrettere som har slike vilkår, men likevel ikke har noen interesse i å ta tilbake hunden. 

  • Like 1
Skrevet

Takk alle :hug:

Det er helt forjævlig å i det hele tatt vurdere det. Men mannen i huset er ikke innstilt på å lære eller forandre på noe, og status quo fungerer ikke for noen av oss. Når da hele jobben hviler på meg vet jeg ikke om jeg har det som trengs, depresjon og alt... Jeg får heller ikke mannen til å se at hunden trenger mer aktivisering enn gåturer på asfalt, at han graver eller biter på dørkarmer fordi han kjeder seg, og at ingenting blir bedre av at mannen sitter i sofaen og brøler "nei"... og jeg orker ikke være den eneste som aktiviserer, som løfter rompa for å gå bort og distrahere, eller går bort og beroliger/fjerner ham fra situasjonen når han bjeffer foran vinduet mens mannen stresser opp oss begge ved å banne og brøle "hold kjeft"... Nei, mannen er ikke slik hele tiden, og jeg har definitivt gjort feil selv, men jeg får ham ikke til å se at det gjør ting verre.

Vel, i det minste har jeg fått mannen til å gå med på å omplassere selv og bruke tid på det istedenfor å bare dumpe ham på fod-gården slik han ville :hmm:

Og nei, jeg kan ikke omplassere mannen istedenfor :icon_redface:

Guest Kåre Lise
Skrevet
7 timer siden, Bananen skrev:

Og nederst står det at kontrakten skal gjelde forbrukerloven så langt som mulig, men det er et levende vesen og alt det der. Jeg håper jeg misforstod de setningene, for de var så langt fra ekvivalente i mitt hode. :blink:

Nei. Det står tydelig kjøpsloven, og det er forskjellen her. Oppdretter unngår ikke forbrukerkjøpsloven ved å skrive at kjøpsloven gjelder i en kontrakt. Det er heldigvis ikke sånn norges lover fungerer.  

7 timer siden, Bananen skrev:

... men tilbake til spørsmålet - en kontrakt er en kontrakt. 

Nei. i beste fall en tillitserklæring. ref. se over og forbrukerkjøpsloven.

7 timer siden, Bananen skrev:

Og om hun finner det ut og du har brutt kontrakten uten å ta kontakt med oppdretter, så er det oppdretter som har retten på sin side. 

Nei. Som over, i beste fall en tillitserklæring og ikke noe juridisk bindene. Bare det at selger kaller seg oppdretter og har en sånn kontrakt peker langt på vei i retning av å "opptre i næringsvirksomhet" av et visst omfang og med visse intensjoner. Ingen som selger en tilfeldig valp eller et enkelt uplanlagt kull lager en avhandling av en salgskontrakt skrevet i psykose.

Skal TS gjøre noe er det bare å gi beskjed om at hunden skal omplasseres. Ferdig. 

Skrevet

Nå er det kanskje litt off topic dette, men sier dere at kontrakten fra oppdretter ikke gjelder fordi kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven står "over" ? Hvorfor skriver man kontrakt da? (dette er ren undring altså, ble nysgjerrig)

Skrevet
3 minutes ago, Smartingen said:

Nå er det kanskje litt off topic dette, men sier dere at kontrakten fra oppdretter ikke gjelder fordi kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven står "over" ? Hvorfor skriver man kontrakt da? (dette er ren undring altså, ble nysgjerrig)

Fordi det er vanlig å skrive kjøpskontrakt ved salg av hund, og kontraktene er lovlige stort sett. Det er bare enkelte som legger til klausuler som ikke er lovlige.

  • Like 2
Skrevet

En kontrakt er vel aldri bindende med mindre den er tinglyst? Og dersom den gir kjøper dårligere vilkår enn kjøpsloven er den i hvert fall ikke bindende. Så den kontrakten kan dere bare skylle ned i dass.

Skrevet
14 timer siden, Pixie skrev:

Tingen er at jeg ikke ser bort fra at hun, bare for slippe å betale noe, vil hevde at vi har vanskjøttet eller mishandlet ham siden en av utfordringene er at han har bitt oss :hmm: Hvordan forsvarer man seg mot noe sånt?

Beklager at jeg heller malurt i begeret her, men er det nå sikkert at oppdretter er dårligere egnet til å finne et nytt hjem til hunden enn det dere er? 

Årsaken til at oppdrettere har diverse klausuler i kjøpsavtalen når valp selges er fordi de bryr seg om valpen. Personlig forundres jeg alltid over dem som mener det er automatikk i at en ny (for det er jo som regel dem som bråker om sånt, ikke sant?) hundeeier som av en eller annen grunn vil kvitte seg med hunden sin vet mer/kan mer/vil bedre enn en oppdretter som har hatt kullet i utgangspunktet. 

Nok om det - jeg mener det er uetisk, useriøst og uredelig å overse en avtale man med viten og vilje, åpne øyne og fullt overlegg har signert på for å få seg en hund man på død og liv skulle ha på et gitt tidspunkt (hadde man nektet å akseptere avtalen hadde man jo trolig ikke fått overta hunden i utgangspunktet heller....) - i Norge er det avtalefrihet, selv om loven også beskytter kjøper mot klausuler som er til åpenbar "disadvantage" for ham. 
Man blir neppe saksøkt eller rettsforfulgt selv om man bryter en slik avtale og selger/avhender/avliver hunden, men i min bok er det en skammelig ting å gjøre. 

Nuff said. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

En kontrakt er vel aldri bindende med mindre den er tinglyst? Og dersom den gir kjøper dårligere vilkår enn kjøpsloven er den i hvert fall ikke bindende. Så den kontrakten kan dere bare skylle ned i dass.

Tinglysing har kun relevans dersom en tredjepart kommer inn i bildet. Dvs at tredjepart (f eks ny eier) skal kunne sjekke om det er heftelser ved et kjøp. Det vil jo være tilfellet for tredjepart her. Like fullt så har man avtalefrihet i Norge, men avtaler som er veldig urimelige vil likevel være diskuterbare i forhold til loven. 

Skrevet
11 minutter siden, Rampoline skrev:

Beklager at jeg heller malurt i begeret her, men er det nå sikkert at oppdretter er dårligere egnet til å finne et nytt hjem til hunden enn det dere er? 

Årsaken til at oppdrettere har diverse klausuler i kjøpsavtalen når valp selges er fordi de bryr seg om valpen. Personlig forundres jeg alltid over dem som mener det er automatikk i at en ny (for det er jo som regel dem som bråker om sånt, ikke sant?) hundeeier som av en eller annen grunn vil kvitte seg med hunden sin vet mer/kan mer/vil bedre enn en oppdretter som har hatt kullet i utgangspunktet. 

Nok om det - jeg mener det er uetisk, useriøst og uredelig å overse en avtale man med viten og vilje, åpne øyne og fullt overlegg har signert på for å få seg en hund man på død og liv skulle ha på et gitt tidspunkt (hadde man nektet å akseptere avtalen hadde man jo trolig ikke fått overta hunden i utgangspunktet heller....) - i Norge er det avtalefrihet, selv om loven også beskytter kjøper mot klausuler som er til åpenbar "disadvantage" for ham. 
Man blir neppe saksøkt eller rettsforfulgt selv om man bryter en slik avtale og selger/avhender/avliver hunden, men i min bok er det en skammelig ting å gjøre. 

Nuff said. 

Det som er skammelig her er vel heller å lage en slik idiotisk kontrakt. Endel oppdrettere vet å sko seg på at valpekjøpere ikke vet bedre, så om en slik kontrakt er skrevet fordi oppdretter bryr seg om valpen, eller fordi de kan få tilbake valper gratis for så å selge de videre og tjene enda mer penger spørs vel. 

Det er bare helt utrolig hva oppdrettere får seg til å skrive i kontraktene, og det er ikke barebare å vite som fersk valpekjøper hva som er normalt/greit i en kontrakt eller ei, herre, endel oppdrettere tror jo fullt og helt på at de faktisk har retten på sin side i slike saker, så hvordan forventer man at valpekjøpere skal vite fra eller til? Og når oppdretter i utgangspunktet er en drittsekk som er useriøs, hvorfor skal da valpekjøper følge denne useriøse avtalen?

Mange oppdrettere nevner jo heller ikke et kløyva ord om alle sine klausuler før du står der og skal hente valpen, gjerne etter en lang/kostbar reise, hvor enkelt er det da for valpekjøper å snu i døra og reise hjem uten valpen?

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...