Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

Guest *Kat84*

Jeg sitter  på flyplassen jeg. Fikk en ekstra vakt, med beskjed om å møte klokka 08.30. Problemet med det er at avgangen er ikke før 11.15, og det er ikke folk her :pinch:

Som en liten spiss på det hele får jeg antakelig ikke betalt før første skjema er registrert.... Fy f..... jeg er lei av det rotet deres! :gaah:   

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Jeg forsøker å la sår (både på meg og hundene) være utildekket så mye som mulig fordi lufttilgangen gjør at de gror mye raskere. Det kommer selvsagt an på tilstanden til såret da, men jeg ville vel hørt på veterinæren :) 

Har jeg gått litt amok i en nettbutikk igjen... *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

 

Ikke så mye erfaring med hund, men med hest. Hun hadde vel og merke et sår på låret som jeg kunne putte hele hånda inni, så det er kanskje litt annerledes. Men der var det viktig at såret fikk mye luft (dyrlegens ordre). Jeg skylte det to ganger daglig med saltvann (og tørket godt etterpå, merkelig følelse når du har hånda di inne i en lårmuskel), og lot det lufttørke så mye som mulig. Såret væsket naturligvis ganske mye på starten. Nå sto hun inne på boks, og for å forhindre henne i at hun skulle klø opp alt måtte jeg polstre litt av og til, men ellers var "lufting" en viktig del av oppskriften for å få det bra. 

Både jeg og dyrlegen (og andre som så damen når hun hadde det store kuttet) er svært overrasket og glade for hvor utrolig bra det ble til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
43 minutter siden, Bananen skrev:

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 2 år siden og jeg solte meg i glansen med å ha en valp som ble BIG.. og når det da er for vamt å legge seg i bilen for å sove, en whippet som trenger en god soveplass, samt litt praktisk mtp at man er på ei utstilling, ble det et veldig lett valg hvordan man løste det :P 

image.jpeg

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om under en time reiser jeg inn til byen for første dag i praksis. Gruer meg veldig og er skikkelig nervevrak. De var visst veldig dårlig forberedt på den avdelingen jeg skal på, så vi får ikke omvisning eller noe. Heldigvis var det ei ann i klassen som kunne vise meg hvor garderoben og sånt er, så da slipper jeg hvertfall å stresse med det!

Virker som alle de jeg har snakket med fikk bruke første dagen til å observere, så jeg håper virkelig det stemmer. Jeg føler jeg vet så lite hva jeg går til. I tillegg sliter jeg litt med tanken å ta meg av folk på denne måten (det er somatisk praksis). Vet jo at radiografi er et yrke innen helsefag, så vi må gjennom det og det er nok veldig nyttig. Men sliter veldig likevel. Håper jeg klarer å ta meg sammen og faktisk lære masse av disse 5ukene, og tør å ta initiativ etterhvert!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Christine skrev:

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Alvira skrev:

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Godt å høre at de er venner i dag :) Hvor lang tid tok det før dere kunne slappe av og være trygge på at han ikke var ufin lengre og de ble venner ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maries skrev:

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Håper det går litt fortere over her hjemme :sleep: Men vi tar den tiden det trenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
2 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Med mindre du vil kjenne stikkende smerte og få stygt, rødt arr er du nok nødt til det :aww: Desverre har jeg ikke tips til noe bedre - jeg måtte ha hjelp til å skifte før og etter dusj selv.. Skjønner godt du er lei, det var en grunn til at jeg også ville lufte såret litt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Bruningen her syns husets nye firbeinte er skikkeleg ekkel. Spesielt heilt den første veka, då var ho voldsom på brumming mot kvalpen for den minste lille ting, og kunne fint finne på og gi kraftige beskjedar for den minste lille ting. Ved eit tilfelle rauk ho i kvalpen på fjellet, fordi ho leika med Dachsen til ei venninne... Ho får dog kraftig beskjed om at slik oppførsel overhode ikkje er greit. Ja, ho har lov til og gi beskjed når det er grunn for det, men ikkje når kvalpen leikar eller "berre er der". 

Vi har hatt kvalpen i hus i 2 veker og 2 dagar no, og syns det går seg fint til. Catania bryr seg mindre, men ser an situasjonane og ber Catania om og vere grei/oppføre seg, og det pleier å gjere susen her :) 

Men ser ekstremt stor forskjell på dei to voksne bikkjene her i hus då, Catania har nok satt seg litt i respekt, mens Fenris tørr knapt gi beskjed og er supertålmodig med kvalpen. Så han blir gjerne klatra på, brukt som nålepute og det som er. Han leikar litt med ho også faktisk, morro med drakamp. 3 kg VS. 30 kg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Kan du ikke bare da ta av kompresset når du dusjer og sette på nytt når du har fått tørket deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, ja. Jeg hadde jo med meg mobilen!

Dyret ekstremt zoomet inn.

29242939781_2d5d1d54ac_z.jpg

29321695665_6215dd61c3_z.jpg

Airballooons! Her er den på vei nesten over hodet vårt. [emoji38]

29321693125_fa65cf2489_z.jpg

Og til @Lola Pagola. Vi bruker'n! Men siden vi så rådyret var Pøbelen i langline, tok den av for bildet sin skyld. [emoji6] Her med sikkel rundt gapet.

29033899650_066dbb94b7_z.jpg

Dingsen er perfekt, altså!

29033897840_3cc118d2d6_z.jpg

Så bra den endelige blir brukt ?! jeg glemte helt av den i årevis, og nå bruker ikke Casper halsbånd lenger så da var det jo for sent å begynne å bruke den ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...