Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker reserverte raser som er happy go lucky med sine utvalgte :ahappy: 

Jeg synes bare det er mer stas å være "en utvalgt" enn "hvemsomhelstpåtobenermin nyebestevenn". 

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker reserverte raser best. Og da mener jeg reservert i den forstand jeg mener at reservert betyr, altså uinteressert, ikke redd, nervøs eller aggressiv. Hvorfor, jo fordi det er behagelig med en hund som ikke bryr seg så veldig om andre folk/forstyrrelser. Det er rett og slett enklere (som jeg ser det).

  • Like 7
Skrevet

Jeg liker faktisk reservertheten i whippeten jeg har, selv om de egentlig ikke skal være det. Hun er veldig happy-go-lucky til endel ting og enkelte mennesker. Andre er helt uinteressante :P 

Skrevet

Liker begge deler egentlig. Men må innrømme at det er veldig deilig med whippeten jeg har som hilser på folk å så er ferdig med dem. Dette gjelder fremmede, med de han kjenner godt blir han vill av glede og trenger litt tid på å lande :P Men ja er deilig å kunne si til folk at hvis de hilser på han så vil han la de være i fred med en gang etter på. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes reservert er en smule mer behagelig enn happy-go-lucky kjenner jeg, etter å ha fått happy-go-lucky i hus etter flere år med en som er reservert. Veldig deilig å slippe å ha øynene i nakken i tilfelle det kommer folk eller hunder, hun bryr seg ikke. Minien har vi vært nødt å trene mye lydighet og impulskontroll med for å henne til å la være å løpe bort til alt og alle. Mennesker går greit, men hunder må jobbes litt mer med. Er hun innen 6-7 meter radius av en annen hund, kan jeg bare drite i å prøve å rope. Her må man være i forkant :P Samtidig så er det jo litt koselig å ha en hund som faktisk gidder å hilse når noen spør om å få lov fra tid til annen...og ikke bare snur rumpa til og lukter på en tisseflekk. Min reserverte er også reservert ovenfor andre hunder...og hun er gørrkjedelig å gå sosialtur sammen med, fordi hun er skikkelig loner(blir aldri noen gøye bilder av henne liksom), mens whipsen lager litt mer fart og moro. 

Skrevet

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

veldig enig i dette. 

For min del så er reservert at hunden bare ikke bryr seg. Er den redd el. så er det noe helt annet, og det vil jeg definitivt ikke ha.

Skrevet
2 minutter siden, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

Når jeg skriver reservert, så mener jeg i ordets rette betydning. Altså "bryr seg ikke". Ikke som i redd/usikker/nervøs. Sistnevnte er ikke reservert. Min behandler i hovedsak mennesker som luft, med mindre de har noe å tilby henne som hun vil ha. Hun kan gå bort og la seg klappe etpar ganger om noen roper på henne, men hun blir ikke værende hos folk for å få kos. Folk flest vi passerer, både løs og i bånd, ofrer hun knapt et blikk på. 

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg to stk som er rimelig happy go lucky, og det er litt slitsomt når vi møter på folk. Spesielt folk som vil hilse. De girer hverandre sånn opp, og hopper så fryktelig :P ikke like kult. Khal har roet seg en del med alderen, så håper Leela gjør det samme. 

Skrevet

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

  • Like 6
Skrevet

Jeg foretrekker happy go Lucky,  med forbehold om at ørene virker. Happy go Lucky betyr jo nødvendigvis ikke at hunden velger fremmede i tide og utide. Jobb og fritid skal det skilles mellom :) 

  • Like 1
Skrevet

Reservert, uten tvil. Som allerede nevnt, da i ordets rette betydning.  Nå spørs det jo litt hva man mener med 'happy-go-lucky' men mange raser/hunder som blir beskrevet slik, virker bare stressede og masete på meg. 

Skrevet

Jeg foretrekker hunder som er glad i mennesker,  uten å overfalle alt og alle. Som bikkjer flest.  

Toddy som  ELSKER mennesker,  bryr seg tilsynelatende filla når vi går tur.  Med mindre folk vil kose med han. 

Det er veldig behagelig å vite at hvis han skulle få seg løs er det intet problem for hvem som helst  å få tak i han b.l.a. 

Man kan godt være sosial uten å ha ADHD.  

  • Like 1
Skrevet

Foretrekker definitivt reservert. Synes det er mas med hunder som elsker folk og vil hilse på alt og alle. Synes det er fantastisk deilig med hunder som blir liggende rolig i sofaen selv om det kommer folk, istedetfor å løpe rundt og spole opp parketten :lol: Men hunder skal IKKE være redd for folk.

Skrevet

Min er i aller høyeste grad happy go lucky, som jeg tror er ganske rasetypisk. Vi har heldigvis klart å dempe litt av den voldsomme "wheeee ny bestevenn! Hilse!" hver gang hun ser et menneske. Happy go lucky-hunder som får lov å utfolde seg fritt uten oppdragelse tenker jeg må være veldig slitsomme for alle parter. Andre hunder derimot er frøkna ikke så glad i, og det er helt greit.

Skrevet

Har hatt begge deler, og vil ha begge deler.

Reservert tiltaler meg mest, for sånn er jeg selv, men jeg skjønner mer og mer at jeg ikke kan leve uten staffens happy-go-lucky-mentalitet. Men det blir kanskje mer happy-go-lucky bikket over til ADHD-klovnefakter.....? Vel, kan ikke leve uten det da ;)

Skrevet

Det er sikkert gøy og sosialt med en happy-og-Lucky hund, men siden jeg kun har erfaring med ei veldig reservert og lite sosial frøken foretrekker jeg det, foreløpig! Hun elsker de hun kjenner, og er skeptisk/redd til enkelte fremmede mennesker i enkelte situasjoner. Så neste hund skal sosialiseres litt mer enn hva jeg gjorde med Alfa.

Hun er blitt veldig flink på "sladretrening", i stedet for å bjeffe på imøtekommende mennesker, tar hun kontakt med meg og vi stopper og venter til de har passert oss :)

Verken jeg eller hunden er spesielt sosiale av oss, så vi passer i grunn ganske bra sammen :P

Skrevet

Reservert i ordets rette forstand høres ganske forlokkende ut. Når det er sagt blir min neste en happy-go-lucky type, da jeg anser det som mindre sannsynlig at den har mentale brister som den hvite kladden jeg har nå. Det er iallefall helt uaktuelt en gang til.

Skrevet

Tja..buhunden jeg hadde var reservert, mens tollerne var happy-go-lucky, og jeg foretrekker happy-go-lucky :) Det er jo ikke dermed sagt at de er ute av kontroll eller plagsomt sosiale, like lite som at en reservert hund er en redd hund. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke hatt hund som var reservert, så jeg vet ikke hvordan det er... Han jeg har nå, er veldig glad i folk, hvis de viser han oppmerksomhet. Men han kan fint også ignorere folk. Så lenge folk ikke snakker til han, så bryr han seg ikke så mye om andre... :) 

Det synes jeg egentlig er helt greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...