Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Bare et lite spørsmål, når dere går tur med hunden(e) kjører dere langt for å finne bra turområde til daglig? Jeg har ikke noe særlig med turområder akkurat her jeg bor så når jeg skal på småturer blir det å rusle rundt i nabolaget og i boligfeltene her. Skal jeg på lengre turer må jeg gjerne kjøre 20-30 minutt hver vei. Favorittruta ligger sirka 30 minutt kjøretid hver vei fra her jeg bor så den blir helst i helgene når jeg har litt bedre tid. 

Skrevet

Det varierer. Kan fint gå turer hjemmefra, men liker å variere turene våre :) Kjører ofte til nabodalen. Det tar ca 10 min å kjøre. Noen ganger kjører jeg til en rute på høyfjellet, og det tar nesten en time hver vei (typisk i helgene).

Skrevet

begge deler, har gått mye rundt i nabolaget og har vært mye i marka rundt om. 20 min går det nå fort om man skal komme seg til allrighte turområder fra der jeg har bodd. Om vinteren farter vi gjerne enda litt lengre for å finne skiløyper som er fine å gå i med hund/for å finne snø.. men det er jo ingenting i veien for å gå i nærområdet, med mindre man blir lei :) 

Skrevet

Jeg kjører fort en mellom 10-20 minutter flere ganger i uka for å gå tur i skogen. Alternativet er å traske gatelangs i byen, og det blir hvert fall jeg litt lei av samt at pinnedyret etter noen dager nærmest sitrer av trang til å få løpe fra seg :P Når jeg en gang skal kjøpe meg noe, så blir det nok et sted hvor jeg helt kan gå til et skogområde eller noe sånt. 

Skrevet

Litt avhengig av formen min. Vi bor ikke så langt fra Lillomarka, men jeg kjører ofte andre steder for variasjon, alt fra 10-20 minutter. På det rekker vi det meste av Oslomarka. :P

Skrevet

Vi går mye i nærområdet, men nærområdet mitt inneholder både strandsone og små skogteiger. Ca 10 minutter unna med bil har jeg Malvikmarka med mange ulike turmuligheter.

Skrevet

Jeg er avhengig av å variere turområder så jeg kjører ofte for å gå andre steder, men etter vi flytta til Elverum har jeg nesten ikke kjørt noe sted da jeg har milevis med skogsstier på kryss og tvers 15 min gange fra her vi bor. Det vil nok endre seg litt når det blir lysere tider da, når man går med hodelykt så spiller det ikke såå stor rolle hvor vi går for da ser jeg ikke så mye rundt meg lell :P 

Når vi får kjøpt oss bolig så er faktisk et av hovedkriteriene at det er mange og varierte turområder i grei nærhet. 

Skrevet

Jeg kjører fort et par mil hver vei for daglige turer. Men det er det eneste bilen går pr dag og jeg jobber ettermiddager så jeg står opp tidlig og har god tid før jobb. Er helt avhengig av natur og mosjon selv også :) 

Guest Klematis
Skrevet

Bor i gåavstand til fine turområder,men liker variasjon og kjører ofte et stykke.

Skrevet

Kjører gjerne 20-50 min i hverdagene for å komme til egnet turområde. Litt ettersom hvor mye skole vi har, men stort sett så kjører vi ett stykke 3-4 ganger i uka. Vi har store parker rett utenfor døra, men det er tidvis litt for mye folk og hunder dor min del :P Jeg trenger noen turer i uka hvor jeg kan gå uten å møte folk hvert andre minutt.

Skrevet

Der vi bor i Oslo nå kan vi gå inn til Østmarka, men det er et par km langs trafikkert vei, så det hender vi kjører til Østmarkssetra når vi skal gå langt tur. 

Det nye huset vi snart flytter til har marka omtrent i hagen, så da blir det veldig lett å komme seg ut! Det er Østmarka man går ut i der også, så det blir toppers, faktisk :D 

Skrevet

Jeg er bevisst på at det skal være turområder i nærheten når jeg bosetter meg, og da jeg flyttet for et drøyt år siden var det til et hus på landet i skogkanten - så halve året kan jeg bare gå ut døra og opp ei skråning, så er jeg i skogen. Ellers i året er det beitedyr der.

Men jeg har bare fem kilometer å kjøre til en almenning, hvor det er 40-50 mil med skogsbilveier som det er nydelig å gå tur på, så vi kjører dit og går tur når det er beitetid i skogen hos meg. Jeg bruker almenningen ellers på året også, både for å få avveksling og for å trene hundene på forskjellig vis. På skogsbilveiene kan vi trene ved å trekke kjetting eller vogn, mens i skogen kan vi løpe løs. Jeg har også en gammel skade i et bein som gjør at jeg ikke kan gå i ulendt terreng når den krangler, så da er almenningen en velsignelse - jeg kan gå i timer på jevne veier.

Ellers kan jeg en sjelden gang godt kjøre et stykke for å få en annerledes turopplevelse - jeg har Gaustatoppen på min "bucketlist", for eksempel. Jeg kan også utnytte andre turområder når jeg likevel er på farta - for eksempel var det veldig fine turområder der jeg bodde før (tre mil herfra), så det hender jeg stopper for å gå tur der om jeg likevel kjører forbi i andre anledninger. Men jeg liker at jeg ikke må bruke mye tid og bensin på å få gitt hundene aktivitet, at jeg har valgmuligheter innenfor en grei radius, og mye av det innenfor gangavstand. Det var viktigere enn mye annet da jeg kjøpte hus i 2015. 

Skrevet

Vi har Østmarka rett over veien, så det tar oss to minutter å gå før vi er i skogen. Veldig deilig, spesielt når jeg ikke kjører bil!

Før hadde vi Lillomarka et kvarter unna til fots. Vi var veldig bevisste på at vi måtte ha skogen nært da vi kjøpte leilighet :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...