Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, dette emnet har vel vært oppe tidligere men siden det stadig er ( blir mer og mer ser det ut til..) aktuellt, så skader det kanskje ikke med en diskusjon til? 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er skeptisk..Både på grunn av diverse referater på ulike fora og slikt som jeg har fått fortalt av folk med stor tro på slikt. La meg si, jo jeg tror enkelte har evner utover det vanlige men det er muligens ikke de som reklamerer på nett, har svært stor tiltro til egne evner  og tar 600,- kr.timen..

Jeg har fått gjenfortalt en del slike 'tolkninger' og akkurat disse var så pinlig forutsigbare at jeg hadde problemer med å holde maska.. Her snakker vi om ting som hvem som helst med ørlite innsikt i adferd/ situasjoner kunne prestert. 

Jeg syns stort sett det jeg har sett er svært overfladiske og lett tenkbare svar. F.eks; løs hund med langline etter seg; sitter fast i busker. Løs katt  i boligområde; holder seg ved ett lyst hus , det er butikker i nærheten( området har fullt av lyse hus og det er ganske mange butikker å velge mellom..) Hund forsvunnet på fjellet; ligger under en rød hytte med hvite karmer...jaa..da er det jo ikke mange å velge mellom.. Omplassert hund som er urolig; den er redd for å bli omplassert igjen..o.s.v, o.s.v..

Jeg tror at i de fleste tilfellene dreier det seg enten om 'cold reading' og/ eller så svevende svar at det kan passe på omtrent alt. 

Riktig morsomt er det jo at man kan gå på kurs for å bli dyretolk..:sleep: Jeg vil gjerne bli konsertpianist..ikke at jeg har spillt piano eller er særlig musikalsk men jeg regner med at det finns sikkert et kurs som jeg kan ta? Helst ikke over to uker langt..

Er det noen som har funnet igjen savnede dyr/ fått en 'tolkning' som virkelig er troverdig og som ikke er relativt forutsigbar? 

Skrevet

En venninne av meg har vært hos dyretolk, og mente det kom fram detaljer som var så spesifikke at tolken umulig kunne vite det på annen måte enn gjennom "kommunikasjon" med hunden. Denne timen var ment som en siste utvei for hunden pga. store atferdsproblemer som gjorde at den stod på streken til avliving. Lang historie kort, hunden lever den dag i dag.

Personlig er jeg også skeptisk, og er enig med deg om at mye nok handler om cold reading. Samtidig tror jeg helt sikkert også at det finnes mennesker med evner utenom det vanlige, selv om det kanskje ikke alltid er de som står først i køa for å tilby sine tjenester.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig skeptisk!

Men jeg må si at jeg ble litt satt ut når en "tolkning" av min hest som ble tatt helt på sparket hadde overaskende mye detaljer som dyretolken definitivt ikke kunne vite noe som helst om fra før. For eksempel at det sov en grå katt i krybba hans hver natt på gamle stallen eller at hoppa på tvers av stallgangen hadde vondt i ryggen (ble diagnostisert med kissing spines like etter). Det kom også frem en del detaljer som ikke jeg visste om, men som ble bekreftet av en som tidligere jobbet på stallen der han hadde stått. Dette var til og med fjerntolkning, altså bare utifra ett bilde. Og jeg satt og så på hele greia, så jeg vet at det ikke var noe googling innvolvert (ikke hadde det vært noe funn da heller, for jeg hadde aldri lagt ut noe offentlig om hesten på den tiden).

Tror fortsatt ikke på det, men skjønner heller ikke hvor de detaljene kom fra :lol:  

Skrevet

Polfarer; jeg tror at enkelte mennesker har evner utover det 'vanlige' men jeg må si jeg stusser på at temmelig mange plutselig har fått 'evner'..For ikke å snakke om at man kan gå på kurs for å bli dyretolk..Jeg skulle veldig gjerne visst hvordan ett slikt kurs er lagt opp og hva elevene lærer..? 

  • Like 5
Guest Klematis
Skrevet

Altså, jeg prøvde det i et heller desperat øyeblikk.

Og dama hadde noen poenger, men hun mente hun sanset ting som kvalifiserte for CT, og dyrepleieren trodde vel det hadde rabla for meg da jeg ringte og sa at dyretolken mente bikkja hadde store smerter i hodet, bak øynene. Det var ingenting som tydet på at han hadde vondt der, men han var tidligere operert i begge øynene, så hvis det var slik at hun merket noe, så kan det ha sammenheng med det. 

Hun fant også ut et par andre ting, at det var noe med magen, og det stemte. Hun visste også at det var noe med det ene beinet, og det stemte. Riktig bein var det også.

Jeg var egentlig mer forvirret enn klokere etterpå. Hun fjerntolket han ut fra et bilde.

Skrevet

Den døde hunden til Mumle Mu fikk bursdagshilsen fra en meget kjent dyretolk på dagen hun skulle hatt bursdag :D  Denne tar 1000 kr for å kommunisere med dyr "på den andre siden " :D 

  • Like 9
Skrevet
Akkurat nå, Polfarer skrev:

Jeg er veldig skeptisk!

Men jeg må si at jeg ble litt satt ut når en "tolkning" av min hest som ble tatt helt på sparket hadde overaskende mye detaljer som dyretolken definitivt ikke kunne vite noe som helst om fra før. For eksempel at det sov en grå katt i krybba hans hver natt på gamle stallen eller at hoppa på tvers av stallgangen hadde vondt i ryggen (ble diagnostisert med kissing spines like etter). Det kom også frem en del detaljer som ikke jeg visste om, men som ble bekreftet av en som tidligere jobbet på stallen der han hadde stått. Dette var til og med fjerntolkning, altså bare utifra ett bilde. Og jeg satt og så på hele greia, så jeg vet at det ikke var noe googling innvolvert (ikke hadde det vært noe funn da heller, for jeg hadde aldri lagt ut noe offentlig om hesten på den tiden).

Tror fortsatt ikke på det, men skjønner heller ikke hvor de detaljene kom fra :lol:  

Men du hadde sendt mennesket bilde og navn i forkant slik at hun (jeg regner med det er en hun :D ) kan sjekke det hun vil? 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Men du hadde sendt mennesket bilde og navn i forkant slik at hun (jeg regner med det er en hun :D ) kan sjekke det hun vil? 

Nei, det er akkurat det som gjør meg så forvirret :lol: Dette var ikke avtalt på noen måte, men vi satt i samme rom og en annen nevnte at hun drev med dyretolking. Så vi snakket litt rundt det før jeg sa at det hadde vært morro å teste. Hun tilbød seg å gjøre det gratis der og da. Fikk se bilde jeg hadde av hesten som bakgrunn på pc'n og 10 min senere hadde jeg to håndskrevne A4 sider med ganske mye detaljer. Jeg så på hele greia :P 

Skrevet
1 time siden, yurij skrev:

Den døde hunden til Mumle Mu fikk bursdagshilsen fra en meget kjent dyretolk på dagen hun skulle hatt bursdag :D  Denne tar 1000 kr for å kommunisere med dyr "på den andre siden " :D 

Nå syns jeg du er unødvendig kritisk altså..Alle vet da at overgangen mellom levende og død er ganske flytende..:P Denne dyretolken..skulle vel ikke ha ett etternavn som henleder tanken på ett meget vanlig forkommende bartre i Norge? :rolleyes:

1000 kr. for åndekommunikasjon..oj..jeg ser pengene rulle inn.. Sterkt beklagelig at man ikke har 'mage' til å drive på med sånt, det ville nok ha gjort underverker på bankkontoen..

  • Like 4
Skrevet
2 timer siden, Klematis skrev:

Altså, jeg prøvde det i et heller desperat øyeblikk.

Og dama hadde noen poenger, men hun mente hun sanset ting som kvalifiserte for CT, og dyrepleieren trodde vel det hadde rabla for meg da jeg ringte og sa at dyretolken mente bikkja hadde store smerter i hodet, bak øynene. Det var ingenting som tydet på at han hadde vondt der, men han var tidligere operert i begge øynene, så hvis det var slik at hun merket noe, så kan det ha sammenheng med det. 

Hun fant også ut et par andre ting, at det var noe med magen, og det stemte. Hun visste også at det var noe med det ene beinet, og det stemte. Riktig bein var det også.

Jeg var egentlig mer forvirret enn klokere etterpå. Hun fjerntolket han ut fra et bilde.

Hva slags opplysninger fikk vedkommende, bortsett fra bildet og stilte h'n noen spørsmål, overhodet? 

Skrevet

Jeg er så skeptisk så skeptisk så skeptisk... men har to hendelser som jeg har skjedd med venner av meg som jeg ikke kan forklare. Det ene var når vi 10 år og katten til venninna mi ble borte, moren hennes spøkte om at hun måtte ringe en synsk, så da ringte hun Marcello Haugen. Hun sa hei og navnet sitt og han sa at katta sitter i det røde treet et par veier nedenfor deres også sa han ha det og la på. Og katta satt i en blodbøk to veier nedenfor der vi bodde... (det her er ca 25 år siden, så lenge før internett).

Og den andre er en venninne som var med kusina si til en dyretolk på Öland. De kom inn i rommet og satte seg og drakk te sammen og pratet litt om Öland og at de var på ferie der mens hunden vandret rundt. Så sa damen at hunden savnet den forrige eieren sin masse (hunden hadde kusinen overtatt da ei hun kjente døde av kreft) og at det var viktig at de holdt hunden varm når det ble kaldt nå i vinter for metallplaten i beinet hennes plaget henne når det ble kaldt. Kusinen visste ingenting om noen metallplate i beinet, men spurte noen som kjente hundens tidligere eier og det viste seg at den hadde blitt påkjørt og hadde en metallplate i beinet. Dette her var på begynnelsen av 90-tallet en gang og også før internett var noe fenomen.

Begge disse hendelsene er litt sånn wtf for meg... men jeg er fremdeles SKEPTIKER, med stor S :P 

  • Like 2
Skrevet

@Turb; som sagt, jeg er rimelig sikker på at en del folk har evner utenom det vanlige , så jeg er ikke så overasket over de to hendelsene du nevnte. Jeg er dog like sikker på at det er MYE humbug ute og går, der evnen til å tyne penger ut av fortvilte folk, er den mest fremtredene..

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet
54 minutter siden, QUEST skrev:

Hva slags opplysninger fikk vedkommende, bortsett fra bildet og stilte h'n noen spørsmål, overhodet? 

Navn, rase, alder og kjønn. Stilte ingen spørsmål utover det.

De opplysningene som faktisk stemte kunne hun ikke funnet ut noe sted.

Skrevet (endret)

Jeg har vært i kontakt med et par dyretolker. Nå skal det sies at disse ikke har vært ferdig utdannet og tilbød gratis samtale med hunden for å øve seg. Jeg fikk vite at det klødde masse i tennene på den ene hunden og at den ville ha noe å bite på, gjerne noe kaldt. Det var en stor overraskelse for meg, siden dette var en hund på 4,5 mnd og som var i tannfelling ...

En kunne fortelle meg at hunden var så glad for at den hadde kommet til meg. Den hadde ikke hatt det så bra tidligere i livet, men nå var den lykkelig siden den bodde hos meg. Dette var en hund som var født i stua mi og som ikke hadde vært hos noen andre. 

Ble også fortalt at en hund var full av liv og glede, den ønsket å gjøre noe nyttig, den ønsket å bruke nesa si for å finne mennesker eller farlige stoffer. Det var en sprudlende hund, så full av liv (dette ble gjentatt flere ganger). Hunden hadde vært død i fire år og var i grunnen aldri sprudlende og full av liv, den hadde smerter og ble derfor avlivet. Men hvem vet, kanskje den var sprudlende nå som den var smertefri.

En kjent dyretolk (muligens samme som er nevnt ovenfor her) fortalte en bekjent av meg da h*n var der for tredje gang med hunden sin, at den var urolig fordi den ofte fikk besøk av den forrige hunden som vedkommende hadde. For den avdøde hunden til vedkommende var på besøk hver natt for å se til sin tidligere eier. Min bekjent ble temmelig forvirret, for h*n hadde aldri hatt hund tidligere. Personen brukte ikke mer penger på vedkommende etter dette. 

Samme dyretolk ble forresten sur på meg på D4A for noen år tilbake, da h*n spurte om jeg ville være med på foredrag, få tolket hunden min osv og jeg svarte: Vel, ingen kan snakke med dyr slik du sier du kan. Det har nemlig hunden min fortalt meg ...

Ellers var ei venninne av meg på besøk hos oppdretter til hunden sin. Denne hadde vært i kontakt med dyretolk i forbindelse med at ene katten var borte og hadde vært vekke en stund. Dyretolken kunne fortelle at den var ved et rødt hus, at den hadde lagt seg der fordi den var trett av livet og hadde funnet ut at det var på tide å trekke inn årene. Oppdretter hadde brukt dyretolken flere ganger, og stolte på denne. Min venninne fant katten i hagen til oppdretter, død, mest sannsynlig drept av oppdretters egen hund eller nabohunden. 

Lagt til: Mens jeg så "hundpratarnas bluff ..." kom jeg på at ei venninne hadde med fuglen sin, hunden sin og edderkoppen sin til en dame som snakket med dyr og holdt kurs slik at andre kunne lære seg dette. En på kurset kunne fortelle at edderkoppen lengtet tilbake til naturen. Den glemte å nevne at den var klekket ut hos min venninne. Og hunden til min venninne, den stjal fra søppelet fordi den hadde så stor interesse for mat og ville gjerne lage mat. Den hadde et intenst ønske om å være kokk. Fuglen husker jeg ikke helt hva hadde fortalt til de kommende dyretolker, men det var ikke alt som hang på greip der heller.



 

Endret av Justisia
La til noe
  • Like 7
Skrevet
13 timer siden, QUEST skrev:

Nå syns jeg du er unødvendig kritisk altså..Alle vet da at overgangen mellom levende og død er ganske flytende..:P Denne dyretolken..skulle vel ikke ha ett etternavn som henleder tanken på ett meget vanlig forkommende bartre i Norge? :rolleyes:

 

HÆ ? :innocent:  

OM man snakker om en dyretolk med etternavn som kan forveksles med et juletre så ta en titt på prisene ... :(  1000kr er for 25 min . 

  • Like 1
Skrevet

Har prøvd dyretolk i ren desperasjon etter at hesten min endret seg fra veldig enkel til skummelt uberegnelig.

Hadde veterinær og kiropraktor gang på gang uten funn.

Så til slutt prøvde jeg dyretolk.

IKKE vel anvendte penger for å si det sånn.

Selvfølgelig, om jeg virkelig ville tro på det, så kunne jeg nok ha gjort det.

Men det var så mye som var sååå feil.

Feks at hesten vantrivdes fordi han ikke hadde noen vinduer å se ut av når han var inne.

I stallen vår hadde han 2 store H-vinduer, samt 2 mindre vinduer han kunne glo ut av.

Han var lei av å ha så mye hester rundt seg, og ønsket seg til en mindre stall.

Vår stall inneholdt 2 hester, han og hans beste venn en shettisvallak...

Han var veldig glad i den ene hoppa han alltid var sammen med.

Eeeh, nei. Dette var en hingst, og det var ingen grå hopper i nærheten gitt.

Var flere slike ting som var bare helt feil...

Men så slang dama selvfølgelig med litt bambus om hvor glad han var i meg og at han satte pris på alt jeg gjorde for han.

Pluss en del ting som passer på de fleste hester.

 

Hadde denne dama virkelig kunne snakke med hesten, så hadde jeg forventet at han hadde nevnt et par ting.

A ) At han var blitt kasterert noen dager i forveien.

B ) At grunnen til at han skapte seg så vrang, var tannproblemer som veterinæren ikke hadde oppdaget. Dette ble oppdaget av en annen veterinær, og vi fikk ordnet opp i det, noe som ga tilbake den enkle og snille hesten igjen.

I stede, så valgte altså hesten å komme med en hel masse tull og usannheter altså: :D

  • Like 4
Skrevet

Ha ha ha!

Ja - egentlig så kan disse dyretolkene faktisk jobben sin, men våre hunder har en avtale seg i mellom å komme med sludder og vås til dem fordi de har ikke den minste lyst til å la oss vite sannheten! (Dere har vel sett filmen Cats & Dogs - hvordan livet deres egentlig er??)
Men så er det noen illojale hunder som faktisk sier endel sanne ting - vips så får man solskinnshistoriene som stemmer kjempebra!

Jeg har faktisk (nesten) lyst til å prøve en, jeg - gjerne en som kommer hjem til en og hilser på hundene. Interessant å høre om den jeg har som er svært redd for alt og alle på nye steder faktisk forteller det (er supersosial, trygg og god hjemme).. Eller savn (eller ikke) etter valpekull, traumatisk oppvekst i valpetiden, etc.. Noe av de virkelige store tingene som har skjedd i livene deres, liksom..

Men tror aldri jeg kommer til å gjøre det - tenk om det kommer fram ting som gjør at jeg MÅ tro på det, da... Huff!

Susanne

 

 

  • Like 1
Skrevet

Hahaha. Det er så humbug som det kan få blitt. Svindel og bedrag! 

Jeg hadde en "dyretolk" til forrige hunden min. Fordi det var en "dyretolklærling" var det gratis. Jeg hadde selvsagt aldri BETALT for noe slikt :lol: Sendte vedkommende et bilde av hunden, og fikk mail noen dager senere om hva han hadde "sagt". Og det var så mye tull... :aww: Masse greier som gjelder alle hunder, som at han likte å snuse i gresset, lytte etter dyr, løpe, og slike ting. Det var kun de tingene som stemmer for ALLE hunder, som stemte. Resten var bare tull og oppspinn :lol:

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Poter skrev:

Hvordan forklarer dere de tingene som stemmer? Er det flaks eller noe mer? Og hva er i såfall det "mer"?

Coldreading, confirmation bias, flaks, erfaring. Det kan være så mangt. Uansett er det ikke skeptikerne som trenger å komme med bevisene, det er den som kommer med påstanden det. 

 

 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...