Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg ser en annonse på FINN.no (vet ikke om det er lov å legge inn FINN-kode her) der oppdretter vil selge en 1 år gammel golden retriver hann med C-hofter. Ikke noe galt i det, men det jeg reagerer på, er at de vil ha rett til å ha to kull etter han fordi linjene er så sterke. Er det virkelig greit å avle på C-hofter? Jeg trodde seriøse oppdrettere bare avlet på friske hunder..? 

Skrevet

Det er vel ingen som sier at de er seriøse. ;) Og avlsbasen på golden er vel stor nok til at man ikke trenger å avle på hunder med C-hofter. Men hvordan er linjene bakover? Hvis foreldrene og resten av kullet er frie så kan det være saklig nok om han pares med en fri tispe.

  • Like 2
Skrevet

En hund er jo så mye mer enn sine hofter, så jeg vil ikke kun på det grunnlaget mene noe om vedkommendes seriøsitet. Dog skulle man tro at 1 kull holdt om hunden hadde noen egenskaper som var såpass gode at man anser det som fordelaktig at han bidrar til å videreføre dette videre. Jeg vil nå påstå at man ikke vet dette om en hund på 1 år riktignok, med annet han har noen svært sjeldne linjer.

Og som simira skriver så kommer det også an på hvordan hoftene på hundens slektninger ser ut. En hund med C hofter og stort sett bare fri bakover og til siden kan være et bedre potensielt avlsdyr enn en hund som har B hofter med mye HD i nær slekt.

Totalt sett: jeg hadde stusset, selv om jeg vet det kan være gode grunner til å bruke hunden i begrenset avl.

  • Like 4
Skrevet

Jeg vet ikke noe om linjene eller foreldre/søsken, og ikke har jeg særlig kunnskap om avl. Det er derfor jeg lurer på om dette er greit. Vil f.eks et slikt kull bli anbefalt av raseklubben hvis moren til kullet er frirøntget?

Skrevet

Spørs veldig på linjer, raser osv.. Feks ville jeg heller avle på en c-hofte med fri slekt enn fri med dårlig slekt.. 

Så jeg ville heller ha brukt HD-index'n, og resten av hunden istedenfor bare en diagnose.. Men når det er sagt; jeg har en C-hund selv og har ingen planer om å avle så lenge hun forblir C-hund.. 

  • Like 2
Skrevet

Men om det er så pass gode linjer, hvorfor ikke bruke et søsken i stede tenker nå jeg da?
Kan godt hende det er gode argumenter for å bruke denne hunden i avl selvsagt, og raseklubben kan gi dispensasjon til å bruke hund med C-hofter (kravene for valpehenvisning finner du på Retrieverklubbens hjemmesider).

  • Like 1
Skrevet

Det var ikke så veldig vanskelig å finne kennelnavnet på bakgrunn av finn-annonsen. Jeg har ingen kunnskap om golden men syns et par av schæferne ser ganske lave ut bak... Men så har jeg ikke egentlig peiling heller da. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg personlig ville aldri avlet på C-hofter. Jeg er av den oppfatning av at det er ytterst få hunder som er SÅ unike at man skal vike på helsekrav ved avl. Vi avler jo ikke for å avle, men for å forbedre og få frem de egenskapene, også helsemessige, som er ønsket for rasen. Og på golden... Nope. Aldri verden om jeg ser at det er gode grunner til å avle på et individ av en så tallrik rase når helsa ikke er tipp topp. 

Jeg ville heller ikke avlet på HD C på "min" rase, der genpolen er betraktelig mindre enn på golden. 

  • Like 3
Skrevet

Tja, det kommer an på hundens resterende kvaliteter og hvordan linjene ser ut bakover. For rasen sin del så vil jeg ikke tro at det skulle være nødvendig å avle på C-hofter, men det er litt vanskelig å vurdere hva som er rett og galt utifra en slik annonse. Det jeg reagerer på er prisen. Hunden har C-hofter - ok. Men oppdretter skal også ha rettigheter til to kull etter en hund vedkommende selger for 15 k. Det synes jeg er litt drøyt. Men men.

Jeg har selv hund etter dobbel C-hofteparing og var bevisst på dette da jeg valgte hund fra dette kullet. Det var jo en avveining jeg måtte gjøre. Hvilke andre kvaliteter var det jeg så etter, hvordan var linjene, hvordan var foreldrene osv. 

Skrevet

Kommer helt ann på rase og linjer. På golden, som har mer enn nok avlsmateriale, som har et problem med hd, og hvor et individ neppe blir så unikt at det MÅ i avl, så er det neppe nødvendig :) 

På feks hygen og haldenstøver, derimot, hvor rasene er så små at bredde i avlen er alfa og omega, hvor rasene ikke har problemer med hd, og hvor egenskaper er hovedpoenget i avlen - så ser jeg (og raseklubbene) ingen problem med c hofter i avlen.

Også hos raser som har problemer med hd (feks dogo) og det er vanskelig å finne linjer med god hd statistikk, vil det selvsagt være lurere å avle på c hofter fra linjer med god statistikk, enn en fri hund fra linjer med mye hd.

  • Like 3
Skrevet

Tja, avl på C-hofter er ikke i seg selv useriøst, da det avhenger helt og holdent av situasjonen i forhold til avlsbasen på rasen, ellers status på individet og slekta rundt. På rasen min er avl på C-hofter godkjent om hunden ellers bidrar til forbedring av rasen, nå er det jo endel som hopper bukk over siste del der dessverre, og langt ifra alle C-hoftene som går i avl i norden bidrar noe nevneverdig med hverken sjeldne linjer eller andre egenskaper, men det er jo de som gjør det og. Og på raser hvor man har HD-indeks kan jo det og brukes for å se om det er bedre eller dårligere enn gjennomsnittet. En klinisk frisk hund med C-hofter og indeks på 105, er ikke nødvendigvis et dårligere utgangspunkt enn en hund med A/B-hofter og indeks på under 90 liksom. Men det spørs jo helt på hele bildet syns jeg, det er ikke nødvendigvis useriøst eller seriøst. Selv om jeg vil jo tro golden har nok andre gode hunder å ta av, så kjenner jeg ikke rasens situasjon så godt.

Skrevet

Rasen golden retriever har jo HD-index. En C-hund kan ha en bedre HD-index enn en A-hund, alt etter hva statistikken er på nærmeste slekt. Sånn sett er ikke en C i seg selv grunn god nok til ikke å bruke en hund i avl, det er som andre sier her en helhetsvurdering. Index-basert avl gir mye bedre uttelling avlsmessig enn bare å gå etter foreldrenes HD-status.

  • Like 3
Skrevet
23 timer siden, Easy skrev:

Rasen golden retriever har jo HD-index. En C-hund kan ha en bedre HD-index enn en A-hund, alt etter hva statistikken er på nærmeste slekt. Sånn sett er ikke en C i seg selv grunn god nok til ikke å bruke en hund i avl, det er som andre sier her en helhetsvurdering. Index-basert avl gir mye bedre uttelling avlsmessig enn bare å gå etter foreldrenes HD-status.

Det du skriver her, og som flere andre har skrevet, gir meg en god forklaring på det jeg lurte på, selv om det i utgangspunktet virket ulogisk for en "vanlig" valpekjøper at det blir avlet på C-hofter. Jeg har nå satt meg litt inn i dogweb og sett på forskjellige linjer og raser (inkl. min egen), så nå skjønner jeg mer av DEN biten av avl ? Det jeg også ser er at ganske mange kull ikke blir røntget, noe som jeg vil tro gir misvisende index. Sånn sett burde det være et krav fra alle oppdrettere at valpene skal røntges. Ved røntging kunne kjøper fått tilbake prisen for røntging (valpeprisen kunne da vært tilsvarende høyere). Min første valp hadde denne klausulen. (Det siste var kanskje litt utenfor tema, men ?).

Skrevet

For min del er det iallefall uaktuelt å kjøpe en hund fra foreldre med c-hofter (når det kommer til rasen jeg har nå). Får hunden min HD og problemer pga. dette dekker ikke forsikringen en dritt, og det er ikke en sjanse jeg vil ta. Selv om HD-indexen er god så er det ingen garanti. Det er selvfølgelig ingen garanti om begge foreldrene har A-hofter heller, men det er iallefall er utgangspunkt jeg ville følt meg tryggere på å kjøpe fra. I min rase må jeg bare si at jeg ikke ser noen grunn til å avle på hunder med dårligere hofter enn B, da det er nok av A og B hunder å velge i. Jeg synes det er useriøst faktisk, når rasen ikke har særlig mange avlskriterier fra før av. Da er det minste man kan gjøre å holde seg til de få som finnes.

  • Like 5
Skrevet
35 minutter siden, Tuppen skrev:

Det du skriver her, og som flere andre har skrevet, gir meg en god forklaring på det jeg lurte på, selv om det i utgangspunktet virket ulogisk for en "vanlig" valpekjøper at det blir avlet på C-hofter. Jeg har nå satt meg litt inn i dogweb og sett på forskjellige linjer og raser (inkl. min egen), så nå skjønner jeg mer av DEN biten av avl ? Det jeg også ser er at ganske mange kull ikke blir røntgen, noe som jeg vil tro gir misvisende index. Sånn sett burde det være et krav fra alle oppdrettere at valpene skal røntges. Ved røntging kunne kjøper fått tilbake prisen for røntging (valpeprisen kunne da vært tilsvarende høyere). Min første valp hadde denne klausulen. (Det siste var kanskje) litt utenfor tema, men ?).

Jeg tror nok veldig mange oppdrettere ønsker og setter "krav" til røntging.. Men det hjelper lite når alt likevel er avhengig av hva valpekjøper gidder å gjøre. 

  • Like 4
Skrevet
51 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg tror nok veldig mange oppdrettere ønsker og setter "krav" til røntging.. Men det hjelper lite når alt likevel er avhengig av hva valpekjøper gidder å gjøre. 

Jeg skjønner problemet!

Skrevet
3 timer siden, Lola Pagola skrev:

For min del er det iallefall uaktuelt å kjøpe en hund fra foreldre med c-hofter (når det kommer til rasen jeg har nå). Får hunden min HD og problemer pga. dette dekker ikke forsikringen en dritt, og det er ikke en sjanse jeg vil ta.

Helt enig (ift. forsikring). Sånn sett skulle vel forsikringen også gått ut ifra indexen, der alle valper blir røntget slik at indexen blir riktig (hvis jeg tenker riktig, og ser bort ifra alle andre hensyn en oppdretter må ta, være seg andre sykdommer, gemytt, egenskaper, fargekombinasjoner osv.). Det er ikke så lett for en "vanlig" valpekjøper å orientere seg i denne hundeverdenen. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer tenker jeg at alt dette må være en stor oppgave for oppdrettere! All honnør til de som greier å holde stø kurs!  (Jeg er nok veldig preget av at jeg nylig måtte avlive valpen min, så beklager hvis jeg maser om det ene og det andre! Begge foreldre var for øvrig røntget fri, men etter å ha sjekket på dogweb ser jeg at indexen kunne vært høyere på en av dem, og en del av tidligere avkom var ikke røntget. Jeg skulle visst bedre som "vanlig" valpekjøper). 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Lola Pagola skrev:

For min del er det iallefall uaktuelt å kjøpe en hund fra foreldre med c-hofter (når det kommer til rasen jeg har nå). Får hunden min HD og problemer pga. dette dekker ikke forsikringen en dritt, og det er ikke en sjanse jeg vil ta. 

Det kan jeg skrive under på er ufattelig kjipt. Min rase røntges jo ikke rutinemessig før avl, så jeg sitter nå her med en HD D hund der forsikringa ikke dekker noen ting.

Skrevet
19 timer siden, Tuppen skrev:

Det du skriver her, og som flere andre har skrevet, gir meg en god forklaring på det jeg lurte på, selv om det i utgangspunktet virket ulogisk for en "vanlig" valpekjøper at det blir avlet på C-hofter. Jeg har nå satt meg litt inn i dogweb og sett på forskjellige linjer og raser (inkl. min egen), så nå skjønner jeg mer av DEN biten av avl ? Det jeg også ser er at ganske mange kull ikke blir røntget, noe som jeg vil tro gir misvisende index. Sånn sett burde det være et krav fra alle oppdrettere at valpene skal røntges. Ved røntging kunne kjøper fått tilbake prisen for røntging (valpeprisen kunne da vært tilsvarende høyere). Min første valp hadde denne klausulen. (Det siste var kanskje litt utenfor tema, men ?).

Det er selvsagt ja, at skal en indeks være mest mulig pålitelig så må flest mulig kull/slektninger røntges.

  • 4 months later...
Skrevet

Spørsmål:

Storm har fått forespørsel om å parre med ei tispe fra utlandet.  Han er HD A og ED 0, og det har også fem andre i kullet hans.  En av brødrene har C og sistemann er ikke røntget.

Tispa har også HD A og ED 0 og tre andre i kullet hennes er også fri, en har har HD C/AD 2 og to er ikke røntget.

Begge foreldrene til Storm er frie.  Far til tispa har HD C og mor har HD A.  Vet ikke noe om søsknene deres.  Bakover i slekta er det stort sett HD A/B og kun èn C hos en tippoldefar.

Rasen min er liten og det er vanskelig å finne kombinasjoner som ikke har noe slekt i seg.  Hva tenker dere om at far til tispa har C?   Bør jeg holde meg unna?  

Jeg har fått forespørselen om parringen fra avlsrådet i tispa sitt hjemland.

Skrevet
1 minutt siden, jaktlykke skrev:

Spørsmål:

Storm har fått forespørsel om å parre med ei tispe fra utlandet.  Han er HD A og ED 0, og det har også fem andre i kullet hans.  En av brødrene har C og sistemann er ikke røntget.

Tispa har også HD A og ED 0 og tre andre i kullet hennes er også fri, en har har HD C/AD 2 og to er ikke røntget.

Begge foreldrene til Storm er frie.  Far til tispa har HD C og mor har HD A.  Vet ikke noe om søsknene deres.  Bakover i slekta er det stort sett HD A/B og kun èn C hos en tippoldefar.

Rasen min er liten og det er vanskelig å finne kombinasjoner som ikke har noe slekt i seg.  Hva tenker dere om at far til tispa har C?   Bør jeg holde meg unna?  

Jeg har fått forespørselen om parringen fra avlsrådet i tispa sitt hjemland.

Med mindre rasen er veldig plaget med HD, så hadde ikke jeg tenkt noe videre over dette. :) Vil vel tro at det er et langt større problem med lite genetisk mangfold enn med en C-hofte på en far. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er dette ifht rasen forøvrig? Er det vanlig at det forekommer litt hd i kull, er det vanlig at det forekommer hyppig eller er det stort sett sånn at alle er fri? 

Guest Belgerpia
Skrevet
1 minutt siden, jaktlykke skrev:

Spørsmål:

Storm har fått forespørsel om å parre med ei tispe fra utlandet.  Han er HD A og ED 0, og det har også fem andre i kullet hans.  En av brødrene har C og sistemann er ikke røntget.

Tispa har også HD A og ED 0 og tre andre i kullet hennes er også fri, en har har HD C/AD 2 og to er ikke røntget.

Begge foreldrene til Storm er frie.  Far til tispa har HD C og mor har HD A.  Vet ikke noe om søsknene deres.  Bakover i slekta er det stort sett HD A/B og kun èn C hos en tippoldefar.

Rasen min er liten og det er vanskelig å finne kombinasjoner som ikke har noe slekt i seg.  Hva tenker dere om at far til tispa har C?   Bør jeg holde meg unna?  

Jeg har fått forespørselen om parringen fra avlsrådet i tispa sitt hjemland.

Nei, hvorfor skal du det? Finnes ikke noe grunn slik jeg ser det.

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Hvordan er dette ifht rasen forøvrig? Er det vanlig at det forekommer litt hd i kull, er det vanlig at det forekommer hyppig eller er det stort sett sånn at alle er fri? 

Det er vanlig at det dukker opp en B eller C i et kull sjøl om man gjør sitt beste for å ha de beste kombinasjonene.  Vi i Norge er nok "flinkest i klassen" med best statistikk; ser man over til Finland så er det mye dårlig ute og går.  C og D er veldig vanlig der.  Denne tispa kommer fra Danmark.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...