Som kjøper, hva ser du etter når du velger oppdretter og hvem styrer du unna?

[Red Merle]

Ærlighet og åpenhet, og at oppdretter kan begrunne sine valg uavhengi om det er en rase jeg kjenner eller ikke.

[Malamuten]

7 timer siden, QUEST skrev:

Nå har vi jo nettopp sett på hvilke spekulanter oppdrettere ønsker seg og hvilke man er skeptiske til. Så nå snur vi bordet og ser det fra kjøperens side  Hva legger du som kjøper vekt på når du er i kontakt med oppdrettere og hvilke styrer du unna/ er skeptiske til? 

Før jeg tar kontakt i det hele tatt så sjekker jeg godt rundt helse, mentalitet osv, hva kommer jo an på rasen og hva som evt er relevant. 

Og er det mulig(ligger ute videoer, bilder, annen relevant informasjon eller om jeg kjenner til noen derfra irl e.l.) så prøver jeg å gjøre meg opp en oppfatning om hundene derfra, om jeg liker dem eller ikke, både mentalt og fysisk.

Så tar jeg kontakt og vil gjerne høre litt hva de sier og tenker, både generelt om rasen, sitt oppdrett og den enkelte kombinasjonen. Ingen er perfekte så setter stor pris på ærlighet/åpenhet, og da spesielt rundt mindre gode kombinasjoner og vektlegger da åpenheten mer enn det faktum at de kanskje har hatt et eller flere dårlige kull oppigjennom. Så lenge det virker som de tar det seriøst og prøver å gjøre noe med det. 

Siden jeg helst vil ha brukshund så er bruksresultater kjekt, men ikke nødvendigvis et must. Kommer litt an på hvordan min oppfatning av hundene er og hvor godt jeg kjenner til rase, linjer osv. Som feks siste jeg kjøpte, ingen av foreldrene var meritert på brukssiden, men det var ingen tvil om at de linjene der gir brukshunder. Og det fikk jeg i massevis. 

Også er det selvsagt viktig hvordan valpene har det de 8 ukene de skal være til oppdretter. Ser helst at de bor inne, får være med på litt osv. Og at de blri tatt godt vare på selvsagt.

Og til slutt så prøver jeg jo da å pusle sammen det bildet til en helhet. 

Jeg blir skeptisk til folk som snakker om hund som om de ikke kan det(for å si det enkelt), for oppdrett krever en del kunnskap og erfaring tenker jeg. Jeg blir meget skeptisk til folk som prøver å unnskylde feks hd med at det er valpekjøpers feil e.l. Folk som bare har fine ting å si om både rase og sitt eget oppdrett. Og til folk som åpenbart har brister på hundene sine, men prøver å skjule det eller bortforklare det. Evt ikke nødvendigvis har brister, men jeg har hørt oppdrettere stå på trening å si at "rasen skal være reservert", også står de der med en redd og usosial hund. Da blir jeg ikke imponert. 

[Siri]

For min del er det ikke så mye jeg trenger å sjekke egentlig - om jeg skal tenke framover og evt ny valp. Jeg kjenner miljøet, jeg vet om de aller fleste interessante oppdrettere, deres linjer og hunder, jeg er selv kjent i miljøet, jeg vet hvem jeg IKKE stoler på, og alt dette ligger liksom bak i "arkivet" .... Og jeg følger generelt med på det som skjer i miljøet.

Stort sett går det vel mest på magefølelsen min om jeg blir interessert i et kull eller ikke. Jeg har vel egentlig aldri brukt tid på å leite etter valpekull å kjøpe - de har bare dukket opp, og jeg har fått en magefølelse på at DET kullet vil jeg ha valp fra. Så får det være at alt ikke nødvendigvis er perfekt på alle bauer og kanter. Man tar jo uansett en sjanse når man kjøper hund, så for min del er det litt spenning i det også. Så langt har vel magefølelsen gitt meg hunder som har oppfylt svært mange av mine ønsker, selv om de ikke nødvendigvis har vært 100% perfekte. 

[KristinR]

Skal jeg ha boxer er ikke oppdretter så viktig, da er det hunden jeg skal kjøpe. Men jeg må vite at valpene har hatt en god oppvekst de første åtte ukene. Vil selvsagt gjerne ha en god tone med oppdretteren, men jeg har ikke lengre behov for særlig oppfølging og jeg vet hva jeg er ute etter. 
Skal jeg ha ny rase blir det noe annerledes. Men det skal jeg ikke så det er ikke så nøye

[yurij]

23 minutter siden, KristinR skrev:

Skal jeg ha boxer er ikke oppdretter så viktig, da er det hunden jeg skal kjøpe. Men jeg må vite at valpene har hatt en god oppvekst de første åtte ukene. Vil selvsagt gjerne ha en god tone med oppdretteren, men jeg har ikke lengre behov for særlig oppfølging og jeg vet hva jeg er ute etter. 
Skal jeg ha ny rase blir det noe annerledes. Men det skal jeg ikke så det er ikke så nøye

Veldig enig.  

Jeg styrer unna oppdrettere som tilsynelatende bare lager sofahunder eller som avler etter farge . Men utover det spiller det ikke såå stor rolle hvem som har laget hunden så lenge det er "rett hund"  Er det oppdretter med veldig mye hund og i utlandet kjøper jeg nok heller  ikke eldre valp / unghund der . 

[Gjest]

Utrolig mye kan forresten avklare gjennom litt mailkorrespondanse eller telefon med oppdretter. Jeg har opplevd å få et intenst rasende svar per tlf der jeg høflig spurte om hundene, hva slags mål oppdretter hadde med oppdrettet sitt, om hun helstestet, om der hadde vært tilfeller av ulike sykdommer, og hva slags temperament og gemytt oppdretter ville beskrive hundene hun avlet på til å ha. Med så mange "uforskammede spørsmål kommer jeg overhodet ikke til å selge hund til deg", var svaret...og la på røret...

Neida - intet tap for min del det altså.... 

Og jeg har flere ganger opplevd det motsatte: lange hyggelige mail med beskrivelse av hundene, rasen, styrker og svakheter, sykdommer hos rasen, forekomsten av disse hos oppdretters avkom, hva slags mål oppdrettet har og hvordan oppdretter jobber systematisk for å nå målene sine. Og hva oppdretter forventer av valpekjøperne ift helsetester. Slike mail innbyr til videre kontakt

 

[Shlush]

18 timer siden, Krutsi skrev:

Haha nei

men vurderer sauhund  

Puddel @Krutsi? ? sauhund = slik med krøller

[Shlush]

Hva jeg ser etter... Altså! Kombinasjonen i seg selv er veldig viktig selvsagt :-) Men for meg er det viktig at valpene får den starten de skal ha før jeg henter dem... Foreldrene skal være helsetestet, mentaltestet og ha noe å vise til. De skal være rasetypiske, dog trenger de ikke være champions ?Hodet og helsa skal være på plass!

Så tar jeg igrunn avstand mot å støtte oppdrettere som spyr ut valper ...

[MonicaT]

16 timer siden, Siri skrev:

For min del er det ikke så mye jeg trenger å sjekke egentlig - om jeg skal tenke framover og evt ny valp. Jeg kjenner miljøet, jeg vet om de aller fleste interessante oppdrettere, deres linjer og hunder, jeg er selv kjent i miljøet, jeg vet hvem jeg IKKE stoler på, og alt dette ligger liksom bak i "arkivet" .... Og jeg følger generelt med på det som skjer i miljøet.

 

Samme som Siri. Kjenner miljøet ganske godt og vet hva slags type hund jeg vil ha. Så da er ikke oppdretter så viktig, men linjene.
Selvsagt vil jeg sjekke at foreldrene er frisk (vi har mye HD på rasen), dokumentert på jakt og utstilling. For meg er det ganske uaktuelt å kjøpe fra hunder jeg ikke har sett jaktmessig eller at de dokumentert.

[Zitka]

3 timer siden, Shlush skrev:

Puddel @Krutsi? ? sauhund = slik med krøller

Det kan også være bedlingdon terrier.. de ligner også på en sau  

[QUEST]

Flere nevner 'god kjemi' med oppdretter som ett kriterie, andre kjøper hund, ikke oppdretter, som Pringlen sa her . Hva legger man egentlig i 'god kjemi'? , Sett fra begge sider? ( som kjøper eller oppdretter) . 

Som kjøper er jeg ikke på utkikk etter en ny venn, jeg kan godt overta en hund fra en person jeg ikke er særlig begeistret for. Som oppdretter derimot, ville jeg ikke solgt til en person jeg ikke liker.

[Petra]

Jeg er heller ikke ute etter en ny bestevenn, men ville heller ikke kjøpt hund fra en person jeg ikke liker.

Siden jeg ikke kjenner særlig mange oppdrettere fra før, ville oppfatningen min av om jeg liker personen eller ikke gjerne være basert på ting som er relevant for oppdrettet deres - hva de legger vekt på i avl, hvordan de behandler hundene sine, hvordan de håndterer det om folk får problemer med hunden eller den blir syk osv osv.

Jeg vet jeg er over snittet fordomsfull og fordømmende, men jeg vektlegger også hvordan folk fremstår på sosiale medier. Har de stort sett sunne tanker om avl, oppdrett og hundehold forøvrig? Takler de at folk er uenige uten å bli usaklige? Kan de håndtere å få en hund i retur, eller at noen skriver på nettet at en hund derfra dessverre er blitt syk, må avlives el.l. uten å gå bananas og drive offentlig skittentøyvask? osv

I høst en gang var det en oppdretter som la ut en annonse for et kull på Finn, og deretter delte annonsen på facebook. Annonsen inneholdt enkelte feil/misvisende formuleringer, og det var ganske mange som påpekte dette. Kritikken var stort sett veldig saklig og rettet mot formuleringene i annonsen, ikke mot kullet eller oppdretteren som person. Det hadde vært veldig enkelt å bare svare noe slik som "å ja, ser at dette kan misforstås. Skal endre teksten nå, takk for at dere sa fra". Allikevel gikk oppdretteren helt bananas og hadde masse innlegg om hvor fæle folk var. Hvis det er sånn denne personen oppfører seg hver gang h*n møter motbør, er det neppe særlig hyggelig å ha kjøpt en valp derfra som det viser seg å være noe galt med...

Samme med en oppdretter av en helt annen rase som i ørti diskusjoner hevder at rasen ikke har arvelige sykdommer og at mentalitet ikke er arvelig, og at både HD/AD og mentale problemer må være eiers feil. Uansett hvor bra hundene fra denne oppdretteren pleier å være, har jeg ikke lyst til å komme i en situasjon hvor min hund får f.eks. HD og oppdretter påstår til alle og enhver at det må være min feil...

Så selv om hunden selvsagt er viktigere enn oppdretteren, tenker jeg at valg av oppdretter er viktig den dagen du eventuelt får et problem med bikkja som du må fortelle oppdretter om. Hvis alt går på skinner er det jo ikke så farlig om oppdretter er en dust eller ikke.

 

Endret 12. Januar 2017 av Petra

[Meg]

mange her nevner at de ikke ville kjøpt hund av folk som "spyr ut valper". Men hvor setter man grensa da?

Jeg personlig kjøper bare av kull der oppdretter anser kullet så bra at oppdretter har tenkt å beholde valper selv. Rene salgskull styrer jeg unna. Det er kanskje lettere for en som driver med hundkjøring, der pleier folk gjerne sette på om hundene er så bra at de ønske avle på dem for å forsterke spannet i fremtiden. 

Mine krav til oppdretter: Ærlig, vet hva h*n avler på , kan helsehistorien bakover ("alle er friske" = hadet, med mindre det kan dokumenteres), kjører aktivt og helst stiller ut. Kan leve med at det siste ikke blir gjort om hundene ser høvelig rasetypiske ut  Blant annet. 

 

 

 

[Shlush]

19 timer siden, Krutsi skrev:

Det kan også være bedlingdon terrier.. de ligner også på en sau  

Ja men da blir det bedlington da ??? lol

[Shlush]

22 minutter siden, Meg skrev:

mange her nevner at de ikke ville kjøpt hund av folk som "spyr ut valper". Men hvor setter man grensa da?

Jeg personlig kjøper bare av kull der oppdretter anser kullet så bra at oppdretter har tenkt å beholde valper selv. Rene salgskull styrer jeg unna. Det er kanskje lettere for en som driver med hundkjøring, der pleier folk gjerne sette på om hundene er så bra at de ønske avle på dem for å forsterke spannet i fremtiden. 

Mine krav til oppdretter: Ærlig, vet hva h*n avler på , kan helsehistorien bakover ("alle er friske" = hadet, med mindre det kan dokumenteres), kjører aktivt og helst stiller ut. Kan leve med at det siste ikke blir gjort om hundene ser høvelig rasetypiske ut  Blant annet. 

 

 

 

For eksempel mange mange kull per tispe, at det er mange kull... Feks 5 kull på 2 år er MYE ? Jeg er litt mer 1 kull i året person. eller som du skriver at oppdretter beholder valp selv. At kullene har et konkret mål/hensikt.

[Gjest]

3 hours ago, QUEST said:

Flere nevner 'god kjemi' med oppdretter som ett kriterie, andre kjøper hund, ikke oppdretter, som Pringlen sa her . Hva legger man egentlig i 'god kjemi'? , Sett fra begge sider? ( som kjøper eller oppdretter) . 

Som kjøper er jeg ikke på utkikk etter en ny venn, jeg kan godt overta en hund fra en person jeg ikke er særlig begeistret for. Som oppdretter derimot, ville jeg ikke solgt til en person jeg ikke liker.

Jeg trenger ikke være bestevenn eller omgangsvenn med oppdretter. Men jeg ønsker å ha en åpen dialog begge veger så det er viktig for meg at oppdretter er voksen og fornuftig. Oppdetter kan mye ( ihvert fall de jeg velger) om rasen, og kan svare på spøsmål som dukker opp. Og så syns jeg det er et godt tegn at oppdrettere bryr seg om valpene de har produsert og ønsker å få tilbakemeldinger på hvordan det går, bilder osv.

Samtidig skal begge ha respekt for grensene som finnes, - og avtalen som er gjort i forkant. I løpet av mine år som hundekjøper har jeg kun opplevd EN oppdretter som veldig grenseoverskridende - mange år siden - en ung person som ringte meg annenhver dag for å fortelle meg hvordan jeg skulle håndtere valpen (som absolutt ikke var min første hund - langt derifra), og som ringte til stadighet for å mase om at jeg måtte melde på utstillinger, måtte  huske å børste og stelle,  osv. Det tok helt av selv om jeg prøvde å hinte frempå om at dette var MIN hund nå, jeg hadde kontroll, og jeg hadde vært klar på forhånd om at utstilling ikke var en prioritert aktivitet for familien min. Til slutt ble jeg mer enn bare litt sint og brøt all kontakt.

De andre har vært voksne som har satt pris på tilbakemeldinger (og sånn sett er jo facebook genial - det er en eneste stor hundeside for min del...), og svart på ting jeg har lurt på. De som bor her i byen har også stillt opp når jeg har trengt det - feks da jeg for 4 år siden hadde lange opphold på sykehus - tilbød ene oppdretteren seg å ta hunden min hjem til seg så mannen min ikke slet seg ut alene med 4 barn og to hunder. Hunden bodde da i 6-7 mnd hos oppdretter, til jeg ble så frisk at jeg kunne ta meg av den igjen.

[Tyttebæra]

Generelt unngår jeg de som har mange kull i året hvert eneste år, gjør samme kombinasjoner uten fornuftig grunn, utelukkende bruker samme/egne hannhunder og som ikke beholder noe selv fra kullet. Det er viktig at de avler med rasens og oppdrettets fremtid i interesse og at penger ikke er en motivasjon.

Skal man ha samme rase og er kjent i rasemiljøet, vet man jo som regel hva man vil ha og hva man ikke vil ha, så da blir oppdretter mindre viktig på mange måter. Er det snakk om en helt ny rase/nye linjer, er jeg mer avhengig av at oppdretter er ærlig og redelig for å få skikkelig informasjon. På mine tidligere raser er det ingen som helsetester eller har noe å vise til annet enn utstilling, det er også fåtallige raser. Dermed blir det sånn at man ikke finner ut av så mye før man får kontakt med et oppdrett eller to.

For min del handler det en god del om kjemi i forhold til hund. De som tydelig har helt andre holdninger og tanker rundt hund og hundehold enn det jeg har, sier jeg ofte pass ovenfor. Det handler om at jeg ikke stoler på den informasjonen jeg får. Samme med de som jeg må dra informasjon ut av. Jeg går etter oppdrettere som virker oppdaterte både innen arv, mentalitet, sykdom og rasens egenskaper, om ikke har det en tendens til å bli utelukkende ”perfekte og fantastiske” hunder i oppdrettet.
Videre går det på hvor utfyllende de er når jeg kontakter dem. Foretrekker de som nesten uoppfordret deler mye om sine hunder og rasen. At de virker kritiske og oppegående i vurdering av egne hunder og viser at de har gjort en godt gjennomtenkt kombinasjon med resten av slekta tatt i betraktning. At de svarer på det jeg faktisk spør om, selv om det kanskje stiller hundene deres i et dårlig lys. Jeg er ikke ute etter en perfekt hund, men jeg vil vite om eventuelle problemer slik at jeg kan ta en helhetlig vurdering og vet hva jeg evetuelt skal legge ned arbeid i for å unngå.

Deretter er det det vanlige som at de stiller kritiske spørsmål til meg som kjøper, at de gjerne vil at hele kullet skal testes for forskjellige ting, at de gjør en god sosialiseringsjobb fram mot levering og ønsker å holde (fornuftig mengde) kontakt gjennom hele hundens liv.

[Poter]

En kjekk bieffekt av å velge oppdretter man har kjemi med og som også velger valpekjøpere de har kjemi med, er at man kommer inn i en helt sprø og fantastisk kennelfamilie  Å få like gale mennesker som seg selv i bekjentskapskretsen er en berikelse 

 

[Sprettballen]

Jeg kjøper meg heller ikke en bestevenn på kjøpet, selv om jeg ønsker god kjemi med oppdretter. God kjemi får jeg som regel når jeg synes oppdretter har gode verdier i oppdretter, er åpen og ærlig om sine linjer og hva de avler på. At vi er sånn noenlunde i samme gate når det gjelder oppdragelse er også greit, hvert fall på valper. Vi må ikke trene likt eller etter samme metode, men jeg tror at tisper som blir røft og hardt håndtert av eier, også håndterer sine egne valper tøft, og jeg ønsker ikke en valp som har blitt knøvla av mora si før jeg får den. Det betyr ikke at oppdretter må trene helt likt meg eller oppdra hundene likt, men et noenlunde positivt hundehold er faktisk noe jeg vektlegger. 

Det er først når du får en syk hund du virkelig finner ut om du har en god oppdretter eller ikke. Synes jeg. 

[Rocket]

10 år etter en tur på finn og velge første og nærmeste oppdretter så har jeg noen tanker om akkurat dette.  

1. Fokus på helse og gemytt. Samma hvor mange sopper det er i stamtavla så er det mest hverdager, ikke utstillinger/tester/prøver/konkurranser i livet til en hund. Jeg skal helt fint klare meg i 10-15år til uten sånt så lenge hunden er fungerende i hverdagen og frisk. (Selvom jeg jo har lyst å prøve på det ene og det andre når det passer seg slik) Jeg kjenner også for mange dyr med diller til at jeg gidder sånt selv. Det er en ting jeg virkelig elsker med rockulfen, ikke redd for høye lyder, folk eller dyr, godt språk. Ikke redd for nye underlag eller utfordringer.
(Utenom "skylight" glassgulvet til pappa da, det vil han ikke gå på.  Jeg holdt på å daue av utrykket hans første gang han innså at han sto på det og kunne se oss nede i stua under seg.  )

2. At h*n er åpen rundt kullet og dets slekt. Jeg har ikke særlig lyst på en så innavlet hund igjen, såklart dette kunne vi nok ha funnet ut selv også hadde vi hatt mer kunnskap når Rocky ble kjøpt. Ikke at vi har hatt store greier som følge av det hos ham, men man vet jo aldri hvilke gener man dobler. 

3. At valpene får en god start på livet, inne hos familien og ikke ute i et skur/luftegård/valperom alene med mor. Og om jeg blir møtt med det igjen, ikke bare tenke at det er helt normalt, og spør hvor mye de har vært der osv. 

4. Noenlunde på bølgelengde, regner ikke med å få kjøpe valp av noen som ikke er det.  Å kunne sende en mail eller sms eller messenger om det er noe man måtte lure på er en fin ting. Selvom neste blir min hund nr 2 så er det 10år siden jeg hadde valp sist og jeg kommer garantert til å bli usikker på et eller annet på et tidspunkt. Spesielt siden jeg også skal ha en annen type hund og det motsatte kjønn denne gang. 

5. Helhet/magefølelse. Når man møtes, treffer eventuelle slekt til kullet osv.

Som andre sier, man kjøper hund ikke oppdretter, men når man ikke er langt inne i miljøet og kjenner alt av linjer og hunder selv så er man ganske avhengig av å finne en oppdretter man stoler på. For det kjøpet du gjør er jo noe du potensielt sitter med i 15år. Og allerhelst vil man jo være så fornøyd som mulig med hunden og se den leve et langt og friskt liv.   

[Kristiin]

Jeg har fremdeles ikke lykkes helt i å kjøpe fra noen med de tankene jeg sitter med, men neste hund - neste! 

Nei, man kjøper ikke oppdretter men hund. Det er forsåvidt helt greit, men hyggelig er det om kjemien/interessen er der. At man kan spørre om råd angående rasen, og at oppdretter er genuint interessert i hvordan det går.

Helse, gemytt og gjerne MH-testet. Jeg kommer også til å se etter foreldredyr som faktisk er brukt/oppnådd noe - det holder ikke med "de har det i seg", "rasen er spretten og lærevillig". 

Jeg håper også på en slik kontakt når jeg viser interesse at oppdretter er interessert i mine mål/hverdag - at rasen/individet passer meg. Ikke at de bare er ut for å selge "perfekte valper", som passer deg kjempegodt. 

Ærlighet! Og faktisk fortelle om alle aspektene til rasen, både de positive og de negative. 

Gjerne at de også forteller om hvorfor akkurat den kombinasjonen. Hvordan utfyller de hverandre?

[Zitka]

22 timer siden, Shlush skrev:

Ja men da blir det bedlington da ??? lol

Det er jo ikke hundemiljø for "min" gren i området dit jeg skal flytte, så da må man jo uansett tenke litt utenfor boksen  

[mokken]

Jeg kjøper gjerne valp fra en oppdretter som kan fortelle om både positive og negative sider ved foreldredyrene. Om "alt er perfekt" så ringer varselbjellene. Selv om jeg har en viss innsikt i en rase så dukker jo det innimellom opp noen overraskelser av og til. Klok av skade og sånn  

Ellers så er helse, mentalitet og magefølelsen viktige aspekter. Dersom jeg skal ha en form for brukshund så ønsker jeg å se arbeidsresultater av foreldredyr, deres søsken og evnt tidligere avkom ( dersom de er gamle nok). En viss kjemi med oppdretter er greit synes jeg.