Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstand til naboene


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg bor helt perfekt til mht naboer :D OK - det er ikke 1 km til nærmeste nabo, men rundt 400 m tror jeg - og skog i mellom. Vi verken ser eller hører hverandre (ikke noe særlig i hvert fall) :). Om jeg hadde hatt andre hunder, og kanskje utehunder, ville jeg nok ønsket lengre avstand, men slik mitt hundehold er pr i dag, er dette helt finfint :ahappy:

Jeg innser dog at dette også bidrar til at jeg er langt sløvere med rutinene når det gjelder å komme seg ut på tur, jeg gir beng i om hundene bjeffer litt når vi kommer hjem seint på kveld/natt etter diverse reiser - men det er avslappende med tanke på at hundene ikke plager noen om de skulle bjeffe litt når de er hjemme alene (jeg aner ikke om de gjør det, men...). 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

400 - 500 meter hadde vært fint, gjerne litt lenger også. 
Nå bor vi i by, med naboer tett innpå alle veger, så selv om jeg har "den største" hagen i området her, så er det trangt om plassen syns jeg...
Hundene må lære seg selvbeherskelse ift bjeffing, og vi har gjennom årene kun hatt to episoder der en og samme nabo (som er redd hunder) har klaget over bjeffing. En gang en unghund var hjemme alene og laga konsert i 20 minutter (så naboen måtte stå ved trappa vår for å høre han), og en gang en vorsteh ulte av glede idet vi gikk ut døren kl 23 om kvelden for en kveldstur og naboen klaget over at han ble vekket siden soverommet hans vender mot vår utgangsdør. . Jeg tror det var mer størrelsen og utseendet på disse to spesifikke hundene som var det bakenforliggende motivet for klaging...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så langt unna at jeg ikke seg husene fra oss. Vil bo bortgjemt og privat. Nå bor jeg veldig nært naboer. I ett lite boligfelt. Må ha hundene ibånd før jeg går ut døra. Og det tiltross for at jeg bor langt i ødemarken.  Men kan ikke få i pose og sekk. Selve stedet var viktigst for meg. Selv med naboer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt inni skauen uten å se snurten av noen nabo.  Kan gjerne være 5-10km frem til kryssende større vei.  Og med mulighet til å lage sommer og vinterløype for å trene hundene,  gjerne i et område hvor det er slik aktivitet allerede så jeg bare kan lage løype frem til det nettverket :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker å bo i boligfelt, og sånn vi bor nå er egentlig nesten perfekt, er bare ene naboen som er helt dust som ødelegger. Har skog rett bak huset og masse turstier og skiløyper rett ved oss, og boligfeltet er nokså rolig og har ikke husene helt tett i tett.

er vokst opp sikkelig øde og syntes det var pyton og ensomt veldig ofte, så med 2 små barn selv føler jeg dette er midt i blinken :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på egentlig. Jeg trives egentlig godt med å bo i leilighet i by, og da er jo naboene ikke langt unna. Men hvis jeg først skulle bodd på landet (som jeg forsåvidt gjør nå, på en måte), så synes jeg 500m-1km er passe. Kan spille høy musikk, hunder kan bjeffe og blir ikke "overvåket" på noen måte, samtidig som at det er en trygghet i å ha folk ikke så langt unna. 

Slik jeg bor nå er nabohuset bare noen meter unna, og det synes jeg er for nære, når det er separate hus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor nå ca 200 meter unna nærmeste nabo, og det er forsåvidt greit, men ulempen er at vi bor langs en vei, som stadig blir mer trafikkert med både biler, folk og hester, og det begrenser "løs hund" en god del, siden min overhodet ikke har noen reservasjoner om å løpe for å hilse på folk.

Ideelt sett skulle jeg gjerne ha bodd innerst i en vei, minst 500 meter unna noen, gjerne enda lengre. Ideelt sett skulle jeg også gjerne hatt inngjerdet eiendom (det er lov å drømme vel?!?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som her, egentlig, men naboen - som driver med rally og mekker mye bil - kunne godt hatt garasjen sin på andre siden av huset sitt, i stedet for rett mot huset mitt :aww: 

Men jeg kunne fint bodd i leilighet i byen og jeg altså, det er ikke avstanden til naboene som avgjør om jeg trives eller ikke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor et stykke unda nærmeste nabo. Men bor mitt i skogen på en turist hytte. Så er veldig masse folk der oppe. Har hund som løper og bjeffer når det kommer folk så skulle bodd der det ikke er så mye folk. Drømmen er og bo i en skogkant med stor hage og 1 kg unda nærmeste nabo :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ca. 150 meter til nærmaste nabo på eine sida av huset (nokre kilometer til dei på motsatt side :P), og det funkar i grunn veldig fint med tanke på støy og slikt. Men hadde ikkje vert feil om det heller hadde vert rundt 400-500 meter i staden for. Då hadde det kanskje vert litt mindre sansynleg at bikkjene deira ville komt på "guttebesøk" når det er løpetid og slikt på gong...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor igrunn ganske perfekt vi, 1km unna nærmeste nabo, inne på en skogsvei for oss selv, kan gå ut døra med hunden løs og vandre tur i timesvis uten å møte en sjel om vi ønsker det. Samtidig har vi fortsatt kort vei å kjøre til butikk o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 3 naboer rett over veien og noen litt lengre unna, men det er helt greit :ahappy: Liker å ha LITT folk rundt meg :) Ene naboen har bikkjer som bor mye ute, så vi er vant til at vi hører dem litt(har Drevere). Teo er ikke særlig bråkete ute heller :) Elsker å bo sånn som vi gjør. Landlig, men med litt naboer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor gjerne i et lite boligfelt med alt fra en til ti naboer rundt meg, men landlig til og med minst et par mål tomt. Det er ihvertfall drømmen! Eller drømmen er vel et småbruk, men fortsatt gjerne med noen naboer rundt.

Nå bor vi i et ganske tett boligfelt med ganske små hager, tomten er vel på 600m2 tror jeg. Og selvom jeg bare har 5min gange til starten på skogen, så skulle jeg helst hatt den på baksiden av huset. Men utrolig hyggelige naboer og mange med hund gjør at mye tolereres, aldri fått klage de tre årene vi har bodd her, men så er det flere hunder her som har bråket mer enn mine. Nabohunden tar jo helt av hver gang han skal på tur, uansett når på døgnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også kan jeg jo nevne at nærmeste nabo, som også er veldig ålright er storebroren til samboer og kona hans, som venter en liten en til sommeren, så blir veldig kjekt med 3 i tett alder som kan løpe frem og tilbake som de vil :ahappy: også er hagen vår gjerdet inn så Leo kan fly som han vil der uten at en av alle hundene som bor i gata kommer på besøk :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker å bo sånn som vi bor nå jeg. Husene ligger på rad og rekke oppover i terrenget, men man har utsyn, ikke innsyn :) Jeg liker å ha naboene ganske nære, så lenge de ikke kan se rett inn i store deler av huset vårt. Vi bor i blindvei også, så da funker det desto bedre. Jeg får nervesammenbrudd hvis jeg ikke har folk i nærheten - kunne aldri bodd flere mil fra folk :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, her er det mindre enn 20 meter til nærmeste nabo :P Bor i byen. Kunne jeg valgt selv, kunne det godt ha vært et par hundre meter til nærmeste nabo. Men det er fordi jeg liker best å ha det slik, og ikke pga bikkjer eller unger. 

Om vi skulle solgt og flytta, ville jeg bodd landlig men sentralt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...