Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker reserverte raser som er happy go lucky med sine utvalgte :ahappy: 

Jeg synes bare det er mer stas å være "en utvalgt" enn "hvemsomhelstpåtobenermin nyebestevenn". 

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker reserverte raser best. Og da mener jeg reservert i den forstand jeg mener at reservert betyr, altså uinteressert, ikke redd, nervøs eller aggressiv. Hvorfor, jo fordi det er behagelig med en hund som ikke bryr seg så veldig om andre folk/forstyrrelser. Det er rett og slett enklere (som jeg ser det).

  • Like 7
Skrevet

Jeg liker faktisk reservertheten i whippeten jeg har, selv om de egentlig ikke skal være det. Hun er veldig happy-go-lucky til endel ting og enkelte mennesker. Andre er helt uinteressante :P 

Skrevet

Liker begge deler egentlig. Men må innrømme at det er veldig deilig med whippeten jeg har som hilser på folk å så er ferdig med dem. Dette gjelder fremmede, med de han kjenner godt blir han vill av glede og trenger litt tid på å lande :P Men ja er deilig å kunne si til folk at hvis de hilser på han så vil han la de være i fred med en gang etter på. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes reservert er en smule mer behagelig enn happy-go-lucky kjenner jeg, etter å ha fått happy-go-lucky i hus etter flere år med en som er reservert. Veldig deilig å slippe å ha øynene i nakken i tilfelle det kommer folk eller hunder, hun bryr seg ikke. Minien har vi vært nødt å trene mye lydighet og impulskontroll med for å henne til å la være å løpe bort til alt og alle. Mennesker går greit, men hunder må jobbes litt mer med. Er hun innen 6-7 meter radius av en annen hund, kan jeg bare drite i å prøve å rope. Her må man være i forkant :P Samtidig så er det jo litt koselig å ha en hund som faktisk gidder å hilse når noen spør om å få lov fra tid til annen...og ikke bare snur rumpa til og lukter på en tisseflekk. Min reserverte er også reservert ovenfor andre hunder...og hun er gørrkjedelig å gå sosialtur sammen med, fordi hun er skikkelig loner(blir aldri noen gøye bilder av henne liksom), mens whipsen lager litt mer fart og moro. 

Skrevet

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

veldig enig i dette. 

For min del så er reservert at hunden bare ikke bryr seg. Er den redd el. så er det noe helt annet, og det vil jeg definitivt ikke ha.

Skrevet
2 minutter siden, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

Når jeg skriver reservert, så mener jeg i ordets rette betydning. Altså "bryr seg ikke". Ikke som i redd/usikker/nervøs. Sistnevnte er ikke reservert. Min behandler i hovedsak mennesker som luft, med mindre de har noe å tilby henne som hun vil ha. Hun kan gå bort og la seg klappe etpar ganger om noen roper på henne, men hun blir ikke værende hos folk for å få kos. Folk flest vi passerer, både løs og i bånd, ofrer hun knapt et blikk på. 

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg to stk som er rimelig happy go lucky, og det er litt slitsomt når vi møter på folk. Spesielt folk som vil hilse. De girer hverandre sånn opp, og hopper så fryktelig :P ikke like kult. Khal har roet seg en del med alderen, så håper Leela gjør det samme. 

Skrevet

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

  • Like 6
Skrevet

Jeg foretrekker happy go Lucky,  med forbehold om at ørene virker. Happy go Lucky betyr jo nødvendigvis ikke at hunden velger fremmede i tide og utide. Jobb og fritid skal det skilles mellom :) 

  • Like 1
Skrevet

Reservert, uten tvil. Som allerede nevnt, da i ordets rette betydning.  Nå spørs det jo litt hva man mener med 'happy-go-lucky' men mange raser/hunder som blir beskrevet slik, virker bare stressede og masete på meg. 

Skrevet

Jeg foretrekker hunder som er glad i mennesker,  uten å overfalle alt og alle. Som bikkjer flest.  

Toddy som  ELSKER mennesker,  bryr seg tilsynelatende filla når vi går tur.  Med mindre folk vil kose med han. 

Det er veldig behagelig å vite at hvis han skulle få seg løs er det intet problem for hvem som helst  å få tak i han b.l.a. 

Man kan godt være sosial uten å ha ADHD.  

  • Like 1
Skrevet

Foretrekker definitivt reservert. Synes det er mas med hunder som elsker folk og vil hilse på alt og alle. Synes det er fantastisk deilig med hunder som blir liggende rolig i sofaen selv om det kommer folk, istedetfor å løpe rundt og spole opp parketten :lol: Men hunder skal IKKE være redd for folk.

Skrevet

Min er i aller høyeste grad happy go lucky, som jeg tror er ganske rasetypisk. Vi har heldigvis klart å dempe litt av den voldsomme "wheeee ny bestevenn! Hilse!" hver gang hun ser et menneske. Happy go lucky-hunder som får lov å utfolde seg fritt uten oppdragelse tenker jeg må være veldig slitsomme for alle parter. Andre hunder derimot er frøkna ikke så glad i, og det er helt greit.

Skrevet

Har hatt begge deler, og vil ha begge deler.

Reservert tiltaler meg mest, for sånn er jeg selv, men jeg skjønner mer og mer at jeg ikke kan leve uten staffens happy-go-lucky-mentalitet. Men det blir kanskje mer happy-go-lucky bikket over til ADHD-klovnefakter.....? Vel, kan ikke leve uten det da ;)

Skrevet

Det er sikkert gøy og sosialt med en happy-og-Lucky hund, men siden jeg kun har erfaring med ei veldig reservert og lite sosial frøken foretrekker jeg det, foreløpig! Hun elsker de hun kjenner, og er skeptisk/redd til enkelte fremmede mennesker i enkelte situasjoner. Så neste hund skal sosialiseres litt mer enn hva jeg gjorde med Alfa.

Hun er blitt veldig flink på "sladretrening", i stedet for å bjeffe på imøtekommende mennesker, tar hun kontakt med meg og vi stopper og venter til de har passert oss :)

Verken jeg eller hunden er spesielt sosiale av oss, så vi passer i grunn ganske bra sammen :P

Skrevet

Reservert i ordets rette forstand høres ganske forlokkende ut. Når det er sagt blir min neste en happy-go-lucky type, da jeg anser det som mindre sannsynlig at den har mentale brister som den hvite kladden jeg har nå. Det er iallefall helt uaktuelt en gang til.

Skrevet

Tja..buhunden jeg hadde var reservert, mens tollerne var happy-go-lucky, og jeg foretrekker happy-go-lucky :) Det er jo ikke dermed sagt at de er ute av kontroll eller plagsomt sosiale, like lite som at en reservert hund er en redd hund. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke hatt hund som var reservert, så jeg vet ikke hvordan det er... Han jeg har nå, er veldig glad i folk, hvis de viser han oppmerksomhet. Men han kan fint også ignorere folk. Så lenge folk ikke snakker til han, så bryr han seg ikke så mye om andre... :) 

Det synes jeg egentlig er helt greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...