Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, mai


mokken
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Tinkie skrev:

@MegaMarie Jeg skjønner godt at det er kjipt å få vite det med såpass kort varsel når personen har ignorert henvendelsene dine såpass lenge. Akkurat det å plutselig ha fått seg en romkamerat som er allergisk er én ting, det er sånn som skjer, men at hun ikke har svart på kontakt, det synes jeg det er helt innafor å reagere på.

Jepp. Jeg visste jo at hun var på jakt etter nye roomies, så jeg tok kontakt med vilje for å minne henne på passingen og høre om hun var klar. Men da har hun som sagt ikke svart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Takk :) Det ordner seg nok alltid. Er bare ubehagelig å få høre det akkurat nå.

Forstår det :) 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

:hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Wednesday skrev:

 

 

Forslag til ny mobil? Billig og bra? Nekter å kjøpe iPhone :aww:

Elsker min Huawei Honor 6 <3 Ikke er den spesielt dyr heller, tror jeg betalte rundt 2500,- for min på Komplett.no.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pixie skrev:

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Om det er hovedgrunnen til at du blir boende, så er det en innmari dårlig grunn. Resten løser seg alltids, men du kan virkelig ikke bli boende der om det er grunnen til at du fremdeles er sammen med ham. For sorry, om han er så egoistisk som du gir inntrykk av, så kommer ikke det til å endre seg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Jo da, oppdragelse er mulig. Min er en økonomisk vandrende katastrofe (selv om han framstår som rene økonomen i forhold til hva din høres ut som...) Og han har faktisk bedret seg veldig mye i løpet av de 14 årene vi har bodd sammen. Man må bare være bestemt med dem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pixie skrev:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

Han skal ikke legge ut for buret, han betaler buret. Da dere kjøpte Uno, skulle han være DERES hund, ikke DIN hund - hadde det skullet være DIN hund hadde du jo ikke kjøpt ham fordi du vet du ikke får det til å gå rundt økonomisk!

Dersom du ønsker at dette forholdet skal fungere, ville jeg tatt en alvorsprat med ham hvis jeg var deg, og prøvd å sammen finne noen løsninger som faktisk gjør at dette fungerer. Musikeren og jeg har en felles matkonto, hvor begge to setter inn penger. Hva om du foreslår for samboeren at dere begge setter inn samme %-andel av inntekten deres på en felles konto som går til hundeting?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg mener at når man har tatt på seg ansvaret å passe en hund i 6 mnd så er det ansvarlige i en slik situasjon å tenke på det. Jeg har minnet henne på passingen som sagt, og hun har ikke svart meg en gang. 

Jeg finner nok alltids noen. Men utrolig kjipt å få det slengt i trynet under 2 mnd før jeg drar midt i eksamens tid og alt annet man må fikse før man reiser. Fikk ikke noe unnskyldning en gang. 

Jeg skjønner at det er himla kjipt altså, og at hun ikke har svart på henvendelsen din synes jeg er veldig dårlig. Dog synes jeg nok du skal ha forståelse for at akkurat dette med allergi kanskje ikke var helt med i beregningene hennes. 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Au! Den er skikkelig, ordentlig kjip! Hvis det kniper så kan jeg passe, altså! Sannsynligvis hele perioden, men i hvert fall deler av den. :)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har endelig fått kortere klør.

Er litt frustrert på han egentlig. For de siste to månedene så har han blitt litt krakilsk når det er snakk om klosliping/klipp. Så nå har jeg begynt litt fra bunnen med kloklipp, lagt klosliperen på hyllen og kjøpt en god klosaks. Er liksom ikke måte på hvor mye han skal okke å bære seg. Hyler og skjelver, og peser.. Ser jo ut som jeg misshandler han jo :P Håper det bare er ungdomsfakter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Det er fult mulig at du har krav på bostøtte, hvis du flytter ut. Det ville jeg undersøkt i hvert fall. Det kan hjelpe på en evt ny husleie på et nytt sted.

Jeg har selv vært mange år under NAV, så jeg vet hvordan det er å leve med dårlig økonomi... Men du kan virkelig ikke fortsette i dette forholdet i mange år til, når han viser så lite vilje til å forandre seg. Er han 40 eller 14? For en umoden idiot! Og når han viser så lite interesse for Uno, så hadde jeg faktisk tatt med meg bikkja og dratt. Så kan han sitte der med skjegget i postkassa... Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du har holdt ut så lenge...

Jeg hadde også hund, når jeg var under NAV. Det går, hvis man går inn for det :) Man må ikke melde seg på kurs, råforing er billig osv. Bare for å nevne noe :) Man trenger ikke bo i en rønne av den grunn... :) Jeg har aldri bodd i noen rønne, når jeg var avhengig av NAV.

Ellers vil jeg gi deg en god klem :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Siri skrev:

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Neeeida, gjelder ikke alle, spesielt ikke folk som foretrekker hunders selskap fremfor folk. :whistle::lol: 

 

Sool - snøen har stort sett smeltet, så vi pilte ut og så på kaniner og luftet hunder. Nå skal jeg forhåpentligvis får snuppelure til å sove en dupp (kan hende mamman og trenger en dupp). Pappaen jobber til 18 i kveld, så jeg planlegger å ha risengrysngrøt som kvelsmat/middag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol:  Nå kan du sove godt i natt :aww: 

 

Huff enda en fly"ulykke" :( 

 

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wednesday skrev:

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Enig :(

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snoffe skrev:

 fløyen i dag eller i morgen, men så skal min søster jobbe. Så da får det bli en annen gang. Gidder ikke dra inn dit alene. Liker at man kan dra på fjellet selvom man ikke orker å gå så langt :D 

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

Høres bra ut :ahappy: vi blir gjerne med på tur! Må bare komme over min mors 60årsdag i helgen og komme meg på beina igjen etter den først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...