Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til en annen del av landet - Østlandet


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Neste sommer er jeg forhåpentligvis ferdig utdannet vernepleier, og da har jeg og sambo planer om å flytte østover(bor nå i Stavangerish). Vi planlegger å ha et ekstra jobbeår etter utdannelsen min og spare en del penger for så og kjøpe bolig. Så sant vi får kausjonist vel å merke. 

Det som egentlig er det store spørsmålet nå, er om vi skal bli værende her og jobbe det året, og så kjøpe bolig en eller annen plass på Østlandet, eller om vi skal flytte neste sommer og leie bolig på Østlandet et år før vi kjøper. 

Jeg har kun flyttet over en slik distanse en gang, og det var for å gå på skole, så da fiksa liksom "inntekten" seg av seg selv. Nå er jeg litt bekymret om vi både greier å finne oss hver vår jobb OG bolig sånn ca. samtidig. Vi har jo merket veldig drastisk hvordan oljekrisen påvirker jobbmulighetene og tilgang på jobb generelt her i området. Sambo har fagbrev i Salg og Service og har heldigvis en 100% fast jobb, men han trives ikke der og har søkt etter ny jobb nå i et år minst, uten å få noe napp. Det er ekstremt mange søkere pr. stilling. Hvordan mulighetene er for å finne en 100% stilling som vernepleier er, er jeg usikker på.

Vi har heller ikke noen veldig stor formening om hvor på Østlandet vi skal bo. Eneste er at vi helst ikke vil bo mer enn 1-2 timer unna Gjøvik, sa sambo har mye venner og familie der. Jeg vil også helst ha tilgang på en god hundeklubb å trene i. 

Sambo har en kamerat i Gjøvik som eier et hus der som han leier ut, så det er gode sjanser for at vi kan leie der en stund til vi evt. kan kjøpe oss noe selv. Det gir oss forsåvidt også litt mer slingring ift. når vi kan flytte inn, noe som er mer ideelt i og med at vi kan fokusere mer på å finne jobb og jeg slipper å ha mer å stresse over. Han kan nok også være litt mer grei ift. leie og sånt om vi ikke finner oss jobb begge to med en gang. Sambo har tidligere jobbet på Expert i Gjøvik, så det er kanskje en sjanse for at han kan få jobb igjen der. Ellers så er jeg litt usikker på hvordan arbeidsmarkedet er for vernepleiere der. 

Jeg tenker en del på dette, i og med at det bare er ett år til jeg er ferdig utdannet og tiden går fort. Er det noen som har vært i lignenden situasjon og hvordan løste dere evt. dette?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Neste sommer er jeg forhåpentligvis ferdig utdannet vernepleier, og da har jeg og sambo planer om å flytte østover(bor nå i Stavangerish). Vi planlegger å ha et ekstra jobbeår etter utdannelsen min og spare en del penger for så og kjøpe bolig. Så sant vi får kausjonist vel å merke. 

Det som egentlig er det store spørsmålet nå, er om vi skal bli værende her og jobbe det året, og så kjøpe bolig en eller annen plass på Østlandet, eller om vi skal flytte neste sommer og leie bolig på Østlandet et år før vi kjøper. 

Jeg har kun flyttet over en slik distanse en gang, og det var for å gå på skole, så da fiksa liksom "inntekten" seg av seg selv. Nå er jeg litt bekymret om vi både greier å finne oss hver vår jobb OG bolig sånn ca. samtidig. Vi har jo merket veldig drastisk hvordan oljekrisen påvirker jobbmulighetene og tilgang på jobb generelt her i området. Sambo har fagbrev i Salg og Service og har heldigvis en 100% fast jobb, men han trives ikke der og har søkt etter ny jobb nå i et år minst, uten å få noe napp. Det er ekstremt mange søkere pr. stilling. Hvordan mulighetene er for å finne en 100% stilling som vernepleier er, er jeg usikker på.

Vi har heller ikke noen veldig stor formening om hvor på Østlandet vi skal bo. Eneste er at vi helst ikke vil bo mer enn 1-2 timer unna Gjøvik, sa sambo har mye venner og familie der. Jeg vil også helst ha tilgang på en god hundeklubb å trene i. 

Sambo har en kamerat i Gjøvik som eier et hus der som han leier ut, så det er gode sjanser for at vi kan leie der en stund til vi evt. kan kjøpe oss noe selv. Det gir oss forsåvidt også litt mer slingring ift. når vi kan flytte inn, noe som er mer ideelt i og med at vi kan fokusere mer på å finne jobb og jeg slipper å ha mer å stresse over. Han kan nok også være litt mer grei ift. leie og sånt om vi ikke finner oss jobb begge to med en gang. Sambo har tidligere jobbet på Expert i Gjøvik, så det er kanskje en sjanse for at han kan få jobb igjen der. Ellers så er jeg litt usikker på hvordan arbeidsmarkedet er for vernepleiere der. 

Jeg tenker en del på dette, i og med at det bare er ett år til jeg er ferdig utdannet og tiden går fort. Er det noen som har vært i lignenden situasjon og hvordan løste dere evt. dette?

 

Sykehuset Innlandet har vel en del stillinger for vernepleiere? Det er vel både Gjøvik, Reinsvoll og Lillehammer, samt Hamar alt etter hvor langt du vil pendle. Syns iallefall jeg ser vernepleierstilling utlyst jevnlig.

Boligmessig er det mye å velge mellom, om det ikke er så nøye å bo midt i Gjøvik er det mye å finne utenfor (type Biri, Raufoss osv.) Vi kjøpte selv på Raufoss pga pris. 

Gjøvik Hundeklubb er en klubb med mye aktiviteter, sjekk gjerne ut hjemmesiden :)

Jeg flyttet fra Sunnmøre og hit uten å vite at jeg hadde en jobb å gå til, det løste seg etterhvert selv om det var drittjobber i starten :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min anbefaling er å søke jobb og flytte til jobb og leie bolig. Mye enklere å kjøpe når dere har bodd i området en stund og vet hvor dere kunne tenke dere å bo. + blir kjent med prisnivået i det området dere har tenkt til å bo. Lett å få feil forventninger hvis man ikke blir kjent med boligmarkedet i området...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Min anbefaling er å søke jobb og flytte til jobb og leie bolig. Mye enklere å kjøpe når dere har bodd i området en stund og vet hvor dere kunne tenke dere å bo. + blir kjent med prisnivået i det området dere har tenkt til å bo. Lett å få feil forventninger hvis man ikke blir kjent med boligmarkedet i området...

Ja, det høres igrunnen veldig fornuftig ut :)

 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Sykehuset Innlandet har vel en del stillinger for vernepleiere? Det er vel både Gjøvik, Reinsvoll og Lillehammer, samt Hamar alt etter hvor langt du vil pendle. Syns iallefall jeg ser vernepleierstilling utlyst jevnlig.

Høres bra ut :) Jeg er har vært veldig bortskjemt i forhold til reising de siste årene og har igrunnen ikke så lyst å reise mer enn maks en halv time med bil :P Alt etter hvor sambo evt. får seg jobb, så kan det jo tenkes vi må ha to biler. Vet ikke hvordan kollektivtrafikken er rundtom der. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Boligmessig er det mye å velge mellom, om det ikke er så nøye å bo midt i Gjøvik er det mye å finne utenfor (type Biri, Raufoss osv.) Vi kjøpte selv på Raufoss pga pris. 

Jeg har ingen preferanser ift. å bo i byen, jeg vil helst litt i utkanten hvor jeg kan gå til nærmeste skog sånn at jeg slipper å kjøre for å slippe hundene løse slik det er i dag. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Gjøvik Hundeklubb er en klubb med mye aktiviteter, sjekk gjerne ut hjemmesiden :)

Jeg flyttet fra Sunnmøre og hit uten å vite at jeg hadde en jobb å gå til, det løste seg etterhvert selv om det var drittjobber i starten :P

 

Jeg hadde igrunnen håpet å unngå drittjobber *ler* Men joda, det kan jo tenkes jeg må ta på meg noen små stillinger og ekstrajobber før jeg greier å gå meg en 100%. Jeg vet fagutdannede sliter med å få seg 100% jobber i området her, de har så utrolig mange småstillinger. Evt kan jeg også jobbe en del natt, da trenger jeg ikke mer enn ca 60-65% stilling for å få ca 100% utbetalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok være du må kombinere deltidsstillinger i begynnelsen ja. Om samboeren din er komfortabel med telefonsalg og høyt arbeidspress har også Telenor en avdeling i Gjøvik der han helt sikkert ville fått jobb med fagbrev! Lønna er helt grei med ok bonuser om teamet selger bra. 

Kjapp titt på nav:

jobb

pluss tilkallingsvikarer og uspesifiserte medarbeidere i Gjøvik, samt noe i Gran (1 time å kjøre).

Pluss flere gamlehjem/tilrettelagte boliger osv...

Ansattbolig?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Pixie skrev:

Kan nok være du må kombinere deltidsstillinger i begynnelsen ja. Om samboeren din er komfortabel med telefonsalg og høyt arbeidspress har også Telenor en avdeling i Gjøvik der han helt sikkert ville fått jobb med fagbrev! Lønna er helt grei med ok bonuser om teamet selger bra. 

Kjapp titt på nav:

jobb

pluss tilkallingsvikarer og uspesifiserte medarbeidere i Gjøvik, samt noe i Gran (1 time å kjøre).

Pluss flere gamlehjem/tilrettelagte boliger osv...

Ansattbolig?

 

Ja, jeg regner med at jeg må ta litt deltidsstillinger i starten, og det er igrunnen helt greit, for erfaring tilsier at selv med en deltidsstilling kan man ofte få ekstravakter nok til en 100% stilling eller tilnærmet det hvert fall. 

Hvis jeg kan unngå det, så vil jeg helst ikke jobbe på sykehjem. Jeg har gjort det en del og det er egentlig ikke en arbeidsplass og brukergruppe jeg trives så veldig med. Jeg har jobbet innen ganske mange greiner innenfor helse og sosialsektoren, så jeg har en ide om hva jeg kan trives med. 

Neste høst skal jeg i min siste praksis og tenker da å prøve meg i en praksis med en del saksbehandling, bare for å få den erfaringen også i forhold til senere jobber, slik at jeg har en litt bredere arbeidserfaring enn å "bare jobbe på gulvet". Jeg tror det kan være lurt, da det kan hjelpe meg til å kvalifiseres til arbeid i f.eks. nav eller barnevernstjenesten eller lignende. Selv om jeg har variert arbeidserfaring innen mitt fagfelt vil jeg likevel være nyutdannet med alt det innebærer.

I forhold til ansattboliger stiller jeg kanskje litt dårlig med to hunder? 

Red: I forhold til telefonsalg så er ikke det noe sambo er spesielt interessert. Han er ikke veldig glad i provisjonsbasert arbeid, ikke i slik grad som med telefonsalg hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Pixie skrev:

Jeg flyttet fra Sunnmøre og hit uten å vite at jeg hadde en jobb å gå til, det løste seg etterhvert selv om det var drittjobber i starten :P

 

Men når var det? For arbeidsmarkedet har forandret seg MYE det siste året. Jeg er med de som sier at søk jobb, og flytt når du får den. Selv om vernepleier nok stiller godt på arbeidsmarkedet, og Innlandet har mange muligheter. Isåfall er det jo bare fint om du får jobb fort.

Hilsen arbeidsledig i snart et år (riktignok deltid, men det er mange friske som er i samme situasjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det skal være noe problem å få JOBB som vernepleier. Om du får den jobben du vil ha og full stillingsprosent er dog en annen sak, men det er jo noe man kan jobbe med over tid, så lenge man tjener nok til å leve underveis.

For samboers del, som ikke har noen utdannelse (?), så er det kanskje verre å finne en jobb for tiden, markedet virker veldig tøft, og mange godt kvalifiserte søkere får ikke jobb fordi søkermengden er enorm. Så han bør nok sannsynligvis legge ut noen følere og se hvor landet ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkte jobb først og så flyttet jeg! Eller flyttet og flyttet, jeg flytter til Østlandet nå i juli. 

Jeg leier først for å bli kjent med områder og bestemme meg for hvor jeg kunne tenke meg å bo, delvis også for å få spart opp høyere egenkapital.

Mitt inntrykk er at det er mye mer jobb på Østlandet enn vestlandet, så for min del var det mye lettere å få der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg tror ikke det skal være noe problem å få JOBB som vernepleier. Om du får den jobben du vil ha og full stillingsprosent er dog en annen sak, men det er jo noe man kan jobbe med over tid, så lenge man tjener nok til å leve underveis.

For samboers del, som ikke har noen utdannelse (?), så er det kanskje verre å finne en jobb for tiden, markedet virker veldig tøft, og mange godt kvalifiserte søkere får ikke jobb fordi søkermengden er enorm. Så han bør nok sannsynligvis legge ut noen følere og se hvor landet ligger.

Jeg er ikke sånn kjempekresen altså, men det er et par brukergrupper jeg vil unngå om jeg kan. Foreløbig har jeg trivdes best med rus og/eller psykiatri. Noe innenfor barnevern virker også interessant. Det viktigste er jo som du sier å få en eller annen jobb, så kan en jo bytte etter hvert som en blir kjent og blir kjent med markedet. Jeg tror nok jeg har en fordel av å ha en veldig variert arbeidserfaring i tillegg til utdannelsen. Jeg har jobbet i flere boliger for utviklingshemmede(med varierende funksjonsnivå), behandlingsavdeling for rusmisbrukere, sykehjem(skjermet og somatisk), botilbud for tungt psykisk syke, i skolen med utfordrende barn osv. 

Sambo har fagbrev i Salg og service, så han har utdannelse. Han har også jobbet en del år i butikk(alder tatt i betraktning vel å merke) og har jobbet som avdelingsleder samt vært med på å starte ny butikk osv. så han har en god del erfaring. I tillegg er han jo også en veldig dyktig selger(ut i fra tilbakemeldinger han får fra kunder). Men jobbmarkedet for hans del er fryktelig vanskelig, for man må ikke være faglært for å jobbe i butikk liksom. Jeg har en fordel der i og med at min kompetanse er mer etterspurt, pluss at man i min yrkesgruppe ofte jobber mye turnus, ergo er det flere vakter i et døgn som skal dekkes opp.

Fordelen som sambo har da, om vi flytter til Gjøvik omegn, er jo at han kjenner mange der og at det kan hjelpe han ift. jobb. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og samboer var ferdigutdannet våren 2015. Siden ingen av oss hadde fått seg noen jobb innen vi var ferdige flyttet vi 90 mil sørover og inn i leiligheta i huset til svigers :) nå skal det jo sies at vi ikke har de mest normale bachelorene, og det var omtrent ingen (!) som hadde fått seg jobb ved endt studie.. så vi flyttet nedover, og tok det som det kom. Jeg hadde sommerjobb på vet.klinikk sommeren 2014, så jeg jobbet der også i fjor sommer. Vi hadd jo fordelen (og ikke minst tryggheten) med at vi slapp å betale husleie. 

Vi søkte på diverse jobber rundt om, og jeg ble ringt opp og ønsket på intervju uka etter. Dagen etter intervjuet fikk jeg beskjed om at jobben var min om jeg fortsatt var interessert, og 10 dager etter hadde vi funnet bolig, flyttet og jeg hadde startet i ny jobb! 

Samboer har endelig fått seg en ok jobb via et vikarbyrå, den er ikke relevant i forhold til utdanningen hans, men det er i det minste en jobb. Han fortsetter å søke på relevante jobber, så krysser vi bare fingrene for at han får en i nærheten. 

Jeg hadde ikke turt å flytte et sted uten noe som helst sikkerhet, som at en er i 100% fast stilling :)  for oss har det vært vanskelig nok å leve på ei lita lønning (lavere lønn under prøvetiden), og NAV i området var svært lite samarbeidsvillige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6. april 2016 at 10:35 PM, Sprettballen skrev:

 

Neste høst skal jeg i min siste praksis og tenker da å prøve meg i en praksis med en del saksbehandling, bare for å få den erfaringen også i forhold til senere jobber, slik at jeg har en litt bredere arbeidserfaring enn å "bare jobbe på gulvet". Jeg tror det kan være lurt, da det kan hjelpe meg til å kvalifiseres til arbeid i f.eks. nav eller barnevernstjenesten eller lignende. Selv om jeg har variert arbeidserfaring innen mitt fagfelt vil jeg likevel være nyutdannet med alt det innebærer.

 

Sjangsen for jobb inn under saksbehandling (iallefall innen barnevern) er nok minimal er krav om sosionom eller barnevernspedagog utdanning... Viss ikke må det være mangel på nevnte søkere. Men på barnevern institusjoner med rus/atferd/omsorg er det masse vernepleiere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Monikawt skrev:

Jeg hadde ikke turt å flytte et sted uten noe som helst sikkerhet, som at en er i 100% fast stilling :)  for oss har det vært vanskelig nok å leve på ei lita lønning (lavere lønn under prøvetiden), og NAV i området var svært lite samarbeidsvillige..

Nei, det er litt der jeg også er. Det er jo ganske skummelt å bare flytte uten at en av oss har jobb. Hvis vi får leie huset til sambos kamerat, så gjør det ting litt lettere, for da må vi ikke flytte inn før hvert fall en av oss har en jobb. Vi lever i dag på en 100% lønn og en studentinntekt og det går veldig fint, men jeg tror ikke vi hadde klart oss i lengden på særlig mye mindre. Ikke med de utgiftene vi har pr i dag. Nav regner jeg ikke med det er så mye hjelp i, i og med vi begge må si opp faste jobber når vi flytter og da har vi vel karantenetid en stund før vi kan søke støtte der eller noe. Vi belager oss hvert fall ikke på å få penger derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Før i tiden var det på den måten at du måtte søke støtte med en gagn fordi karantene tiden starter når du søker. Da var det to måneder men lurer på om det er blitt tre nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Før i tiden var det på den måten at du måtte søke støtte med en gagn fordi karantene tiden starter når du søker. Da var det to måneder men lurer på om det er blitt tre nå

Ah, okei. Jeg har ikke satt meg så fryktelig nøye inn i dette, for det har igrunnen ikke vært aktuelt med støtte fra Nav før. Det kan jo være greit å sette seg inn i systemet bare i tilfelle, selv om vi aller helst vil klare oss uten :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ah, okei. Jeg har ikke satt meg så fryktelig nøye inn i dette, for det har igrunnen ikke vært aktuelt med støtte fra Nav før. Det kan jo være greit å sette seg inn i systemet bare i tilfelle, selv om vi aller helst vil klare oss uten :) 

ja godt å sjekke ut og planlegge litt for det er jo alltid endel ekstra utgifter med å flytte og håper dere klarer dere uten nav da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn firkanta jeg, Jobb først, så flytte. Tenker det er naturlig. Jobb er viktig, og kanskje får man ikke drømmejobben med en gang, men du er ung (har jeg inntrykk av :)) Så la arbeid styre der du bor for en periode. Med litt erfaring (og da vet man mer hva man vil jobbe innen) så er det lettere å få drømmejobben på drømmeplassen :) Jeg bodde 2 år i ei liiita bygd i Finnmark, kun så jeg skulle ha sjangs til å få den jobben jeg har nå. Nå, etter å ha jobbet her i et år kan jeg nesten "velge og vrake" hvis jeg finner ut at jeg vil flytte, fordi jeg jobber der jeg gjør nå :) 

Ift område og hundeklubber er Lillehammer brukshundklubb, og Hamar ett eller annet hundeklubb ganske aktive. Savner miljøet der veldig! HAr også inntrykk av at Gjøvik ettellerannet hundeklubb er forholdsvis aktive. De bruker å kjøre LP cup på sommeren! 

Hvis du havner i området rundt Lillehammer og vil trene der så må du bare si i fra, så kan jeg koble deg til folk der :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Nei, det er litt der jeg også er. Det er jo ganske skummelt å bare flytte uten at en av oss har jobb. Hvis vi får leie huset til sambos kamerat, så gjør det ting litt lettere, for da må vi ikke flytte inn før hvert fall en av oss har en jobb. Vi lever i dag på en 100% lønn og en studentinntekt og det går veldig fint, men jeg tror ikke vi hadde klart oss i lengden på særlig mye mindre. Ikke med de utgiftene vi har pr i dag. Nav regner jeg ikke med det er så mye hjelp i, i og med vi begge må si opp faste jobber når vi flytter og da har vi vel karantenetid en stund før vi kan søke støtte der eller noe. Vi belager oss hvert fall ikke på å få penger derfra.

En studentinntekt er ikke mye, men det hjelper VELDIG synes da jeg iallefall. Jeg merket stor forskjell når samboer endelig fikk litt støtte fra nav, selv om det bare er halve husleia, pluss et par tusen til. Det utgjorde liksom 1/3 av lønna mi. Vi fikk vel det samme som studenter (om ikke litt mer?) enn hva han fikk fra NAV. Heldigvis har han fått seg en 100% stilling nå, men siden det er via vikarbyrå er det bare 1 mnd kontrakt av gangen, så vi vet jo aldri når det plutselig tar slutt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Monikawt skrev:

En studentinntekt er ikke mye, men det hjelper VELDIG synes da jeg iallefall. Jeg merket stor forskjell når samboer endelig fikk litt støtte fra nav, selv om det bare er halve husleia, pluss et par tusen til. Det utgjorde liksom 1/3 av lønna mi. Vi fikk vel det samme som studenter (om ikke litt mer?) enn hva han fikk fra NAV. Heldigvis har han fått seg en 100% stilling nå, men siden det er via vikarbyrå er det bare 1 mnd kontrakt av gangen, så vi vet jo aldri når det plutselig tar slutt.. 

Ja, nei, de månedene om sommeren der jeg ikke får studiestøtte, så er jeg avhengig av å jobbe så mye at jeg dekker inn det jeg får fra lånekassen pluss litt til. Da tar jeg halve husleia på 5000. Jeg betaler jo i tillegg alt som har med hundene å gjøre og bidrar litt på mat, men han står nok for hovedutgiftene slik det er i dag. De månedene jeg har fått jobbet en del ekstra, så bidrar jeg så klart mer. Vi har ikke dårlig økonomi nå, men den er ikke spesielt romslig heller. En vanlig måned går jeg i null, jeg har ikke råd til å spare noe, det har nesten ikke han heller. Når jeg også kommer i 100% jobb så blir det andre boller :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Ah, okei. Jeg har ikke satt meg så fryktelig nøye inn i dette, for det har igrunnen ikke vært aktuelt med støtte fra Nav før. Det kan jo være greit å sette seg inn i systemet bare i tilfelle, selv om vi aller helst vil klare oss uten :) 


Aner ikke hvordan andre støtteordninger er, men ihvertfall Arbeidsavklaringspenger, så får du tilbakebetalt fra datoen du har søkt, om du får det innvilget. Det kan glatt ta 3 måneder før du får avslag eller innvilgelse. Så om dere flytter før dere er garantert jobb, så søk med en gang hos NAV. I hvert fall om det er AAP som er aktuelt for en eller begge. 

Jeg var treig med å søke når det ble aktuelt for meg,  og jeg angret veldig på det kan du si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...