Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå -oktober


Gjest
 Share

Recommended Posts

Velkommen hjem igjen @Kangerlussuaq:D

 

Dette er tydeligvis ikke min dag. Nesten påkjørt i morges, 1 skritt lengre frem i overgangsfeltet så hadde det gått gale... :shocked:  Også holdt bussen på å kjøre forbi nå på vei til jobb. Han klarte å bremse hardt å svinge av i siste liten, og heldigvis bommet han på den svære dammen. 

Harly var superfin på trening i dag da, det var da noe :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, folkens, nå jukser jeg og hopper over massevis av sider, men jeg må bare si det.   Musikeren og jeg forlovet oss i går!! Det er litt skummelt, litt surrealistisk og et par-tre år frem i

Dere er sikkert lei av kjolepratet mitt nå, men ville bare dele at jeg har hentet den, og den passet!    

Nico forsvant plutselig ut i gangen, så jeg måtte gå etter for å sjekke hva han dreiv med... Kurva har stått der i evigheter, og han har ikke engang vært i nærheten av den tidligere. Så jeg aner

Posted Images

5 minutter siden, Line skrev:

Hentet kofferten jeg, for å pakke...

14890389_10154101712861985_7679361915771

:lol: 

Kjekt med selvpakkende bagasje?:aww::teehe:


@Kangerlussuaq, synes du er knalltøff som følger din egen sti og innser at jobben ikke skal suge livet ut av deg:hug:
Lykke til, du kommer garantert til å finne deg en knalljobb et annet sted, hvor du faktisk får tid til å leve, og ikke bare eksistere:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Mona skrev:

Å jobbe i akademika er helt flott, men man må virkelig klare å sette grenser for arbeidet (...sier jeg, som har jobbet med en artikkel i hele kveld, og skal gjøre gratisarbeid for den tidligere veilederen min i helga... liv og lære, lizm :P )

:) Gratisarbeid må du ikke gjøre vutt. Men lettere sagt enn gjort selvsagt. Pass på deg selv! :)

2 minutter siden, Turb skrev:

 

Min opplevelse er at det er enormt avhengig av hvordan gruppa du jobber i er og hvordan professorene du jobber med er. Jeg har mange venner som har tatt doktorgrad og sier at det er en av de beste tidene i livet deres. De har hatt det kjempebra hele veien. Men så er det også mange som har liknende opplevelser som meg og det virker som om @Kangerlussuaq har hatt. En venninne fra Sverige ble sent til fokusutredning av a-kassan i Sverige (en sånn samtale om hva vil du med livet ditt greie som de tilbyr arbeidsledige som virker utbrente) og hun sa at 3/4 av de hun får inn til slike samtaler har tatt doktorgrad og er rett og slett totalt mentalt utslitte etterpå og sliter med å få jobb.

 

PhD'en er sykt krevende på slutten. Jeg har sett mange nok venninner gjennom den perioden. Da er det veldig mye press. Men jeg har ikke opplevd at det er så mye fra instituttet eller kollegaer, det er bare en utrolig intens greie som krever stamina like mye som noe annet. Samtidig kjenner jeg igjen det du sier om at for mange er det den beste perioden i livet.
Stipendiatet er en litt spesiell greie føler jeg. Nå når jeg hører mine venninner som sitter som førsteamanuesiser og postdocer, så er det en annen hverdag. De er vanlige folk med vanlige liv fullt av jobb, hobby, unger og familie. Jeg kjenner jeg har utroliglyst til å jobbe med forskning. 

 

@Kangerlussuaq det virker absolutt som du har tatt riktig valg. Good for you! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

 

Min opplevelse er at det er enormt avhengig av hvordan gruppa du jobber i er og hvordan professorene du jobber med er. Jeg har mange venner som har tatt doktorgrad og sier at det er en av de beste tidene i livet deres. De har hatt det kjempebra hele veien. Men så er det også mange som har liknende opplevelser som meg og det virker som om @Kangerlussuaq har hatt. En venninne fra Sverige ble sent til fokusutredning av a-kassan i Sverige (en sånn samtale om hva vil du med livet ditt greie som de tilbyr arbeidsledige som virker utbrente) og hun sa at 3/4 av de hun får inn til slike samtaler har tatt doktorgrad og er rett og slett totalt mentalt utslitte etterpå og sliter med å få jobb.

 

Ja, jeg burde vært mer presis. Jeg har en ganske annerledes arbeidssituasjon nå enn den jeg hadde som stipendiat.

Helt enig i at stipendiattiden/doktorgradstiden kan være beintøff, og det blir ikke lettere av at mange presenterer det som en flott mulighet, den beste perioden i livet sitt, osv. Perioden etter doktorgrad er heller ikke nødvendigvis så enkel, med midlertidige ansettelser og mye usikkerhet. Jeg kjenner flere som har gått i "postdok-fella" (som om man har noe valg...), og rett og slett gitt opp etter mange år med midlertidighet. Det er, etter min mening, noe fundamentalt galt med hvordan akademia ivaretar yngre forskere i rekrutteringsstillinger. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Mari skrev:

:) Gratisarbeid må du ikke gjøre vutt. Men lettere sagt enn gjort selvsagt. Pass på deg selv! :)

PhD'en er sykt krevende på slutten. Jeg har sett mange nok venninner gjennom den perioden. Da er det veldig mye press. Men jeg har ikke opplevd at det er så mye fra instituttet eller kollegaer, det er bare en utrolig intens greie som krever stamina like mye som noe annet. Samtidig kjenner jeg igjen det du sier om at for mange er det den beste perioden i livet.
Stipendiatet er en litt spesiell greie føler jeg. Nå når jeg hører mine venninner som sitter som førsteamanuesiser og postdocer, så er det en annen hverdag. De er vanlige folk med vanlige liv fullt av jobb, hobby, unger og familie. Jeg kjenner jeg har utroliglyst til å jobbe med forskning. 

 

@Kangerlussuaq det virker absolutt som du har tatt riktig valg. Good for you! :)

Selve jobben er ekstremt krevende. Men det som jeg opplevde og flere andre jeg kjenner opplever er at veileder er dårlig i jobben sin, de tar ikke ansvar for tidsplanlegging og man i bunn og grunn har et prosjekt som ikke egner seg til å gjennomføre i løpet av doktorgradstiden. Det er for stort. Noe man som rett ut fra masteren ikke er i stand til å vurdere. Hvordan selve løpet legges opp er veldig forskjellig mellom disipliner og grupper. Når man i tillegg blir møtt med uforståelse fra veiledere og instituttledelse når ting går galt blir det mye tyngre. Tyveri av materiale, at man jobber gratis på andres prosjekter, at man ikke har noe støtte fra forskningsteknisk personell osv er ikke uvanlig mange i utlandet. I tillegg så jobber man gjerne for luselønn. 
Selve jobben er faktisk det som er minst problematisk - alt rundt var det som drev meg inn i veggen.

Forskning er den største egotrippen i hele verden. Du blir litt høy på å føle deg smart og hele tiden få bruke hjernen sin så intenst. Og det savner jeg veldig. Jeg savner ideene, det å dele dem, det å sjekke at de stemmer.

Jeg savner ikke å jobbe 12-14 timers dager og fremdeles bli sett på som rar når jeg ville ta ha en lørdag fri... 

11 minutter siden, Mona skrev:

Ja, jeg burde vært mer presis. Jeg har en ganske annerledes arbeidssituasjon nå enn den jeg hadde som stipendiat.

Helt enig i at stipendiattiden/doktorgradstiden kan være beintøff, og det blir ikke lettere av at mange presenterer det som en flott mulighet, den beste perioden i livet sitt, osv. Perioden etter doktorgrad er heller ikke nødvendigvis så enkel, med midlertidige ansettelser og mye usikkerhet. Jeg kjenner flere som har gått i "postdok-fella" (som om man har noe valg...), og rett og slett gitt opp etter mange år med midlertidighet. Det er, etter min mening, noe fundamentalt galt med hvordan akademia ivaretar yngre forskere i rekrutteringsstillinger. 

 

Ja jeg er enig i det, når feks der jeg jobbet så var gjennomsnittsalderen for fast ansettelse 52 år... det er ganske sykt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Selve jobben er ekstremt krevende. Men det som jeg opplevde og flere andre jeg kjenner opplever er at veileder er dårlig i jobben sin, de tar ikke ansvar for tidsplanlegging og man i bunn og grunn har et prosjekt som ikke egner seg til å gjennomføre i løpet av doktorgradstiden. Det er for stort. Noe man som rett ut fra masteren ikke er i stand til å vurdere. Hvordan selve løpet legges opp er veldig forskjellig mellom disipliner og grupper. Når man i tillegg blir møtt med uforståelse fra veiledere og instituttledelse når ting går galt blir det mye tyngre. Tyveri av materiale, at man jobber gratis på andres prosjekter, at man ikke har noe støtte fra forskningsteknisk personell osv er ikke uvanlig mange i utlandet. I tillegg så jobber man gjerne for luselønn. 
Selve jobben er faktisk det som er minst problematisk - alt rundt var det som drev meg inn i veggen.

Forskning er den største egotrippen i hele verden. Du blir litt høy på å føle deg smart og hele tiden få bruke hjernen sin så intenst. Og det savner jeg veldig. Jeg savner ideene, det å dele dem, det å sjekke at de stemmer.

Jeg savner ikke å jobbe 12-14 timers dager og fremdeles bli sett på som rar når jeg ville ta ha en lørdag fri... 

 

Med de erfaringene så er det ikke rart du er kritisk. Så kjipt at du måtte oppleve det, det høres tungt ut å måtte stå i. Men det stemmer ikke helt med det jeg har sett, så det er nok store forskjeller som du sier. 
Og ja, akademia er magisk der. Enn å kunne få kverulere, problematisere og kritisere på fulltid da du! :heart:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Mari skrev:

Med de erfaringene så er det ikke rart du er kritisk. Så kjipt at du måtte oppleve det, det høres tungt ut å måtte stå i. Men det stemmer ikke helt med det jeg har sett, så det er nok store forskjeller som du sier. 
Og ja, akademia er magisk der. Enn å kunne få kverulere, problematisere og kritisere på fulltid da du! :heart:

 

Det er bare å gjøre det, men gå inn i det med åpne øyne og vær kritisk og ta vare på deg selv fra starten av. Det tror jeg gjør at du får en mye bedre opplevelse av det. Jeg tror også det er enklere her i Norge (ikke alle grupper, mye skit her og, men du får iallefall greit betalt) enn det det er mange steder i utlandet. Jeg var i Sverige og der er det bedre enn feks England og Frankrike hvor man ofte bare har lønnsmidler eller forsøksmidler og må søke penger hele tiden for å klare å gjøre ferdig prosjektet, eller ta seg annen jobb ved siden av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Turb skrev:

 

Min opplevelse er at det er enormt avhengig av hvordan gruppa du jobber i er og hvordan professorene du jobber med er. Jeg har mange venner som har tatt doktorgrad og sier at det er en av de beste tidene i livet deres. De har hatt det kjempebra hele veien. Men så er det også mange som har liknende opplevelser som meg og det virker som om @Kangerlussuaq har hatt. En venninne fra Sverige ble sent til fokusutredning av a-kassan i Sverige (en sånn samtale om hva vil du med livet ditt greie som de tilbyr arbeidsledige som virker utbrente) og hun sa at 3/4 av de hun får inn til slike samtaler har tatt doktorgrad og er rett og slett totalt mentalt utslitte etterpå og sliter med å få jobb.

 

Stemmer helt på en prikk. I tillegg til at jeg er mektig lei av hele rælete Sverige :P Skal bli godt å komme hjem til moderlandet og "suge på oljepuppen" (quote Raae og Osnes :lol: ).

Jeg kom f.eks inn i min phd-stilling med lovnad om å jobbe med data som var relatert til marin geofysikk and climate mitigation techniques. Det jeg endte opp med å jobbe med var eldgammel papirdata fra 1970, hvor hovedandelen av jobben var å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før i mitt liv. Det jeg hadde skrevet mastergradsoppgave om var bare 10% av arbeidsmengden. Og selve prosjektet handlet aldri om klima eller teknologi, bare tørr, gørrkjedelig geologi som jeg aldri spesialiserte meg i når jeg ble geofysiker. Heldigvis fikk jeg deltatt på mange spennende konferanser og kurs om klima og klimateknologi, men selve PhD'en fikk jeg aldri vri inn mot denne tematikken. Siste draftet på paperet mitt jeg leverte, der ble 5 sider fjernet fordi jeg hadde diskutert klimaproblematikk og nevnt climate migitation techniques som motivator for det arbeidet som var gjort. Og DET skulle jeg jo ikke gjøre, for alt handlet jo bare om gørrkjedelig resirkulering av gammel data som jeg måte kjøre gjennom en pille elendig prossessering av meg (siden jeg aldri hadde lært prosessering, og de aldri lærte meg det heller, de gav meg en tutorial og sa "lykke til")...... Ære være de som får jobbe med en spennende PhD-stilling, hvor de har godt med funding og hvor problemstillingene holder seg tro til det som er ens kjernesak. For min del sugde det all livsglede ut av meg, siden jeg ikke hadde kompetanse eller motivasjon til det de satt meg til å gjøre. Ble ikke noe bedre av en elendig administrasjon som fikk stygga for meg etter at jeg klagde inn ene feltarbeidet mitt til arbeidstilsynet (leder for feltarbeidet drakk øl mens han kjørte bil og holdt på med sprengstoff). For han var jo en billig arbeidskraft for de. Og jeg var bare en ubetydelig PhD-student som skulle holdt kjeft :ermm: Neste feltarbeid var jeg hjelpelærer, og professoren som var ansvarlig for hele feltarbeidet hadde sittet på kvelden og snakka dritt/nedsettende om meg foran alle elevene.... En av elevene hadde reagert kraftig på dette, og kom og sa i fra til meg i ettertid. Det hele ble dysset ned og siden veilederen min er prodekan ved hele instituttet mente han at alt var fint og greit og ja jeg skulle slippe å gjøre mer feltarbeid med nevnte professor.... Det var liksom "løsninga". Er det rart man ble sjuk. Jeg var heldig og var fast ansatt og fikk betalt fast lønn hver mnd, men det hjelper jo ikke så mye når man bor i en studentby med 11,000kr/mnd i husleie. GOOD RIDDANCE - nå er jeg fri!!! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Turb skrev:

Det er bare å gjøre det, men gå inn i det med åpne øyne og vær kritisk og ta vare på deg selv fra starten av. Det tror jeg gjør at du får en mye bedre opplevelse av det. Jeg tror også det er enklere her i Norge (ikke alle grupper, mye skit her og, men du får iallefall greit betalt) enn det det er mange steder i utlandet. Jeg var i Sverige og der er det bedre enn feks England og Frankrike hvor man ofte bare har lønnsmidler eller forsøksmidler og må søke penger hele tiden for å klare å gjøre ferdig prosjektet, eller ta seg annen jobb ved siden av...

Jeg hadde hoppet i taket om jeg fikk kloa i en stipendiatstilling i det fagfeltet og på den institusjonen som vekker mine hjerneceller mest. Jeg kjenner flere som har levert avhandling der og jeg kjenner flere som jobber der (alle under 40 for øvrig) etter endt stipendiat, og det er en bra plass. Ikke uten grums selvsagt, slike plasser finnes neppe hverken i eller utenfor akademia.
En venninne er i innspurten nå, på overtid og uten inntekt. Hun jobber fortsatt ikke 12-14 timer hver dag eller helg. Men å kjenne på stresset og pinselen, det gjør hun absolutt. Misunner ingen de siste månedene altså. Puh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det er virkelig litt av en tur du har hatt @Kangerlussuaq. Tenker det blir bra å starte et nytt kapittel. Hvor du får suge på oljepuppen :lol: 

Apropos Raae og Osnes: I starten irriterte de meg, men de har vokst på meg,og i dag tok jeg meg i å tenke at de er lovende overtakere for RR-guttas sendetid :P Og ja, det var etter innlegget om båser jeg tenkte på det. Frister å begynne å kalle både meg selv og andre for adekvatseksuelle :teehe: 


Aragon er ferdig torturert (les: har badet, blitt børstet, fønet, og fått klippet negler som jeg ikke rakk i går), og etter å ha sett på Matkontrollen og hørt alt det snakket om taniner, garvestoffer, og rødvin så startet jeg like gjerne på boksen. Så i kveld har jeg kost meg med et par glass vin sammen med torturen jeg bedrev. 
Jepp, reneste Dr. Lecter i dag :aww: 

Snart leggetid. Veterinæren åpner 08.30, og eksen skulle visst være på plass her klokka 8 for å hjelpe meg med morgenrutinene og for å være med til veterinæren. 
Mange ganger har jeg irritert meg over arbeidstidene hans. Men denne gangen var de kjært velkommen siden han har fri i morgen. 

Jeg gruer meg sånn til i morgen. Fy fader.... Men holder motet oppe, og krysser fingrene for at det bare er noe tull som ligger i bunn som forverrer plagene. Både Aragon og Sjef skal bli 50 år. Fordi atte det har jeg bestemt tenk :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
13 timer siden, Wednesday skrev:

Kjenner meg igjen i det dere sier om speilbildet hos frisøren! :lol::lol:

Var hos legen i dag og fikk resept på melatonin. Noen her med ubrukelig døgnrytme som har prøvd det? Nå skal jeg visstnok klare å få en døgnrytme som passer bedre med resten av verden, men jeg tror det ikke før jeg ser det :aww:

For meg fungerer melatonin bra. Bedre hvis ejg hadde klart å legge meg på fast tid. Må bruke det fast

8 timer siden, Stine skrev:

Joda, jeg skjønner at jeg kan forveksles med en Spar ansatt i fjellrevenbukse med gjørme langt oppover beina, gore tex sko og Stetind jakke mens jeg putter brød i brødskjæremaskinen..

Jeg lurer alltid på når jeg ikke blir forvekslet. Det var en periode hver gang selv da jeg gikk i klær fra da jeg jobbet i produksjonen på sagbruket 

1 time siden, Line skrev:

Hentet kofferten jeg, for å pakke...

14890389_10154101712861985_7679361915771

:lol: 

Ferdig pakket på en, to ,tre :)

Å jeg har en kul på tommelen som gjør det at tommelen blir vond og hoven i dag så kjøpte jeg noe som skulle tvinge tommelen i ro og gud å klønete jeg har blitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva @Kangerlussuaq, jeg tror du kanskje har gjort et av de beste livsvalgene dine ever - livet er for kort til å kaste det bort på dag ut og dag inn med gledesløshet og håpløse arbeidsforhold! Og så skrekkelig du har hatt det, kom deg hjem til oljepuppen! 

Vedr dr-grader. I en fjern fortid, holdt jeg også på med en dr.grad. Jeg hadde holdt og fått godkjent mine prøveforelesninger, bestått alle eksamenene og holdt på med å legge siste hånden på min hovedpublikasjon, det var en metode for å beregne den andre deriverte til en SCF bølgefunksjon. Så på en tirsdag (dagen for at de nye vitenskapsjournalene kom.. dette var jo pre internett, jeg var faktisk en av de første som hadde skrevet masteroppgaven på "datamaskin", var pre-PC også.. djeeze.. klar for oldssaksamlingen jeg..) , var det en tysk gruppe som hadde publisert akkurat samme metoden for den andre deriverte.. På den tiden måtte man ha publiserte verker, for å få Dr.graden. (Det het Dr.Scient den gangen), og jeg kunne ikke publisere mitt arbeid siden noen annen hadde slått meg på målstreken. Så det ble ingen Dr.grad på meg.  Det var uendelig bittert syntes jeg, jeg hadde holdt på i 5 år, men var borte nesten 1 år pga jeg fikk barn, og så var det ikke barnehageplass å få, så gubben og jeg jobbet deltid begge to slik at jeg kunne fått tatt graden. Jeg tenkte på at hadde jeg ikke vært borte den tiden, så hadde jeg slått den tyske gruppen og blitt Dr. Scient. Det var en tung tid. 

Men nå, mange år etterpå, vet jeg at jeg har aldri savnet den dr. graden. Jeg hadde ikke tenkt meg en universitets-karriære uansett (for kjedelig i lengden syntes jeg), og kvantemekanikk var aldri særlig etterspurt ute i det "vanlige" arbeidslivet (men metodene, tankesettet etc var derimot veldig etterspurt!), og ihvertfall ikke en dr.grad i kvantemekanikk.

Jeg tror ikke på sikt at du noen gang vil savne at du ikke tok graden i noe som ikke var ditt fag eller interesse-område!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Krutsi skrev:

Nei, for det skal kanskje nevnes at jeg gråt da gubben fortalte meg at huset ble vårt og vi betalte nesten en halv mill over takst :lol: 

Det skjønner jeg godt :P 

4 timer siden, Wednesday skrev:

Det er når noen er i tannfelling, kanskje mest brukt om seks-sjuåringer :P Det er lite med tenner igjen: skærtent! :lol:

Ah. Dialekt. Norge er full av dem :aww::P 

3 timer siden, JeanetteH skrev:

...sitter jeg ser på stortingsmiddagen og kongens tale. 

:lol: Av alle soniser, er det minst overraskende at det er du som ser på sånt :P 

--

I kveld har jeg børsta puddærn min, så får vi se om jeg får barbert, bada og blåst henne i morra. Tipper hun gleder seg til det i så fall :aww: Har jeg riktig god tid, kan det hende jeg rydder over greiene fra Galaxyen til Roomsteren. Ja, jeg har visst fått ny bil jeg :ahappy: En med kupevarmer i! Forhåpentligvis fungerer varmeapperatet i den også, så da blir det en vinter jeg kan kjøre uten å forfryse meg både her og der! Oh lykke! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Det er virkelig litt av en tur du har hatt @Kangerlussuaq. Tenker det blir bra å starte et nytt kapittel. Hvor du får suge på oljepuppen :lol: 

Apropos Raae og Osnes: I starten irriterte de meg, men de har vokst på meg,og i dag tok jeg meg i å tenke at de er lovende overtakere for RR-guttas sendetid :P Og ja, det var etter innlegget om båser jeg tenkte på det. Frister å begynne å kalle både meg selv og andre for adekvatseksuelle :teehe: 

 

Legger meg ned på middelmådighetens trone og nyter det! :lol: Det er bare noe med Raae og Osnes som er sinnsykt underholdende, helt siden i sommer har jeg vært trofast lytter. Må være Osnes sin dialekt som er litt god å ha hatt i "utlandet". Dessuten er de jo en sånn fin blanding av ung og eldre, mens RR jo dessverre tas igjen av sin egen alder. Det er jo ikke deres feil, selv om jeg enda hører på de :D

2 timer siden, TonjeM skrev:

Vet du hva @Kangerlussuaq, jeg tror du kanskje har gjort et av de beste livsvalgene dine ever - livet er for kort til å kaste det bort på dag ut og dag inn med gledesløshet og håpløse arbeidsforhold! Og så skrekkelig du har hatt det, kom deg hjem til oljepuppen! 

Vedr dr-grader. I en fjern fortid, holdt jeg også på med en dr.grad. Jeg hadde holdt og fått godkjent mine prøveforelesninger, bestått alle eksamenene og holdt på med å legge siste hånden på min hovedpublikasjon, det var en metode for å beregne den andre deriverte til en SCF bølgefunksjon. Så på en tirsdag (dagen for at de nye vitenskapsjournalene kom.. dette var jo pre internett, jeg var faktisk en av de første som hadde skrevet masteroppgaven på "datamaskin", var pre-PC også.. djeeze.. klar for oldssaksamlingen jeg..) , var det en tysk gruppe som hadde publisert akkurat samme metoden for den andre deriverte.. På den tiden måtte man ha publiserte verker, for å få Dr.graden. (Det het Dr.Scient den gangen), og jeg kunne ikke publisere mitt arbeid siden noen annen hadde slått meg på målstreken. Så det ble ingen Dr.grad på meg.  Det var uendelig bittert syntes jeg, jeg hadde holdt på i 5 år, men var borte nesten 1 år pga jeg fikk barn, og så var det ikke barnehageplass å få, så gubben og jeg jobbet deltid begge to slik at jeg kunne fått tatt graden. Jeg tenkte på at hadde jeg ikke vært borte den tiden, så hadde jeg slått den tyske gruppen og blitt Dr. Scient. Det var en tung tid. 

Men nå, mange år etterpå, vet jeg at jeg har aldri savnet den dr. graden. Jeg hadde ikke tenkt meg en universitets-karriære uansett (for kjedelig i lengden syntes jeg), og kvantemekanikk var aldri særlig etterspurt ute i det "vanlige" arbeidslivet (men metodene, tankesettet etc var derimot veldig etterspurt!), og ihvertfall ikke en dr.grad i kvantemekanikk.

Jeg tror ikke på sikt at du noen gang vil savne at du ikke tok graden i noe som ikke var ditt fag eller interesse-område!

 

Takk for gode ord! Og takk for litt historisk tilbakeblikk, det er jo skikkelig rart å tenke på hvordan ting var i hinnahåradaga.... Før internet tok av... How did the world go around! :D Hvor tidsskrifter faktisk var.. *skrifter* - ikke en pdf... Har blitt mer og mer trygg på at det er et liv utenfor akademia, selv om disse inbitte professorene har veldig lyst å fortelle deg at det ikke gjør det og du helst skulle pressa ut noen flere papers. Men nå er det nok! Har ikke tenkt å se meg tilbake. Det er vel ei mening med alt. Hadde det ikke vært for mine år som phd-stipendiat, så hadde jeg aldri endt opp med å møte mannen i mitt liv *kleint klisj klasj* :lol: Bare det var verdt all that pain!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg testet bilulykke gitt. totalvraket bil som de måtte klippe i stykker for å få meg ut. men vi har hatt englevakt, bare skikkelig mørbanket både jeg og sjåfør.  Underkjølt regn er noe skikkelig dritt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Raksha skrev:

Da har jeg testet bilulykke gitt. totalvraket bil som de måtte klippe i stykker for å få meg ut. men vi har hatt englevakt, bare skikkelig mørbanket både jeg og sjåfør.  Underkjølt regn er noe skikkelig dritt. 

Enda godt det ikke endte verre :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Raksha skrev:

Da har jeg testet bilulykke gitt. totalvraket bil som de måtte klippe i stykker for å få meg ut. men vi har hatt englevakt, bare skikkelig mørbanket både jeg og sjåfør.  Underkjølt regn er noe skikkelig dritt. 

Uff, godt det ikke gikk verre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...