Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2017


Wildlife
 Share

Recommended Posts

10 timer siden, Yellow skrev:

Ikke meningen å kuppe tråden, men har et spørsmål. Hva har dere selv gjort og hva føler dere er riktig med tanken på å besøke oppdretter før man drar for å evt hente hjem valp, når oppdretter bor langt unna (flyreise og overnatting)? 

Jeg drog en dag før valpen skulle hentes  sist og fikk overnatte hos oppdretter. Da fikk jeg føle litt på magefølelsen mens jeg var der. Jeg hadde to valper å velge mellom, men hadde egentlig valgt allerede sammen med oppdretter, men jeg hadde muligheten til å velge den andre mens jeg var på besøk. Jeg hadde møtt oppdretter på forhånd og noen hunder fra hennes linjer, og fra min kommende hund sine linjer. Men jeg møtte aldri valpefar eller mor. Det gikk heldigvis fint ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 662
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Knerten sier Hei!  Han er verdens godeste lille Knert, en dvergpuddel av den skjønneste sorten. 9 uker i morgen og frisk og rask og helt til å spise opp. Vi koser oss masse sammen, så heldig jeg

Noor Inca Coffee Fireside, aka Honning ble med oss hjem i går, 8,5 uker gammel saluki   

Posted Images

Guest Yellow

Takk for svar :)

@MegaMarie Noe slikt jeg også har tenkt på som en løsning, at vi kunne reist en dag eller to før planlagt henting for å bli litt kjent med oppdretter og valper før vi reiser hjem igjen med valp. Men aner bare ikke helt om det er godt nok for de fleste oppdrettere, om de altså helst vil ha møttes før valp blir lovet bort, og er vel som oftest vanskelig å velge valp da (om ikke oppdretter bare velger for deg uansett selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.5.2017 at 9:30 PM, Yellow skrev:

Ikke meningen å kuppe tråden, men har et spørsmål. Hva har dere selv gjort og hva føler dere er riktig med tanken på å besøke oppdretter før man drar for å evt hente hjem valp, når oppdretter bor langt unna (flyreise og overnatting)? 

 

29 minutter siden, Yellow skrev:

Takk for svar :)

@MegaMarie Noe slikt jeg også har tenkt på som en løsning, at vi kunne reist en dag eller to før planlagt henting for å bli litt kjent med oppdretter og valper før vi reiser hjem igjen med valp. Men aner bare ikke helt om det er godt nok for de fleste oppdrettere, om de altså helst vil ha møttes før valp blir lovet bort, og er vel som oftest vanskelig å velge valp da (om ikke oppdretter bare velger for deg uansett selvsagt).

Da jeg kjøpte Glam i 2015, så hentet jeg ham usett - fra Finland, så han var nesten fire måneder på grunn av rabieskrav, og jeg hadde fått jevnlig bilder og film og beskrivelser, så jeg følte at jeg kjente ham og visste hva jeg fikk. Jeg stolte fullstendig på oppdretter, og vi var ikke fremmede for hverandre. Faren bodde i Russland, så han hadde jeg aldri fått møtt uansett. Oppdretter visste jo at jeg er en aktiv utstiller, så hun var tydelig på at jeg fikk ikke valp om hun ikke trodde det var noe som kunne ha et potensiale da jeg bestilte valp.

Men når jeg sitter som oppdretter, så selger jeg i utgangspunktet ikke valp til mennesker jeg ikke har møtt før - en ting er utenlandske oppdrettere en kjenner, men om noen vil ha en familiehund og jeg ikke vet noe om dem så vil jeg treffe dem først. Dog inviterer jeg ingen på besøk uten at jeg tror de kan være potensielle valpekjøpere etter en god telefonsamtale eller tre - men jeg har hatt folk på besøk som viste et annet ansikt enn over telefonen, og som dermed ikke fikk valp. Det er heller ikke noen som får velge valp her - jeg kjenner valpene best, og har dermed et bedre utgangspunkt for å si hvem som passer hvor. Det er lov til å komme med ønsker, det er lov til å si "den valpen vil jeg ikke ha", men siste ordet er mitt. Da tenker jeg først og fremst familiehunder - oppdrettere og utstillere har gjerne mer spesifikke og konkrete ønsker og preferanser, så det blir i større grad en dialog der.

Da jeg eksporterte til Australia, kom valpekjøper på besøk en uke. Hun fikk velge hannhund selv, men jeg presenterte dem så godt jeg kunne med fordeler og ulemper, og var klar på hvem jeg ville tatt - og hun var enig. Nå var det bare to å velge mellom, men hun fikk fritt spillerom der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.5.2017 at 10:43 PM, Caroline skrev:

Wow, såre tær, eller? :P Sorry for at jeg ville komme med min mening, da, trodde det var et åpent forum. Har også møtt moren, men jeg vet ikke om jeg skal uttale meg så mye om det, når noe så uviktig som øyefarge blir tatt så ille opp. Så jeg lister meg bare ut igjen, tenker jeg. 

Oioi, så hyggelig du formulerte deg her :blink: Kan man ikke heller glede seg over andres gleder/hunder enn å hinte til at du ikke liker mammaen til valpen jeg får om 2 uker og har sett frem til i over et halvt år? Jeg synes ikke det er noe spesielt snillt å gjøre.

Øyefarge eller farge ellers betyr null og niks, jeg var kun nysgjerrig på hvor tidlig blå øyne ble lyseblå på generelt grunnlag. :icon_confused:

Denne tråden har til nå vært så hyggelig og inkluderende og full av forventning og spenning og muligheten til å glede seg på andres vegne. Jeg ønsker veldig gjerne at den skal fortsette slik. Men dette gav jo ikke akkurat lyst til å fortsette å poste her, iallefall ille når man mottar sånne tilbakemeldinger og "stikk" fra eget rasemiljø :aww:

Hva er det egentlig du ønsker å oppnå ved å påpeke og hinte om at du ikke liker oppdretter/mor til kullet? Synes det totalt upassende i en tråd hvor poenget er å glede seg til valp og dele valpetiden med andre på tvers av raser. Det er iallefall det jeg ønsker å få ut av tråden...

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

0b09f1edf5a9dad9036aeb4ba47a289c.jpg
Nå har kråka vært i hus siden lørdag, og så langt har det gått veldig bra! Hun slo seg til ro fra første stund, og sov hele første natta uten et pip. Vi har vært på tur i skogen, og vi har kjørt t-bane og buss, og hun tar det kjempebra! Hun virker veldig selvstendig, men samtidig veldig kontaktsøkende. Og så har hun veldig lyst til å leke med pus, men er foreløpig litt voldsom. d88355b6e177b294e40e914fb3ea9fce.jpgd0fa51d4d0414efe0c537cc64b56e5de.jpg


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.5.2017 at 0:00 AM, Linda=D skrev:

I dag har jeg besøkt valpene igjen og fikk endelig vite hvem av dem som blir min.

De første to bildene er fra forgje besøk da hun var 5 uker og det siste bildet er fra i dag 7 uker gammel.

Henter henne 2. Juni?

received_10154289993822581.thumb.jpeg.3e2663233f7caff6f010b1cd9dd4c035.jpegreceived_10154289994822581.thumb.jpeg.b7361cf13298b9890917e99590d1e72c.jpegreceived_10154328826057581.thumb.jpeg.0dd9e0a5969b6b65cdfcefda3a954615.jpeg

Så herlig! Foreldrene mine har en hannhund fra Vivian, 2 år gammel. Mye futt men fin hund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.5.2017 at 9:30 PM, Yellow skrev:

Ikke meningen å kuppe tråden, men har et spørsmål. Hva har dere selv gjort og hva føler dere er riktig med tanken på å besøke oppdretter før man drar for å evt hente hjem valp, når oppdretter bor langt unna (flyreise og overnatting)? 

Begge mine whipser er kjøpt usett. Jeg på studentøkonomi har ikke kunnet tatt meg rå til å reise for å besøke i tillegg til valpehentingen rett og slett. Hadde oppdretter vært nærmere hadde jo saken vært en annen selvfølgelig. Jeg har til nå ikke angret på valgene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Begge mine whipser er kjøpt usett. Jeg på studentøkonomi har ikke kunnet tatt meg rå til å reise for å besøke i tillegg til valpehentingen rett og slett. Hadde oppdretter vært nærmere hadde jo saken vært en annen selvfølgelig. Jeg har til nå ikke angret på valgene :) 

Jeg har også ei som er student ifra Tromsø som skal ha hund. Hun har ikke vært her og jeg forventer heller ikke det. Men vi har snakket sammen mye, med ofte oppdateringer osv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg har også ei som er student ifra Tromsø som skal ha hund. Hun har ikke vært her og jeg forventer heller ikke det. Men vi har snakket sammen mye, med ofte oppdateringer osv :) 

Jepp, sånn var det her også. Mye og jevnlig kontakt med oppdretter, mye informasjon om den enkelte valp og hvordan de utvikla seg og sånt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sitere innlegg var ikke min sterkeste side så nøyer meg med å si tusen takk for gode kommentarer om valpepøbelen jeg venter på[emoji7] Jeg er betatt av frøkna! 
Har du lyst til å fortelle om hunden til foreldrene dine enten her eller på privat mld Soelvd? [emoji3]

Hvilken rase skal du ha?

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.5.2017 at 10:43 PM, Caroline skrev:

Wow, såre tær, eller? :P Sorry for at jeg ville komme med min mening, da, trodde det var et åpent forum. Har også møtt moren, men jeg vet ikke om jeg skal uttale meg så mye om det, når noe så uviktig som øyefarge blir tatt så ille opp. Så jeg lister meg bare ut igjen, tenker jeg. 

Jeg synes du kan slette denne kommentaren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MerlePerle takk!! Hun er søt og snill og rampete og har allerede begynt med niste i skjegget. :D9864e8872ccf116b85c9b123961c2aba.jpg

Din kommende er også bare helt nyyyyyyyydelig! Blue merle Aussie har vært et av mine største hunde-crush oppigjennom [emoji7][emoji7][emoji7] :D


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...