Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Guest *Kat84*

Jeg sitter  på flyplassen jeg. Fikk en ekstra vakt, med beskjed om å møte klokka 08.30. Problemet med det er at avgangen er ikke før 11.15, og det er ikke folk her :pinch:

Som en liten spiss på det hele får jeg antakelig ikke betalt før første skjema er registrert.... Fy f..... jeg er lei av det rotet deres! :gaah:   

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Jeg forsøker å la sår (både på meg og hundene) være utildekket så mye som mulig fordi lufttilgangen gjør at de gror mye raskere. Det kommer selvsagt an på tilstanden til såret da, men jeg ville vel hørt på veterinæren :) 

Har jeg gått litt amok i en nettbutikk igjen... *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

 

Ikke så mye erfaring med hund, men med hest. Hun hadde vel og merke et sår på låret som jeg kunne putte hele hånda inni, så det er kanskje litt annerledes. Men der var det viktig at såret fikk mye luft (dyrlegens ordre). Jeg skylte det to ganger daglig med saltvann (og tørket godt etterpå, merkelig følelse når du har hånda di inne i en lårmuskel), og lot det lufttørke så mye som mulig. Såret væsket naturligvis ganske mye på starten. Nå sto hun inne på boks, og for å forhindre henne i at hun skulle klø opp alt måtte jeg polstre litt av og til, men ellers var "lufting" en viktig del av oppskriften for å få det bra. 

Både jeg og dyrlegen (og andre som så damen når hun hadde det store kuttet) er svært overrasket og glade for hvor utrolig bra det ble til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
43 minutter siden, Bananen skrev:

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 2 år siden og jeg solte meg i glansen med å ha en valp som ble BIG.. og når det da er for vamt å legge seg i bilen for å sove, en whippet som trenger en god soveplass, samt litt praktisk mtp at man er på ei utstilling, ble det et veldig lett valg hvordan man løste det :P 

image.jpeg

  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om under en time reiser jeg inn til byen for første dag i praksis. Gruer meg veldig og er skikkelig nervevrak. De var visst veldig dårlig forberedt på den avdelingen jeg skal på, så vi får ikke omvisning eller noe. Heldigvis var det ei ann i klassen som kunne vise meg hvor garderoben og sånt er, så da slipper jeg hvertfall å stresse med det!

Virker som alle de jeg har snakket med fikk bruke første dagen til å observere, så jeg håper virkelig det stemmer. Jeg føler jeg vet så lite hva jeg går til. I tillegg sliter jeg litt med tanken å ta meg av folk på denne måten (det er somatisk praksis). Vet jo at radiografi er et yrke innen helsefag, så vi må gjennom det og det er nok veldig nyttig. Men sliter veldig likevel. Håper jeg klarer å ta meg sammen og faktisk lære masse av disse 5ukene, og tør å ta initiativ etterhvert!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Christine skrev:

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Alvira skrev:

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Godt å høre at de er venner i dag :) Hvor lang tid tok det før dere kunne slappe av og være trygge på at han ikke var ufin lengre og de ble venner ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maries skrev:

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Håper det går litt fortere over her hjemme :sleep: Men vi tar den tiden det trenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
2 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Med mindre du vil kjenne stikkende smerte og få stygt, rødt arr er du nok nødt til det :aww: Desverre har jeg ikke tips til noe bedre - jeg måtte ha hjelp til å skifte før og etter dusj selv.. Skjønner godt du er lei, det var en grunn til at jeg også ville lufte såret litt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Bruningen her syns husets nye firbeinte er skikkeleg ekkel. Spesielt heilt den første veka, då var ho voldsom på brumming mot kvalpen for den minste lille ting, og kunne fint finne på og gi kraftige beskjedar for den minste lille ting. Ved eit tilfelle rauk ho i kvalpen på fjellet, fordi ho leika med Dachsen til ei venninne... Ho får dog kraftig beskjed om at slik oppførsel overhode ikkje er greit. Ja, ho har lov til og gi beskjed når det er grunn for det, men ikkje når kvalpen leikar eller "berre er der". 

Vi har hatt kvalpen i hus i 2 veker og 2 dagar no, og syns det går seg fint til. Catania bryr seg mindre, men ser an situasjonane og ber Catania om og vere grei/oppføre seg, og det pleier å gjere susen her :) 

Men ser ekstremt stor forskjell på dei to voksne bikkjene her i hus då, Catania har nok satt seg litt i respekt, mens Fenris tørr knapt gi beskjed og er supertålmodig med kvalpen. Så han blir gjerne klatra på, brukt som nålepute og det som er. Han leikar litt med ho også faktisk, morro med drakamp. 3 kg VS. 30 kg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Kan du ikke bare da ta av kompresset når du dusjer og sette på nytt når du har fått tørket deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, ja. Jeg hadde jo med meg mobilen!

Dyret ekstremt zoomet inn.

29242939781_2d5d1d54ac_z.jpg

29321695665_6215dd61c3_z.jpg

Airballooons! Her er den på vei nesten over hodet vårt. [emoji38]

29321693125_fa65cf2489_z.jpg

Og til @Lola Pagola. Vi bruker'n! Men siden vi så rådyret var Pøbelen i langline, tok den av for bildet sin skyld. [emoji6] Her med sikkel rundt gapet.

29033899650_066dbb94b7_z.jpg

Dingsen er perfekt, altså!

29033897840_3cc118d2d6_z.jpg

Så bra den endelige blir brukt ?! jeg glemte helt av den i årevis, og nå bruker ikke Casper halsbånd lenger så da var det jo for sent å begynne å bruke den ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...