Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellompuddel Diva "Rørosrypa"


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg ble født 11.februar 2017,som en av 6 søsken og eneste sorte. De andre ble brune. Mammaen min heter Pernille og pappaen min heter Albert. De er ganske kule, i hvert fall syns mammaen til herskerinnen min det.

Jeg ble valgt først av alle mine søsken (of course :) ) da herskerinnen min skulle velge. Jeg er nemlig veldig vakker. Og det er viktig når herskerinnen min, heretter kalt E, har vært juniorhandler. OG jeg er godt bygget mtp karriære som kommende agility-champion. Noe E har planlagt at jeg skal bli. 

Så i går kveld ble jeg trønder (trønder-jævel sa oppdretteren min at jeg skulle bli da jeg dro hjemmenfra). Så langt går det utmerket. Jeg har fått en stemor m korte ben og kort pels (ja tenk det finnes...). Hun vasker ørene mine og er litt streng. Og så har jeg fått en stesøster som er litt høy på pæra. Lotta heter hun og har veldig lange ører. 

I natt sov jeg hos E. De andre måtte sove på stua. Og jeg har lekt m E i hele dag, for jeg gidder ikke sove så mye som valper gjør ifølge E-s mamma. Jeg er stort sett blid men herrefred- en Diva må jo si fra når noen lugger i pelsen eller ber meg ligge i et bur og sove. Gud noe så grusomt kjedelig... jeg gleder meg til alt E sier vi skal gjøre. Mye bedre enn å måtte " ta det ned ro" med treigingene i huset her i hvert fall. 

IMG_6224.thumb.JPG.681d0f1eab4df398e25e14c19439338d.JPGIMG_6223.thumb.JPG.f2e001a12245476285e3847a768d14dc.JPGIMG_6205.thumb.JPG.6354dbdc1027b15b8cc08f81a5d1e4f9.JPGIMG_6204.thumb.JPG.f3bd04523fa53ad976f40041cc5a7e1f.JPGIMG_6198.thumb.JPG.87b1871e623088038800c98a9e47dc71.JPGIMG_6200.thumb.JPG.9272be14570ac2191af316b26883a4d2.JPG

 

 

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så herlig   Jeg kjenner igjen den stolthetsfølelsen og gleden jeg tenker datteren din har nå! Jeg tror ikke det finnes noe bedre i en ung jentes øyne enn en liten hund altså  Det er ihvertfall no

Det er min bertbert ja Samme kombinasjon som Bob så han og Diva er helsøsken Hund er supersøt

Synes ikke hun var så ulik hun her 

Posted Images

Skrevet
13 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Er det mange Alberter som gir brune valper, eller er det @tmp's Albert som er pappa? :heart: 

For et skjønt fjes! 

Det er min bertbert ja :heart: Samme kombinasjon som Bob så han og Diva er helsøsken :)

Hund er supersøt :wub:

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Godt valg @Enna - 
Supersøt valp, og jeg er sikker på at E får alt hun ønsker seg og litt til i den. (kanskje hun etterhvert ikke ønsker seg fult så mye pelsstell ha ha ha ha).
Puddelvalper er søte, frekke og fulle av seg selv.

 

Skrevet

Så det er sagt: alle puddel-divaer burde ha en så morsom leketante som Lita?

Hu derre Lotta derimot er bare overlegen. Men bare vent til jeg sitter der med mange flere rosetter og premier enn henne. Da kan hun være så overlegen hun bare vil! 

 

 

Skrevet

Så herlig :ahappy: 

Jeg kjenner igjen den stolthetsfølelsen og gleden jeg tenker datteren din har nå! Jeg tror ikke det finnes noe bedre i en ung jentes øyne enn en liten hund altså :wub: Det er ihvertfall noe som gir glede i mange flere år enn det meste annet man får i den alderen. 

  • Like 5
Skrevet

Nå begynner jeg virkelig å føle meg hjemme her, jeg gidder ikke sutre noe særlig mer heller. Disse folka jeg har havna hos har visst dårlig hørsel og hører ikke sutring uansett. Jeg sover 6-8 timer om natten nå, hos E seff. Der er det trygt og koselig. Og så leker jeg mye på kjøkkengulvet. Fossildama her har gjort om halve kjøkkenet til lekestue, og der får de andre ikke slippe inn sånn uten videre. 

Og så har jeg bestemt meg for at tante Lita skal være mammaen min. Og hun er enig. Litt teit egentlig at hu fossildama (mora til E) nekter meg å få en melkeskvett fra mamma-Lita. Hu snakka noe om såre brystvorter og infeksjon og sånnt tull. Mamma-Lita lot meg jo få lov...så lenge hun får vaske og stelle meg får jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Hver gang fossilen snur ryggen til ser jeg mitt snitt. Men det er sjelden hun snur ryggen til meg gitt!

Lotta derimot- sur tante ass! 

IMG_6290.thumb.JPG.fcb95199ae3b9a3820fd7dc9ac4d0d43.JPGIMG_6297.thumb.JPG.508795b603583d38891d7988618e9240.JPGIMG_6299.thumb.JPG.7ef6aad17e0cb73a00286343dce3045e.JPG

 

Skrevet

I dag morres orka ikke E stå opp. Skjønner ikke hvorfor ho er så trøtt noen ganger! Fossilen var våken fra klokka 6 hørte jeg, så der har E noe å lære. Etterhvert ble jeg litt utålmodig og gikk over til "knirking" som fossilen kaller det. Da kom ho inn og henta meg og sa noe om at "slik er det å være småbarnsmor" til E. Endelig fikk jeg mat, og det er lenge siden jeg har spist SÅ mye, så selv om fossilen er ganske treig noen ganger forstod ho i hvert fall hvorfor jeg knirka. Og så lekte jeg i hagen en stund med fossilen og Lotta, som er i ferd med å bli blid. Jeg løper forresten veldig fort! Så fort at fossilen ikke fikk tak i meg da jeg løp avgårde og likegodt hoppa opp trappa til terrassen selv - 4 trinn. Skjønner ikke at det skal være noe problem! I går hoppa jeg likegodt over Lita da hun stod i veien for meg, midt på stuegulvet. Jeg skal jo bli agility-stjerne. Må jo hoppe da! (vente - sier fossilen. Vente meg her og vente meg der...).

De bekymrer seg for mye rart disse folka jeg har havna hos. 

IMG_6308.thumb.JPG.9755648a477d6827c1e634e088683c34.JPG

Skrevet

I dag har jeg gjort litt andre ting enn det jeg har gjort før denne uka. Først, etter frokost og alt det der, kjørte fossilen meg og E til et sted der det fantes masse godbiter og leker og annet rart. Der måtte jeg være "modell", sa E, og de tok på og av meg en del rare greier. Til slutt tok de med seg en de syntes så bra ut på meg, rosa sa E. Og noen leker jeg likte.
Deretter kjørte vi til en park med mange ender i. Lotta var med og ville bade så dermed endte fossilen nesten i elva, og det hadde hun sikkert hatt godt av. Jeg løp rundt i parken sammen med E og vi hadde det supermorsomt. :)

17966760_10154275350221761_6385013498964943667_o.thumb.jpg.1570779b226ad1be695de2bdb307fe6a.jpg

17972043_10154275342216761_6509704685650421568_o.thumb.jpg.daacd733566e7945d4cda752c2ff1e1c.jpg

17972269_10154275342531761_3270064907571504202_o.thumb.jpg.72ae7b83c509b61bc8fe75567928417e.jpg

Så dro vi hjem og jeg og E hadde huset nesten helt for oss selv nesten hele dagen siden fossilen tok med seg Lotta og dro ut. Jeg har lekt med de nye lekene mine og løpt veldig fort rundt i huset. Da fossilen kom hjem hadde hun tatt med seg en venn til som het Oskar og som hadde barter. Han var litt streng og knurra først litt til meg. Deretter fant han ut at jeg var litt skummel, tror jeg. Herskerinnen hans syntes at jeg var søt, noe jeg godt forstår. For det er jeg :) .

17972155_10154275352041761_7888149936341970161_o.thumb.jpg.cadb63c14e8ee450878e78410a256ae5.jpg

Skrevet

Hu fossilen har bestemt at en gang i uka må jeg klippes. For å bli vant til maskin og saks som hun sier. Det kunne jeg fint blitt vant til uten klippinga syns jeg. 

Så i dag klippa ho. E bestemte hvordan. De syntes jeg ble pen. BLE pen?? Hva snakker de om? Jeg er da smellvakker uansett! 

IMG_6591.thumb.JPG.9a889568741317c32b0eb61f8dbe99e3.JPG

Jeg fikk da hevna meg! Fossilen måtte slite med ETT lite puddelhår på tunga etterpå. Hadde ho bare godt av! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...