Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnagebein eller tilsvarende når de er alene hjemme?


Recommended Posts

Skrevet

Tittelen sier vel sitt... Lar dere hundene ha tilgang på tyggebein mens de er alene hjemme? Evt hva slags tyggebein/leker?  Er snakk om hunder som sliter i stykker det meste her om de finner ut at de skal det...

Bare lurer på hva som er vanlig rundt om, om folk tenker på at de kan sette ting i halsen osv?

Skrevet

Jeg lar bikkja ha tyggebein når han er alene, ja. Så store som mulig, så varer de ei stund også. Gir ikke sånne små som er tvinnet rundt. Synes det fungerer godt, så har han noe fornuftig å bruke tyggebehovet sitt på.

Skrevet

Absolutt aldri! Hørt alt for mange dyrleger si at de er skeptisk til tyggebein i det hele tatt. Så å gi det uten at jeg har oppsyn med bikkja er uaktuelt. Vi har en godbitball og en kong som hun kan gnofle på når hun er alene.

Skrevet

Får dentastix, men ikke hardere ting som potensielt kan settes i halsen. Han har vel egentlig aldri satt noe i halsen, men lell :P 

Skrevet

Jeg måtte rushe hund til dyrlegen en gang, fordi hun hadde satt et gnageben i halsen. Hun fikk puste, men det satte seg fast et sted på veien ned og gjorde veldig vondt. Mine hunder fikk derfor aldri noe å tygge på når de var alene. 

Skrevet

Jeg er også livredd hun får noe i halsen. Hun pleier å få noe lett å tygge på i det jeg går ut, men den er hvertfall spist opp innen jeg har tatt to steg fra ytterdøra. 

Tidligere fått griseøre, oksehale, tørrfisk når jeg drar, men de har hun stort sett spart på til jeg er hjemme igjen og kan være med på partey :P 

Skrevet

Ikke noe annet enn fylt frossen kong eller tørrfor spredt utover gulvet. 

Det hender jeg glemmer å plukke opp de store hudbeina, men hundene går fort lei av de, så tviler på at de blir gnagd på når jeg er vekk. 

 

Skrevet

Når de er sammen får de ingenting, hvis ikke kan de finne på å krangle om det. Han eldste setter sånt i halsen så han får ingenting uansett. Han yngste kan få om han er alene. Om de er hjemme begge to i hvert sitt rom klarer ikke samvittigheten min å gi til bare den ene :P 

Skrevet

Jeg gir fylt frossen kong til mini. Den andre får en neve tørrfôr. Jeg tørr ikke gi noen veldige tyggeting når jeg ikke er til stede, for begge to mener at når biten er liten nok, så er det ikke vits å tygge mer. De har aldri satt noe i halsen, men jeg vil ikke risikere at det skjer når jeg ikke er hjemme.

Skrevet

Nei, jeg gir bare ting som de spiser opp lett og raskt, som griseøre, dentastix eller små tynneflak. Det gjør jeg dog ganske sjelden, fordi det er dyrt i lengden, så jeg pleier å gi en fryst kong. Jeg fordeler en boks leverpostei på tre konger og fyller på med tørrfor i de alle tre, og legger i frysen. Rimelig og trygt. 

Skrevet

Ikke når han er alene nei... :) Det tør jeg rett og slett ikke ta sjansen på. Han spiser de opp på null komma niks, så jeg vil helst ha han under oppsyn når han spiser den slags.

Skrevet

Mine har alltid "et lass" storfeører liggende tilgjengelig, og av og til andre tyggeting. Aldri nye og spennende ting som de kan finne på å krangle om eller noe med knuter.

Skrevet

Nei, det tørr jeg ikke. For det første kan Felix finne på å ikke spise opp sitt og deretter bli gående å passe på det og det blir ubehagelig for Blaze.

For det andre kan de sette fast noe i halsen. Det har skjedd med begge at jeg har måttet gi de et klaps i sida for å helpe de å hoste det opp. Særlig Blaze er glupsk og dårlig på å tygge ting. Han satt fast en pølsebit en gang fordi han slukte den hel, teite dyret.

Skrevet

Min får frossen kalkunnakke, fryst kjøtt, kong med våtfôr eller noe liknende når jeg drar. Hender at hun får oksehale hvis jeg bare skal være borte en velsignet korte stund. Men som regel får hun ikke noe med bein i.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...