Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
14 minutter siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg har alltid ment at det der er en stor uting. Man pålegger andre å betale store summer bare for å feire seg selv - på en måte. Jeg hadde hatt mange andre og bedre alternativer å bruke 20 000 kr på ennå reise utenlands i et bryllup.... men jeg er muligens egoistisk. 

  • Like 9
  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Det kjipeste med dette dilemmaet syns jeg, er at jeg ikke veit om jeg kommer til å bli bedre snart. I teorien skal jeg jo egentlig være bedre allerede, i teorien så skal jeg få mer og mer energi, men teori stemmer ikke helt overens med praksis. Jeg skulle ønske jeg var synsk, så jeg kunne se om jeg f.eks var i bedre form om et års tid. Eller at jeg fortsatt var "frisk" om 2 års tid. For skal man være fornuftig, så kan man ikke ha 3 aktive hunder i huset når det eneste man orker å gjøre er å ta de med i hagen å lufte de, og knapt nok det. 

Jeg har venta på å bli i bedre form hele Alis liv, faktisk. Hun ble jo født da jeg begynte med kreftbehandling, og det har tatt overraskende mye tid å komme seg etter det igjen, og nå føler jeg at jeg er tilbake på 0-punktet etter sykdom og operasjon, så når skal jeg egentlig være frisk nok til å ha hund? Og hvor lenge kan jeg ha hund før jeg innser at dette kanskje er et varig problem? Og hva om jeg setter ut min lille bebi på fôr, også er jeg i kjempeform bare et halvt år etter og kunne hatt henne hjemme? Hvordan er man fornuftig med så mange hvisomatter? 

Takk :ahappy: Om ikke formen holder, så holder sikkert staheta :lol: 

Det er kjedelig å bare være fornuftig og korrekt. Livet er for kort til det :D Vil man ha en hund til, så beholder man. Enkelt og greit. Løsninger for å få ting til å fungere, og gi hundene det de trenger, det finner man :)

Skrevet
25 minutter siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg hadde ikke reist, men det er meg. Og da jeg passerte 50 begynte jeg plutselig å bestemme sånt selv, sosialt press preller av, og jeg merker at det blir mer og mer sånn at det har ikke noe å si hva andre mener om mine valg. Virkelig har ikke noe å si. :P

17-mai fikk jeg invitasjon til kaffeslabberas hos bror og svigerinne pr epost. Jeg svarte at jeg skulle en tur til Sara men forøvrig være hjemme. Da ringte svigerinna mi og sa at jeg kunne jo bare komme etter at jeg hadde vært hos Sara. Da var det at jeg ytret noen ord som kommer til å bli en klassiker blant deler av familien: "Tusen takk for invitasjonen, men jeg har lyst til å bare være hjemme og slappe av jeg".

 

 

  • Like 9
Guest *Kat84*
Skrevet
14 minutter siden, Kokospaniel skrev:

Jeg trodde en ofte hadde bryllup i utlandet for mer å kunne styre hvem en ville be jeg da... 

Hvis det var meg, ville jeg blitt kjempeglad hvis noen tok seg råd til å komme, men ville absolutt ikke forventa det. Men hvis en leser Kvinneguiden kan en jo bli litt smågal av hva de kommende brudene forventer og tror. Det opereres med budsjett som en ny bil :shocked: 

Jeg kjøpte brudekjole for 700 kr jeg, alkoholfritt bryllup hadde vi og. I følge KG er vi da noen onde sjeler, sånt kan man da alldeles ikke gjøre :nesevis:

Jeg er helt enig med deg jeg. Om jeg hadde valgt å gifte meg i utlandet så hadde jeg vært glad til om noen faktisk ønsket så sterkt å være med at de tok seg bryet. 
Og angående KG: Jeg får rykninger av å lese alt folk klarer å lire av seg der. Enten er det masse fintfolk med mye penger der, eller så har de fleste der inne glemt å stikke fingeren i jorda :lol: 

22 minutter siden, Emmy skrev:

@*Kat84* Det er snakk om 20 000 for en ukes ferie, problemet er bare at den ferieformen frister overhodet ikke :teehe:

Nei, hvis man ikke har noe interesse av å reise til stedet heller så blir det i hvert fall ikke noe gøy! 
Gjør som Pippin&Symra, og bli litt sånn der 50-åring ;) Drit i hva andre måtte mene. :)

4 minutter siden, Pippin&Symra skrev:

Jeg hadde ikke reist, men det er meg. Og da jeg passerte 50 begynte jeg plutselig å bestemme sånt selv, sosialt press preller av, og jeg merker at det blir mer og mer sånn at det har ikke noe å si hva andre mener om mine valg. Virkelig har ikke noe å si. :P

17-mai fikk jeg invitasjon til kaffeslabberas hos bror og svigerinne pr epost. Jeg svarte at jeg skulle en tur til Sara men forøvrig være hjemme. Da ringte svigerinna mi og sa at jeg kunne jo bare komme etter at jeg hadde vært hos Sara. Da var det at jeg ytret noen ord som kommer til å bli en klassiker blant deler av familien: "Tusen takk for invitasjonen, men jeg har lyst til å bare være hjemme og slappe av jeg".

Det der har jeg lært meg det siste halvåret. 
Hva andre måtte mene om noe som helst teller ikke. Mitt liv, mine valg, og jeg som skal leve med det. Og jeg er bare 32 ;)
Men om det er like akseptabelt i min alder er en helt annen ting. Men igjen; Andres mening om akkurat det teller ikke :lol: 

Skulle jeg kommet meg ut snart da? På tide å få handla alt det jeg skal nå. Sånn at den forvokste pirajaen som ligger her og slår og gaper kan roe seg ned litt, og den lille, skumle vaktbikkja kan slutte å bråke sånn. 
Så herlig med store fjollete dyr, og bittesmå som tror de er noe typ pitbull/mastiff mix :P 

 

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Pippin&Symra skrev:

Nå er det for sent å løpe ut og kjøpe mat før teammøtet. Og jeg er bælsulten.

Varmdisken på butikker er fint til slik bruk :)

Skrevet

Ringte NAV igår for å høre om jeg kunne søke om å reise til utlandet i juni, selvom jeg foreløpig er sykemeldt til og med 03.06 (vil bli forlenget i følge fastlege). Det var ikke noe problem svarte NAV. Det var faktisk veldig lurt av meg å søke nå. Så jeg sendte inn søknad igår.

Nå ringte NAV for å si at jeg ikke kunne søke før sykemelding for perioden fra og med 04.06 foreligger. 

:vegg:

Skrevet

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Skrevet
41 minutter siden, Pippin&Symra skrev:

Jeg hadde ikke reist, men det er meg. Og da jeg passerte 50 begynte jeg plutselig å bestemme sånt selv, sosialt press preller av, og jeg merker at det blir mer og mer sånn at det har ikke noe å si hva andre mener om mine valg. Virkelig har ikke noe å si. :P

Jeg trengte ikke engang å passere 50 for å bli sånn :lol:. Det er så deilig :D 

41 minutter siden, Pippin&Symra skrev:

17-mai fikk jeg invitasjon til kaffeslabberas hos bror og svigerinne pr epost. Jeg svarte at jeg skulle en tur til Sara men forøvrig være hjemme. Da ringte svigerinna mi og sa at jeg kunne jo bare komme etter at jeg hadde vært hos Sara. Da var det at jeg ytret noen ord som kommer til å bli en klassiker blant deler av familien: "Tusen takk for invitasjonen, men jeg har lyst til å bare være hjemme og slappe av jeg".

:lol: Og tenk at sånne utsagn ofte ikke er helt akseptert? Hvorfor skal man alltid måtte begrunne sitt fravær eller mangel på interesse for noe med noe annet enn at man faktisk ikke har lyst? Det har jeg aldri skjønt... men jeg gjør jo det selv også liksom :aww: 

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Det var kanskje viktigere for henne å få en person å bo sammen med som hun liker, enn å passe en annen persons hund et halvt år? 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Det var kanskje viktigere for henne å få en person å bo sammen med som hun liker, enn å passe en annen persons hund et halvt år? 

Det skjønner jeg. Men vi har som sagt avtalt dette for 1 år siden. Det var hun som tilbudet seg. Ikke jeg som spurte henne. Det hadde vært en ting om hun sa: "Unnskyld Marie, jeg har bestemt at roomiene min blir xxx som dessverre er allergisk mot hund." Men hun har faktisk ikke sjekket om hun er allergisk før ETTER hun har bestemt at de skal bo sammen. Jeg mener har man tatt på seg ansvaret å passe hunden til noen som er bortreist i 6 mnd (det er ikke bare bare å finne pass for en såpass lang periode) så sjekker man med den nye roomies FØR man avtaler at hun skal flytte inn. 

Skrevet

 

3 timer siden, JeanetteH skrev:

Må si jeg fikk sjokk når veterinæren ringte kl.0730. Da døde jeg litt innvendig :huh: 

Men det var heldigvis gode nyheter om at Murphy hadde klart de strålende igjennom natten og at de alt har tatt neste sted med å vekke henne opp litt. Det var ikke planlagt før ut på formiddag/ettermiddag å prøve det :D 

GUD, da jeg først så på dette innlegget så jeg bare "veterinæren ringte" og "døde", og jeg bare Å NEI, men så var det jo bare gladnyheter jo :D 

3 timer siden, SFX skrev:

Åh, det er ufint å ringe så tidlig uten avtale, en tenker jo bare i én retning. Men en får tilgi dem, når det går så veldig bra med Murresmurf.

Jeg har hatt en forvirrende morgen, for jeg våknet til tekstmelding med påminnelse om møte i dag for å evaluere det som har skjedd så langt i forhold til å få meg tilbake i jobb. Og jeg trodde det møtet var neste torsdag, og svarer akkurat det. Så kommer det telefon fra NAV om at dagens møte er avlyst på grunn av sykdom hos min saksbehandler, og at de har informert det firmaet som jobber med arbeidsutprøving og -avklaring. I mellomtiden kommer ny tekstmelding som bekrefter at møtet ER i dag, og at møtet neste torsdag er for å evaluere selve utplasseringen. Så da må jeg nesten ringe opp, og det viser seg at jeg ikke har fått innkalling til det møtet i dag, men siden det er sykdom hos NAV blir det likevel avlyst.

Det er godt det er flere enn meg som kan rote litt. Så da får jeg vel gjøre meg klar for vanlig arbeidsdag, det vil si dytte i meg noe frokost og ta en dusj. Jeg føler at jeg burde få lakket neglene også, jeg kjenner jeg stresser litt over klær og utseende der, å finne noe som er bra nok og å være bra nok. Ei venninne mente i helga at jeg ikke skal forandre meg for dem, at jeg er mer enn bra nok, og om de ikke ser det så er det deres problem. Men jeg sliter likevel med å vite hva jeg skal ha på meg, og jeg finner aldri nok tid til å fikse hår, negler og sminke. Jeg er sånn i alle nye situasjoner, så det går seg nok til, at jeg blir mer avslappa etter hvert. Men i mellomtiden sitter jeg her med vondt i magen og stress i huet.

Jeg synes venninna di har helt rett, jeg. :aww: Husk også at de ser deg i et 10.000 ganger mindre kritisk lys enn det du gjør selv, så hvis du selv synes du ser litt halvkjip ut, men egentlig ganske OK, så synes de at du er kjempefin! :) 

@Raksha Blir så glad av å lese at du gjør sånn, jeg. "Nei, i dag er vi ikke i form, så i dag er vi hjemme!" Særlig når du ikke helt stoler på at barnehagen sier fra om hun har en dårlig dag. God mamma!

 

Når det gjelder bryllup i utlandet så er jeg enig i at det er en uting å forvente at folk kommer. Hvis jeg skulle giftet meg i utlandet, hadde det måttet være fordi jeg og min forlovede ønsket å gifte oss akkurat der, og så heller ta det som en bonus om det kom én eneste gjest. Imidlertid er det å informere om at man gifter seg i Hellas 15. juli 2017 og alle som ønsker og kan er hjertelig velkomne, noe litt annet, føler jeg. Så lenge det går tydelig frem at det er ment som informasjon dersom det skulle passe seg slik og ikke en forventning.

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, MegaMarie skrev:

Det skjønner jeg. Men vi har som sagt avtalt dette for 1 år siden. Det var hun som tilbudet seg. Ikke jeg som spurte henne. Det hadde vært en ting om hun sa: "Unnskyld Marie, jeg har bestemt at roomiene min blir xxx som dessverre er allergisk mot hund." Men hun har faktisk ikke sjekket om hun er allergisk før ETTER hun har bestemt at de skal bo sammen. Jeg mener har man tatt på seg ansvaret å passe hunden til noen som er bortreist i 6 mnd (det er ikke bare bare å finne pass for en såpass lang periode) så sjekker man med den nye roomies FØR man avtaler at hun skal flytte inn. 

Dersom hun ikke er sånn superduper opptatt av hunder og tenker hund døgnet rundt slik mange av oss her inne gjør, så har hun kanskje ikke reflektert over dette med allergi før det plutselig dukket opp som en problemstilling? 

Har du ikke noen i familien som kan passe henne for deg i stedet? 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Dersom hun ikke er sånn superduper opptatt av hunder og tenker hund døgnet rundt slik mange av oss her inne gjør, så har hun kanskje ikke reflektert over dette med allergi før det plutselig dukket opp som en problemstilling? 

Har du ikke noen i familien som kan passe henne for deg i stedet? 

Jeg mener at når man har tatt på seg ansvaret å passe en hund i 6 mnd så er det ansvarlige i en slik situasjon å tenke på det. Jeg har minnet henne på passingen som sagt, og hun har ikke svart meg en gang. 

Jeg finner nok alltids noen. Men utrolig kjipt å få det slengt i trynet under 2 mnd før jeg drar midt i eksamens tid og alt annet man må fikse før man reiser. Fikk ikke noe unnskyldning en gang. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg hadde ikke brukt 20 000 på å dra et sted som ikke frister, uansett om det er snakk om en ferie i tillegg eller ikke. Det er fortsatt 20 000 på et sted jeg ikke har lyst til å bruke så mye penger på. Men mannen måtte jo uansett dratt, det er jo søsterens bryllup. Han er liksom programforpliktet til å dra. Men så synes jeg egentlig at utenlandsbryllup er litt vel råflott og tullete, jeg da. Håper jeg ikke tråkker noen på tærne :P Og jeg har droppet å dra i bryllupet til et par av samboerns søskenbarn, fordi jeg ikke hadde hatt noen glede av det, mens det er kjempekjekt for samboern som kjenner halve selskapet. Da synes ikke jeg det er verdt flybilletten og hotelloppholdet for min del. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg skjønner at folk synes det er fint å gifte seg i utlandet, men jeg synes også det er en uting.. Bestekompisen til gubben giftet seg i USA han for et par år siden. Og gubben ble brudesvenn eller hva det kalles.. Han sto på brudgommen sin side slik som på film i alle fall :P gubben dro kun ei helg, og ble det svidd av en del penger i bare flybilletter. Jeg ble ikke med, for vi hadde jo en liten baby da.. Men følte det var veldig kjedelig å kunne møte opp i bryllupet til en som sto så nærme mannen, og mannen følte seg veldig mellom barken og veden for at han måtte dra fra oss (samtidig jobbet han på sjøen og var borte halve året utenom) og følte han heller ikke kunne droppe bryllupet.. 

Mens jeg derimot prøver å finne en overkommelig løsning, økonomisk, for alle gjestene mine og oss selv, for at alle som ønsker å komme skal ha råd :) 

Skrevet
1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Nei, syns ikke du er urimelig. Forventer folk at man skal komme i slike bryllup så får man inkludere folk i planlegging så det kan tas hensyn til interesser og lommebok.  

Men then again, jeg har aldri vært i bryllup :o Ikke invitert engang :lol: så vet ikke helt om du skal høre på meg. :aww: 

 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Er usikker på om jeg hadde dratt. 

Dro ikke i min onkel sitt bryllup i Vietnam (hadde ikke råd, var syk og litt kort varsel). Er vanvittig mye penger, for noe man kanskje ikke ønsker.  

Jeg mener at gifter man seg i utlandet så får de gjestene som kommer være en bonus. Man kan ikke forvente masse gjester og gaver når man gifter seg langt vekke fra der man bor. 

1 time siden, Kokospaniel skrev:

Jeg trodde en ofte hadde bryllup i utlandet for mer å kunne styre hvem en ville be jeg da... 

Hvis det var meg, ville jeg blitt kjempeglad hvis noen tok seg råd til å komme, men ville absolutt ikke forventa det. Men hvis en leser Kvinneguiden kan en jo bli litt smågal av hva de kommende brudene forventer og tror. Det opereres med budsjett som en ny bil :shocked: 

Jeg kjøpte brudekjole for 700 kr jeg, alkoholfritt bryllup hadde vi og. I følge KG er vi da noen onde sjeler, sånt kan man da alldeles ikke gjøre :nesevis:

Er derfor KG er så gøy å lese på :lol: 

Hvis jeg skal gifte meg så blir det lite og rimelig bryllup. Å forvente at folk skal bruke mye penger på meg og gubben for noe som mest sannsynlig ikke varer livet ut er litt dumt :P Er nok litt miljøpåvirket ang skilsmisser :lol: 

54 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Ringte NAV igår for å høre om jeg kunne søke om å reise til utlandet i juni, selvom jeg foreløpig er sykemeldt til og med 03.06 (vil bli forlenget i følge fastlege). Det var ikke noe problem svarte NAV. Det var faktisk veldig lurt av meg å søke nå. Så jeg sendte inn søknad igår.

Nå ringte NAV for å si at jeg ikke kunne søke før sykemelding for perioden fra og med 04.06 foreligger. 

:vegg:

Er dessverre ikke overasket. Er ofte jeg har opplevd at nav ikke har kontroll på sånt, og gir feil informasjon. 

Men som jeg sa til deg i går, så får du dra på ferie :) Det ordner seg nok :) 

42 minutter siden, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

:hug: 

Skulle ønske jeg var bra nok til å hjelpe deg.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Emmy skrev:

@*Kat84* Det er snakk om 20 000 for en ukes ferie, problemet er bare at den ferieformen frister overhodet ikke :teehe:

Hvordan kan en uke charter på Kypros koste 20 000? Men uansett, det er søstra til mannen din. Om han sier han vil dere skal dra, så synes jeg du skal bite det i deg. Det er hans nærmeste familie, som han ser sjelden, og da bør hans ønske telle tyngst. Sende ham avgårde alene? "Hvor er kona di da - nei, hun hadde ikke lyst til å være med..." Så lenge dere er to om det, så må man nesten jenke seg innimellom.

 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Hvordan kan en uke charter på Kypros koste 20 000? Men uansett, det er søstra til mannen din. Om han sier han vil dere skal dra, så synes jeg du skal bite det i deg. Det er hans nærmeste familie, som han ser sjelden, og da bør hans ønske telle tyngst. Sende ham avgårde alene? "Hvor er kona di da - nei, hun hadde ikke lyst til å være med..." Så lenge dere er to om det, så må man nesten jenke seg innimellom.

 

Blir vel hele familien, pluss utlegg for mat og opplevelser der nede? Og bryllupsgave?

Jeg synes det er urimelig at man skal jenke seg for så mye penger. Hadde det vært i en annen del av landet så hadde jeg nok tenkt annerledes, men utlandet er faktisk ganske mye lenger...

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Blir vel hele familien, pluss utlegg for mat og opplevelser der nede? Og bryllupsgave?

Jeg synes det er urimelig at man skal jenke seg for så mye penger. Hadde det vært i en annen del av landet så hadde jeg nok tenkt annerledes, men utlandet er faktisk ganske mye lenger...

Det hadde neppe blitt billigere å reise til Alta heller.

Skrevet

Så nå har jeg Polygon på besøk! Underetasjen må renses og vaskes, alle sofaer og stuen i 2. etasje må også renses. Rommet til kidden på renses plettfritt, alt av leker, klær og diverse. Varmepumpen må sendes til service, og ja.. 

Dette blir dyre summer, og veldig glad vi har forsikring, men siden vi er leietakere og huseier har en annen forsikring så blir det nok en del i egenandeler vi må dekke. Griset brus på pc'en min også, så ser ut til at dette blir noen dyre måneder for oss. 

Uhell kommer sjeldent alene. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

:hug: 

Skulle ønske jeg var bra nok til å hjelpe deg.

Takk :) Det ordner seg nok alltid. Er bare ubehagelig å få høre det akkurat nå.

Skrevet

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Skrevet

@MegaMarie Jeg skjønner godt at det er kjipt å få vite det med såpass kort varsel når personen har ignorert henvendelsene dine såpass lenge. Akkurat det å plutselig ha fått seg en romkamerat som er allergisk er én ting, det er sånn som skjer, men at hun ikke har svart på kontakt, det synes jeg det er helt innafor å reagere på.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...