Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg ubehagelig mett, men pannekaker og betasuppe (bættasup, betasuppe høres jo bare rart ut :P ) var ingen dum lørdagsmiddag :) Laget pannekakene helt selv, nesten litt overrasket over hvor mange som ble mer eller mindre vellykkede :P 

Nå skal jeg se et par episoder til av "broen".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Det høres kjempemoro ut!
Skal tro om noe sånt hadde vært mulig å få til i min rase, neppe med det første ....

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

4 timer siden, Klematis skrev:

 

@SFX Ja, det er utrolig hvor sliten man kan bli av såkalte helt dagligdagse ting...Noen lurer på hvordan jeg får sove om natta når jeg sover så mye ellers også. Det er jo ingen problem, det er jo bare å gå utafor døra en stund det, så er det bare å få lagt seg etterpå. #hundreår#

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

4 timer siden, Stine skrev:

Da blir det streik da, håper de kommer til enighet snart så vi kan gå opp litt i lønn!

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, SFX skrev:

 

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

 

http://www.nrk.no/norge/363-hoteller-og-restauranter-rammet-av-streik-1.12914399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, SFX skrev:

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

Fellesforbundet.no ellers så har VG en liste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, SFX skrev:

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at folk gjerne vil stille hundene sine.. men er det virkelig nødvendig å trø seg oppi folk da,når man har en relativt stor hund som utagerer på absolutt alt som går forbi, og dermed i samme sekund glefser tak i eieren sin ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Interessant tema, jeg har tenkt mye på det etter at jeg selv ble syk. Nå er jeg "bare" på AAP og har en slags mulighet til å komme ut i arbeid igjen om noen vil ha meg. Jeg er ikke i tvil om at det har gjort min depresjon verre å ikke være i arbeid, å ikke være et "fullverdig" menneske på en måte. Jeg har vokst opp med arbeidsmoral innprentet av min mor og jobbet for egne penger siden jeg var gammel nok til å få plukke bær for å tjene opp til rideleir. Jeg vasket i barnehagen da jeg gikk på videregående for å bidra hjemme, jeg har hatt tre jobber samtidig gjennom studietiden, jeg har hatt jobber jeg har virkelig mistrivdes i (nattskift på bensinstasjon og telefonselger). Jeg tror at det ble litt overdrevet for min del, at jeg i for stor grad ble innprentet at min verdi ligger i hva jeg gjør. Så nå når jeg ikke gjør noenting er min verdi deretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Bjeffet de eller? :lol::lol: 

 

2 timer siden, Aslan skrev:

Det har jeg gjort en gang før og, og håper jeg slipper igjen, hilsen lapphundeier :teehe: 

 

2 timer siden, Snøfrost skrev:

 

og jeg som synes Samojed er bråkete :teehe:

Det er faktisk noe av det verste jeg har vært med på mange år. Jeg måtte tilslutt flytte meg. Eierene brydde seg ikke og selv når de satt det var det konstant 2-3 stk som bjeffet. I ringen bjeffet det og hørte surmuling for dommeren mente de måtte få hundene til å holde munn så han kunne "se" de . 

1 time siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg :P

:lol: et det du som er årsaken til sperrebånd? 

Hadde vi samme dommer forresten? Jeg fikk i kritikken " correct movement and presentation". Bare lurer på om det er jeg eller bikkjen som beveget oss korrekt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det snør fortsatt om noen lurte :blink:

Nå er jeg i huset hvor vi skal ha helg sammen hele gjengen. Det skal bli godt etter en ekstremt travel dag på jobb! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

 

:lol: et det du som er årsaken til sperrebånd? 

Hadde vi samme dommer forresten? Jeg fikk i kritikken " correct movement and presentation". Bare lurer på om det er jeg eller bikkjen som beveget oss korrekt :lol: 

:lol: Det var guttungen da, ikke meg. Jeg bare dilta etter han jeg, og han konsa på bikkja. Det holder ikke med bare tape på gulvet da :P

Hadde samme dommer ja. 
Tipper han mente dere begge hadde korrekte bevegelser og presentasjon jeg :) Du er veldig dyktig i ringen, og firfotingen stod jo som en påla. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pixie skrev:

Interessant tema, jeg har tenkt mye på det etter at jeg selv ble syk. Nå er jeg "bare" på AAP og har en slags mulighet til å komme ut i arbeid igjen om noen vil ha meg. Jeg er ikke i tvil om at det har gjort min depresjon verre å ikke være i arbeid, å ikke være et "fullverdig" menneske på en måte. Jeg har vokst opp med arbeidsmoral innprentet av min mor og jobbet for egne penger siden jeg var gammel nok til å få plukke bær for å tjene opp til rideleir. Jeg vasket i barnehagen da jeg gikk på videregående for å bidra hjemme, jeg har hatt tre jobber samtidig gjennom studietiden, jeg har hatt jobber jeg har virkelig mistrivdes i (nattskift på bensinstasjon og telefonselger). Jeg tror at det ble litt overdrevet for min del, at jeg i for stor grad ble innprentet at min verdi ligger i hva jeg gjør. Så nå når jeg ikke gjør noenting er min verdi deretter...

Høres ut som vi ble oppdratt ganske likt:P

Min mor har jo jobbet fulltid i mellom 3 kreftbehandlinger og sånn er jeg opplært til at det skal være. Du skal krangle med legen om han vil sykemelde deg liksom , sykemelding er frivillig etc. 

Men vet du : alle ER ikke like! Kanskje min mor ( og jeg merker jeg ) blir friskere av å jobbe og å ha noe annet å tenke på , men ALLE er ikke sånn.  De er like fult sterke mennesker,  de er bare ikke skrudd sammen helt likt som slik jeg ble opplært til å være. 

Og noen ganger er man sterkere ved å si " dette makter jeg ikke" enn når man presser seg selv på områder man ikke burde. 

Har jeg lært på sonen :icon_redface:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Jeg jobber som lærer i vgs og det med forskjell i arbeidsmoral ser jeg veldig godt. De som har gode arbeidsvaner og jobber jevnt og trutt får stort sett også en jevn progresjon i fagene (betyr ikke at de er 6er elever, men det betyr ofte at de ender på høyere karakter enn det de kom inn med), mens mange av de som ikke jobber ikke kommer videre eller synker veldig i karakter... 
En av de elevene jeg gleder meg aller mest over er en som har knekt den koden med hvordan man tilegner seg kunnskap på en effektiv og god måte. Eleven har steget tre karakterer i mitt fag på de to årene jeg har hatt eleven. Og eleven har også blitt en stor ressurs for vennene sine og drar de med seg opp :) jeg er så stolt og glad for den utviklingen! Er nøye på at jeg er flink til å kommentere på det også. En god arbeidsmoral og gode arbeidsvaner kommer man så langt med, kan man lære og er man villig til å jobbe så har man utrolige muligheter :D 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Jeg er oppdratt til at man skal jobbe og bidra. At uten jobb så kommer man ingen vei. Hun var  alene mor til 2 med en mann som ikke giddet å jobbe eller bidra i familien. Samtidig som hun hadde fulltidsjobb og tok videreutdanning (på det tidspunktet så var vi begge veldig små). Så føler at hun har vist klart at man må bidra, og at det gjør man med å stå på og jobbe.

Før jeg ble syk så var jeg veldig arbeidsom, og hadde en høy arbeidsmoral. Skole var jeg aldri flink til (dysleksi og dyskalkuli), men arbeid med på andre måter var jeg god til. Opp tidlig om morgenen og i seng sent, fordi man må jobbe for å få penger i lommeboken for å kunne gå på kino med venner.

 Vel da jeg ble 16 år så måtte mamma endre den måten å "oppdra" på. Hun har brukt mye tid på å fortelle meg at jeg er verd noe selv om jeg ikke har fullført videregående, selv om jeg ikke er i stand til å jobbe og at jeg på ingen måte er en klamp om foten for noen (kanskje mest med tanke på å være skattesnylter og alt dette som blir sagt om folk). Siste  er jeg litt usikker på da :P:lol: 

Selv om hun har fokusert på at jeg er noe selv om jeg ikke er frisk, bruker hun også mye tid på å drømme med meg. Drømmer om utdannelser (mest sannsynlig urealistisk :P ), drømmer om jobber som er urealistiske og jobber som kanskje kan bli realistiske en vakker dag. Hun bruker mye tid på å hjelpe meg med å finne andre løsninger og å være litt original når man tenker på hvordan man kan tjene penger og bidra til samfunnet. Vi har funnet mange fiffie løsninger som kan bli en bra måte å bidra på, og vi kommer til å komme frem til mange andre fiffie løsninger med tiden.

 

 

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Sannsynligvis ikke ment så galt, men den var faktisk morsom :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, JeanetteH skrev:

 

 

Det er faktisk noe av det verste jeg har vært med på mange år. Jeg måtte tilslutt flytte meg. Eierene brydde seg ikke og selv når de satt det var det konstant 2-3 stk som bjeffet. I ringen bjeffet det og hørte surmuling for dommeren mente de måtte få hundene til å holde munn så han kunne "se" de . 

Ja.. På min første utstilling satt vi samlet en gjeng med 9-10 lapphunder, vedsiden av satt det 2-3 islandske fårehunder. Ringsekretæren kom bort til oss med lapphunder og ba oss passe på at hundene våre ikke bråka sånn at det var mulig å høre ting i ringen, sa ikke et kvekk til de med IF. Gjett hvilke hunder som bjeffa nonstop og bråka for 10 ganger så mange, og hvilke hunder som var stille :aww: Kjenner jeg fortsatt er litt fornærma for den :lol: og det kommer fra en som syns den jevne lapphund på utstilling egentlig er litt slitsom, men har enda ikke møtt noen som var verre enn de IFene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum :)

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, EllenJ skrev:

Sannsynligvis ikke ment så galt, men den var faktisk morsom :D 

Vel, det er det jeg synes er litt feil med samfunnet i dag :P

Per dags dato har jeg ansvaret for et budsjett på 10 mill per dag. I gjennomsnitt. 

Jeg har like stor respekt for vaskedama  ( ev renholdsmedarbeideren ) sin arbeidsinnsats som min fordi jeg faktisk har jobbet med det . Jobben hennes er strengt tatt MINST like viktig! Både for helse og trivsel. 

Jeg var "usynlig " når jeg vasket , nå behandler alle meg som om jeg er sjef selv om jeg strengt tatt ikke har personalansvar.  Jeg har kontor i 2 etasje og skal liksom ikke forstyrres med mindre det er viktig eller jeg går ned på "gulvet". Men når vaskedama kommer spretter jeg opp uansett hvor opptatt jeg er og jeg hjelper alltid til med å bære ting for henne. Jeg har mer respekt for henne enn mange av selgerne,  rett og slett fordi hun gjør en jækla bra jobb :P

Hun ble forøvrig månedens ansatt en måned fordi jeg argumenterte godt for henne og de andre i "ledergruppa" var enige når de fikk tenkt seg om :P

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Mud skrev:

Høres ut som vi ble oppdratt ganske likt:P

Min mor har jo jobbet fulltid i mellom 3 kreftbehandlinger og sånn er jeg opplært til at det skal være. Du skal krangle med legen om han vil sykemelde deg liksom , sykemelding er frivillig etc. 

Men vet du : alle ER ikke like! Kanskje min mor ( og jeg merker jeg ) blir friskere av å jobbe og å ha noe annet å tenke på , men ALLE er ikke sånn.  De er like fult sterke mennesker,  de er bare ikke skrudd sammen helt likt som slik jeg ble opplært til å være. 

Og noen ganger er man sterkere ved å si " dette makter jeg ikke" enn når man presser seg selv på områder man ikke burde. 

Har jeg lært på sonen :icon_redface:

 

Jeg tror også at mange blir "friskere" av å jobbe - og jeg vet at jeg hadde blitt deppa av å gå hjemme uten å ha en jobb eller skole å gå til. Men hvordan folk reagerer på sykdom er jo veldig inviduelt, og det regner jeg selvfølgelig med at du er klar over. Supert at din mor klarte å jobbe fulltid mellom kreftbehandlingene, men jeg kjenner mange som sliter med ekstreme (livslange) bivirkninger etter heftige cellegiftskurer. Og da har det ingenting å si hvordan man er oppdratt, dessverre :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg :P

:lol:

 

 

.....skal jeg snart lage ferdig pizzaen. Men jeg sitter fast i sofaen.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååhh som jeg har kosa meg i dag! Besøkte ei god venninne som bor i Hurdal. Vi har gått tur, skravla, mimra, sittet ute i sola mens hundene kosa seg i inngjerda hage og ledd masse :D.Som jeg savner å ha henne i livet mitt oftere!

Så nå krysser jeg fingrene ekstra hardt for at jeg får jobb i nærheten her. Jeg digger denne sida av landet. Vil ikke tilbake til vestlandet i mårra :bye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg :P

Å, nå hadde jeg nesten klart å fortrenge den gangen jeg gikk rett gjennom en ring med to hunder på slep. Jeg trodde alle var ferdige jeg. Skulle bare lufte dogsa litt før finalene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, martehelene skrev:

Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum :)

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fikk slengt i tryne at jeg ikke burde ha hund fordi å trene på å passere andre hunder er bare tullete:blink: For hunder må jo sosialiseres, og at jeg var dyremishandler. Dette etter at jeg hadde trukket meg ut i grøften, tatt hunden i kort bånd og holdt han bak meg, og sagt høflig i fra at jeg ikke ville de skulle hilse. Noen mennesker er så hyggelige:sheldon: 

Velkommen forresten :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...