Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke turklær har du og anbefalinger


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Jeg er glad i gode turklær pg det er en jungel å finne de. Tenkte vi kunne ha en tråd hvor folk skrev om hvilke tur/ytterklær/tursko de har og evt om dere har anbefalinger/noe dere fraråder. ☺

Selv har jeg blant annet en bergans skalljakke (isogaisa). Ikke brult den så mye men til nå er den topp☺

Jeg har en varde tur/overtrekksbukse. Denne var billig og har holdt mange år med daglig bruk på jobb i barnehage så fremt som på turer. Den har alltid vært vanntett dog den nå starter på å gi etter med både hull og at den ikke er vanntett lengre.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad i fjellreven-turbuksen min. Er også veldig fornøyd med mine crispi beseggen fjellsko. 

Er mindre fornøyd med en norrøna skalljakke, men den er også 4 år gammel... 

Er også mindre fornøyd med noen helt nye gortex salamon terrengløpesko, de var lekk første gang jeg brukte de i vått gress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av sko har jeg Crispi Besseggen og Crispi Hunter dame. Veldig fornøyd med begge parene, og ville ikke vært dem foruten! Skoene passer godt til min smale fot, og gir meg minimalt med gangsår (Får lett store,stygge gangsår). Har hatt skoene i 5-6 år.

Jakken er en gammel bergens jakke så husker ikke modellen. Den er veldig godt brukt, og jeg har vært fornøyd med den. Nå er det "oppbrukt", uansett hvor mye jeg impregnerer den så blir jeg søkkvåt hvis det regner (uansett hvor mye). Men jakken er nesten 10 år gammel så den har gjort jobben sin godt over de årene.

Av bukse har jeg Lundhags sin bukse. Sånn passe fornøyd med dem. Liker de på sommeren, men skulle ønske at jeg kunne brukt dem om vinteren også. Så på sett og vis likte jeg bedre min gamle Bergans bukse (kjøpt for 5 år siden så husker ikke modellen), men den ligger fint i skuffen da den krympet, eller var det rumpen min som vokste? ikke godt å si :aww: Syntes Bergans buksen var mer anvendelig hele året, men ikke så god å bruke uten stilongs under. Lundhags buksen er bedre å ha på uten stilongs men ikke like god med.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker lundhagsbuksene mine, lette, behagelige, luftige, dårlige i regn, men ellers er de supre. Brukes året rundt. 

Av sko har jeg hatt litt forskjellig, hatt to par lærsko fra viking jeg har vært veldig fornøyd med, usikker på hvilke modeller. Holdbare, behagelige å ha på å ikke minst tette, hele tiden. Og nå har jeg crispi besseggen dame, fornøyd så langt med de også :) 

Har hatt en del syntetiske sko også men de synes jeg er utelukkende elendige.. Greie å gå i, men jeg blir ihvertfall alltid våt på bena om det er veldig vått der man går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder sko sverger jeg til Salomon, alt jeg har av tursko er derfra. 

Ellers blir det mye klær fra Stormberg, men man får vel det man betaler for og jeg synes ikke kvaliteten er noe å rope hurra for. Derimot en unnskyldning til å fornye turgarderoben relativt ofte da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker Norrøna og Bergans for det meste. Veldig glad i Fjellreven også. Har hatt Stormberg, Gaupa og Dovre og, men det er ikke en kvalitet og slitestyrke som passer til mitt bruk. 

Buksa over alle bukser er for meg Norrøna Trollveggen. Utrolig slitesterk og rå bukse hele året. Har hatt mange og lange turer med den. Den eldste jeg har er 6 år gammel og MYE brukt, kjøpte en til nå, men det er kun fordi jeg vil ha to når den ene er på vask eller no :P

Ellers er jeg glad i Bergans Svalbard, Norrøna Falketind og Fjellreven Kib til lettere turer hele året. Bergans Imingen er en utrolig deilig bukse på sommeren i finværet :)

Jakker har jeg Bergans Myrkdalen og Bergans Dynamic til tyngre fjellbruk i all slags vær. På tørre dager er Bergans Microlight helt uunnværlig! Bergans Superlett har jeg til sykkelturer (og gåturer) i skikkelig regnvær.

Nå jobber jeg med turutstyr og har jobber og fritid som gjør at jeg er veldig mye ute uansett vær. Derfor har jeg en del plagg, i tillegg til at jeg holder meg til de merkene som har slitestyrken og de løsningene jeg syns er best. Til "vanlig" turbruk kan man fint finne godt tøy i billigere prisklasser. Da f.eks Stormberg, Gaupa osv :)

Fjellsko har jeg Crispi Besseggen og La Sportiva Trango Trk Gtx. Har også La Sportiva Ultra Raptor gtx til lettere turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker godt Norrøna og Fjellreven. Når det gjelder fjellstøvler så sverger jeg til Scarpa, men det har først og fremst med at de har modeller som passer godt til mine føtter. Crispi f.eks. har jo gode produkter, men de har dårlig passform til mine føtter.

Stormberg er billig, men jammen meg vises det på kvaliteten. Aldri vært borti maken til elendig holdbarhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...