Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstand til naboene


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg bor helt perfekt til mht naboer :D OK - det er ikke 1 km til nærmeste nabo, men rundt 400 m tror jeg - og skog i mellom. Vi verken ser eller hører hverandre (ikke noe særlig i hvert fall) :). Om jeg hadde hatt andre hunder, og kanskje utehunder, ville jeg nok ønsket lengre avstand, men slik mitt hundehold er pr i dag, er dette helt finfint :ahappy:

Jeg innser dog at dette også bidrar til at jeg er langt sløvere med rutinene når det gjelder å komme seg ut på tur, jeg gir beng i om hundene bjeffer litt når vi kommer hjem seint på kveld/natt etter diverse reiser - men det er avslappende med tanke på at hundene ikke plager noen om de skulle bjeffe litt når de er hjemme alene (jeg aner ikke om de gjør det, men...). 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

400 - 500 meter hadde vært fint, gjerne litt lenger også. 
Nå bor vi i by, med naboer tett innpå alle veger, så selv om jeg har "den største" hagen i området her, så er det trangt om plassen syns jeg...
Hundene må lære seg selvbeherskelse ift bjeffing, og vi har gjennom årene kun hatt to episoder der en og samme nabo (som er redd hunder) har klaget over bjeffing. En gang en unghund var hjemme alene og laga konsert i 20 minutter (så naboen måtte stå ved trappa vår for å høre han), og en gang en vorsteh ulte av glede idet vi gikk ut døren kl 23 om kvelden for en kveldstur og naboen klaget over at han ble vekket siden soverommet hans vender mot vår utgangsdør. . Jeg tror det var mer størrelsen og utseendet på disse to spesifikke hundene som var det bakenforliggende motivet for klaging...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så langt unna at jeg ikke seg husene fra oss. Vil bo bortgjemt og privat. Nå bor jeg veldig nært naboer. I ett lite boligfelt. Må ha hundene ibånd før jeg går ut døra. Og det tiltross for at jeg bor langt i ødemarken.  Men kan ikke få i pose og sekk. Selve stedet var viktigst for meg. Selv med naboer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt inni skauen uten å se snurten av noen nabo.  Kan gjerne være 5-10km frem til kryssende større vei.  Og med mulighet til å lage sommer og vinterløype for å trene hundene,  gjerne i et område hvor det er slik aktivitet allerede så jeg bare kan lage løype frem til det nettverket :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker å bo i boligfelt, og sånn vi bor nå er egentlig nesten perfekt, er bare ene naboen som er helt dust som ødelegger. Har skog rett bak huset og masse turstier og skiløyper rett ved oss, og boligfeltet er nokså rolig og har ikke husene helt tett i tett.

er vokst opp sikkelig øde og syntes det var pyton og ensomt veldig ofte, så med 2 små barn selv føler jeg dette er midt i blinken :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på egentlig. Jeg trives egentlig godt med å bo i leilighet i by, og da er jo naboene ikke langt unna. Men hvis jeg først skulle bodd på landet (som jeg forsåvidt gjør nå, på en måte), så synes jeg 500m-1km er passe. Kan spille høy musikk, hunder kan bjeffe og blir ikke "overvåket" på noen måte, samtidig som at det er en trygghet i å ha folk ikke så langt unna. 

Slik jeg bor nå er nabohuset bare noen meter unna, og det synes jeg er for nære, når det er separate hus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor nå ca 200 meter unna nærmeste nabo, og det er forsåvidt greit, men ulempen er at vi bor langs en vei, som stadig blir mer trafikkert med både biler, folk og hester, og det begrenser "løs hund" en god del, siden min overhodet ikke har noen reservasjoner om å løpe for å hilse på folk.

Ideelt sett skulle jeg gjerne ha bodd innerst i en vei, minst 500 meter unna noen, gjerne enda lengre. Ideelt sett skulle jeg også gjerne hatt inngjerdet eiendom (det er lov å drømme vel?!?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som her, egentlig, men naboen - som driver med rally og mekker mye bil - kunne godt hatt garasjen sin på andre siden av huset sitt, i stedet for rett mot huset mitt :aww: 

Men jeg kunne fint bodd i leilighet i byen og jeg altså, det er ikke avstanden til naboene som avgjør om jeg trives eller ikke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor et stykke unda nærmeste nabo. Men bor mitt i skogen på en turist hytte. Så er veldig masse folk der oppe. Har hund som løper og bjeffer når det kommer folk så skulle bodd der det ikke er så mye folk. Drømmen er og bo i en skogkant med stor hage og 1 kg unda nærmeste nabo :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ca. 150 meter til nærmaste nabo på eine sida av huset (nokre kilometer til dei på motsatt side :P), og det funkar i grunn veldig fint med tanke på støy og slikt. Men hadde ikkje vert feil om det heller hadde vert rundt 400-500 meter i staden for. Då hadde det kanskje vert litt mindre sansynleg at bikkjene deira ville komt på "guttebesøk" når det er løpetid og slikt på gong...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor igrunn ganske perfekt vi, 1km unna nærmeste nabo, inne på en skogsvei for oss selv, kan gå ut døra med hunden løs og vandre tur i timesvis uten å møte en sjel om vi ønsker det. Samtidig har vi fortsatt kort vei å kjøre til butikk o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 3 naboer rett over veien og noen litt lengre unna, men det er helt greit :ahappy: Liker å ha LITT folk rundt meg :) Ene naboen har bikkjer som bor mye ute, så vi er vant til at vi hører dem litt(har Drevere). Teo er ikke særlig bråkete ute heller :) Elsker å bo sånn som vi gjør. Landlig, men med litt naboer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor gjerne i et lite boligfelt med alt fra en til ti naboer rundt meg, men landlig til og med minst et par mål tomt. Det er ihvertfall drømmen! Eller drømmen er vel et småbruk, men fortsatt gjerne med noen naboer rundt.

Nå bor vi i et ganske tett boligfelt med ganske små hager, tomten er vel på 600m2 tror jeg. Og selvom jeg bare har 5min gange til starten på skogen, så skulle jeg helst hatt den på baksiden av huset. Men utrolig hyggelige naboer og mange med hund gjør at mye tolereres, aldri fått klage de tre årene vi har bodd her, men så er det flere hunder her som har bråket mer enn mine. Nabohunden tar jo helt av hver gang han skal på tur, uansett når på døgnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også kan jeg jo nevne at nærmeste nabo, som også er veldig ålright er storebroren til samboer og kona hans, som venter en liten en til sommeren, så blir veldig kjekt med 3 i tett alder som kan løpe frem og tilbake som de vil :ahappy: også er hagen vår gjerdet inn så Leo kan fly som han vil der uten at en av alle hundene som bor i gata kommer på besøk :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker å bo sånn som vi bor nå jeg. Husene ligger på rad og rekke oppover i terrenget, men man har utsyn, ikke innsyn :) Jeg liker å ha naboene ganske nære, så lenge de ikke kan se rett inn i store deler av huset vårt. Vi bor i blindvei også, så da funker det desto bedre. Jeg får nervesammenbrudd hvis jeg ikke har folk i nærheten - kunne aldri bodd flere mil fra folk :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, her er det mindre enn 20 meter til nærmeste nabo :P Bor i byen. Kunne jeg valgt selv, kunne det godt ha vært et par hundre meter til nærmeste nabo. Men det er fordi jeg liker best å ha det slik, og ikke pga bikkjer eller unger. 

Om vi skulle solgt og flytta, ville jeg bodd landlig men sentralt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...