Gå til innhold
Hundesonen.no

6 hunder døde i husbrann på Karmøy - totalt 26 hunder i huset


Gjest
 Share

Recommended Posts

https://www.nrk.no/rogaland/seks-hunder-omkom-i-boligbrann-pa-karmoy-1.13285783

 

"Seks hunder er døde etter en brann i et bolighus på Sævelandsvik på Karmøy, ifølge politiet.

– Totalt befant det seg 26 hunder i huset, sier Ragnar Løfstrøm i Karmøy brann- og redningsvesen. "

 

Småhund-oppdretter? 26 hunder INNE I huset? What? Er dette normalt? Hundehoarder? Huset ser jo helt normalt ut, ikke akkurat snakk om en fjøs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjenner ikke saken, så jeg bare tenker høyt - hvis ordet "omplassert" er brukt av media, så kan det være at de bruker det på en annen måte enn vi hundefolk tradisjonelt tenker om det. Hvis folk ha

Jeg for min del synes det er legitimt å stille spørsmål når mengden hunder overskrider det et normalt menneske ville klart å følge opp på en fornuftig måte. Selvfølgelig er det det.  Det har inge

Selvfølgelig er det helt innafor å stille spørsmål om et slikt antall hunder. Det kan ingen unnslå. Men jeg tenker at når det er en slik tragedie som har oppstått så bør man også være litt varsom i hv

Står jo at det er alt fra valper til voksne, så om de har noen kull så blir det fort hunder av det. 

Jeg har hatt to kull likt. Er kull på 9 valper som var 6 uker når kull nr to ble født som ble 8 valper. Hadde da hjemme mine 6 hunder og en på feriekoloni. Heldigvis sjeldent man har det sånn, men er ingen puppy mill for det.

Så grusomt, håper de finner de rømte hundene fort.

Edit; Alle inne også. Ikke problematisk eller, om de voksne hundene har litt oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg har hatt to kull likt. Er kull på 9 valper som var 6 uker når kull nr to ble født som ble 8 valper. Hadde da hjemme mine 6 hunder og en på feriekoloni. Heldigvis sjeldent man har det sånn, men er ingen puppy mill for det.

Så grusomt, håper de finner de rømte hundene fort.

Edit; Alle inne også. Ikke problematisk eller, om de voksne hundene har litt oppdragelse.

Jeg også. Eller, to kull med 8 i hvert var det, men sammen med de voksene, ble det vel ca 26 hunder. Ikke normalen, nei, men trenger ikke være samler for å innimellom ha et slikt antall.

Ellers kjenner jeg folk som har opp i mot 30 hunder, utenom valper. Uten burbruk og hundegårder...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pringlen skrev:

 

Ellers kjenner jeg folk som har opp i mot 30 hunder, utenom valper. Uten burbruk og hundegårder...

Hvorfor i alle dager vil noen ha 30 voksne hunder med mindre det handler å tjene penger på de eller ha en form for hundekjøringskarriere?

giphy.gif

 

Selv med valper synes jeg 26 hunder innomhus er et modent antall, 8+8 = 16, da har du 10 voksne hunder på toppen av 2 valpekull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager vil noen ha 30 voksne hunder med mindre det handler å tjene penger på de eller ha en form for hundekjøringskarriere?

giphy.gif

 

Selv med valper synes jeg 26 hunder innomhus er et modent antall, 8+8 = 16, da har du 10 voksne hunder på toppen av 2 valpekull.

Tja jeg har 10 hunder nå og det blir sikkert ikke noe mindre. Samboer har to jakthunder, vi har en liten lundis og mine 7 Collies. Helt uaktuelt å kvitte seg med noen av dem, selv om visse folk mener det er høyt antall og hopper rett på konklusjonen med puppy mill [emoji38] Noen ganger faller det seg sånn at man har to kull, men som regel slipper man. Ikke alle har samme mål med hundeholdet å ha en hund bare gående der og for min egen del har jeg klare fremtidsplaner med mine oppdrett og har da valgt å parre to tisper tett.

Er liksom bare hundekjøring som er ok grunn for å ha mange, og da skal de stables utendørsi kjetting til husene sine. Det trenger ikke å være fjøs selv om man har høyt antall bikkjer hjemme.

Så grusomt RTL :( Føler så med dem, vet hvordan det er å miste hunder til brann.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Perfect Image skrev:

 

 

Sitat

Er liksom bare hundekjøring som er ok grunn for å ha mange, og da skal de stables utendørsi kjetting til husene sine. Det trenger ikke å være fjøs selv om man har høyt antall bikkjer hjemme.

 

Hrmf. Ganske mange hundekjører stabler ikke hundene sine utendørs i kjetting til husene sine!

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, at antallet hund her er "høyt nok" dvs 10 stk. Er nettop fordi vi IKKE driver med hverken stor produksjon, eller bruk og kast. Pr i dag har vi fire pensjonister (som fortsatt jaktes med) to hunder som aldri skal avles på, og tre unghunder/valper. EN hel avlshund, altså :P Nå er det svært sjelden våre raser tyter fram 8 valper, men det skjedde altså med to stk samme sommer for 15 år siden. Akkurat da ble det nok noen kroner til overs (selv om valpeprisen var halvparten av i dag) Normalt gjør det absolutt ikke det...

@RTL virkelig triste greier :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe

Bare så det er sagt så vet jeg det ikke er alle som driver med hundekjøring som har det sånn altså. Det var bare et ytterpunkt som virkemiddel i posten, og det finnes mye mer nyanser i alle hundemiljøene enn så svart hvitt på hvordan man holder hundene sine :) Poenget var bare at det finnes mer enn bare " puppymills og hundekjørere" som til tider kan ha endel hunder uten at man bor i fjøs selv om hvermannsen synes det høres mye ut. Her hjemme har jeg flere å ta hensyn til, som gjør at jeg kanskje har hunder boende som jeg ellers ikke villet hatt :)
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg kjenner denne personen så er det overhode ikke snakk om en hoarder her. Med en gang folk har en livsstil, lidenskap og mulighet til å ha mange hunder, så er det noen som skal skyte en pekefinger i været. Er det misunnelse? Når ble det ikke greit å ha et stort antall hunder uten at man umiddelbart blir beskyldt for hoarding?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Emilie skrev:

Slik jeg kjenner denne personen så er det overhode ikke snakk om en hoarder her. Med en gang folk har en livsstil, lidenskap og mulighet til å ha mange hunder, så er det noen som skal skyte en pekefinger i været. Er det misunnelse? Når ble det ikke greit å ha et stort antall hunder uten at man umiddelbart blir beskyldt for hoarding?

Jeg tipper omtrent når valpekjøpere som stiller spørsmål får til svar all oppfølgingen hunden bør og må ha. Jeg kjenner ikke mange som har kapasitet til å gi samme oppfølging til 5-6 hunder som det forventes av folk flest med en eller to, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, simira skrev:

Jeg tipper omtrent når valpekjøpere som stiller spørsmål får til svar all oppfølgingen hunden bør og må ha. Jeg kjenner ikke mange som har kapasitet til å gi samme oppfølging til 5-6 hunder som det forventes av folk flest med en eller to, ihvertfall.

Og da kommer det helt an på livsstilen igjen. Hvis man driver med hund som mer enn en hobby så trenger ikke et tosifret antall dyr å bety hoarding og pengefabrikk. Jantelovmentalitet. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Emilie skrev:

Slik jeg kjenner denne personen så er det overhode ikke snakk om en hoarder her. Med en gang folk har en livsstil, lidenskap og mulighet til å ha mange hunder, så er det noen som skal skyte en pekefinger i været. Er det misunnelse? Når ble det ikke greit å ha et stort antall hunder uten at man umiddelbart blir beskyldt for hoarding?

For det første:
Hvor har noen skutt en pekefinger i været?
Hvor har noen vært misunnelig?
Og hvorfor skal det ikke være lov å stille spørsmål til hvorfor i guds navn et normalt hus i et normalt boligområde har 26 hunder innendørs. Normale folk har 1-3 hunder, og "normale" folk stiller spørsmål til slikt.

Det må være lov å være nysgjerrig. Litt som at noen vil stille spørsmål til hvordan det er å ha 8-10 barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

For det første:
Hvor har noen skutt en pekefinger i været?
Hvor har noen vært misunnelig?
Og hvorfor skal det ikke være lov å stille spørsmål til hvorfor i guds navn et normalt hus i et normalt boligområde har 26 hunder innendørs. Normale folk har 1-3 hunder, og "normale" folk stiller spørsmål til slikt.

Det må være lov å være nysgjerrig. Litt som at noen vil stille spørsmål til hvordan det er å ha 8-10 barn.

Jeg har ikke skrevet at noen har vært misunnelig. Det var bare et spørsmål som dukket opp i hodet mitt da folk var kjapt ute med å påpeke antallet hunder i husstanden fremfor at dette var en forferdelig tragedie. Det er lov å stille spørsmål. Men det er ikke alltid like passende. Og hvorfor skal man drive å stille spørsmål ved folks valg av livsstil hele tiden? 

Hvorfor skal alle være "normale" og hvorfor skal alle de der "normale" nagge om hva andre bruker tid og penger på? Det er et konstant press fra samfunnet om at man skal gå rundt å være så "normal" hele tiden; vi skal ha normale klær, normale jobber, normal livsstil, normalt antall hunder eller unger, normale meninger, normale verdier osv.  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, jeg skjønner at folk lurer litt. Om de aldri har møtt tilsvarende hundehold i praksis. Det høres jo voldsomt ut? (akkurat som jeg synes det høres voldsomt ut med mer enn en tobeint unge :P ) 

Selv om vi som har mange bikkjer, vet at det går ann å ha et normalt hus og hjem. Folk som kommer på besøk finner også fort ut at det ikke er noe overveldende på noen måte. Vet om husholdninger som har mer styr med en bikkje, liksom...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk lurer på det meste...og syns alt som ikke er innenfor deres komfortsone er rart. Som at jeg har født 5 barn. Vanligste spørsmålet er om jeg ikke kan det med prevensjon...(utrolig uforskammet spørsmål egentlig!). Mens søstra mi som har valgt å få ett barn (eget valg, helt og holdent) får spørsmål om hun ikke KAN få flere barn. Hva har andre med det å gjøre egentlig? De valgene man tar for eget liv er ens egne, helt og holdent, og ingen kan kreve at man står til rette for dem så lenge man ikke plager andre med det. Og hvordan det er å ha mange barn eller mange hunder kan man egentlig ikke forklare. For meg er det helt innenfor normalen og komfortsonen. Det er hva man gjør det til, og jeg har kustus på både barn og hunder. Logistikk som går opp og en strukturert hverdag. Ingen som plager andre.
Jeg har dessverre bare to hunder for tiden.Ikke helt som jeg ønsker og ikke helt etter planen.  Men siden det er innenfor normalen er det ingen som spør hvorfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Gå på gata og spør 20 mennesker "hva ville du trodd om noen som har 26 hunder i et vanlig bolighus". Gjett hva majoriteten ville sagt.

Hvilken rolle spiller det hva majoriteten sier?
Så lenge de som har hundene har kontroll, hundene får det de trenger og ingen andre blir negativt påvirket av hundeholdet.

 

Jeg har blitt så gammel at jeg gir en god dag i hva andre sier, mener og tror. Jeg syns folk skal få leve de livene de ønsker, så lenge de ikke er til bry for andre, uten å presses inn i en konformitet av verden utenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler det om hvordan det blir spurt. Har ingen ting til overs for spørsmål stilt på en uforskammet måte,samme hva det handler om i livet :) Jeg har ingen ting imot at folk lurer på om det er mye jobb, hvorfor bla bla og jeg har invitert flere hjem til oss for å se hvordan det er, men en person som hadde fremlagt det med at enten så måtte det være for pengene el hadde jeg ikke giddet engang å sett to ganger på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart det er innafor å lure, men når noen mister seks hunder, for dem mest sannsynlig seks familiemedlemmer, så synes jeg ikke det er innafor å slenge ut med spørsmål om hundehoarding innledningsvis. Men det er bare meg. 

Jeg tror også jeg hadde blitt fornærmet om noen hadde sagt at, "wow, det ser jo ikke ut som et fjøs, på tross av at det bor tre, enorme beist og to katter her i denne lille kjellerleiligheten din". 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...