Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

Guest *Kat84*

Jeg sitter  på flyplassen jeg. Fikk en ekstra vakt, med beskjed om å møte klokka 08.30. Problemet med det er at avgangen er ikke før 11.15, og det er ikke folk her :pinch:

Som en liten spiss på det hele får jeg antakelig ikke betalt før første skjema er registrert.... Fy f..... jeg er lei av det rotet deres! :gaah:   

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Jeg forsøker å la sår (både på meg og hundene) være utildekket så mye som mulig fordi lufttilgangen gjør at de gror mye raskere. Det kommer selvsagt an på tilstanden til såret da, men jeg ville vel hørt på veterinæren :) 

Har jeg gått litt amok i en nettbutikk igjen... *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

 

Ikke så mye erfaring med hund, men med hest. Hun hadde vel og merke et sår på låret som jeg kunne putte hele hånda inni, så det er kanskje litt annerledes. Men der var det viktig at såret fikk mye luft (dyrlegens ordre). Jeg skylte det to ganger daglig med saltvann (og tørket godt etterpå, merkelig følelse når du har hånda di inne i en lårmuskel), og lot det lufttørke så mye som mulig. Såret væsket naturligvis ganske mye på starten. Nå sto hun inne på boks, og for å forhindre henne i at hun skulle klø opp alt måtte jeg polstre litt av og til, men ellers var "lufting" en viktig del av oppskriften for å få det bra. 

Både jeg og dyrlegen (og andre som så damen når hun hadde det store kuttet) er svært overrasket og glade for hvor utrolig bra det ble til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
43 minutter siden, Bananen skrev:

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 2 år siden og jeg solte meg i glansen med å ha en valp som ble BIG.. og når det da er for vamt å legge seg i bilen for å sove, en whippet som trenger en god soveplass, samt litt praktisk mtp at man er på ei utstilling, ble det et veldig lett valg hvordan man løste det :P 

image.jpeg

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om under en time reiser jeg inn til byen for første dag i praksis. Gruer meg veldig og er skikkelig nervevrak. De var visst veldig dårlig forberedt på den avdelingen jeg skal på, så vi får ikke omvisning eller noe. Heldigvis var det ei ann i klassen som kunne vise meg hvor garderoben og sånt er, så da slipper jeg hvertfall å stresse med det!

Virker som alle de jeg har snakket med fikk bruke første dagen til å observere, så jeg håper virkelig det stemmer. Jeg føler jeg vet så lite hva jeg går til. I tillegg sliter jeg litt med tanken å ta meg av folk på denne måten (det er somatisk praksis). Vet jo at radiografi er et yrke innen helsefag, så vi må gjennom det og det er nok veldig nyttig. Men sliter veldig likevel. Håper jeg klarer å ta meg sammen og faktisk lære masse av disse 5ukene, og tør å ta initiativ etterhvert!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Christine skrev:

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Alvira skrev:

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Godt å høre at de er venner i dag :) Hvor lang tid tok det før dere kunne slappe av og være trygge på at han ikke var ufin lengre og de ble venner ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maries skrev:

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Håper det går litt fortere over her hjemme :sleep: Men vi tar den tiden det trenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
2 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Med mindre du vil kjenne stikkende smerte og få stygt, rødt arr er du nok nødt til det :aww: Desverre har jeg ikke tips til noe bedre - jeg måtte ha hjelp til å skifte før og etter dusj selv.. Skjønner godt du er lei, det var en grunn til at jeg også ville lufte såret litt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Bruningen her syns husets nye firbeinte er skikkeleg ekkel. Spesielt heilt den første veka, då var ho voldsom på brumming mot kvalpen for den minste lille ting, og kunne fint finne på og gi kraftige beskjedar for den minste lille ting. Ved eit tilfelle rauk ho i kvalpen på fjellet, fordi ho leika med Dachsen til ei venninne... Ho får dog kraftig beskjed om at slik oppførsel overhode ikkje er greit. Ja, ho har lov til og gi beskjed når det er grunn for det, men ikkje når kvalpen leikar eller "berre er der". 

Vi har hatt kvalpen i hus i 2 veker og 2 dagar no, og syns det går seg fint til. Catania bryr seg mindre, men ser an situasjonane og ber Catania om og vere grei/oppføre seg, og det pleier å gjere susen her :) 

Men ser ekstremt stor forskjell på dei to voksne bikkjene her i hus då, Catania har nok satt seg litt i respekt, mens Fenris tørr knapt gi beskjed og er supertålmodig med kvalpen. Så han blir gjerne klatra på, brukt som nålepute og det som er. Han leikar litt med ho også faktisk, morro med drakamp. 3 kg VS. 30 kg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Kan du ikke bare da ta av kompresset når du dusjer og sette på nytt når du har fått tørket deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, ja. Jeg hadde jo med meg mobilen!

Dyret ekstremt zoomet inn.

29242939781_2d5d1d54ac_z.jpg

29321695665_6215dd61c3_z.jpg

Airballooons! Her er den på vei nesten over hodet vårt. [emoji38]

29321693125_fa65cf2489_z.jpg

Og til @Lola Pagola. Vi bruker'n! Men siden vi så rådyret var Pøbelen i langline, tok den av for bildet sin skyld. [emoji6] Her med sikkel rundt gapet.

29033899650_066dbb94b7_z.jpg

Dingsen er perfekt, altså!

29033897840_3cc118d2d6_z.jpg

Så bra den endelige blir brukt ?! jeg glemte helt av den i årevis, og nå bruker ikke Casper halsbånd lenger så da var det jo for sent å begynne å bruke den ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...