Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellompuddel Diva "Rørosrypa"


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg ble født 11.februar 2017,som en av 6 søsken og eneste sorte. De andre ble brune. Mammaen min heter Pernille og pappaen min heter Albert. De er ganske kule, i hvert fall syns mammaen til herskerinnen min det.

Jeg ble valgt først av alle mine søsken (of course :) ) da herskerinnen min skulle velge. Jeg er nemlig veldig vakker. Og det er viktig når herskerinnen min, heretter kalt E, har vært juniorhandler. OG jeg er godt bygget mtp karriære som kommende agility-champion. Noe E har planlagt at jeg skal bli. 

Så i går kveld ble jeg trønder (trønder-jævel sa oppdretteren min at jeg skulle bli da jeg dro hjemmenfra). Så langt går det utmerket. Jeg har fått en stemor m korte ben og kort pels (ja tenk det finnes...). Hun vasker ørene mine og er litt streng. Og så har jeg fått en stesøster som er litt høy på pæra. Lotta heter hun og har veldig lange ører. 

I natt sov jeg hos E. De andre måtte sove på stua. Og jeg har lekt m E i hele dag, for jeg gidder ikke sove så mye som valper gjør ifølge E-s mamma. Jeg er stort sett blid men herrefred- en Diva må jo si fra når noen lugger i pelsen eller ber meg ligge i et bur og sove. Gud noe så grusomt kjedelig... jeg gleder meg til alt E sier vi skal gjøre. Mye bedre enn å måtte " ta det ned ro" med treigingene i huset her i hvert fall. 

IMG_6224.thumb.JPG.681d0f1eab4df398e25e14c19439338d.JPGIMG_6223.thumb.JPG.f2e001a12245476285e3847a768d14dc.JPGIMG_6205.thumb.JPG.6354dbdc1027b15b8cc08f81a5d1e4f9.JPGIMG_6204.thumb.JPG.f3bd04523fa53ad976f40041cc5a7e1f.JPGIMG_6198.thumb.JPG.87b1871e623088038800c98a9e47dc71.JPGIMG_6200.thumb.JPG.9272be14570ac2191af316b26883a4d2.JPG

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så herlig   Jeg kjenner igjen den stolthetsfølelsen og gleden jeg tenker datteren din har nå! Jeg tror ikke det finnes noe bedre i en ung jentes øyne enn en liten hund altså  Det er ihvertfall no

Det er min bertbert ja Samme kombinasjon som Bob så han og Diva er helsøsken Hund er supersøt

Synes ikke hun var så ulik hun her 

Posted Images

13 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Er det mange Alberter som gir brune valper, eller er det @tmp's Albert som er pappa? :heart: 

For et skjønt fjes! 

Det er min bertbert ja :heart: Samme kombinasjon som Bob så han og Diva er helsøsken :)

Hund er supersøt :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Godt valg @Enna - 
Supersøt valp, og jeg er sikker på at E får alt hun ønsker seg og litt til i den. (kanskje hun etterhvert ikke ønsker seg fult så mye pelsstell ha ha ha ha).
Puddelvalper er søte, frekke og fulle av seg selv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er sagt: alle puddel-divaer burde ha en så morsom leketante som Lita?

Hu derre Lotta derimot er bare overlegen. Men bare vent til jeg sitter der med mange flere rosetter og premier enn henne. Da kan hun være så overlegen hun bare vil! 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig :ahappy: 

Jeg kjenner igjen den stolthetsfølelsen og gleden jeg tenker datteren din har nå! Jeg tror ikke det finnes noe bedre i en ung jentes øyne enn en liten hund altså :wub: Det er ihvertfall noe som gir glede i mange flere år enn det meste annet man får i den alderen. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg virkelig å føle meg hjemme her, jeg gidder ikke sutre noe særlig mer heller. Disse folka jeg har havna hos har visst dårlig hørsel og hører ikke sutring uansett. Jeg sover 6-8 timer om natten nå, hos E seff. Der er det trygt og koselig. Og så leker jeg mye på kjøkkengulvet. Fossildama her har gjort om halve kjøkkenet til lekestue, og der får de andre ikke slippe inn sånn uten videre. 

Og så har jeg bestemt meg for at tante Lita skal være mammaen min. Og hun er enig. Litt teit egentlig at hu fossildama (mora til E) nekter meg å få en melkeskvett fra mamma-Lita. Hu snakka noe om såre brystvorter og infeksjon og sånnt tull. Mamma-Lita lot meg jo få lov...så lenge hun får vaske og stelle meg får jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Hver gang fossilen snur ryggen til ser jeg mitt snitt. Men det er sjelden hun snur ryggen til meg gitt!

Lotta derimot- sur tante ass! 

IMG_6290.thumb.JPG.fcb95199ae3b9a3820fd7dc9ac4d0d43.JPGIMG_6297.thumb.JPG.508795b603583d38891d7988618e9240.JPGIMG_6299.thumb.JPG.7ef6aad17e0cb73a00286343dce3045e.JPG

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag morres orka ikke E stå opp. Skjønner ikke hvorfor ho er så trøtt noen ganger! Fossilen var våken fra klokka 6 hørte jeg, så der har E noe å lære. Etterhvert ble jeg litt utålmodig og gikk over til "knirking" som fossilen kaller det. Da kom ho inn og henta meg og sa noe om at "slik er det å være småbarnsmor" til E. Endelig fikk jeg mat, og det er lenge siden jeg har spist SÅ mye, så selv om fossilen er ganske treig noen ganger forstod ho i hvert fall hvorfor jeg knirka. Og så lekte jeg i hagen en stund med fossilen og Lotta, som er i ferd med å bli blid. Jeg løper forresten veldig fort! Så fort at fossilen ikke fikk tak i meg da jeg løp avgårde og likegodt hoppa opp trappa til terrassen selv - 4 trinn. Skjønner ikke at det skal være noe problem! I går hoppa jeg likegodt over Lita da hun stod i veien for meg, midt på stuegulvet. Jeg skal jo bli agility-stjerne. Må jo hoppe da! (vente - sier fossilen. Vente meg her og vente meg der...).

De bekymrer seg for mye rart disse folka jeg har havna hos. 

IMG_6308.thumb.JPG.9755648a477d6827c1e634e088683c34.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg gjort litt andre ting enn det jeg har gjort før denne uka. Først, etter frokost og alt det der, kjørte fossilen meg og E til et sted der det fantes masse godbiter og leker og annet rart. Der måtte jeg være "modell", sa E, og de tok på og av meg en del rare greier. Til slutt tok de med seg en de syntes så bra ut på meg, rosa sa E. Og noen leker jeg likte.
Deretter kjørte vi til en park med mange ender i. Lotta var med og ville bade så dermed endte fossilen nesten i elva, og det hadde hun sikkert hatt godt av. Jeg løp rundt i parken sammen med E og vi hadde det supermorsomt. :)

17966760_10154275350221761_6385013498964943667_o.thumb.jpg.1570779b226ad1be695de2bdb307fe6a.jpg

17972043_10154275342216761_6509704685650421568_o.thumb.jpg.daacd733566e7945d4cda752c2ff1e1c.jpg

17972269_10154275342531761_3270064907571504202_o.thumb.jpg.72ae7b83c509b61bc8fe75567928417e.jpg

Så dro vi hjem og jeg og E hadde huset nesten helt for oss selv nesten hele dagen siden fossilen tok med seg Lotta og dro ut. Jeg har lekt med de nye lekene mine og løpt veldig fort rundt i huset. Da fossilen kom hjem hadde hun tatt med seg en venn til som het Oskar og som hadde barter. Han var litt streng og knurra først litt til meg. Deretter fant han ut at jeg var litt skummel, tror jeg. Herskerinnen hans syntes at jeg var søt, noe jeg godt forstår. For det er jeg :) .

17972155_10154275352041761_7888149936341970161_o.thumb.jpg.cadb63c14e8ee450878e78410a256ae5.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu fossilen har bestemt at en gang i uka må jeg klippes. For å bli vant til maskin og saks som hun sier. Det kunne jeg fint blitt vant til uten klippinga syns jeg. 

Så i dag klippa ho. E bestemte hvordan. De syntes jeg ble pen. BLE pen?? Hva snakker de om? Jeg er da smellvakker uansett! 

IMG_6591.thumb.JPG.9a889568741317c32b0eb61f8dbe99e3.JPG

Jeg fikk da hevna meg! Fossilen måtte slite med ETT lite puddelhår på tunga etterpå. Hadde ho bare godt av! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...