Gå til innhold
Hundesonen.no

Bobil erfaringer


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Vi tenker litt smått på å skaffe oss bobil. Vi har tenkt dette lenge, siden vi aldri kommer oss noen steder og har utfordringer med hundene. Så det å kunne ta med seg hundene på ferie og kjøre rundt høres egentlig ganske greit ut. Er det noen her som har bobil? Hvordan syns du det er? Brukes den mye? Utfordringer? Er det dyrt? (forbruk, forsikring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke bobil,  men kjøpte campingvogn i fjor når vi solgte gården.  Mest for å få oss rundt med bikkjer og stæsj og kunne feriere "hvor vi vil". 

Utrolig digg!  Skal vi skikkelig i skogen bruker vi fortsatt telt , men ellers er det utrolig hvor sambo klarer å lirke seg frem med vogna :lol:

Campingplasser er noe vi skyr som pesten , så vi bruker den mest som en hytte på hjul.. 

Nå som vi pusser opp kjøkkenet er den også utrolig praktisk selvfølgelig :P

 

Utfordringen er vel helst at den tar opp mye plass i innkjørselen når vi har den stående hjemme.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Bobil er kanskje det som står aller høyest på ønskelista her :wub: Vil ha en slags "bobil light", typ Volkswagen California

282dw76.jpg

Sånn hadde vi. Var veldig glad i den, altså. Men for min del ble det for smått og for lite komfort i lengden.

Så kjøpte vi bobil i steden. Det var egentlig veldig kjekt (til den døde gradvis, gammal haug :P ) Men til vårt bruk er det veldig upraktisk å ikke ha en vanlig kjørebil med på tur. Og så må man vanvittig høyt opp i pris for å få et snev av plass og komfort i en bobil. Så da ble det vogn i steden. Så mye mer for pengene!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg heller ville vurdert campingvogn, med mindre dere kjøper en gigabil så føles vogn mer romslig. Fordelen med vogn er og at dere kan sette den fra dere og kjøre inn til byer og sånn uten å slite med å finne stor nok parkeringsplass. Og som Pringlen sier så får dere mer for pengene med en vogn.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt campingvogna mi siden den blir så lite brukt for tiden, men jeg elsket å dra omkring med den! Den var liten og veldig lett å kjøre med, men likevel rommeligere enn en bobil. Veldig greit å kunne hekte av bilen når du har slått leir med soltak og campingmøbler, og så har du glemt å kjøpe kaffe. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har solgt campingvogna mi siden den blir så lite brukt for tiden, men jeg elsket å dra omkring med den! Den var liten og veldig lett å kjøre med, men likevel rommeligere enn en bobil. Veldig greit å kunne hekte av bilen når du har slått leir med soltak og campingmøbler, og så har du glemt å kjøpe kaffe. 

 

For oss som liker å reise litt rundt og ha vogna som "base" hadde ikke bobil fungert :P

Vi har uansett ofte to biler av praktiske årsaker,  så sånn sett hadde det jo kanskje gått,  men det hadde blitt veldig mye mer klønete. Spesielt siden vogna står 4 timer hjemmefra i vinterhalvåret.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det som er nevnt så må man jo påregne mye større utgifter på en bobil enn på en vogn. Forsikring og drivstoff er nok ikke en faktor, men med motor og mekanikk så er det utrolig mye mer som kan gå galt og bli veldig mye dyrere, for ikke å snakke om innkjøpspris. Det er ihvertfall noe jeg har tenkt mye på ifht at jeg gjerne skulle hatt noe å farte rundt med på tur. Bobil hadde sikkert vært praktisk på mange måter, men jeg faller hele tiden tilbake på at vogn nok er mye smartere på mange måter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

I tillegg til det som er nevnt så må man jo påregne mye større utgifter på en bobil enn på en vogn. Forsikring og drivstoff er nok ikke en faktor, men med motor og mekanikk så er det utrolig mye mer som kan gå galt og bli veldig mye dyrere, for ikke å snakke om innkjøpspris. Det er ihvertfall noe jeg har tenkt mye på ifht at jeg gjerne skulle hatt noe å farte rundt med på tur. Bobil hadde sikkert vært praktisk på mange måter, men jeg faller hele tiden tilbake på at vogn nok er mye smartere på mange måter. 

Helt klart! Det er like mye styr med en bobil som en vanlig bil, sånn driftsmessig. Skal man ha noe som ikke er hauggammelt og/eller knøttlite, må man godt over en halv mill. Den sommeren vi solgte bobilen (folk var helt ville etter å kjøpe, selv om den råtnet vekk og knapt var kjørbar) så lånte vi en bil som lå ute for salg for 450. Den var så liten at man måtte ut for å slifte mening, og vi fikk ikke med både bikkjer og unge på en gang. Det var da jeg bestemte meg for at vogn er tingen...:ahappy:

Jo da, det er litt mer stas å kjøre rundt med et glis av en bobil, de ER imponerende. Men der var det slutt på fordelene..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skjønne at vogn er bedre på noen måter. Det jeg syns virker negativt er at det er vanskeligere å kjøre med. Klarer jo ikke kjøre med en vanlig tilhenger liksom! :P Ser for meg bobil som lettere sånn sett (en stor bil). Så må man ha bil som er egnet til vogn. Der må vi antagelig ha større bil. Så da blir det jo utgifter der og!  hehe. (hvis man ikke kjøper en liten vogn)

Og vi kunne tenkt oss å bruke bobil som overnatting utenfor hos slekt og venner, og da blir det mye mer størrelseskrav med bil OG vogn, kontra bobil.

Det jeg ser på som negativt med  bobil er at det mest sannsynlig ikke er plass nok til hele hurven. Må da bytte ut hundene, da blir det litt enklere. :ahappy: Og så er de jo dyre i innkjøp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger ikke så stor plass, egentlig trenger jeg bare seng og kjøleskap så klarer jeg meg lenge ;) Vogn er nok ganske utelukket for min del, jeg liker å dra fra sted til sted og blir svett hvis jeg må campe på samme plass mer enn to dager :P Men drøy pris på bobil sammenlignet med vogn ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg trenger ikke så stor plass, egentlig trenger jeg bare seng og kjøleskap så klarer jeg meg lenge ;) Vogn er nok ganske utelukket for min del, jeg liker å dra fra sted til sted og blir svett hvis jeg må campe på samme plass mer enn to dager :P Men drøy pris på bobil sammenlignet med vogn ja...

Derfor jeg ønsker meg noe ale dette http://m.finn.no/car/caravan/ad.html?finnkode=75598115  eller dette http://m.finn.no/car/caravan/ad.html?finnkode=68565173 lette nok og små nok og passe til en til to

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Kan skjønne at vogn er bedre på noen måter. Det jeg syns virker negativt er at det er vanskeligere å kjøre med. Klarer jo ikke kjøre med en vanlig tilhenger liksom! :P Ser for meg bobil som lettere sånn sett (en stor bil). Så må man ha bil som er egnet til vogn. Der må vi antagelig ha større bil. Så da blir det jo utgifter der og!  hehe. (hvis man ikke kjøper en liten vogn)

Og vi kunne tenkt oss å bruke bobil som overnatting utenfor hos slekt og venner, og da blir det mye mer størrelseskrav med bil OG vogn, kontra bobil.

Det jeg ser på som negativt med  bobil er at det mest sannsynlig ikke er plass nok til hele hurven. Må da bytte ut hundene, da blir det litt enklere. :ahappy: Og så er de jo dyre i innkjøp.

Jeg lemper lett på vogna og kjører av gårde. Mens å kjøre bobilen var uaktuelt :) Vi bruker også vogna som overnatting når vi er rundt om kring. Det geniale er at det bare er å sette den på egnet sted, og så har man bilen fri. Og så er den et utmerket gjestehus her hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fryktelig glad i min lille t@b. Den er som denne. Den er superpraktisk om man ikke trenger mye plass, og så er den så søt :wub:

Jeg klarer fint å kjøre med den (praktisk at man ikke må ha førerkort med noe ekstra), og så får jeg lett flyttet på den når den står på bakken fordi den er så lett og enkel å manøvrere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

haha søt! Men ikke plass til så mange der. Mine hunder teller som 2 personer :P 

Nei... Da er det nok kanskje plass til én liten voksen om hundene er såpass store :P Mine to hunder teller liksom som en halv person :) Men den finnes i en litt lengre variant også, som har én eller to sengeplasser til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...