Gå til innhold
Hundesonen.no

Å omgås folk med annerledes hundesyn


Sona
 Share

Recommended Posts

Litt inspirert av innlegg i AN-tråden og litt av egne erfaringer i det siste: hvordan forholder du deg til folk i omgangskretsen din som har et vesentlig forskjellig syn på hundeoppdragelse fra det du har? Slekt og venner, naboer, etc., folk som omgås og håndterer hunden din, og kanskje passer den i ny og ne. Tenker mest på dem som tror på å dominere hunden og at de fleste problemer løses ved at de er sjef over hunden og sier ifra om hva som er akseptabel oppførsel og ikke. F.eks legge hunden på rygg dersom den ikke hører på første advarsel om å ikke bjeffe på forbipasserende eller ta valpen i nakkeskinnet når den biter. Dette er jo "vanlig hundeoppførsel og slik hundemor behandler valpene", ikke sant? :blink: Eller for såvidt annen oppdragelsesfilosofi som ikke samsvarer med din.

Noen vil kanskje si at da sier man selvfølgelig ifra om at slik skal ikke din hund behandles, ettersom det er eiers ansvar at ikke hunden blir utsatt for dårlig behandling, men det er vel ikke alltid like enkelt? Jeg er ikke så erfaren, jeg har ikke løsningen på alle situasjoner og utfordringer jeg opplever med min hund, og ikke alle tiltak jeg forsøker har ønsket effekt. Jeg ønsker å trene mest mulig positivt, men får det ikke alltid til. Da har jeg liten tyngde og gjennomslagskraft på mine argumenter når vedkommende har brukt X metode på sine hunder i alle de år og "ingen av dem har tatt skade av det". Det er ikke fritt for at man da tenker, kanskje det ikke er så nøye hvilken metode man bruker da, selv om det kjennes feil. Hvis det da gjelder en adferd som er plagsom og som personen utsettes for og som det er rimelig at h*n vil håndtere på et eller annet vis, hvordan forholder man seg til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enkel atter jeg lar ikke folk passe hundene mine om de ikke har nogenlunde samme syn på hundeoppdragelse som meg. 

Sånn på andre basis så kommer det an på, mye ignorerer jeg, med mindre jeg er i det humøret hvor jeg ønsker å diskutere. Men som regel så har vi da akseptert atter vi mener forskjellige ting :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en grunnleggende regel om at oppdragelsen tar jeg meg av. Ingen får lov til å korrigere mine hunder på noe vis med mindre jeg sier det er greit. På den måten unngår jeg at andre stepper inn og "tar ansvar". Jeg går heller inn og stopper hunden selv, evt. sier "gjør sånn om hun gjør sånn" etc. 

Når det kommer til pass, så sender jeg de ikke til noen jeg ikke stoler på at behandler de pent. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror begynte å snakke om dominans, "være sjefen" og om å ta uvaner med en gang første gangen han møtte hunden vår. Noe av det første han gjorde var å dra lille valpen inntil seg for kos, det funka veldig dårlig med en litt usikker valp. Den hunden er bestevenn med alle såfremt han får lov å ta den første kontakten i sitt eget tempo... men vil fortsatt ikke gå for nær bruttern. Bruttern har lite erfaring med hund selv men hans forlovede har vokst opp med hund, jeg regner med at hun vil ha hund selv når de får etablert seg. Jeg håper hun har andre meninger og styrke nok til å be ham glemme det om han prøver seg på samme holdninger da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har en grunnleggende regel om at oppdragelsen tar jeg meg av. Ingen får lov til å korrigere mine hunder på noe vis med mindre jeg sier det er greit. På den måten unngår jeg at andre stepper inn og "tar ansvar". Jeg går heller inn og stopper hunden selv, evt. sier "gjør sånn om hun gjør sånn" etc. 

Når det kommer til pass, så sender jeg de ikke til noen jeg ikke stoler på at behandler de pent. 

Det er jo en løsning så lenge eier er tilstede, ja. Problemet er vel når den alternative metoden en foreslår enten ikke fungerer eller bare ikke fungerer for vedkommende :hmm: Da ser det bare ut som om man er teit eller driver med metoder som ikke virker.

Hadde vært lettest å bare unngått det, men ikke alltid man kan velge og vrake blant passere og kan ikke tenke meg at de ville forstått hvorfor de ble vraket :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det finnes ett menneske i denne verden som får passe hundene. Og det er min lillesøster. Fordi hun er "populær" kosetante, så da vet jeg at hundene mine bare blir ekstra bortskjemte og og får masse masse masse kos.

Når det skal sies har jeg bare behøvd hundepass 2 dager i mitt hundeliv. Jeg drar ikke uten, hadde jeg kunnet hadde dem vært med på sykehus og kjøretimer..
Ellers hender det dem er hos pappa, men der kjeder dem seg og sover stort sett til jeg kommer hjem og er litt sånn takk guuuuud [emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk


  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Sona skrev:

Det er jo en løsning så lenge eier er tilstede, ja. Problemet er vel når den alternative metoden en foreslår enten ikke fungerer eller bare ikke fungerer for vedkommende :hmm: Da ser det bare ut som om man er teit eller driver med metoder som ikke virker.

Hadde vært lettest å bare unngått det, men ikke alltid man kan velge og vrake blant passere og kan ikke tenke meg at de ville forstått hvorfor de ble vraket :P

Vel, det er fryktelig sjeldent jeg ikke er tilstede, så det er ikke en problemstilling jeg har tatt stilling til :P I all hovedsak er det sambo som er hjemme med hundene når jeg er borte eller reiser vekk og han er rimelig drilla på hvordan de skal behandles og oppdras. Har vi besøk, og "bare gjør sånn" ikke funker, så tar jeg over styringen og holder hundene hos meg eller ber de legge seg. Jeg har hatt hund i noen år og er rimelig trygg på min måte å håndtere ting på, så jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om hvorvidt mine metoder fungerer eller ikke :P 

Det er veldig sjeldent jeg har behov for at andre skal passe mine hunder, og skulle det være nødvendig så har jeg et par jeg kan spørre i hundemiljøet som jeg stoler på. Jeg setter de ikke bort til familie :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å omgås folk med annet hundesyn, mange i min familie har dessverre det. Men jeg er klinkende klar på hva jeg mener er riktig håndtering av hund, at jeg er støttet av forskning i mitt syn, og at ingen som ikke deler mitt syn får passe hundene mine.
Jeg gidder ikke krangle. Jeg syns feks det er veldig morsomt å gå tur med mine søsken og deres hunder, og mine har jeg full kontroll på uten konflikt/krangling, med eller uten kobbel, mens de andre på turen sliter hele vegen med å ha kontroll, unngå at hunden trekker som rakkern, prøver å stikke av osv.
Og det beste komplementet fikk jeg i vinter da min søster kjøpte seg sin første egne hund (den de har fra før hadde gubben hennes da de traff hverandre): "Jeg vil ha det samme forholdet til min hund som du har til dine. Hvordan gjør du det?"
:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Vel, det er fryktelig sjeldent jeg ikke er tilstede, så det er ikke en problemstilling jeg har tatt stilling til :P I all hovedsak er det sambo som er hjemme med hundene når jeg er borte eller reiser vekk og han er rimelig drilla på hvordan de skal behandles og oppdras. Har vi besøk, og "bare gjør sånn" ikke funker, så tar jeg over styringen og holder hundene hos meg eller ber de legge seg. Jeg har hatt hund i noen år og er rimelig trygg på min måte å håndtere ting på, så jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om hvorvidt mine metoder fungerer eller ikke :P 

Det er veldig sjeldent jeg har behov for at andre skal passe mine hunder, og skulle det være nødvendig så har jeg et par jeg kan spørre i hundemiljøet som jeg stoler på. Jeg setter de ikke bort til familie :P 

 

1 minutt siden, enna skrev:

Jeg har ingen problemer med å omgås folk med annet hundesyn, mange i min familie har dessverre det. Men jeg er klinkende klar på hva jeg mener er riktig håndtering av hund, at jeg er støttet av forskning i mitt syn, og at ingen som ikke deler mitt syn får passe hundene mine.
Jeg gidder ikke krangle. Jeg syns feks det er veldig morsomt å gå tur med mine søsken og deres hunder, og mine har jeg full kontroll på uten konflikt/krangling, med eller uten kobbel, mens de andre på turen sliter hele vegen med å ha kontroll, unngå at hunden trekker som rakkern, prøver å stikke av osv.
Og det beste komplementet fikk jeg i vinter da min søster kjøpte seg sin første egne hund (den de har fra før hadde gubben hennes da de traff hverandre): "Jeg vil ha det samme forholdet til min hund som du har til dine. Hvordan gjør du det?"
:)

Det må føles godt å være så trygg på hvordan dere vil ha det og hvordan dere skal komme dit! Jeg mangler nok en del erfaring og pondus før jeg er der :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden...både min mor og far får passe. De har hatt hund i mange år og moren min trener bare med klikker. Så der er jeg ganske trygg på at hun har det bra :) svigerfamilien får også passe. Vi har ikke heeelt likt syn på oppdragelse osv men jeg vet hun har det bra der også. De har aldri tatt fysisk i sine hunder, men vet hun bruker vann på sprayflaske hvis hennes hunder bjeffer i hagen. Det er heller ikke noe jeg liker og aldri gjør på min egen, men jeg syns det er mye som er verre enn bruk av vann.

Som jeg skrev i AN- tråden så er onkelen og tanten min ganske harde med hundene sine og flere har blitt avlivet. Deres barn, altså mine søskenbarn er jo oppvokst med det og har samme syn. Jeg har hatt ganske god kontakt med det ene søskenbarnet mitt som bare er et år yngre enn meg, så jeg tok med valpen min dit på besøk en gang. Tror hun var 3-4 mnd. Jeg skulle på toalettet og hørte valpen hyle til. Da hadde hu langt henne i bakken fordi hu beit henne i tærne. Da tok jeg valpen under armen å gikk. Var så overrasket og forfjamset i øyeblikket at jeg ikke klarte å si noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundepass er stort sett ingen problem, har ingen hundefolk i familien, så alle gjør som jeg sier.

Men jeg omgås mer og mer nye folk i bygda og mange av de har annet syn på hundeoppdragelse, ikke fordi de har hatt hund på "gamlemåten" i alle år, men fordi alle rundt har og de hører på de. Jeg prøver å fortelle og forklare, men har selv litt lite teori i bunnen til å kunne overbevise noen. Jeg prøver i alle fall alltid å anbefale bøker som 100% positiv hverdagslydighet og bra hundeskoler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, tonjek skrev:

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund. emoji14.png

Det er vel sånn ca. det jeg også tenker.

Men hundepass er egentlig ikke et tema her, reiser jeg bort er det i 99% av tilfellene for å delta på et eller annet med hunden :P

Ellers:

alistof.jpg

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, tonjek skrev:

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund. emoji14.png

Samme her. Har ikke så mange sånne i nær omgangskrets/familie. Mer andre veien - at hunder bør få gjøre akkurat som de vil til enhver tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder ikke snakke så mye hund med folk som har holdninger om at hunden kan straffes til lydighet. Folk som ikke gidder å følge mine instruksjoner når de skal passe hundene, får ikke passe de heller.

Eneste 'konflikten' vi har, er svigermor, som alltid, uansett, synes synd på hundene; 
Stakkars dem som må gå tur mer enn 15 min. 
Stakkars dem som får rått kjøtt å spise. Stakkars dem som får rå bein. Stakkars dem som må bruke sele/halsbånd/strup på tur. Stakkars dem som ikke får trekke i båndet som de vil på tur. Stakkars dem som må være med på sykkeltur. Stakkars dem for da må de jo løpe. Stakkars dem som ikke får spise menneskemat. Stakkars dem som må adlyde kommandoer når de får de, ellers få de ingen belønning/ros. 

Jeg blir gal av det. Slem og ondskapsfull som jeg er, så har jeg sagt i fra at jeg ikke gidder å ta de med på besøk, om det skal være så synd på de for alt, for jeg orker ikke å høre på det. Det ble bedre etter det.

Sånn ellers, så prøver jeg å lukke øra for tull, samtidig være noe ydmyk å lytte til hva folk sier/tror, uten å gjøre noe mer ut av det enn det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en trygg, lydig grei hund som sjelden trenger korreks så kan får Ymse passes av de aller fleste (folk står i kø :lol: ). Men ingen jeg kjenner driver med hund "på gamlemåten" heller. Var mer påpasselig med hvem som fikk passe Kua som trengte mye tilrettelegging. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er enkelte i familien jeg ikke diskuterer båndtvang og hundetrening med.

Når det gjelder hundepass ville jeg ikke overlatt hundene til noen jeg ville trodd kom til å korrigere kraftig eller gjøre andre ting jeg er sterkt uenig i. Vi har heldigvis stort sett familie og hundepassere vi kan stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder ikke snakke så mye hund med folk som har holdninger om at hunden kan straffes til lydighet. Folk som ikke gidder å følge mine instruksjoner når de skal passe hundene, får ikke passe de heller.

Eneste 'konflikten' vi har, er svigermor, som alltid, uansett, synes synd på hundene; 
Stakkars dem som må gå tur mer enn 15 min. 
Stakkars dem som får rått kjøtt å spise. Stakkars dem som får rå bein. Stakkars dem som må bruke sele/halsbånd/strup på tur. Stakkars dem som ikke får trekke i båndet som de vil på tur. Stakkars dem som må være med på sykkeltur. Stakkars dem for da må de jo løpe. Stakkars dem som ikke får spise menneskemat. Stakkars dem som må adlyde kommandoer når de får de, ellers få de ingen belønning/ros. 

Jeg blir gal av det. Slem og ondskapsfull som jeg er, så har jeg sagt i fra at jeg ikke gidder å ta de med på besøk, om det skal være så synd på de for alt, for jeg orker ikke å høre på det. Det ble bedre etter det.

Sånn ellers, så prøver jeg å lukke øra for tull, samtidig være noe ydmyk å lytte til hva folk sier/tror, uten å gjøre noe mer ut av det enn det. 

Det hørtes helt vilt ut[emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet her er folk som mener at "jo, klart kan man ha siberian løs, det handler bare om dressur det".

Jepp, det er derfor vi støtt og stadig leser på nitrogruppa og hjertegruppa om siberians som har stukket av "løp etter elg" osv..

(eller enda verre: leser i avisen om siberian som jaget sau.. "den pleide å gå løs, det har alltid gått bra før...")

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skulle jeg selvsagt svart noe sånt politisk korrekt som at det er stimulerende og utviklende å omgås folk med andre holdninger og syn på hundetrening enn det jeg selv har, men jeg er for gammal til å gidde å "utvikle" mine egne holdninger :aww: 

Og btw - jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke ha behov for å la andre passe mine hunder. Min far var forresten perfekt hundepasser. Han kunne ingenting om hund, hadde ingen meninger om de var vel oppdratt eller ikke :aww:, men han var glad i hunder, snill med dem, gikk tur og ga dem mat. Helt perfekt. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Nå skulle jeg selvsagt svart noe sånt politisk korrekt som at det er stimulerende og utviklende å omgås folk med andre holdninger og syn på hundetrening enn det jeg selv har, men jeg er for gammal til å gidde å "utvikle" mine egne holdninger :aww: 

Og btw - jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke ha behov for å la andre passe mine hunder. Min far var forresten perfekt hundepasser. Han kunne ingenting om hund, hadde ingen meninger om de var vel oppdratt eller ikke :aww:, men han var glad i hunder, snill med dem, gikk tur og ga dem mat. Helt perfekt. 

En diskusjon om hundetrening kan være kjekt, om du diskuterer med oppegående folk som faktisk evner å argumentere for sitt syn på en saklig og fornuftig måte. Stort sett kan ikke de som denger hundene sine det etter min erfaring, derfor er det mest naturlig å diskutere med de som ikke er så fryktelig langt fra en selv's tanker. 

Ang. hundepassere; sånn er det litt hjemme hos foreldrene mine også. Dyra får som regel gjøre som de vil. Bikkja i heimen der har ca null oppdragelse, kan omtrent ingenting :P Men hun har det veldig godt da! Når de ikke oppdrar hunden og samtidig tillater det meste, er det heller ikke nødvendig å kjefte. 

Sambo har også vært enkel å oppdra ift. hvordan behandle hundene, for han er bare glad i dyr, noe videre kunnskap har han ikke hatt :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...