Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgoldendommer?


Debbie
 Share

Recommended Posts

43 minutter siden, patricia skrev:

Jeg må jo si at det er litt snålt å først kjøpe seg en hund som knapt nok ser ut som sin rase, og etterpå skal man stille ut og blir skuffet når hunden ikke blir premiert ? Det er som Jeanette skriver, de fleste jaktvariantene/bruksvariantene har et så ufunksjonelt eksteriør at det  er et under at de klarer å jobbe slik de er ment å skulle. Og det er som oftest årsaken til de dårlige utst.resultatene.

Samtidig hadde man jo ikke kjøpt de variantene om utstillingsvariantene var brukandes til det de egentlig er avlet for... så her blir det jo en ond sirkel...

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Turb said:

Samtidig hadde man jo ikke kjøpt de variantene om utstillingsvariantene var brukandes til det de egentlig er avlet for... så her blir det jo en ond sirkel...

Men altså, det må jo gå an å avle fram brukshunder med et funksjonelt eksteriør? Høres jo litt skremmende ut hvis det er sånn at endel jaktgolden har så dårlig eksteriør at det går på helsa løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er jo ikke bare på funksjonalitet brukshundene blir trukket grassalt for. Har selv vært med på jaktgolden som ble nullet pga. for lyse øyne, de var visstnok feil farge. Feil ansatte ører, hodeform, snuteform, farger og slikt kan man vell ikke akkurat si går på funksjonalitet.

Diskusjonen om det er brukslinjene eller utstilingslinjene som generelt er mer funksjonell i forhold til arbeidet de opprinnelig skulle fungere til tror jeg vi kan holde i evig tid...

Til TS: tipsene som generelt går når man skal stille jaktgolden er å finne en dommer fra de britiske øyene. De fleste karrer i land en gulsløyfe uten videre problem, kan bare hende man må stille en gang eller to ekstra :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man vil jo alltid klare finne en dommer som gjør noe rart. Jeg kan også.gi eksempel på en dommer som mente hunden min var feil farget, men det var rart at den gikk i champion ... så isteden for null så gav han Good for da ble han i tvil når han ble minnet på at det var champion klasse (og jeg argumenterte i mot) jeg kom også inn i veteran og da ble dommeren enda mer i tvil for den var jo også feilfarget (!). Så den rykket opp til VG. 

Det fins eksempler på dette på både championer og en Sch jeg stilte til VG som skulle hatt null pga bitt feil. ;) (men skjelden noen klager når det går oppover ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er oppriktog synd når raser blir delt? ja takk til mer forebyggende tiltak for å hindre dette.

Og jeg ser for meg at det er en grunn til de krever denne gulsløyfa for å oppnå championatet. 

Hos malamuten har de aluratt innført nye regler for å kunne bli Nuch. 3 små cert + en av trekkhundtestene. Dette synes jeg er fantastisk for å stoppe den utviklingen som har starta (muligens komt et stykke) i rasen hvor malamuter blir avla frem som rene utstillingshunder mens trekkhundegenskapene hos disse individene svinner. (Altså; det gjelder jo heldigvis minoriteten av rasen men likevel)

Så jatakk til tiltak som vil bevare rasene slik de skal være. Nå kan jeg ikke så mye om golden men som sagt så regner jeg med det er en grunn til de krever ei gulsløyfe for å få dette championatet. Og dommerene dømmer jo ut i fra rasestandard (skal gjøre det hvertfall), så er hunden så ille bygd at den ikke får gult, så er det vel derfor det stopper der. Og av slike grunner en ikke skal skilte med championat på så dårlog bygde hunder.

(Jeg sikter heller ikke til ts sin hund da jeg ikke kan uttale meg om den)

Men til TS; har du noen gang prøvd å stille han i det hele? Enten går det ellers går det ikke og du kan prøve igjen en annen gang? ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

Synes det er oppriktog synd når raser blir delt? ja takk til mer forebyggende tiltak for å hindre dette.

Og jeg ser for meg at det er en grunn til de krever denne gulsløyfa for å oppnå championatet. 

Hos malamuten har de aluratt innført nye regler for å kunne bli Nuch. 3 små cert + en av trekkhundtestene. Dette synes jeg er fantastisk for å stoppe den utviklingen som har starta (muligens komt et stykke) i rasen hvor malamuter blir avla frem som rene utstillingshunder mens trekkhundegenskapene hos disse individene svinner. (Altså; det gjelder jo heldigvis minoriteten av rasen men likevel)

Så jatakk til tiltak som vil bevare rasene slik de skal være. Nå kan jeg ikke så mye om golden men som sagt så regner jeg med det er en grunn til de krever ei gulsløyfe for å få dette championatet. Og dommerene dømmer jo ut i fra rasestandard (skal gjøre det hvertfall), så er hunden så ille bygd at den ikke får gult, så er det vel derfor det stopper der. Og av slike grunner en ikke skal skilte med championat på så dårlog bygde hunder.

(Jeg sikter heller ikke til ts sin hund da jeg ikke kan uttale meg om den)

Men til TS; har du noen gang prøvd å stille han i det hele? Enten går det ellers går det ikke og du kan prøve igjen en annen gang? ?

Jeg har ikke stilt ho faktisk.

stilte jo dalmis før, så er inne i utstillingsmiljøet, og gleder meg vel ikke enormt til å prøve med en hund som blir uglesett.

Men nå er det jo ikke noe hast, hun er ikke i nærheten av noe som trenger en sløyfe ennå. Bare greit å være ute i god tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har ikke stilt ho faktisk.

stilte jo dalmis før, så er inne i utstillingsmiljøet, og gleder meg vel ikke enormt til å prøve med en hund som blir uglesett.

Men nå er det jo ikke noe hast, hun er ikke i nærheten av noe som trenger en sløyfe ennå. Bare greit å være ute i god tid.

Æsj... folk er teite.? kan di ikke heller holde kjeften igjen og passe på sin egen hund? Er jo ikke akuratt som om du prøver å ødelegge for dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Debbie skrev:

Kjempefin diskusjon, men kan dere ta det i en anna tråd. Jeg vil personlig bare ha hjelp til å finne en dommer jeg kan stille for.

Vet du om noen andre jaktgolden som har fått gult? Vet ikke om det i dogweb går an å se hvem som har dømt og deretter prøve å finne utstilling hvor vedkommende dømmer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

Kjempefin diskusjon, men kan dere ta det i en anna tråd. Jeg vil personlig bare ha hjelp til å finne en dommer jeg kan stille for.

Beklager at jeg bidro til avsporing. Håper du finner en som kan gi den fargen på sløyfa som trengs, du har en flott hund i mine øyne :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.2.2017 at 0:52 PM, Debbie skrev:

Kjempefin diskusjon, men kan dere ta det i en anna tråd. Jeg vil personlig bare ha hjelp til å finne en dommer jeg kan stille for.

Ei venninnes jaktgolden (også lita tispe) fikk blå for Laverty, Mr C ser jeg i dogweb :) Så en Mr C Laverty altså :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.2.2017 at 0:52 PM, Debbie skrev:

Kjempefin diskusjon, men kan dere ta det i en anna tråd. Jeg vil personlig bare ha hjelp til å finne en dommer jeg kan stille for.

Jeg har ett par venner med jaktgolden. Tror begge har vært stilt ut og fått bra nok premiering, hvertfall den ene som er lydighetschampion ? Kan spørre eierne hva dommeren het.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Shlush skrev:

Jeg har ett par venner med jaktgolden. Tror begge har vært stilt ut og fått bra nok premiering, hvertfall den ene som er lydighetschampion ? Kan spørre eierne hva dommeren het.

Kun hun ene som har stilt ut. Dommer Butrimova, Kornelija 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Betty skrev:

Så i retrievernytt at det skal være britisk dommer på utstillinga på Skarnes 20 mai. Aner ikke hvordan han dømmer da (Richard Stafford), men er jo en du kan se litt nærmere på. 

Jepp så også den:) Men takk for tips

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...