Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror gjerne at enkelte har evner ut over det vanlige, og kan "se" ting vi andre ikke greier. Men disse som tar et kurs, og tror de kan snakke med dyr... neppe.

Som eksempelet polfarer nevner, så høres det jo ikke ut som en person som innbiller seg at h*n snakker med dyret. Men at vedkommende kanskje "ser" ting? Ikke vet jeg, for vet jo ikke hvordan slikt fungerer. Men at det er mest humbug og wannabe'ere ute og går, er vel ganske åpenbart!

  • Like 3
Skrevet

Jeg lot en under utdannelse tolke gamle hesten min. Hun likte best å trene sprang og dressur, dette var en 4 år gammel traver som aldri hadde sett en ridebane i sitt liv :lol:

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Mari skrev:

Coldreading, confirmation bias, flaks, erfaring. Det kan være så mangt. Uansett er det ikke skeptikerne som trenger å komme med bevisene, det er den som kommer med påstanden det. 

 

 

Jeg spurte først og fremst de som opplever at det stemmer, men er jo også interessant å høre hva andre tenker om det. 

Skrevet
9 timer siden, yurij skrev:

HÆ ? :innocent:  

OM man snakker om en dyretolk med etternavn som kan forveksles med et juletre så ta en titt på prisene ... :(  1000kr er for 25 min . 

1000,- for en halv time?! Sweet..dvs at to timers 'jobb' pr.dag gir 120 000,- i måneden...:blink: Ikke rart det er stor interesse for 'yrket'..

Skrevet
Jeg har vært i kontakt med et par dyretolker. Nå skal det sies at disse ikke har vært ferdig utdannet og tilbød gratis samtale med hunden for å øve seg. Jeg fikk vite at det klødde masse i tennene på den ene hunden og at den ville ha noe å bite på, gjerne noe kaldt. Det var en stor overraskelse for meg, siden dette var en hund på 4,5 mnd og som var i tannfelling ...

En kunne fortelle meg at hunden var så glad for at den hadde kommet til meg. Den hadde ikke hatt det så bra tidligere i livet, men nå var den lykkelig siden den bodde hos meg. Dette var en hund som var født i stua mi og som ikke hadde vært hos noen andre. 

Ble også fortalt at en hund var full av liv og glede, den ønsket å gjøre noe nyttig, den ønsket å bruke nesa si for å finne mennesker eller farlige stoffer. Det var en sprudlende hund, så full av liv (dette ble gjentatt flere ganger). Hunden hadde vært død i fire år og var i grunnen aldri sprudlende og full av liv, den hadde smerter og ble derfor avlivet. Men hvem vet, kanskje den var sprudlende nå som den var smertefri.

En kjent dyretolk (muligens samme som er nevnt ovenfor her) fortalte en bekjent av meg da h*n var der for tredje gang med hunden sin, at den var urolig fordi den ofte fikk besøk av den forrige hunden som vedkommende hadde. For den avdøde hunden til vedkommende var på besøk hver natt for å se til sin tidligere eier. Min bekjent ble temmelig forvirret, for h*n hadde aldri hatt hund tidligere. Personen brukte ikke mer penger på vedkommende etter dette. 

Samme dyretolk ble forresten sur på meg på D4A for noen år tilbake, da h*n spurte om jeg ville være med på foredrag, få tolket hunden min osv og jeg svarte: Vel, ingen kan snakke med dyr slik du sier du kan. Det har nemlig hunden min fortalt meg ...

Ellers var ei venninne av meg på besøk hos oppdretter til hunden sin. Denne hadde vært i kontakt med dyretolk i forbindelse med at ene katten var borte og hadde vært vekke en stund. Dyretolken kunne fortelle at den var ved et rødt hus, at den hadde lagt seg der fordi den var trett av livet og hadde funnet ut at det var på tide å trekke inn årene. Oppdretter hadde brukt dyretolken flere ganger, og stolte på denne. Min venninne fant katten i hagen til oppdretter, død, mest sannsynlig drept av oppdretters egen hund eller nabohunden. 

Lagt til: Mens jeg så "hundpratarnas bluff ..." kom jeg på at ei venninne hadde med fuglen sin, hunden sin og edderkoppen sin til en dame som snakket med dyr og holdt kurs slik at andre kunne lære seg dette. En på kurset kunne fortelle at edderkoppen lengtet tilbake til naturen. Den glemte å nevne at den var klekket ut hos min venninne. Og hunden til min venninne, den stjal fra søppelet fordi den hadde så stor interesse for mat og ville gjerne lage mat. Den hadde et intenst ønske om å være kokk. Fuglen husker jeg ikke helt hva hadde fortalt til de kommende dyretolker, men det var ikke alt som hang på greip der heller.



 

Kjære vene! Folk altså..
Og dette tror folk på!
jeg er mest imponert over hunden som vil være kokk [emoji23][emoji23]

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...