Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Storpuddelen!


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Selvom min neste hund antakeligvis blir en til kortis, så er jeg veldig glad i hunderaser, og kikker alltid på alternativer. En hemmelig drøm er Storpuddel! Jeg har alltid slått den i fra meg pga utstillings interessen min kræsjer mer det enorme pelsstellet og fancye frisyrer. Men ingen har sagt det er forbudt med kortis som utstillingshund, og puddel som turkompis og familiemedlem!

Man forandrer jo interesser, jeg har for tiden mista interessen for det meste av hundesport. Så noen avansert brukshund trenger jeg jo ikke, men at bikkja er glup og kan/vil være med på de aktivitetene jeg tar den med på, er et must! -Men det må ikke rable for den om det kun blir tur i perioder. En valig dag hjemme går ut på morgentur/lufting i hagen for deretter å måtte være alene hjemme mens vi er på jobb. Når vi kommer hjem fra jobb, blir det tur inkl mental aktivitet etter middagen. Deretter blir det gjerne sporadisk lufting i hagen for så en kveldstur før vi legger oss. I helga blir det gjerne mer tur og annen morro -Ganske vanlig familiehund liv. 

Jeg synes puddelen virker spennede, fordi den er smart, virker passe aktiv, vil gjerne være med, fungerer bra som familiehund og den røyter ikke. Og en storpuddel blir det gjerne litt størrelse på, om man velger hannhund. Også liker jeg det spisse trynet! 

Men hvordan er egentlig denne rasen? Hvordan er temperamentet, på godt og vondt?
Hvordan er helsa? Jeg vet det kan være HD, AD og øyesykdommer på de. Men andre sykdommer? Kreft, allergier? 
Kan en storpuddel trives som familiehund, med mest tur men også andre aktiviteter etter hva vi har lyst til? 
Jeg vet den er smart, men er den fører orientert? Jaktlyst?
Hvor mye stell er det egentlig, når planen er å ha militærsveis på den (rake den ned jevnlig)? 
Sammenliknet med aktivitets nivået på den gjengse gruppe 1 hund, hvordan blir aktivitets nivået på en stor krøllert? 

Fortell fortell, jeg vil lære mer :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg si så fryktelig mye, annet enn at naboen hadde en fantastisk søt og trivelig sp da jeg var liten. Men hør gjerne med kennel Stribukken, som har (hatt?) både stor og mellom, og også konkurrert en del i lp med sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Nå skal ikke jeg si så fryktelig mye, annet enn at naboen hadde en fantastisk søt og trivelig sp da jeg var liten. Men hør gjerne med kennel Stribukken, som har (hatt?) både stor og mellom, og også konkurrert en del i lp med sine hunder.

Takk :) Farmor hadde også en flott storpuddel til nabo, den het Kvando, men aner ikke hvor den var fra. Jeg har surfa litt rundt, lest rasepresentasjon osv, men synes ofte det er lagt voldsomt med vekt på det positive, men veldig lite negativt. Jeg vil jo vite alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt storpuddel for en god del år tilbake. Denne var fra en oppdretter hvis hunder gjorde det bra i utstillingsringen men også innen bruks og lydighet. Jeg brukte min som hobbyhund (lydighet, kløv, spor, rapport ol). Den ble dessverre ikke gammel pga hjertefeil. Hun ble holdt i lammeklipp, men på vinterstid lot jeg henne ha litt mer rundt brystet og på bena pga snø og kulde. Krevde mer av meg, men hadde en kamerat som var en kløpper på symaskin så han fikset gamasjer til henne.  Barberte snute og poter jevnlig. Hun var en herlig hund, og jeg hadde planer om å gå til anskaffelse av en ny etter hvert, men så endte jeg opp med en helt annen rase siden oppdretteren jeg ville ha hund fra hadde sluttet med oppdrett. 

Har en bekjente som har en storpuddel som sliter med tenner og sensitiv mage, en bror av denne har problemer med binyrene pluss pluss pluss. Det er generelt en del sykdom på linjene til denne hunden og flere søsken (hel og halv) har problemer av ulik grad. To stykk har husstøvallergi (samme morslinjer om jeg ikke husker helt feil). Min bekjent er veldig fornøyd med puddelens gemytt og væremåte. I tillegg til at den ikke røyter. Men, kommer ikke til å anskaffe rasen igjen pga de helseproblemer som er på dennes hund og hundens søsken.



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Red Merle skrev:

Selvom min neste hund antakeligvis blir en til kortis, så er jeg veldig glad i hunderaser, og kikker alltid på alternativer. En hemmelig drøm er Storpuddel! Jeg har alltid slått den i fra meg pga utstillings interessen min kræsjer mer det enorme pelsstellet og fancye frisyrer. Men ingen har sagt det er forbudt med kortis som utstillingshund, og puddel som turkompis og familiemedlem!

Man forandrer jo interesser, jeg har for tiden mista interessen for det meste av hundesport. Så noen avansert brukshund trenger jeg jo ikke, men at bikkja er glup og kan/vil være med på de aktivitetene jeg tar den med på, er et must! -Men det må ikke rable for den om det kun blir tur i perioder. En valig dag hjemme går ut på morgentur/lufting i hagen for deretter å måtte være alene hjemme mens vi er på jobb. Når vi kommer hjem fra jobb, blir det tur inkl mental aktivitet etter middagen. Deretter blir det gjerne sporadisk lufting i hagen for så en kveldstur før vi legger oss. I helga blir det gjerne mer tur og annen morro -Ganske vanlig familiehund liv. 

Jeg synes puddelen virker spennede, fordi den er smart, virker passe aktiv, vil gjerne være med, fungerer bra som familiehund og den røyter ikke. Og en storpuddel blir det gjerne litt størrelse på, om man velger hannhund. Også liker jeg det spisse trynet! 

Men hvordan er egentlig denne rasen? Hvordan er temperamentet, på godt og vondt?
Hvordan er helsa? Jeg vet det kan være HD, AD og øyesykdommer på de. Men andre sykdommer? Kreft, allergier? 
Kan en storpuddel trives som familiehund, med mest tur men også andre aktiviteter etter hva vi har lyst til? 
Jeg vet den er smart, men er den fører orientert? Jaktlyst?
Hvor mye stell er det egentlig, når planen er å ha militærsveis på den (rake den ned jevnlig)? 
Sammenliknet med aktivitets nivået på den gjengse gruppe 1 hund, hvordan blir aktivitets nivået på en stor krøllert? 

Fortell fortell, jeg vil lære mer :)!

Jeg har hatt storpuddel for nesten 30 år siden ( herreguuuud, jeg begynner å bli gammel ). Min erfaring er bare positiv, hvis vi ser bort ifra enkelte unoter som var vår skyld og ikke ligger til rasen.

Jeg hadde en hannhund som var litt over snittet stor, men han var sååååå flott:). Brukte ganske mye tid på pelsstell, da, fordi han hadde frisyre med løvemanke. Men etter hvert klippet jeg ham ned og da var det null pes:)

Han var en kjempestor klovn, veldig lettlært på godt og vondt og han elsket alle, være seg mennesker eller dyr. Fantastisk hund:)

Og nå som jeg sitter å mimrer over ham, kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor jeg har hatt andre raser etterpå. Det er jo puddel som ligger mitt hjerte nærmest:) "må ha puddel"

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er et slikt intrykk jeg har av de. Veldig allsidige og trivelige hunder. Mannen synes de er stygge og fæle da, og truer med at han aaaaldri skal gå tur med en slik. Men det gjør ikke noe, for han går ikke tur med de vi har nå heller ;)

Har satt med ned og lest RAS-Dokumentet. 
Ser at Hofter, Albuer og Øyne er vanlige helseproblemer, men det virker ikke som de har kontroll på andre sykdommer som kan dukke opp. Jeg har to allergi hunder nå, en hardt rammet, en som ikke plages + en masse annet rusk med henne. Så det siste jeg har lyst å er en sjuk hund :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt storpuddel for en del år siden, men holdt meg til rasen fordi den er mitt :heart: nærmest. Dere som byttet rase, dere vet at puddelen kommer i 4 størrelsesvarianter eller? :P Det finnes en puddel for alle livets faser og behov spør du meg, mulig jeg er noe raseblind.. :icon_redface::P

Storpuddel er en fantastisk familiehund synes jeg, det er en smart, glad, leken og aktiv potethund. Ut i fra det du beskriver i hovedinnlegget ditt så tenker jeg at storpuddel kan passe deg perfekt. :)

Ang helse så kjenner jeg flere friske og gamle storpudler enn jeg gjør mindre puddelvarianter. Min egen storpuddel ble dessverre bare 5 år da han hadde en sjelden magesykdom, men det er så klart linjeforskjeller ute å går også. Ønsker du for eksempel en mer sjelden farge som grå/fawn er genpoolet mindre og sjansen for sykdom større. Jeg kjenner ikke til en eneste storpuddel med HD, men en med AD  - middels grad. HD eller AD er egentlig ikke et stort problem blant storpuddel og heller ikke øyeproblemer. Allergi snakkes det ikke så mye om synes jeg, men personlig er jeg skeptisk til oppdrettere som mener det er vanlig med øreproblemer på puddel. Enkelte oppdrettere mener at øreproblemer liksom er en puddelgreie pga ørets anatomi og pelsvekst. Det mener jeg er noe tull, de hunden jeg kjenner som har hyppig øreproblemer har også en form for allergi, men det snakkes det ikke stort om..  Når det er sagt så tenker ikke jeg at storpuddelen er en syk rase, mitt inntrykk av de hunden jeg kjenner og har kjent så er de aller aller flest friske. 

Det er mange aktive puddelgrupper på Facebook, det kan lønne seg å melde seg inn i noen for å se og spørre andre puddeleiere og oppdrettere. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke så mange storpudler og kan på ingen måte si at jeg har god kjennskap til rasen. Men det som slår meg med de jeg kjenner er at de er veldig ulike når det kommer til aktivitetsnivå, jakt og mentalitet. Om dette er tilfeldig eller jevnt over på rasen kan jeg ikke uttale meg om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidslysten til hunden er i grunn ikke det jeg er mest opptatt av, men hyggelig om den er interessert i grunnleggende lydighet og artige triks. Men noen konkurranse eller arbeidshund er jeg ikke ute etter, da hadde det blitt rasen innerst i hjertet - aussie. 

Dette med jaktlyst, har jeg skjønt er varierende. Kom over hjemmesiden til en oppdretter som fikk et kattungekull (var oppdretter av rasekatter også) spist opp av storpuddeltispa si, og jeg har kommet over flere historier der puddelen er styggen selv :P. At den er en miks av djevelen, klovn og engel. Virker som en artig hund!

Men hvordan er disse å ha løse? Kom til å tenke på at når vi er på hytta, så går jo hundene løse 24/7, selv om tomta ikke er gjerdet inn. Men så er jo mine saue duster, så de stikker skjelden utafor tomta og bort fra flokken uten lov. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@puddellover - her kan vel du bidra? :)

Puddel og portis er jo ganske nært beslektet, og hvis storpuddelen er som portisen bør det ikke være noe problem å lære en slik hund å gå løs. Det bor en flott hvit hannhund i nabolaget vårt, og eneste grunnen til at han går i bånd tror jeg er at han er ung og litt kenguru ennå :P . Han slår meg ikke akkurat som noen typisk jakthund som stikker til skogs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9. januar 2017 at 7:39 PM, Red Merle skrev:

Arbeidslysten til hunden er i grunn ikke det jeg er mest opptatt av, men hyggelig om den er interessert i grunnleggende lydighet og artige triks. Men noen konkurranse eller arbeidshund er jeg ikke ute etter, da hadde det blitt rasen innerst i hjertet - aussie. 

Dette med jaktlyst, har jeg skjønt er varierende. Kom over hjemmesiden til en oppdretter som fikk et kattungekull (var oppdretter av rasekatter også) spist opp av storpuddeltispa si, og jeg har kommet over flere historier der puddelen er styggen selv :P. At den er en miks av djevelen, klovn og engel. Virker som en artig hund!

Men hvordan er disse å ha løse? Kom til å tenke på at når vi er på hytta, så går jo hundene løse 24/7, selv om tomta ikke er gjerdet inn. Men så er jo mine saue duster, så de stikker skjelden utafor tomta og bort fra flokken uten lov. 

 

 

Linda er barnebarnet til den hunden du nevner, og tok selv livet av to katter mens hun bodde der. Hun hadde over middels interesse for katter. Hun var derimot en drøm å ha løs ellers, kunne få ferten av rådyr, men hun kom alltid på innkalling. Ellers hadde hun noen lemen og mus på samvittigheten. Det stemmer i hvertfall at det er varierende jaktlyst, den mellompuddelen vi hadde tidligere var også en hobbyjeger, da småfugl (ingen liv tapt) og .

6 timer siden, Maria skrev:

@puddellover - her kan vel du bidra? :)

Puddel og portis er jo ganske nært beslektet, og hvis storpuddelen er som portisen bør det ikke være noe problem å lære en slik hund å gå løs. Det bor en flott hvit hannhund i nabolaget vårt, og eneste grunnen til at han går i bånd tror jeg er at han er ung og litt kenguru ennå :P . Han slår meg ikke akkurat som noen typisk jakthund som stikker til skogs. 

Kan prøve, men jeg tror at en del av kunnskapen min heller er basert på personlige opplevelser enn riktig beskrivelse av (stor)puddelen generelt. 

Selv synes jeg ikke at det holder å kun avle etter puddelklubbens avlskrav, men at de også skal oppfylle anbefalinger, jeg kan vike på enkelte krav i særskilte situasjoner. Om de følger/ikke følger anbefalingene gir i hvertfall meg et inntrykk av oppdrettet. 

Storpudlene er for store for meg, det blir mye pelsstell ettersom pudler i "kommando" ikke er så pent. Linda var, en 48 cm høy storpuddel, helt perfekt etter min mening.

Når en først kjøper puddel, så bør en sikte på å gi den en fasong. Å skrelle den tar utrolig nok lenger tid enn å vedlikeholde en stram lammeklipp. Det fantastiske med en puddel i full pels, er at den alltid vil være klar for utstilling uavhengig av røyting! Baksiden er nettopp at det tar tid med pelsstell, som i dag hvor jeg og Alba gikk en times tur i regnet med påfølgende dusj, børst og føning (må få meg blåser...) i ca. halvannen time etterpå.

Vi har i grunn "alltid" hatt en mellom og en stor samtidig, og de utfyller hverandre på en helt super måte (uten at jeg klarer å sette fingeren på det). Og de vi har nå, jeg elsker begge to, herlige og fulle av artige påfunn (som fem måneder gamle valper skal ha), men mellompuddel har kommet for å bli. Størrelse, pelsstell og mentalitet er akkurat sånn jeg liker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat
På 10.1.2017 at 8:40 PM, puddellover skrev:

Selv synes jeg ikke at det holder å kun avle etter puddelklubbens avlskrav, men at de også skal oppfylle anbefalinger, jeg kan vike på enkelte krav i særskilte situasjoner. Om de følger/ikke følger anbefalingene gir i hvertfall meg et inntrykk av oppdrettet. 

Storpudlene er for store for meg, det blir mye pelsstell ettersom pudler i "kommando" ikke er så pent. Linda var, en 48 cm høy storpuddel, helt perfekt etter min mening.

Når en først kjøper puddel, så bør en sikte på å gi den en fasong. Å skrelle den tar utrolig nok lenger tid enn å vedlikeholde en stram lammeklipp. Det fantastiske med en puddel i full pels, er at den alltid vil være klar for utstilling uavhengig av røyting! Baksiden er nettopp at det tar tid med pelsstell, som i dag hvor jeg og Alba gikk en times tur i regnet med påfølgende dusj, børst og føning (må få meg blåser...) i ca. halvannen time etterpå.

 

 

Mongo quote. 

Jeg synes skinna storpuddler er fine jeg da, da ser man jo at det er en hund inni der. Mellompuddelen synes jeg blir for liten. Men fortell, hvorfor er det mer vrient å skinne en puddel enn å ha en sveis på den? Nå har aussien min endel hudproblemer på sommeren, derfor blir hun barbert. Det tar et par timer, men trengs ikke å gjøre mer enn annahver mnd sommeren igjennom. Nå har hu pels som gror som ugress da. Hvordan er puddel kontra dette?
Nå er det jo slik at jeg ikke kommer til å kjøpe en puddel med tanke på utstilling, så for meg trenger den ikke å til en vær tid være klar for ringen.. Men jeg har både klippemaskiner med div skjær, føhner og det meste av kammer, sakser og børster. Så å ha sveis på den er jo ikke umulig, men den blir neppe pen hehe :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎10‎.‎01‎.‎2017 at 8:40 PM, puddellover skrev:

Når en først kjøper puddel, så bør en sikte på å gi den en fasong. Å skrelle den tar utrolig nok lenger tid enn å vedlikeholde en stram lammeklipp. Det fantastiske med en puddel i full pels, er at den alltid vil være klar for utstilling uavhengig av røyting! Baksiden er nettopp at det tar tid med pelsstell, som i dag hvor jeg og Alba gikk en times tur i regnet med påfølgende dusj, børst og føning (må få meg blåser...) i ca. halvannen time etterpå.

Det er jeg ikke enig med deg i det hele tatt. En puddel i pels floker (noen mye lettere enn andre) mer, for eksempel ved bruk av sele, drar med seg hjem mer skog etc. I tillegg som du skriver, medfører en times tur i regnet en og en halv time bad og føn etterpå. Det velger man jo selv om man "gidder", men om man vil holde pelsen fin velger man kanskje det.

Min erfaring er at det ble mye enklere med nedklippet krøller. Albert ble "skrellet" (ikke helt, da jeg beholder litt på hode og ben, men det er kort) når han fikk sin championtittel og var ferdig med utstilling. Jeg bader han og klipper ansikt/poter ca annenhver uke og klipper hele han han ca hver 6. uke. Jeg går over med børsten og sjekker for knuter (noe det sjelden er) før bad. Han lufttørkes eller blåses alt etter hvor god tid jeg har og hva vi skal gjøre/om det er kalt (om vinteren blåses han som regel). Man MÅ belage seg på pelsstell uansett om man har nedklippet eller puddel i pels, men min erfaring er at det er "lett som en plett" med nedklippet :ahappy: Jeg bruker maskin på kropp og saks på ben hode for å forme. Det er det som tar lengst tid, men det er fordi jeg ikke er veldig dreven og samtidig er jeg nøye.

Her har du en ide om hvor kort han er med den type pelsarbeid:

DSC_0035_17.jpg

IMG_20160518_004743_5.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, tmp said:

Det er jeg ikke enig med deg i det hele tatt. En puddel i pels floker (noen mye lettere enn andre) mer, for eksempel ved bruk av sele, drar med seg hjem mer skog etc. I tillegg som du skriver, medfører en times tur i regnet en og en halv time bad og føn etterpå. Det velger man jo selv om man "gidder", men om man vil holde pelsen fin velger man kanskje det.

Min erfaring er at det ble mye enklere med nedklippet krøller. Albert ble "skrellet" (ikke helt, da jeg beholder litt på hode og ben, men det er kort) når han fikk sin championtittel og var ferdig med utstilling. Jeg bader han og klipper ansikt/poter ca annenhver uke og klipper hele han han ca hver 6. uke. Jeg går over med børsten og sjekker for knuter (noe det sjelden er) før bad. Han lufttørkes eller blåses alt etter hvor god tid jeg har og hva vi skal gjøre/om det er kalt (om vinteren blåses han som regel). Man MÅ belage seg på pelsstell uansett om man har nedklippet eller puddel i pels, men min erfaring er at det er "lett som en plett" med nedklippet :ahappy: Jeg bruker maskin på kropp og saks på ben hode for å forme. Det er det som tar lengst tid, men det er fordi jeg ikke er veldig dreven og samtidig er jeg nøye.

Her har du en ide om hvor kort han er med den type pelsarbeid:

DSC_0035_17.jpg

IMG_20160518_004743_5.jpg

Så fin :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Red Merle skrev:

 

Mongo quote. 

Jeg synes skinna storpuddler er fine jeg da, da ser man jo at det er en hund inni der. Mellompuddelen synes jeg blir for liten. Men fortell, hvorfor er det mer vrient å skinne en puddel enn å ha en sveis på den? Nå har aussien min endel hudproblemer på sommeren, derfor blir hun barbert. Det tar et par timer, men trengs ikke å gjøre mer enn annahver mnd sommeren igjennom. Nå har hu pels som gror som ugress da. Hvordan er puddel kontra dette?
Nå er det jo slik at jeg ikke kommer til å kjøpe en puddel med tanke på utstilling, så for meg trenger den ikke å til en vær tid være klar for ringen.. Men jeg har både klippemaskiner med div skjær, føhner og det meste av kammer, sakser og børster. Så å ha sveis på den er jo ikke umulig, men den blir neppe pen hehe :P 

 

Når jeg barberer beina på hundene tar det lenger tid å få det pent enn om en bare vedlikeholder lengden med "et par" sakseklipp på beina. Se bilder nederst i innlegget :) Pelsen gror jo ganske raskt, så det blir nok vedlikehold minst annenhver måned som du er vant til fra før :) Jeg sier ikke at du skal ha hunden i full pels, men jeg lurer på om jeg har misforstått fordi vi muligens har ulike definisjoner på skrellet?

3 timer siden, tmp skrev:

Det er jeg ikke enig med deg i det hele tatt. En puddel i pels floker (noen mye lettere enn andre) mer, for eksempel ved bruk av sele, drar med seg hjem mer skog etc. I tillegg som du skriver, medfører en times tur i regnet en og en halv time bad og føn etterpå. Det velger man jo selv om man "gidder", men om man vil holde pelsen fin velger man kanskje det.

Min erfaring er at det ble mye enklere med nedklippet krøller. Albert ble "skrellet" (ikke helt, da jeg beholder litt på hode og ben, men det er kort) når han fikk sin championtittel og var ferdig med utstilling. Jeg bader han og klipper ansikt/poter ca annenhver uke og klipper hele han han ca hver 6. uke. Jeg går over med børsten og sjekker for knuter (noe det sjelden er) før bad. Han lufttørkes eller blåses alt etter hvor god tid jeg har og hva vi skal gjøre/om det er kalt (om vinteren blåses han som regel). Man MÅ belage seg på pelsstell uansett om man har nedklippet eller puddel i pels, men min erfaring er at det er "lett som en plett" med nedklippet :ahappy: Jeg bruker maskin på kropp og saks på ben hode for å forme. Det er det som tar lengst tid, men det er fordi jeg ikke er veldig dreven og samtidig er jeg nøye.

Her har du en ide om hvor kort han er med den type pelsarbeid:

DSC_0035_17.jpg

IMG_20160518_004743_5.jpg

Du misforstår hva jeg mener med skrellet, "stram lammeklipp" og full pels. Jeg oppfordrer ikke til å ha hunden i full pels, men å klippe den praktisk pent (men hopper kanskje litt raskt over til fordeler med full pels uten å si noe mer om hva jeg mener med stram lammeklipp) :P 

Her er min definisjon på "skrellet", dvs. maskinklipp på beina:

IMG_3148.JPG

Her er min definisjon på "stram lammeklipp", dvs. det du kaller skrellet:

IMG_3620.JPG

IMG_5778.JPG

Den klippen er den jeg snakker om når jeg mener at hunden skal ha en fasong. Maskinklippet på kroppen, snute, halerot og labber. Saks på hodet, halen og bein. Min desiderte favorittklipp egentlig, full pels er skjønt det også, men denne klippen holder seg pen i mer enn to dager:lol: Jeg er med andre ord helt enig i at full pels er upraktisk i skogen!

Og en skrellet vs fasong:

 

IMG_9582.JPG

Til slutt, "full pels":

gal_img_fullsize_a5a8fa3e73c4f55f6f2c1cc05a0f9416.jpg

Her er Linda i full pels, ingen praktisk klipp, men en trenger ikke tenke på røyting før utstilling i hvertfall :)

(Bildet er lånt fra oppdretters hjemmeside)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15977512_1313321758726077_73599011352535

2 av 6 er storpudler, 4 av 6 er mellompudler. Jeg bare nevner det :P 

Nr 4 på lista er tanta til @Belgerpias Malin, og grandtante til @puddellovers Alba *skryteavslekta* :D Sistemann på lista er sønn av hannen til oppdretteren til Leah og Malin (ikke slekt, men jeg reklamerer gjerne for hennes hunder :P ). 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, puddellover skrev:

 Jeg sier ikke at du skal ha hunden i full pels, men jeg lurer på om jeg har misforstått fordi vi muligens har ulike definisjoner på skrellet?

Du misforstår hva jeg mener med skrellet, "stram lammeklipp" og full pels. Jeg oppfordrer ikke til å ha hunden i full pels, men å klippe den praktisk pent (men hopper kanskje litt raskt over til fordeler med full pels uten å si noe mer om hva jeg mener med stram lammeklipp) :P 

Ok, da skjønner jeg. Skrella for meg er sånn som på bildet her, altså ned til skinnet som på bildet. Men det du kaller stram lammeklipp ser også pent ut. Jeg synes jo at noe av det kule med puddler er jo at pelsen gror, og at man kan variere frisyren etter hva man har ork til å jobbe med. Kan godt hende jeg får dilla på pelsstell, og ender opp med en sveisen utstillingshund.

Jeg har også skjønt at mellompuddelen er mer 'brukenades' på en måte, men det er storpuddelen jeg liker best :)
 

i282037939662170906._szw1280h1280_.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Ok, da skjønner jeg. Skrella for meg er sånn som på bildet her, altså ned til skinnet som på bildet. Men det du kaller stram lammeklipp ser også pent ut. Jeg synes jo at noe av det kule med puddler er jo at pelsen gror, og at man kan variere frisyren etter hva man har ork til å jobbe med. Kan godt hende jeg får dilla på pelsstell, og ender opp med en sveisen utstillingshund.

Jeg har også skjønt at mellompuddelen er mer 'brukenades' på en måte, men det er storpuddelen jeg liker best :)
 

i282037939662170906._szw1280h1280_.jpg

Ja, absolutt! At pelsen gror ut gir rom for mange forskjellige frisyrer som en kan tilpasse etter årstid og tid en har til å vedlikeholde pelsen :D Jeg har som du ser, prøvd ut det meste på våre!

Av skrellet, så liker jeg aller best denne:

IMG_7212.jpg

IMG_7136.JPG

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kul frisyre den siste der :) Det kan jo bli slik at den få mange sveiser gjennom årene, for den skal jo bli eldgammel. Hva er vanlig levealder på storpuddel? Jeg er ikke så opptatt av farge og sånn, men synes blå, aprikos/rød og brun er veldig fine :)
Hvordan er puddler mtp samkjønnsaggresjon? Har det så kult nå at jeg har en tispe som ikke liker andre tisper, og en hannhund som ikke liker andre hannhunder.. Så vi har det veldig sosialt kan man si :P Hehehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Red Merle skrev:

Kul frisyre den siste der :) Det kan jo bli slik at den få mange sveiser gjennom årene, for den skal jo bli eldgammel. Hva er vanlig levealder på storpuddel? Jeg er ikke så opptatt av farge og sånn, men synes blå, aprikos/rød og brun er veldig fine :)
Hvordan er puddler mtp samkjønnsaggresjon? Har det så kult nå at jeg har en tispe som ikke liker andre tisper, og en hannhund som ikke liker andre hannhunder.. Så vi har det veldig sosialt kan man si :P Hehehe...

Linda ble dessverre bare 10 år (kreft), men mammaen hennes er 14 år og i live. Storpuddelen til bestemor føde av alderdom (14 år). De fleste jeg hører om blir 12-14 år, stort sett god alder på de :) Det er ikke en rase som er kjent for samkjønnsaggresjon, men jeg vet om samkjønnsaggressive pudler og synes mange tisper blir litt bitchy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, puddellover skrev:

Linda ble dessverre bare 10 år (kreft), men mammaen hennes er 14 år og i live. Storpuddelen til bestemor føde av alderdom (14 år). De fleste jeg hører om blir 12-14 år, stort sett god alder på de :) Det er ikke en rase som er kjent for samkjønnsaggresjon, men jeg vet om samkjønnsaggressive pudler og synes mange tisper blir litt bitchy :P

Greit å vite, mye beror jo på sosialisering også. Min tispe er bare blitt ei gammal sær hurpe. Yoshi ble tatt av en rottis, og etter det ble han usikker, og jeg tar ikke sjansen på å la han treffe fremmende hanner. Han tror angrep er beste forsvar. Neste blir nok en hannhund, og det er jo fordi at det er tispa her som er eldst, og det er vel hun som 'vandrer' først. Selvom jeg håper det er mange år til, så vil jeg jo likevel sitte igjen med en hannhund. Og da vil jeg ikke ha tispe. Vil ikke eventuelt sitte igjen med atopiske colliedoodler :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner det å bli en del år siden vi hadde storpuddel, enda lengre siden den var ung. Påden tiden hadde jeg ikke samme hundeinteresse så aner dessverre ikke hvordan helsa ligger ann :) 

 
Jeg syntes puddel er et ypperlig alternativ for en aktiv familiehund, med storpuddel så får man også litt mer fysisk hund kontra de andre variantene også! Tilstedeværende, men likevell chill, sprettlopper og dovendyr på same tid når det trengs, gjennomsnittlig behagelige typer. De er kanskje ikke kvikk på helt samme måte som gjeterne, men robuste, lærevillige, førerorientert hunder som enkelt tar til seg både kunnskap og vaner. Litt type 'elsker å være med i hverdagen', dog fullstendig avkoblet når det trengs. 
 
Slik jeg har oppfattet rasen så er der lite diller bortsett fra noe skuddredsel. Helsa vet jeg som sagt lite om, men har hørt folk nevne litt ømfintlige mager rundt om. Generelt god levealder, også.
 
Vi har hatt både storpuddel og portis, med storpuddelen de er fjollete uten å bli over the top og enkle å håndtere. Vår elsket å være aktiv sammen med oss barna, men aktivitetsnivået kunne enkelt reguleres. Det morsomste han visste var å få trekke og bruke kroppen, 20kg-ish puddel dro pulk med utstyr og barn lett på en plett. Traske tur og generelt bare være familiehund, men klagde ikke om det ble hageluftig over tid. Han var tilstedeværende i forbindelse med trening, hadde man noe å tilby så var han der uansett hvor lenge. Vår ble vell cirka 15 år, hvis jeg husker riktig. En dag så skal jeg ha en puddel igjen!
 
Uansett om man skal ha kortklipt, delvis eller fullpelset hund, så må man like å pusle med pels regelmessig. Det er bare noe som hører med. Vi holdt vår i utstillingsfrisyre når han var ung, etterhvert ble det typ stram lammeklipp som over :) 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er veldig forskjell på arbeidslyst på linjene. Og det er mye pelsstell uansett.

Jeg vurderte puddel, og etter mye Research gikk jeg bort fra rasen, jeg likte ikke det jeg så. De er morsomme, og glade. Men de fleste jeg så storpuddel var vanskelige å arbeide med, og særlig i litt mer krevende sporter. Synes også det er mye sykdom på linjene, og det er en del mindre god mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med en storpuddeltispe, og har selv hatt en hann etter jeg flyttet for meg selv. Og jeg kjenner meg overhode ikke igjen i alt som skrives om at det er så mye styr med pelsen. Det at de ikke røyter gjør at det ikke er hår OVERALT, som må støvsuges "hele tiden". Den tiden man sparer på å fjerne hår fra alt mulig kan lett overføres til stelletid, og man går ut på 0, og vel så det. Nei, ikke med hund i utstillingspels, det er en del styr, men hverdagsklipp. Min store hann ble holdt kort og lettstelt. Pelsen tover ikke under en viss lengde (varierer med pelskvalitet, de svarte har oftest best pels, og voksenpels tover ikke før ved 4-5cm lengde), så så lenge den holdes under dette trenger den ikke børstes. Pelsen vokser en drøy cm i mnd, så klippes den godt ned kan man "komme unna med" å ta hovedstell annenhver mnd og likevel ikke få tovet pels. Snute/potebarbering bør tas oftere, men den teknikken lærer man seg raskt, og det tar knappe halvtimen. Kan tas samtidig med kloklipp, kjekt og greit.
Jeg badet, fønet (med vanlig liten hårføner!) og klippet min store hann (67cm) på ca 2 timer. Mye tid gikk til å føne ham, så med en blåser, eller en bedre føner, vil det gå mye lettere. Dette gjorde jeg ca annenhver mnd. Mellom disse hovedstellene klippet jeg snute og labber jevnlig, og børstet gjennom nakken/toppen (5min arbeid) da den pelsen var lenger enn flokegrensa. Han løp i skogen daglig, kom hjem klissvåt, sølete osv, men ble ikke badet/fønet etter tur. Veldig sølete bein kunne jeg spyle av i dusjen, men han fikk alltid lufttørke. Han ble krøllete av dette, men det gjør da ikke noe. De trenger ikke ha rettfønet pels i dagliglivet :P Etter tur fikk han ligge i gangen til han tørket, for da drysset sand osv av og ble der.
Han var kortere i sommerhalvåret enn på vinteren, da lot jeg han gro mer pels, "genser" som jeg kalte det. Han eide ETT dekken, som han fikk på når det var vått og kaldt, puddelpelsen isolerer dårlig mot vått vær. Han holdt ellers varmen godt selv. Han gikk med rundsydd halsbånd eller sele, uten problem med pelsen.
Av utstyr jeg hadde til ham hadde jeg en pelssaks, en klippemaskin med 2 blader (snutebarbering 1,5mm og "sommerlengde" 9mm), klotang og en pelsbørste. Trenger ikke mer. Jo, og den lille hårføneren da.

Jeg kan tenke meg at det er mange her inne som bruker vel så mye tid på sine røytehunder :P Puddel KAN ta mye tid og være krevende, men det TRENGER ikke være det. Nå kan også puddel stilles i mye kortere frisyrer enn tidligere, de trenger ingen løveklipp, og en storpuddel i en stram T60 kan fint stilles og gjøre det bra.

Det er en del helsetull, og mentalitetstull, men dette varierer veldig på linjer/farger/oppdrettere, og det finnes oppdrettere her i landet som har veldig gode hunder.

Ja, og hannen min var samkjønnsaggressiv. Ikke problematisk og vanskelig, han kunne lett kontrolleres og fløy ikke på alt han så, men han barket sammen med flere hanner. Ikke små hunder, bare over en viss størrelse... Men han var kjempegod med tisper, valper, små hunder osv. Han var skuddredd til det paniske. Men han var kjempefin ellers. Trakk på ski og sykkel, frisk og atletisk. Tålte alt av mat, aldri noen reaksjoner av noe slag. Han kom fra en svært useriøs oppdretter, som ble stengt av mattilsynet. Men han var puddel, og på tross av opphavet en ganske typisk puddel i væremåte tror jeg.

Nå har jeg en dvergpuddel, og har nesten ikke pelsstell på dagsplanen. Hun har mye dårligere pelskvalitet, så den tover raskere, men hun er så liten at det å børste gjennom hele henne, tross lang pels, tar under halvtimen. 

Mye man kan ta med i tellingen ang. puddel altså, men pelsstellet er ikke så ille for hverdagsklipp som det kan virke som. Så det er ikke punktet jeg ville brukt for å unngå rasen, om ikke pelstypen i forhold til bruk (snøkladder, lite isolasjon i kulde/vind osv) var viktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...