Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg sitter  på flyplassen jeg. Fikk en ekstra vakt, med beskjed om å møte klokka 08.30. Problemet med det er at avgangen er ikke før 11.15, og det er ikke folk her :pinch:

Som en liten spiss på det hele får jeg antakelig ikke betalt før første skjema er registrert.... Fy f..... jeg er lei av det rotet deres! :gaah:   

 

 

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Jeg forsøker å la sår (både på meg og hundene) være utildekket så mye som mulig fordi lufttilgangen gjør at de gror mye raskere. Det kommer selvsagt an på tilstanden til såret da, men jeg ville vel hørt på veterinæren :) 

Har jeg gått litt amok i en nettbutikk igjen... *sukk*

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Skrevet
15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

  • Like 1
Skrevet
15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

 

Ikke så mye erfaring med hund, men med hest. Hun hadde vel og merke et sår på låret som jeg kunne putte hele hånda inni, så det er kanskje litt annerledes. Men der var det viktig at såret fikk mye luft (dyrlegens ordre). Jeg skylte det to ganger daglig med saltvann (og tørket godt etterpå, merkelig følelse når du har hånda di inne i en lårmuskel), og lot det lufttørke så mye som mulig. Såret væsket naturligvis ganske mye på starten. Nå sto hun inne på boks, og for å forhindre henne i at hun skulle klø opp alt måtte jeg polstre litt av og til, men ellers var "lufting" en viktig del av oppskriften for å få det bra. 

Både jeg og dyrlegen (og andre som så damen når hun hadde det store kuttet) er svært overrasket og glade for hvor utrolig bra det ble til slutt.

Skrevet
15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Skrevet

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Skrevet

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Guest Christine
Skrevet
43 minutter siden, Bananen skrev:

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Skrevet

Flaks i uflaks! Kurset jeg skulle på i kveld med Lykke ble flyttet til ut i september så da kan hun delta alikevel :ahappy:

  • Like 9
Skrevet

For 2 år siden og jeg solte meg i glansen med å ha en valp som ble BIG.. og når det da er for vamt å legge seg i bilen for å sove, en whippet som trenger en god soveplass, samt litt praktisk mtp at man er på ei utstilling, ble det et veldig lett valg hvordan man løste det :P 

image.jpeg

  • Like 25
Skrevet

Om under en time reiser jeg inn til byen for første dag i praksis. Gruer meg veldig og er skikkelig nervevrak. De var visst veldig dårlig forberedt på den avdelingen jeg skal på, så vi får ikke omvisning eller noe. Heldigvis var det ei ann i klassen som kunne vise meg hvor garderoben og sånt er, så da slipper jeg hvertfall å stresse med det!

Virker som alle de jeg har snakket med fikk bruke første dagen til å observere, så jeg håper virkelig det stemmer. Jeg føler jeg vet så lite hva jeg går til. I tillegg sliter jeg litt med tanken å ta meg av folk på denne måten (det er somatisk praksis). Vet jo at radiografi er et yrke innen helsefag, så vi må gjennom det og det er nok veldig nyttig. Men sliter veldig likevel. Håper jeg klarer å ta meg sammen og faktisk lære masse av disse 5ukene, og tør å ta initiativ etterhvert!

  • Like 3
Skrevet
45 minutter siden, Christine skrev:

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Skrevet
1 time siden, Alvira skrev:

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Godt å høre at de er venner i dag :) Hvor lang tid tok det før dere kunne slappe av og være trygge på at han ikke var ufin lengre og de ble venner ?

Skrevet
1 time siden, Maries skrev:

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Håper det går litt fortere over her hjemme :sleep: Men vi tar den tiden det trenger :)

Guest Christine
Skrevet
2 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Med mindre du vil kjenne stikkende smerte og få stygt, rødt arr er du nok nødt til det :aww: Desverre har jeg ikke tips til noe bedre - jeg måtte ha hjelp til å skifte før og etter dusj selv.. Skjønner godt du er lei, det var en grunn til at jeg også ville lufte såret litt :lol: 

Skrevet
17 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Bruningen her syns husets nye firbeinte er skikkeleg ekkel. Spesielt heilt den første veka, då var ho voldsom på brumming mot kvalpen for den minste lille ting, og kunne fint finne på og gi kraftige beskjedar for den minste lille ting. Ved eit tilfelle rauk ho i kvalpen på fjellet, fordi ho leika med Dachsen til ei venninne... Ho får dog kraftig beskjed om at slik oppførsel overhode ikkje er greit. Ja, ho har lov til og gi beskjed når det er grunn for det, men ikkje når kvalpen leikar eller "berre er der". 

Vi har hatt kvalpen i hus i 2 veker og 2 dagar no, og syns det går seg fint til. Catania bryr seg mindre, men ser an situasjonane og ber Catania om og vere grei/oppføre seg, og det pleier å gjere susen her :) 

Men ser ekstremt stor forskjell på dei to voksne bikkjene her i hus då, Catania har nok satt seg litt i respekt, mens Fenris tørr knapt gi beskjed og er supertålmodig med kvalpen. Så han blir gjerne klatra på, brukt som nålepute og det som er. Han leikar litt med ho også faktisk, morro med drakamp. 3 kg VS. 30 kg :lol:

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Kan du ikke bare da ta av kompresset når du dusjer og sette på nytt når du har fått tørket deg? 

Skrevet
Oh, ja. Jeg hadde jo med meg mobilen!

Dyret ekstremt zoomet inn.

29242939781_2d5d1d54ac_z.jpg

29321695665_6215dd61c3_z.jpg

Airballooons! Her er den på vei nesten over hodet vårt. [emoji38]

29321693125_fa65cf2489_z.jpg

Og til @Lola Pagola. Vi bruker'n! Men siden vi så rådyret var Pøbelen i langline, tok den av for bildet sin skyld. [emoji6] Her med sikkel rundt gapet.

29033899650_066dbb94b7_z.jpg

Dingsen er perfekt, altså!

29033897840_3cc118d2d6_z.jpg

Så bra den endelige blir brukt ?! jeg glemte helt av den i årevis, og nå bruker ikke Casper halsbånd lenger så da var det jo for sent å begynne å bruke den ?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...