Drar ikke på utstilling for å bli nr 2

[Siri]

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg er til dels enig, men en ting er hva du vurderer, noe annet er hva alle andre ser eller får vite? Hvis man ser på hunder, linjer, resultater osv. så forteller det jo noe om linjene har ørten gule sløyfer vs ørten røde sløyfer i hver generasjon. Jeg tenker at for en interessert valpekjøper så er det greit å kunne gå inn og se hva denne oppdretteren/kombinasjonen har gitt tidligere av resultater, men da er man jo avhengig av at folk stiller ut hundene sine.

Ja, det har du selvsagt helt rett i - og ikke husket på å nevne, for akkurat det er jo også noe jeg ser på når jeg f eks vurderer hunder jeg kunne tenke meg å evt kjøpe avkom etter  - og selv om JEG vet hva jeg har, så er det alltid bra å ha det dokumentert på papiret. Det gjelder jo også mht mentalitet, arbeidsegenskaper etc. Jeg vil gjerne ha det på papiret og ikke bare fra eieren selv liksom. Og jeg er veldig sikker på at alle dem som vurderer min hannhund som potensiell partner for sine tisper, setter stor pris på å kunne se alle hans resultater opp gjennom årene - OGSÅ kritikkene (derfor legger jeg da også ut alle kritikker fra utstillinger åpent tilgjengelig for alle og enhver til å lese) . 

Akkurat nå, SFX skrev:

Det heter avlskåring, og foregår på min rase for eksempel i Tyskland, Sveits og Nederland. Det er en eksteriørbeskrivelse av hunden, som hunden må gjennom for å bli avlsklarert. De bruker også disse beskrivelsene som hjelpemiddel for å matche tispe og hannhund, til varierende suksess (type "min hund fikk 1 på beinstamme fordi den er spinkel, hvis jeg parrer med han som fikk 5/5 så får vi sikkert middels bygde valper". D'ække sånn det nødvendigvis fungerer i praksis).

Vi har jo disse såkalte "seleksjonene" ifm spesialutstillinger i de fleste land (dessverre har vi ikke det i Norge ennå), der eksteriørbeskrivelse - punktvis - er en sentral del. Der er det ingen konkurranseklasser, kun beskrivelse av eksteriør, men det tar jo veldig lang tid å gjennomføre pr hund, så det er ikke realistisk å ha dette på en vanlig utstilling selvsagt. 

Akkurat nå, Mari skrev:

Jeg setter ikke din erfaring eller kunnskap i tvil, for begge deler vet jeg at du har, men jeg synes absolutt det er verdi i å høre hva forskjellige dommere synes. Ja, de kan sikkert bekrefte styrker og mangler som du allerede er klar over, men de kan komme med en prioritering av disse som man selv kanskje ikke hadde vurdert på samme måte. Hva de vektlegger, hva de synes er mindre viktig. Alt det kan være verdifullt tross erfaring med rasen. Man kan godt være uenig i denne prioriteringen, det kan være et godt og informert valg det, men jeg tror det kan være bra å høre det fra mange dommere uansett. 

Jepp - jeg liker jo å få bedømt mine hunder av mange ulike dommere, nettopp fordi det kan være ting jeg ikke har tenkt over, eller ikke synes er så viktig - eller motsatt: at ting jeg synes er dårlig på mine hunder faktisk ikke er så dårlig som jeg skal ha det til sammenlignet med gjennomsnittet i rasen . 

[xxx12345]

Før jeg går inn i ringen så kommer jeg alltid med rasevinneren. Alltid. Men det er jo ikke sånn i praksis  Men jeg vil jo ha kritikken også, en objektiv vurdering, da helst med tanke på unge hunder og for å få en vurdering av avkommene. Men når de har fått det og helst det de skal ha av sløyfer og rosetter, så fortsetter jeg å stille fordi det er moro, og for å vinne. Heldigvis så er det mulig å ha to tanker i hodet på en gang - det ene utelukker ikke det andre  

[Siri]

Akkurat nå, Mari skrev:

Jeg liker tanken på en avlskåring i teorien, men jeg vet lite om hvordan det fungerer i praksis.

Jeg kan jo godt beskrive hvordan dette foregår for min rase - men dette varierer jo fra rase til rase, men jeg synes det er et bra system egentlig. 

Avlskåringen er delt i tre hos oss: det er en eksteriørbit, en mental bit - og en helsebit. 

Det er ofte to eller flere dommere som gjennomfører disse bedømmelsene i løpet av dagen. Der blir hunden målt i alle bauer og kanter mht proporsjoner og slike ting (f eks snute/skalle-forhold, brystomkrets, kroppslengde og -høyde), vinkler, haleføring, pels, sporer, farge, øyne, ører... ja, alt en hund kan deles opp i blir vurdert . Resulterer alle disse målingene og vurderingene i en EXC på hunden, så går den videre til en "finale" på slutten av dagen. Da blir alle hundene med EXC mønstret for alle de dommerne som har gjennomført eksteriørbeskrivelsene i løpet av dagen. De tar en ny gjennomgang sammen for å se om hunden virkelig oppfyller de kravene de har, og går den videre fra denne mønstringen, er hunden seleksjonert som avlshund. MEN - den må i tillegg har oppfylt minstekravene på mentaltesten (alternativt godkjent gjeteranleggstest) OG ha helsesertifikat i orden (som HD, DNA-test for en øyensykdom etc). Først da kan hunden ansees som avlskåret . 

Akkurat nå, Mari skrev:

Jeg ser for meg at det er langt færre som melder sin hund på avlskåring enn på en typisk utstilling? Det er jo utfordringen, at om man tar vekk moro-delen, så vil det være langt færre som kommer. Da får man se færre hunder, og i tillegg vil klubbene få dårligere økonomi til å drive godt arbeid. Så jeg ser at konkurransen har sine positive sider den også. 

Ja, det er det. Noen er redde for at bikkja ikke skal gå gjennom kåringen og dermed får "dårlig rykte" -  det er nok et større problem enn at man mangler konkurransebiten - i hvert fall i min rase (det er liksom det største som er, det, å bli avlskåret i rasens hjemland f eks). I Sverige har man løst dette ved at de har seleksjonen en dag, og spesialutstilling dagen etter. Det er vel omtrent dobbelt så mange som stiller på spesialutstillingen sammenlignet med seleksjonen. 

[Aslan]

24 minutter siden, Heidihj skrev:

Jeg stiller for å få en bedømmelse på mine hunder. Plassering og alt annet bryr meg midt i ryggen. Det jeg ønsker er å få dommerens mening om mine hunder. Blir det blått er det en bra hund, blir det rødt er det en veldig bra hund. Alt mer enn det er bare en bonus. 

Ja, det var ca akkurat det jeg ville si, så kopierer den  

44 minutter siden, simira skrev:

Så ingen stiller for å få en vurdering på resultatet av en kombinasjon, eller en bedømmelse av hunden, det være seg bra eller dårlig?

 

Jo jeg  Har vel stilt tosifret antall ganger nå, syns det er artig nok, men bryr meg mest om å få en vettug tilbakemelding på bikkja fra dommere jeg vet kan rasen. Det til tross for at jeg fra flere har hørt at med innsats kunne jeg fått ham til nuch, men gidder ikke  

 

Jeg tilhører også de som hadde syntes det hadde vært artig å skilt kvalitetsbedømmelsen fra konkurransebiten, sistnevnte er morsom, førstnevnte er viktig. Men tror nok det blir utopi å endre det, selv om jeg tror det kunne hjulpet på ryktet utstilling har fått også. At utstilling kunne fortsatt som en sport en hund kan meritteres i slik som andre sporter, også har man egne eksteriørvurderinger som brukes til avlsbedømninger  

[Guest Klematis]

Jeg har bare stilt en gang, og jeg var meget stolt over bikkja mi som fikk excellent.

Jeg skjønner at det ikke er store greiene for noen som stiller for å oppnå de store titlene, men jeg var meget fornøyd med kritikken og resultatet.

 

[SFX]

13 minutter siden, Mari skrev:

Det er veld utfordringer med et slikt system slik det er med alle, og kanskje litt uheldig valg av begrep? Avlskåring høres ut som noe du består eller ikke, at hunden blir klarert for avl på en måte. Men det blir litt details. Helt enig med deg i at man må ta en helhetlig vurdering før man velger å avle, oppdrett er ikke så enkelt at to pluss to blir fire, likevel lurer jeg på om konkurransen i utstillingen er med og forkludrer synet for mange. Det er isåfall synd fordi det er unektelig mye god informasjon å hente i en kritikk uavhengig av hvordan hunden ble plassert. 
Jeg liker tanken på en avlskåring i teorien, men jeg vet lite om hvordan det fungerer i praksis.

Jeg ser for meg at det er langt færre som melder sin hund på avlskåring enn på en typisk utstilling? Det er jo utfordringen, at om man tar vekk moro-delen, så vil det være langt færre som kommer. Da får man se færre hunder, og i tillegg vil klubbene få dårligere økonomi til å drive godt arbeid. Så jeg ser at konkurransen har sine positive sider den også. 

Nei, det er i og for seg korrekt begrep, for de består eller ikke består en avlskåring. Det er først og fremst en eksteriørbeskrivelse, men kommer det fram at hunden har diskvalifiserende feil, så får du ikke bestått beskrivelsen - eventuelt om beskrivelsen er der, men du blir ikke anbefalt for avl. Detaljene er litt udde for meg. Men da skal det jo være feil som er diskvalifiserende i henhold til rasestandard, som størrelse, bitt, testikler, ekstreme overtegninger, og håndtering. 

I Sveits vet jeg også at det er med en mentalitetsvurdering, med en enkel testløype som mange trener på på forhånd - da synes jeg den blir litt habahaba. Vi er jo veldig påpasselig med at en ikke trener på k-test eller MH i Norge, derimot trener vi jo på håndtering i en utstillingssituasjon. Men når denne mentalitetsvurderingen i Sveits for eksempel innebærer å gå gjennom en menneskegruppe og å gå under en presenning som er høyt festet, blir det vel så mye lydighet som mentalitet i mine øyne. Litt sånn ferdselsprøve-aktig.

En avlskåring er mer omfattende og ressurskrevende - det er for eksempel gjerne to som beskriver eksteriøret i de systemene jeg har sett på berner, og det krever mannskap for mentalitetsbiten. Jeg vil tro 15 hunder er maks for en dag, og enten må en betale veldig mye for å få autoriserte dommere til å ta på seg jobben, eller så må en bruke av klubbens egne oppdrettere og avlsråd - og da vet vi jo også at det kommer inn litt misunnelse, konflikter og trynefaktorer. Jeg synes i hert fall det er lettere å be om to utstillingsresultat enn en avlskåring. Utstillinger er det hvor som helst i landet, kåringene krever det mye mer å få gjennomført.

Når det er sagt, så vil jeg på papiret heller bruke en hannhund som er utstilt 15 ganger med excellent, enn en som er utstilt en gang med cert. Og jeg parrer aldri med et avlsdyr, jeg parrer med hele familien - søsken, halvsøsken, tanter og onkler. Litt sånn My Big Fat Greek Wedding-tankegang. Jo flere slektninger jeg har sett, finner resultat på eller har info om, jo bedre.

Det er selvfølgelig mange som ser seg blinde på titler og utstillingsresultat - men jeg vet ikke om syndebukken nødvendigsvis er utstillingssystemet, men at det heller handler om uerfarne og kunnskapsløse oppdrettere. Jeg vet at to internasjonale championer som parres ikke gir bare internasjonale championer. Vi har faktisk gjort en slik kombinasjon, det er det verste kullet vi har hatt noensinne, hehehe. Oppdrettere må lære seg hvordan en gjør en kombinasjon, hvordan en velger avlspartnere, hva en skal se etter. Det hjelper ikke å bruke den som er mestvinnende gjennom fem-seks år, hvis han har nøyaktig samme feil som tispa di. Utstilling er ikke en avlsklarering i så måte - det er ikke gitt at BIR-vinneren er den beste avlshunden. DET må folk lære. Men vi ser jo litt for ofte at en hannhund blir knapt brukt i avl, men i det øyeblikket championatet er i havn så får folk øynene opp for ham. En hund blir ikke bedre med tre cert og et diplom. Kvalitetene var der hele tiden.

Det er litt som importsyken, som en del også lider av. Jeg møter i hvert fall mange i min rase som er så begeistret for importer, for da får vi nytt blod, så får vi ned innavlsgradsprosenten, også må det bli sunnere. Så de hiver seg over alt av importer, eller importerer selv. Men om en ikke vet hva som ligger bak importen, så er det da ikke noe sunnere oppdrett enn å bruke en matador i Norge en i hvert fall vet hva har gitt på de åtte siste kullene og kjenner fem generasjoner bakover. Jeg fikk mye positiv interesse for Glam da han kom til Norge - og folk skrøt av meg for å ha tatt inn helt nytt blod. Hvis de ser på stamtavla hans, så er det ikke helt nytt blod. Oldefaren på farssiden har flere kull i Norge, oldemora på morssiden er født i Norge. Han er en miks av gammelt og kjent - og nytt og kartlagt. Jeg har møtt folk som har importert hund uten å vite hvem besteforeldrene er, og da har du fankern ikke gjort bakgrunnssjekken.

Manglende research kommer ikke av at folk sanker BIR-titler.

[Justisia]

1 time siden, simira skrev:

Så ingen stiller for å få en vurdering på resultatet av en kombinasjon, eller en bedømmelse av hunden, det være seg bra eller dårlig?

Selvsagt stiller jeg for å få en vurdering av en kombinasjon. Men jeg vil jo gjerne vinne allikevel. 
Jeg er der hvor jeg vet hva som ihht rasens standard er bra og ikke bra på mine hunder. Jeg vet også en del om hva enkelte dommere liker/ikke liker, og selv om jeg vil ha en vurdering av min hund, så ønsker jeg å ha en vurdering fra en dommer jeg vet vil like hunden min.

Jeg velger dog alltid å stille for en eller to dommere som anses å være blant de beste innen rasen jeg har for å få deres mening også. Men selv disse har jo sin subjektive tolkning av en rases standard. 

Man ser det gjerne på dobbelt utstillinger hvor ulikt enkelte dommere tolker standarden. Ikke bare på premieringen (en hund blir BIR første dag, neste dag går den ut med VG), men også på kritikken. 

Og i avlsarbeidet ser jeg på hva de ulike hundene har gitt før jeg tar de med i vurdering eller utelukker dem. Og hva som ligger bakover i slekta. Det er ikke gitt at 2 mestvinnende hunder innen rasen gir mestvinnende avkom.  

Totalt sett er innholdet (mentalitet og helse) i hundene mine det viktigste når jeg vurderer å avle på dem, men jeg ønsker også at de har et rasetypisk utseende. Og jeg legger lista høyere for premiering på de hunder jeg vil bruke i avl enn hva raseklubben har. 

Det handler ikke nødvendigvis om hva man ønsker seg eller blir glad for å få, selvfølgelig blir de fleste glad for å få en BIR, BIG og BIS. Men for meg er det ganske åpenbart at ikke alle kan få den hver gang?

Nei, ikke alle kan få det hver gang, men hva er galt å ønske det?
Det at man velger å melde på hundene til en utstilling hvor man vet det ikke vil være noe konkurrenter er ikke ensbetydende med at man blir BIR. 

 

[Guest 2ne]

1 time siden, simira skrev:

Så ingen stiller for å få en vurdering på resultatet av en kombinasjon, eller en bedømmelse av hunden, det være seg bra eller dårlig?

Selvsagt, men hvor mange ganger trenger du å stille en hund du veit neppe får noe bedre enn en excellent? 

[Monikawt]

Jeg hadde ingen planer om utstilling da Aron ble kjøpt. Oppdretter ønsket gjerne at vi prøvde en gang, slik at han fikk se resultatet av kombinasjonen. Dermed dro jeg på valpeshow for å få litt innføring i hvordan dette var. Synes det var kjekt, så derfor har jeg valgt å stille av og til når det ikke er for langt unna  

Aron har alltid vunnet klassen sin, noe "ufortjent" da han de fleste gangene har vært alene. Da han stilte mot flere andre var han faktisk eneste i sin klasse med excellent. 

Jeg kommer til å fortsette å stille, iallefall til han har hatt noen runder i ringen etter han er fullvokst og jeg ser hva snittet av dommerene sier.

[Maria]

Jeg ser litt todelt på det. Jeg ser absolutt nytteverdien i å få beskrevet avkom fra en kombinasjon, litt sånn uavhengig av resultat. Likevel blir mitt neste hundekjøp gjort med utgangspunkt i at jeg ønsker meg en hund som potensielt KAN vinne (CK, CERT, CACIB) på utstilling, dvs. en hund som i det store og det hele er i henhold til rasestandarden, og som har litt "wow" over seg. Det handler for meg mye om hvilke intensjoner jeg har med hundekjøpet mitt. Neste hund anskaffes med et ønske om mulig avl i fremtiden. Jeg vil jo avle på en bra hund. Og jeg mener at en bra hund av sin rase potensielt kan vinne på utstilling - resten er opp til dommeren. Om den blir så bra som man håper er en helt annen sak  

Jeg ville neppe trukket en hund fordi en annen vinnerkandidat meldte seg på. For meg er det viktigste å få CK og muligheten til å konkurrere om CERTet. Så på et vis ønsker jeg meg en hund som har vinnerpotensiale samtidig som jeg synes en bedømming av hunden er viktig uansett resultat. Selv om jeg vet hva jeg liker og hvilke hunder jeg personlig synes bør vinne, betyr ikke det at dommeren den dagen er enig med meg

[Guest 2ne]

13 minutter siden, Maria skrev:

Jeg ser litt todelt på det. Jeg ser absolutt nytteverdien i å få beskrevet avkom fra en kombinasjon, litt sånn uavhengig av resultat. Likevel blir mitt neste hundekjøp gjort med utgangspunkt i at jeg ønsker meg en hund som potensielt KAN vinne (CK, CERT, CACIB) på utstilling, dvs. en hund som i det store og det hele er i henhold til rasestandarden, og som har litt "wow" over seg. Det handler for meg mye om hvilke intensjoner jeg har med hundekjøpet mitt. Neste hund anskaffes med et ønske om mulig avl i fremtiden. Jeg vil jo avle på en bra hund. Og jeg mener at en bra hund av sin rase potensielt kan vinne på utstilling - resten er opp til dommeren. Om den blir så bra som man håper er en helt annen sak  

Tja. Den ene jeg har her som neppe er mer enn en excellent-hund, er den ene jeg er helt sikker på at bør gå i avl. Det er heldigvis ikke bare utstillingsresultater som avgjør om en hund er en potensiell avlshund eller ikke  

[Maria]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Tja. Den ene jeg har her som neppe er mer enn en excellent-hund, er den ene jeg er helt sikker på at bør gå i avl. Det er heldigvis ikke bare utstillingsresultater som avgjør om en hund er en potensiell avlshund eller ikke  

Ut i fra ting jeg har skrevet på forumet før så tror jeg ikke du tror at jeg synes det heller

Jeg har egentlig en veldig bra hund allerede (gamlemor). Hun kunne meget fint gått i avl om det hadde passet seg sånn, men hun er "bare" en excellent-hund. Hun mangler liksom "wow'en". Derfor synes jeg det var greit å stille henne ut noen ganger, få bedømmelde på henne, men ikke så mye og hyppig. Ellers har hun veldig mye av det jeg ønsker meg i rasen, helsa er på topp og hun har god mentalitet. Så hun kunne gått i avl. Men neste gang vil jeg prøve (merk; prøve) å få kjøpt et individ som er ennå mer lovende hva gjelder eksteriør. I tillegg til eksteriøret kommer jo alt det andre, som egentlig er viktigere for meg - mentalitet og helse primært. Men om jeg kan få i pose og sekk så velger jeg jo seff det  Fallhøyden er stor, men tiden får vise hva jeg ender opp med. Glad blir jeg nok i'n uansett. 

[simira]

43 minutter siden, 2ne skrev:

Selvsagt, men hvor mange ganger trenger du å stille en hund du veit neppe får noe bedre enn en excellent? 

Av inntrykket jeg fikk fra startinnlegget, ingen... jeg vet ikke om jeg hadde giddet å stille noen hund mer enn et par ganger, uansett farge på sløyfa.

49 minutter siden, Justisia skrev:

Nei, ikke alle kan få det hver gang, men hva er galt å ønske det?
Det at man velger å melde på hundene til en utstilling hvor man vet det ikke vil være noe konkurrenter er ikke ensbetydende med at man blir BIR. 

Såklart ikke noe i veien for å ønske seg det, det var akkurat poenget mitt. Men i startinnlegget hørtes det mer ut som vedkommede forventet, og ikke gad å stille om man ikke kunne forvente det.

Jeg mener det er forskjell på å ikke stille mer enn et par ganger for å få en profesjonell og offisiell bedømmelse av hunden og kombinasjonen, enn å ikke stille i det hele tatt fordi man ikke er sikker på å bli BIR, som er inntrykket jeg har av personen i startinnlegget.

Det er åpenbart at flere her i tråden (heldigvis) har andre motivasjoner enn bare topplasseringen, ellers ville det fort blitt stusselig i ringene.

[Guest 2ne]

Akkurat nå, Maria skrev:

Ut i fra ting jeg har skrevet på forumet før så tror jeg ikke du tror at jeg synes det heller

Nei  

Akkurat nå, Maria skrev:

Jeg har egentlig en veldig bra hund allerede (gamlemor). Hun kunne meget fint gått i avl om det hadde passet seg sånn, men hun er "bare" en excellent-hund. Hun mangler liksom "wow'en". Derfor synes jeg det var greit å stille henne ut noen ganger, få bedømmelde på henne, men ikke så mye og hyppig. Ellers har hun veldig mye av det jeg ønsker meg i rasen, helsa er på topp og hun har god mentalitet. Så hun kunne gått i avl. Men neste gang vil jeg prøve (merk; prøve) å få kjøpt et individ som er ennå mer lovende hva gjelder eksteriør. I tillegg til eksteriøret kommer jo alt det andre, som egentlig er viktigere for meg - mentalitet og helse primært. Men om jeg kan få i pose og sekk så velger jeg jo seff det  Fallhøyden er stor, men tiden får vise hva jeg ender opp med. Glad blir jeg nok i'n uansett. 

Nei, det er jo nettopp det, skal man gidde å gjøre en utstillingskarriere, så gjør man ikke det for flate røde, liksom  Og heldigvis drar de fleste av oss hjem med akkurat den samme bikkja vi kom med, samme hva dommeren mente om den  

Akkurat nå, simira skrev:

Av inntrykket jeg fikk fra startinnlegget, ingen... jeg vet ikke om jeg hadde giddet å stille noen hund mer enn et par ganger, uansett farge på sløyfa.

Nei, vi har hver våre interesser. Jeg stiller mine hunder sparsommelig enten de er pene eller ei, men jeg gidder ikke å betale 3-400 kr for en rein rød eller verre, da får den hunden som ikke kan ta mer enn det pensjonere seg fra utstillingsringen.

Leah f.eks er en excellent hund, men det skal nok litt flaks og heldige omstendigheter til for at ei tispe som veier 3-4 kg mer enn konkurrentene sine, som er 5-6 cm lenger enn konkurrentene sine, og som har et hode som ville vært nydelig på en hannhund, kommer til å ta noe mer enn excellent. Excellent er bra nok for avl, men ikke bra nok til at jeg gidder å stille henne mer enn de gangene hun er stilt. 

[Hampus]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så fy-fy å trives med konkurransedelen på utstilling?

Hva er greia?

Er det bare innen LP, RL, AG osv det er lov å like å konkurrere?

 

Jeg liker både delen der jeg får hundene vurdert av en utdannet eksteriørdommer, og konkurransedelen.

Utstilling er en av mine hobbyer.

Selv om alle mine hunder er champion i Norge, så stiller jeg de på utstillingene som arrangeres her hjemme.

Fordi det er trivelig å treffe kjente, og morsomt å få en bedømming, samt å konkurrere.

Stiller jo selvfølgelig med et håp om å vinne.

Men jeg bruker minimalt med penger på å reise på utstillinger ellers i Norge, eller Norden for så vidt.

Stiller derimot i det store utland så ofte som mulig, alle våre ferier er tettpakket med utstillinger, og der stiller jeg jo for å prøve å få championat på hundene.

Enkelt og greit.

Det er ikke såååååå sosialt som ofte eneste nordmenn påmeldt, så det blir liksom litt annerledes der.

 

[simira]

Jeg ser ikke problemet hverken med konkurranseaspektet eller å like å vinne. Men det er ikke konkurranse om man regner med vinne og bare stiller da? Isåfall er det ikke konkurranse det er snakk om, i mine øyne ihvertfall.

[Meg]

er vel egentlig mer for avlskåring-type evt bare kvalitetsbedømmelse, enn konkurransegrenen. 

 jeg er ofte på jakt etter blåsløyfa (for trekkhundchampionatet). ingen hund er feilfri, og dommere se ulikt på saker og ting så jeg har både fått cert og bir samt VG på samme hund. 

[Zitka]

5 minutter siden, simira skrev:

Jeg ser ikke problemet hverken med konkurranseaspektet eller å like å vinne. Men det er ikke konkurranse om man regner med vinne og bare stiller da? Isåfall er det ikke konkurranse det er snakk om, i mine øyne ihvertfall.

Man stiller jo ikke på prøve heller før man har en realistisk tro på at det kan gå bra.. Hvorfor er det så ille og ha den holdning på utstilling også? 

[simira]

13 minutter siden, Krutsi skrev:

Man stiller jo ikke på prøve heller før man har en realistisk tro på at det kan gå bra.. Hvorfor er det så ille og ha den holdning på utstilling også? 

Hvor sier jeg at det er ille å ha tro på at det kan gå bra? Det jeg mener er feil er holdningen om å ikke stille om man ikke er garantert å vinne, som i mine øyne er noe HELT annet.

Jeg kjenner heldigvis ganske mange som stiller i både LP, AG og RL uten forventning om å vinne, selv om et napp eller opprykk kanskje er målet.

[Wilhelmina]

10 minutter siden, Krutsi skrev:

Man stiller jo ikke på prøve heller før man har en realistisk tro på at det kan gå bra.. Hvorfor er det så ille og ha den holdning på utstilling også? 

Men hva er bra? Jeg stiller jo ikke på prøve for å bli prøvens beste/klassevinner etc. Rangeringen i forhold til de øvrige deltakerne spiller egentlig veldig liten rolle. Målet der er bare å ikke nulle/diske 

[Stine]

 Tuva stiller jeg for å bli beste tispe, aller helst BIR og gruppeplassering, Vigdis ble stilt fordi hu var kul å stille og for å få rød. Men det blir kjedelig i lengden å ikke få noe mer, så nå stiller vi ikke mer. Sammeed Trym, det ble kjedelig å gjøre det kun ok med han, men så fort han blir veteran skal han nok stilles litt.

[Guest 2ne]

11 minutter siden, simira skrev:

Hvor sier jeg at det er ille å ha tro på at det kan gå bra? Det jeg mener er feil er holdningen om å ikke stille om man ikke er garantert å vinne, som i mine øyne er noe HELT annet.

Jeg kjenner heldigvis ganske mange som stiller i både LP, AG og RL uten forventning om å vinne, selv om et napp eller opprykk kanskje er målet.

Føles det bedre om vi sier at CK, CERT og BIR/BIM-plasseringer er utstillings versjoner av napp og opprykk? 

[simira]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Føles det bedre om vi sier at CK, CERT og BIR/BIM-plasseringer er utstillings versjoner av napp og opprykk? 

Betyr det at alle som er over en viss standard i en klasse får CK, CERT og BIR/BIM uavhengig av antall deltakere?

[Guest 2ne]

Akkurat nå, simira skrev:

Betyr det at alle som er over en viss standard i en klasse får CK, CERT og BIR/BIM uavhengig av antall deltakere?

Alle som er over en viss standard, uavhengig av klasse, får CK. CK er inngangsbilletten til konkurranseklassene (vel, om ikke mange nok får CK, kan både excellent og very good-hunder delta i konkurranseklassen, opp til 4 hunder) . Så ja, alle som er over en viss standard får CK, og CK er billetten til å konkurrere om certet og BIR/BIM-plassering. 

Det deles ut bare 1 cert til hvert kjønn, så nei, ikke alle får cert - men ikke alle får cert i f.eks bruks heller, det er avhengig av at de er over en viss sum, og at nr 2 ikke er mer enn så så mange poeng unna vinnerens sum (om jeg ikke husker helt feil). Det får - selvsagt - bare vært 1 best i rasen og best i motsatt kjønn, uavhengig av antall deltakere. 

[Red Merle]

Vel det er jo forskjell på folk. Noen stiller for å vinne. Jeg tror de som stiller for å vinne, ikke har glede av selve utstillingskonseptet, men å vinne. Får de ikke rusen, er det ikke gøy. Det finnes folk med bikkjer som ser ut som fugleskremsel, som stiller for å vinne. Det finnes de som er proffe handlere, som stiller for å vinne, det er jo derfor de handler andres hunder, for å vise hunden på best mulig måte, for å bli nr 1.

Selv har jeg stor glede av det å stille ut, og å bli nr 2 er helt greit. Men jeg må inrømme, at i år dropper vi Drammen, pga dommerene. Jeg vet jo at disse dommerene ikke liker hundene mine, og selvom det er gøy å stille ut, så gidder jeg ikke når jeg VET at de får gul. Men nr 2 er jo super stas i forhold til gulsløye.